"Det går over" (ikke)

[Vino]

Ja, da har det gått i overkant av 1og et halvt år. Her sitter jeg mens vinden uler i veggene og høsten har for alvor satt sitt preg på både det mentale likesom ute i naturen, med de nydeligste fargene. 

Det eneste jeg tenker på er deg, og jeg vet rett og slett ikke når jeg skal slutte å savne å fortelle deg ting, alt fra ting jeg opplever, nye mennesker jeg treffer.. ja i grunn alt som er så fint rundt meg. Skulle ønske du var en del av det som du var da. Vi hadde så mye planer, vi skulle kjøpe hus/småbruk sammen, få barn..å mye mer.. det var så fint å være oss 2. Nå sitter jeg her med bare savnet av deg, mens andre sier "det går over". Jeg veit at 1og et halvt år ikke er mye, men mye i forhold til at jeg veit du har gått videre, du giftet deg allerede før det hadde gått 1år fra vi bare skjelte hverandre ut for så å forsvinne i hver vår retning. Etter 5år sammen. Vi var så sterke sammen, gjorde stort sett alt sammen, det var liksom oss på en måte, noe vi trengte for oss. 

Det som gjør det hele absurd er at jeg har det utrolig fint som jeg har det nå, men klarer bare ikke å glemme henne! Jeg vet det ikke finnes noen fasit på hvor lenge man savner noen..antageligvis kommer jeg til å savne henne resten av livet, jeg må bare akseptere det.

Hvor lang tid brukte dere på å komme videre fra noen som føles som "sjelevenn" ? 

Endret 9. oktober 2018 av Vino

[AnonymBruker]

Dette er ikke noen trøst, men jeg sitter her og er depressiv på tiende året etter mitt siste forhold. Tenker på henne hver eneste dag. Ikke vil noen andre ha meg heller, så får nå se hvor lenge jeg gidder å ha det sånn.

Anonymkode: 1e840...a9c

[Gjest Mass]

Det er trist å lese at dere sitter fast i fortiden mens dere lar fremtiden gå til spille. 

Dere sitter fast fordi at dere lar dere selv gjøre det. Dere gir næring til alt som skulle vært fremfor å akseptere at det ble som det ble. Fremfor å ta vare på de gode minnene og gå videre lar dere minnene styre dere. 

Den dagen dere gir slipp på alt som kunne vært, skulle vært og hele illusjonen dere har skapt dere, så vil dere kunne gå videre og åpne opp for at et nytt menneske kan få plass. 

Nå er det ikke plass til et nytt menneske. Dere må aktivt skape plass ved å akseptere og gi slipp.

[AnonymBruker]

10 timer siden, Mass skrev:

 

Det er trist å lese at dere sitter fast i fortiden mens dere lar fremtiden gå til spille. 

Dere sitter fast fordi at dere lar dere selv gjøre det. Dere gir næring til alt som skulle vært fremfor å akseptere at det ble som det ble. Fremfor å ta vare på de gode minnene og gå videre lar dere minnene styre dere. 

Den dagen dere gir slipp på alt som kunne vært, skulle vært og hele illusjonen dere har skapt dere, så vil dere kunne gå videre og åpne opp for at et nytt menneske kan få plass. 

Nå er det ikke plass til et nytt menneske. Dere må aktivt skape plass ved å akseptere og gi slipp.

Flotte ord og en god tanke! Sliter selv med sorg og smerte etter å ha mistet en venn som ghosta meg. Vet jeg må komme meg videre, gi slipp på håpet om videre vennskap og la h*n gå. 

Men hvordan gjør en det? Hvordan slippe å tenke på gode minner? Slutte å savne personen? Kutte følelsene? Overse alt som minner om dette menneske? La vær å sjekke sosiale medier for nyhetsoppdateringer hver dag? Fortrenge tankekjøret, sårheten og skuffelsen?

Anonymkode: fb8df...804

[AnonymBruker]

På 9.10.2018 den 14.02, Vino skrev:

 

Ja, da har det gått i overkant av 1og et halvt år. Her sitter jeg mens vinden uler i veggene og høsten har for alvor satt sitt preg på både det mentale likesom ute i naturen, med de nydeligste fargene. 

Det eneste jeg tenker på er deg, og jeg vet rett og slett ikke når jeg skal slutte å savne å fortelle deg ting, alt fra ting jeg opplever, nye mennesker jeg treffer.. ja i grunn alt som er så fint rundt meg. Skulle ønske du var en del av det som du var da. Vi hadde så mye planer, vi skulle kjøpe hus/småbruk sammen, få barn..å mye mer.. det var så fint å være oss 2. Nå sitter jeg her med bare savnet av deg, mens andre sier "det går over". Jeg veit at 1og et halvt år ikke er mye, men mye i forhold til at jeg veit du har gått videre, du giftet deg allerede før det hadde gått 1år fra vi bare skjelte hverandre ut for så å forsvinne i hver vår retning. Etter 5år sammen. Vi var så sterke sammen, gjorde stort sett alt sammen, det var liksom oss på en måte, noe vi trengte for oss. 

