Gå til innhold
Vino

"Det går over" (ikke)

Anbefalte innlegg

Vino

Ja, da har det gått i overkant av 1og et halvt år. Her sitter jeg mens vinden uler i veggene og høsten har for alvor satt sitt preg på både det mentale likesom ute i naturen, med de nydeligste fargene. 

Det eneste jeg tenker på er deg, og jeg vet rett og slett ikke når jeg skal slutte å savne å fortelle deg ting, alt fra ting jeg opplever, nye mennesker jeg treffer.. ja i grunn alt som er så fint rundt meg. Skulle ønske du var en del av det som du var da. Vi hadde så mye planer, vi skulle kjøpe hus/småbruk sammen, få barn..å mye mer.. det var så fint å være oss 2. Nå sitter jeg her med bare savnet av deg, mens andre sier "det går over". Jeg veit at 1og et halvt år ikke er mye, men mye i forhold til at jeg veit du har gått videre, du giftet deg allerede før det hadde gått 1år fra vi bare skjelte hverandre ut for så å forsvinne i hver vår retning. Etter 5år sammen. Vi var så sterke sammen, gjorde stort sett alt sammen, det var liksom oss på en måte, noe vi trengte for oss. 

Det som gjør det hele absurd er at jeg har det utrolig fint som jeg har det nå, men klarer bare ikke å glemme henne! Jeg vet det ikke finnes noen fasit på hvor lenge man savner noen..antageligvis kommer jeg til å savne henne resten av livet, jeg må bare akseptere det.

Hvor lang tid brukte dere på å komme videre fra noen som føles som "sjelevenn" ? 

Endret av Vino

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Dette er ikke noen trøst, men jeg sitter her og er depressiv på tiende året etter mitt siste forhold. Tenker på henne hver eneste dag. Ikke vil noen andre ha meg heller, så får nå se hvor lenge jeg gidder å ha det sånn.

Anonymkode: 1e840...a9c

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mass

Det er trist å lese at dere sitter fast i fortiden mens dere lar fremtiden gå til spille. 

Dere sitter fast fordi at dere lar dere selv gjøre det. Dere gir næring til alt som skulle vært fremfor å akseptere at det ble som det ble. Fremfor å ta vare på de gode minnene og gå videre lar dere minnene styre dere. 

Den dagen dere gir slipp på alt som kunne vært, skulle vært og hele illusjonen dere har skapt dere, så vil dere kunne gå videre og åpne opp for at et nytt menneske kan få plass. 

Nå er det ikke plass til et nytt menneske. Dere må aktivt skape plass ved å akseptere og gi slipp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
10 timer siden, Mass skrev:
 

Det er trist å lese at dere sitter fast i fortiden mens dere lar fremtiden gå til spille. 

Dere sitter fast fordi at dere lar dere selv gjøre det. Dere gir næring til alt som skulle vært fremfor å akseptere at det ble som det ble. Fremfor å ta vare på de gode minnene og gå videre lar dere minnene styre dere. 

Den dagen dere gir slipp på alt som kunne vært, skulle vært og hele illusjonen dere har skapt dere, så vil dere kunne gå videre og åpne opp for at et nytt menneske kan få plass. 

Nå er det ikke plass til et nytt menneske. Dere må aktivt skape plass ved å akseptere og gi slipp.

Flotte ord og en god tanke! Sliter selv med sorg og smerte etter å ha mistet en venn som ghosta meg. Vet jeg må komme meg videre, gi slipp på håpet om videre vennskap og la h*n gå. 

Men hvordan gjør en det? Hvordan slippe å tenke på gode minner? Slutte å savne personen? Kutte følelsene? Overse alt som minner om dette menneske? La vær å sjekke sosiale medier for nyhetsoppdateringer hver dag? Fortrenge tankekjøret, sårheten og skuffelsen?

Anonymkode: fb8df...804

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 9.10.2018 den 14.02, Vino skrev:
 

Ja, da har det gått i overkant av 1og et halvt år. Her sitter jeg mens vinden uler i veggene og høsten har for alvor satt sitt preg på både det mentale likesom ute i naturen, med de nydeligste fargene. 

Det eneste jeg tenker på er deg, og jeg vet rett og slett ikke når jeg skal slutte å savne å fortelle deg ting, alt fra ting jeg opplever, nye mennesker jeg treffer.. ja i grunn alt som er så fint rundt meg. Skulle ønske du var en del av det som du var da. Vi hadde så mye planer, vi skulle kjøpe hus/småbruk sammen, få barn..å mye mer.. det var så fint å være oss 2. Nå sitter jeg her med bare savnet av deg, mens andre sier "det går over". Jeg veit at 1og et halvt år ikke er mye, men mye i forhold til at jeg veit du har gått videre, du giftet deg allerede før det hadde gått 1år fra vi bare skjelte hverandre ut for så å forsvinne i hver vår retning. Etter 5år sammen. Vi var så sterke sammen, gjorde stort sett alt sammen, det var liksom oss på en måte, noe vi trengte for oss. 

Det som gjør det hele absurd er at jeg har det utrolig fint som jeg har det nå, men klarer bare ikke å glemme henne! Jeg vet det ikke finnes noen fasit på hvor lenge man savner noen..antageligvis kommer jeg til å savne henne resten av livet, jeg må bare akseptere det.

Hvor lang tid brukte dere på å komme videre fra noen som føles som "sjelevenn" ? 

