skulle mye heller hatt ptsd enn Aspergers!!!!

[AnonymBruker]

Hei ts! Jeg har vært ufør i over 20 pga traumer. Jeg har aldri hatt en jobb jeg kunne leve av. Du kunne godt få overta voldtekter, bunnløs redsel for å bli drept av hagle, finne blod fra egen død far anytime! Værsågod! Eller hva med venninna mi som ble voldtatt av faren sin i 20 år, før hun til slutt ikke orket mer og hengte seg? Vil du overta mareritt, flashbacks på dagtid, lammende angst og ørten innleggelser? Frister det å bytte med asperger hvis du kunne? Hæ? 

Anonymkode: 8fe3b...6cb

[AnonymBruker]

4 timer siden, Millimani skrev:

 

Du kunne ment Asperger syndrom. Uansett kan man vel ikke forvente at alle skal ha kunnskap om alt

Nei. Når innlegget handler om at man ønsker seg lidelse og skriver om hvor lett det krever det ikke høy Iq å forstå hva jeg mente. 

Nei og det forventer jeg ikke heller og det sa jeg heller ikke. Men litt mere kunnskap om ptsd enn det Ts gir utrykk for har de fleste. 

Anonymkode: 4697e...c03

[NancyDrew]

52 minutter siden, Stueloff skrev:

 

Dette var fryktelig vondt å lese. Ønsker deg alt godt

Tusen takk ❤️

[Millimani]

3 hours ago, AnonymBruker said:

 

Nei. Når innlegget handler om at man ønsker seg lidelse og skriver om hvor lett det krever det ikke høy Iq å forstå hva jeg mente. 

 

Anonymkode: 4697e...c03

??

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Millimani skrev:

 

??

Ønsker seg ptsd og mener det er så lett

Anonymkode: 4697e...c03

[Gjest Jegskulleønskeat]

Smerte og lidelse kan ikke sammenlignes

Endret 4. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

På 8.10.2018 den 0.39, AnonymBruker skrev:

 

Jeg vil ihvertfall mye heller ha asperger enn ptsd. De jeg kjenner som har asperger lever helt normale liv og har masse venner, går på komserter og er ute på byen hver eneste helg (skjønner ikke hvorfor de har diagnosen men det er en annen sak..). Selv så sitter jeg er med min ptsd og har mareritt nesten hver jævla dag og tørr ikke gå ut fordi jeg er redd for mennesker og menn spesielt. De med asperger har jo tilsynelatende normale liv med velfungerende sosialt liv og masse venner. Vil mye heller ha asperger enn ptsd.

Anonymkode: 735b0...8a2

Jeg har asperger og har ingen venner, går aldri på konserter og ihvertfall ikke på byen. Min hverdag består av: Sove, praksisplass noen timer i uka, handle på nærbutikken og holde noenlunde orden hjemme. That's it. Blir sliten av alt, alt må planlegges og forberedes, selv en tur på butikken 2 minutter unna. Har masse angst. 

Det nytter ikke å sammenligne på den måten.

Anonymkode: 34f6c...422

[AnonymBruker]

Er litt ironisk at så mange svarer autistisk på det ts sier. Det er åpenbart at hun snakker i fortvilelse og trenger hjelp til å akseptere at livet hennes er dårlig. Mens alle her tar sammenligningen med ptsd bokstavlig og henger seg opp i det. Det vil ikke hjelpe. Det er følelsen av at livet er bortkastet som er problemet, og det som må snakkes om for at ts skal ølse den emsjonelle floken

Anonymkode: 36f1e...787

[Mallard]

På 8.10.2018 den 15.54, NancyDrew skrev:

 

Dette gjorde meg sint. Beklager TS, at du har det som du har det. Men å tråkke ned på andre for å føre et poeng (som du ikke har kjennskap til!) er idioti. Hvorfor ikke heller si; du skulle heller ønske du hadde vært frisk? 

Jeg har ikke kjennskap til din diagnose, jeg kan bare ytre meg om PTSD - som kommer av traume mennesker har opplevd. Derfor; det varierer hvordan mennesker klarer seg i hverdagen. 