Det som gjør det hele absurd er at jeg har det utrolig fint som jeg har det nå, men klarer bare ikke å glemme henne! Jeg vet det ikke finnes noen fasit på hvor lenge man savner noen..antageligvis kommer jeg til å savne henne resten av livet, jeg må bare akseptere det.

Hvor lang tid brukte dere på å komme videre fra noen som føles som "sjelevenn" ? 

Hvorfor står det på profilen din at du er kvinne? 
Trist å lese. Nei, du har ikke gått lenge. Jeg går faktisk i 3 år før jeg kommer over noen, men forskjellen er kanskje at jeg aldri tar steget med vedkommende. En ny forelskelse må til for at jeg skal glemme noen. Nå er jeg forelsket igjen, på 2.året...ingen som har dumpet hverandre, det er bare så "forbudt" og vanskelig. ikke pga han er gift heller, men andre ting. 
Typisk nok er det en som gir alt for meg nå også, men jeg får ikke følelser for han. 😕 

Anonymkode: 89a5d...aaa

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor står det på profilen din at du er kvinne? 
Trist å lese. Nei, du har ikke gått lenge. Jeg går faktisk i 3 år før jeg kommer over noen, men forskjellen er kanskje at jeg aldri tar steget med vedkommende. En ny forelskelse må til for at jeg skal glemme noen. Nå er jeg forelsket igjen, på 2.året...ingen som har dumpet hverandre, det er bare så "forbudt" og vanskelig. ikke pga han er gift heller, men andre ting. 
Typisk nok er det en som gir alt for meg nå også, men jeg får ikke følelser for han. 😕 

Anonymkode: 89a5d...aaa

Ehh -to kvinner kan vel også være i et forhold? 

Anonymkode: ccfc8...4ba

[Gjest Mass]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Flotte ord og en god tanke! Sliter selv med sorg og smerte etter å ha mistet en venn som ghosta meg. Vet jeg må komme meg videre, gi slipp på håpet om videre vennskap og la h*n gå. 

Men hvordan gjør en det? Hvordan slippe å tenke på gode minner? Slutte å savne personen? Kutte følelsene? Overse alt som minner om dette menneske? La vær å sjekke sosiale medier for nyhetsoppdateringer hver dag? Fortrenge tankekjøret, sårheten og skuffelsen?

Anonymkode: fb8df...804

Har du, først og fremst, prøvd å ta kontakt for å få svar på hvorfor denne vennen plutselig forsvant?

Jeg tenker at man ikke bør fortrenge noe som helst, for da flytter man det bare vekk uten at det forsvinner, og så tenker jeg at savn er noe man må lære seg å leve med. Aksepter at det er der og omfavn de gode minnene, og tenk at du kan skape gode minner som vil glede deg minst like mye med andre personer. 

Jeg, for min del, tenker alltid at jeg skal nyte alle stundene jeg har med mennesker jeg er glad i og setter pris. Nyte øyeblikkene og prøve å føle meg fri til å være meg fordi at slike situasjoner hvor vennskap og forhold ender, og disse personene forsvinner, har lært meg å sette mer pris på 'tilstedeværelse her og nå'. 

Jeg tenker jo at det som ble gode minner for oss, ble like gode minner for dem, som vi alle bærer med videre. Men alle relasjoner er ikke ment til å vare. Noen er bare kapitler i ditt liv og du er kapitler i deres liv. 

Til slutt bør det bli en god bok å lese.

[AnonymBruker]

12 timer siden, Mass skrev:

 

Har du, først og fremst, prøvd å ta kontakt for å få svar på hvorfor denne vennen plutselig forsvant?

Jeg tenker at man ikke bør fortrenge noe som helst, for da flytter man det bare vekk uten at det forsvinner, og så tenker jeg at savn er noe man må lære seg å leve med. Aksepter at det er der og omfavn de gode minnene, og tenk at du kan skape gode minner som vil glede deg minst like mye med andre personer. 

Jeg, for min del, tenker alltid at jeg skal nyte alle stundene jeg har med mennesker jeg er glad i og setter pris. Nyte øyeblikkene og prøve å føle meg fri til å være meg fordi at slike situasjoner hvor vennskap og forhold ender, og disse personene forsvinner, har lært meg å sette mer pris på 'tilstedeværelse her og nå'. 

Jeg tenker jo at det som ble gode minner for oss, ble like gode minner for dem, som vi alle bærer med videre. Men alle relasjoner er ikke ment til å vare. Noen er bare kapitler i ditt liv og du er kapitler i deres liv. 

Til slutt bør det bli en god bok å lese.

Ja, jeg har prøvd alt, men får ingen respons, ingen svar og oftes blir meldingene liggende uåpnet. Frustrerende og sårt!