Hvorfor står det på profilen din at du er kvinne? 
Trist å lese. Nei, du har ikke gått lenge. Jeg går faktisk i 3 år før jeg kommer over noen, men forskjellen er kanskje at jeg aldri tar steget med vedkommende. En ny forelskelse må til for at jeg skal glemme noen. Nå er jeg forelsket igjen, på 2.året...ingen som har dumpet hverandre, det er bare så "forbudt" og vanskelig. ikke pga han er gift heller, men andre ting. 
Typisk nok er det en som gir alt for meg nå også, men jeg får ikke følelser for han. 😕 

Anonymkode: 89a5d...aaa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Hvorfor står det på profilen din at du er kvinne? 
Trist å lese. Nei, du har ikke gått lenge. Jeg går faktisk i 3 år før jeg kommer over noen, men forskjellen er kanskje at jeg aldri tar steget med vedkommende. En ny forelskelse må til for at jeg skal glemme noen. Nå er jeg forelsket igjen, på 2.året...ingen som har dumpet hverandre, det er bare så "forbudt" og vanskelig. ikke pga han er gift heller, men andre ting. 
Typisk nok er det en som gir alt for meg nå også, men jeg får ikke følelser for han. 😕 

Anonymkode: 89a5d...aaa

Ehh -to kvinner kan vel også være i et forhold? 

Anonymkode: ccfc8...4ba

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Mass
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Flotte ord og en god tanke! Sliter selv med sorg og smerte etter å ha mistet en venn som ghosta meg. Vet jeg må komme meg videre, gi slipp på håpet om videre vennskap og la h*n gå. 

Men hvordan gjør en det? Hvordan slippe å tenke på gode minner? Slutte å savne personen? Kutte følelsene? Overse alt som minner om dette menneske? La vær å sjekke sosiale medier for nyhetsoppdateringer hver dag? Fortrenge tankekjøret, sårheten og skuffelsen?

Anonymkode: fb8df...804

Har du, først og fremst, prøvd å ta kontakt for å få svar på hvorfor denne vennen plutselig forsvant?

Jeg tenker at man ikke bør fortrenge noe som helst, for da flytter man det bare vekk uten at det forsvinner, og så tenker jeg at savn er noe man må lære seg å leve med. Aksepter at det er der og omfavn de gode minnene, og tenk at du kan skape gode minner som vil glede deg minst like mye med andre personer. 

Jeg, for min del, tenker alltid at jeg skal nyte alle stundene jeg har med mennesker jeg er glad i og setter pris. Nyte øyeblikkene og prøve å føle meg fri til å være meg fordi at slike situasjoner hvor vennskap og forhold ender, og disse personene forsvinner, har lært meg å sette mer pris på 'tilstedeværelse her og nå'. 

Jeg tenker jo at det som ble gode minner for oss, ble like gode minner for dem, som vi alle bærer med videre. Men alle relasjoner er ikke ment til å vare. Noen er bare kapitler i ditt liv og du er kapitler i deres liv. 

Til slutt bør det bli en god bok å lese.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
12 timer siden, Mass skrev:
 

Har du, først og fremst, prøvd å ta kontakt for å få svar på hvorfor denne vennen plutselig forsvant?

Jeg tenker at man ikke bør fortrenge noe som helst, for da flytter man det bare vekk uten at det forsvinner, og så tenker jeg at savn er noe man må lære seg å leve med. Aksepter at det er der og omfavn de gode minnene, og tenk at du kan skape gode minner som vil glede deg minst like mye med andre personer. 

Jeg, for min del, tenker alltid at jeg skal nyte alle stundene jeg har med mennesker jeg er glad i og setter pris. Nyte øyeblikkene og prøve å føle meg fri til å være meg fordi at slike situasjoner hvor vennskap og forhold ender, og disse personene forsvinner, har lært meg å sette mer pris på 'tilstedeværelse her og nå'. 

Jeg tenker jo at det som ble gode minner for oss, ble like gode minner for dem, som vi alle bærer med videre. Men alle relasjoner er ikke ment til å vare. Noen er bare kapitler i ditt liv og du er kapitler i deres liv. 

Til slutt bør det bli en god bok å lese.

Ja, jeg har prøvd alt, men får ingen respons, ingen svar og oftes blir meldingene liggende uåpnet. Frustrerende og sårt!

Er enig med deg i at en ikke bør fortrenge gode minner og det som har vært, ta det med seg i livet som erfaringer og læring. Det er bare sorgen og savnet som er så vanskelig å takle, og derfor hadde det vært så fint å hatt noen verktøy som hadde gjort det lettere å kommet seg videre og kommet over sviket en føler på. 

Anonymkode: fb8df...804

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Snakk med psykolog, du må prøve å akseptere situasjonen ellers er det lett å dyrke den.varm klem 💜💜

Anonymkode: 886fd...925

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

❤️❤️❤️

Det er ikke sikkert at det går over. Men det kan endre seg. Sorgen og savnet kan endre form. Fra altoppslukende og brutal, til nostalgisk og svakere. 

Kanskje.

Jeg gråter meg i søvn hver natt. Jeg har gått i terapi. Jeg har flyttet. Jeg har prøvd alt jeg kan komme på. Men noen ting sitter så langt inn i ryggmargen at man ikke klarer å kvitte seg med det. Jeg tror nok ikke at lykke er for alle. Og jeg tror at man må slå seg til ro med det, før man kan begynne å få det bedre.

Anonymkode: 5d971...6ee

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her