 

Jeg fikk diagnosen i etterkant av sønnen min sin bortgang. Han fikk aldri oppleve å bli tre år. For meg, så kommer flashbacks x antall ganger om dagen. Da jeg sitter der og holder han, død. Kulden fra kroppen hans. De livløse øynene. Politiet i krisemodus. Hyl fra familiemedlem. En sterk pappa, som ligger på gulvet og hyperventilerer. En prest. Et kriseteam. Det har gått to år - jeg gjennopplever likevel den dagen, hver jævla, forbanna dag. Når jeg sover, så har jeg mareritt om da vi senket kisten. Jeg sover generelt dårlig. Jeg sover egentlig ikke. Jeg lever på sovetabletter. Godt mulig jeg er avhengig av dem. 

 

Jeg jobber ikke enda. Klarer det ikke. Har ingen hukommelse. Gråter av ingenting. Får angstanfall om jeg ser barn. Får panikkanfall av sykehus. Klarer ikke dra i sammenkomst med kirke (konf, dåp osv) - for da blir jeg kastet tilbake i tid. 

Jeg får sammenbrudd av å se barn i butikken. Jeg blir lei meg når folk rundt meg blir gravide. — Jeg tror ikke jeg våger å få barn igjen. Å høre en barnelatter gir meg tårer. Å høre barnegråt kaster meg i dypet. Å være på gravplassen setter meg såpass ut at jeg ikke fungerer neste dagene. Hvordan tror du det er, å være livredd for barn og barnefamilier, gravide og småbarnsmødre — når man ser alt dette — hvor enn man drar? Regner med du våger å ta telefonen også. Og åpne døra. Jeg skvetter til når mobilen ringer, for jeg forventer det er en dårlig nyhet. Ringer det på døra, så forventer jeg presten. 

 

Fint venninna di fungerer i jobb og sosiale sammenhenger. Det er faen ikke tilfellet for oss alle. Tvert om, så er det fåtall. 

 

Vil du ha min diagnose, med min hverdag - vær så god. Det hadde vært en glede å gi den bort.

Du er ufattelig tøff som klarer å stå i dette. Håper inderlig du får det bedre etterhvert. ❤️

[NancyDrew]

1 time siden, Mallard skrev:

 

Du er ufattelig tøff som klarer å stå i dette. Håper inderlig du får det bedre etterhvert. ❤️

Tusen takk ❤️

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har asperger og har ingen venner, går aldri på konserter og ihvertfall ikke på byen. Min hverdag består av: Sove, praksisplass noen timer i uka, handle på nærbutikken og holde noenlunde orden hjemme. That's it. Blir sliten av alt, alt må planlegges og forberedes, selv en tur på butikken 2 minutter unna. Har masse angst. 

Det nytter ikke å sammenligne på den måten.

Anonymkode: 34f6c...422

Isåfall er du mindretallet med asperger som er såpass dårlig fungerende fordi de fleste aspergerene jeg leser om har masse venner og samboer, barn, går på konserter, ut på byen, fester, drikker, ferie hit og ferie dit osv osv 

Det er tydeligvis mye feildiagnostisering ute å går fordi de fleste aspier har jo tydeligvis ingen problemer 

Anonymkode: 735b0...8a2

[AnonymBruker]

På 7.10.2018 den 22.29, AnonymBruker skrev:

 

Ptsd er en påført lidelse, derfor kan du fremdeles bli tatt mer seriøst. 
Folk som er født med diagnoser derimot, og attpåtil utviklingsforstyrrelser vil alltd bli tatt mindre seriøst. Folk snakker til en som en er et barn, og faktisk så er mange med as mindre selvstendige. Jeg klarer ikke ta viktige avgjørelser, føler meg som et barn i forhold til jevnaldrede. 
Ei venninne har ptsd og klarer seg utmerket i jobben sin, hun sliter bare med søvnen og en del angst i hverdagen. men hun klarer jobben, hun er sosial og hun lærer lett. 
Jeg er så dritt lei av å bli sliten av alt. Sliten av lyder, sliten av sosialt samvær (men jeg vil være sosial). Sliten av å måtte engasjere meg over tid. Sliten av at alt er så uinteressant og at mine interesser somregel er det andre finner kjedelig. 