Er enig med deg i at en ikke bør fortrenge gode minner og det som har vært, ta det med seg i livet som erfaringer og læring. Det er bare sorgen og savnet som er så vanskelig å takle, og derfor hadde det vært så fint å hatt noen verktøy som hadde gjort det lettere å kommet seg videre og kommet over sviket en føler på. 

Anonymkode: fb8df...804

[AnonymBruker]

Snakk med psykolog, du må prøve å akseptere situasjonen ellers er det lett å dyrke den.varm klem 💜💜

Anonymkode: 886fd...925

[AnonymBruker]

❤️❤️❤️

Det er ikke sikkert at det går over. Men det kan endre seg. Sorgen og savnet kan endre form. Fra altoppslukende og brutal, til nostalgisk og svakere. 

Kanskje.

Jeg gråter meg i søvn hver natt. Jeg har gått i terapi. Jeg har flyttet. Jeg har prøvd alt jeg kan komme på. Men noen ting sitter så langt inn i ryggmargen at man ikke klarer å kvitte seg med det. Jeg tror nok ikke at lykke er for alle. Og jeg tror at man må slå seg til ro med det, før man kan begynne å få det bedre.

Anonymkode: 5d971...6ee

[AnonymBruker]

Jeg lurer veldig på hvem du er. Det du beskriver er nesten identisk livet jeg hadde med eksen min. Jeg savner henne også så inderlig mye, men tør ikke å ta kontakt før livet mitt er på rett kjøl igjen. Eneste forskjell er at jeg ikke er gift. 

 

Anonymkode: 4f655...784

[AnonymBruker]

På 28.10.2018 den 13.49, AnonymBruker skrev:

Dette er ikke noen trøst, men jeg sitter her og er depressiv på tiende året etter mitt siste forhold. Tenker på henne hver eneste dag. Ikke vil noen andre ha meg heller, så får nå se hvor lenge jeg gidder å ha det sånn.

Anonymkode: 1e840...a9c

Eh? Tenker du på henne hver dag fortsatt etter ti år? Det er ikke normalt. De fleste mennesker glemmer ganske lett og går videre med livet. Jeg ble singel ifjor og tenker på andre. Eller ingen. Er det slutt så er det det. Jeg gidder ikke å legge hele livet mitt og sette tiden min på stopp bare fordi det ikke funket med noen etter flere år eller legge all energi og gnåle over at de har glemt meg og ikke bryr seg lenger. Det vil skje flere ganger også. Har opplevd det flere ganger, krangler, brudd, dumping, bli glemt, brukt, dårlig behandlet, avvist, utestengt, dømt og sliter veldig med å finne en som elsker meg og vil ha meg nok.

Anonymkode: c101c...552

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer veldig på hvem du er. Det du beskriver er nesten identisk livet jeg hadde med eksen min. Jeg savner henne også så inderlig mye, men tør ikke å ta kontakt før livet mitt er på rett kjøl igjen. Eneste forskjell er at jeg ikke er gift. 

 

Anonymkode: 4f655...784

Anbefaler deg heller å gå videre. Hun vil nok ikke ha deg tilbake heller. Det kommer bare til å såre deg å ta kontakt igjen.

Anonymkode: c101c...552

[AnonymBruker]

På 24.12.2018 den 1.15, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer veldig på hvem du er. Det du beskriver er nesten identisk livet jeg hadde med eksen min. Jeg savner henne også så inderlig mye, men tør ikke å ta kontakt før livet mitt er på rett kjøl igjen. Eneste forskjell er at jeg ikke er gift. 

 

Anonymkode: 4f655...784

Bra du kunne kjenne deg igjen i det jeg skriver. Synes det er bra at du tenker å ta kontakt når du er klar for det. Man skal jo aldri gi opp håpet å samtidig så får man heller aldri fred med seg selv om man ikke har prøvd. So go for it!! Da veit du værtfall hva du har å forholde deg til uansett utfall  håper din kjærlighet ender lykkelig for din del! 

Anonymkode: ad51f...912

[AnonymBruker]

1,5 år er ikke mye nei ts. Jeg er på 3. året snart og angrer så veldig på at jeg ikke gikk inn for det mens jeg hadde sjansen. Vedkommende er fremdeles singel, vet han hadde noe med ei i sommer, men hun ble sammen med en annen. Så da har vel vedkommende enkelt og greit glemt meg uansett, men han tok kontakt i oktober for å høre hvordan det går. 
Jeg aner ikke hvorfor. 
 

Anonymkode: 89a5d...aaa

[Vino]

På 24.12.2018 den 1.29, AnonymBruker skrev:

Anbefaler deg heller å gå videre. Hun vil nok ikke ha deg tilbake heller. Det kommer bare til å såre deg å ta kontakt igjen.

Anonymkode: c101c...552

Så forferdelig negativt, og ikke minst sneversynt.. for alt du veit så kan det ende opp med å være det beste hun hadde gjort. Men siden du sitter med fasiten, så kommer jeg ikke langt med å argumentere skjønner jeg.🤓

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: ad51f...912