Anonymkode: 44f92...471

Vil gi deg en klem ❤️ Jeg er selv mor til et barn med utviklingsforstyrrelser, og jeg føler med deg og vet at systemet er fryktelig slitsomt og vanskelig å ha med og gjøre. Man må virkelig kjempe og føler ofte at ingen forstår, så jeg forstår frustrasjonen din, forstår at den bygger seg opp og at du blir fortvilet! Bare ikke gi opp!! ❤️ Det vil alltid være noen som både har det verre enn deg og noen som du føler er heldigere, det er lov å føle det slik, men til syvende og sist så kan man bare prøve å gjøre noe med slik man har det selv i sin egen situasjon, med det man har fått utdelt. Men nå vet jeg at du ønsker forståelse og erkjennelse for at du har det urrettferdig, og ikke en masse forstå-seg-påing, så det beste jeg kan gjøre er å si at jeg skjønner deg og skjønner at du føler det slik ❤️ Jeg missunner jo ikke foreldre som har barn i rullestol, synes fryktelig synd på både dem og barna, men samtidig så er det lettere i forhold til å motta forståelse og hjelp, det å ha en diagnose som folk enten kan se eller kanskje forstår bedre. Kjenner til følelsen av at ingen forstår! Håper du har noen du kan snakke med om dette utenfor forumet også, noen nære som bare kan lytte, forstå og kanskje hjelpe deg i systemet hvis du føler at det blir utmattende? 

Anonymkode: 04bab...e19

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Isåfall er du mindretallet med asperger som er såpass dårlig fungerende fordi de fleste aspergerene jeg leser om har masse venner og samboer, barn, går på konserter, ut på byen, fester, drikker, ferie hit og ferie dit osv osv 

Det er tydeligvis mye feildiagnostisering ute å går fordi de fleste aspier har jo tydeligvis ingen problemer 

Anonymkode: 735b0...8a2

Det er rart.

Anonymkode: 3bcb6...0b9

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Isåfall er du mindretallet med asperger som er såpass dårlig fungerende fordi de fleste aspergerene jeg leser om har masse venner og samboer, barn, går på konserter, ut på byen, fester, drikker, ferie hit og ferie dit osv osv 

Det er tydeligvis mye feildiagnostisering ute å går fordi de fleste aspier har jo tydeligvis ingen problemer 

Anonymkode: 735b0...8a2

Det er alltid en del individuelle forskjeller, i tillegg til at komorbiditet er svært vanlig. Også har man forskjellige grader av de ulike diagnosene (måles etter hvor store plager/utfordringer man har i hverdagen). Ville ikke basert meg på det du leser her, gå heller inn på sidene til Autismeforeningen eller spekteret.no og les om Asperger der for å få riktig kunnskap. Det er ingen konkurranse om hvem som har mest Asperger, og det hjelper aldri å krangle med en som har det, det blir bare mye frem og tilbake som vedkommende ikke kan noe for da det ofte låser seg i hodet deres. Dette er nevrologisk og ikke grunnet stahet i seg selv. 

Anonymkode: 04bab...e19

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er rart.

Anonymkode: 3bcb6...0b9

Anbefaler deg å ikke snakke med folk her på forumet om det, de besitter ikke kunnskapen som trengs for å kunne gi deg gode og korrekte svar. Det blir bare en masse frem og tilbake og synsing, som skaper forvirring. 

Anonymkode: 04bab...e19

[AnonymBruker]

jeg postet dette på et engelsk forum, poster det her også for å spre opplysninger.

from the book “Autism as context blindness” author: Peter Vermeulen
If you want to read this book, its on amazon and Peter Vermeulen is on twitter and youtube.

quote from page 21:
“I argue that people with autism do have a theory of mind but that their social cognitive abilities are not activated by the more basic subcognitive processes that activate them in people without autism”

page 318:
“Context blindness is a deficit in the ability to use context spontaneously and subconsciously to determine meanings”

page 334-335:
“However, there does seem to be a positive correlation between context sensitivity and age in people with autism. Context sensitivity seems to improve with age, but it remains unclear to what extent there is improvement and whether there is a difference compared to the progress made in neurotypical development.”

page 360:
“But the news is not all bad. The result is what counts; not the method used the get there. So here comes the good news. Various studies have shown that people with autism can, to a certain degree, take context into consideration, especially when you push their context button. They still do not do it spontaneously, but the end result appears to be fairly good – in these studies the individuals with autism performed as well as those without autism.”

og kognitiv atferdsterapi skal hjelpe mot problemene med eksekutiv funksjon har jeg hørt….

et bra foredrag av Peter Vermeulen: https://www.youtube.com/watch?v=mbrVfIlCfJA
hør spesiellt fra 25.36

det kan godt være at tenåringsperioden(rent psykologisk)varer lenger for dem som har asperger.

Anecdotally, people with AS in general are supposed to operate at about 2/3 their chronological age.

https://forskning.no/psykiske-lidelser/2016/08/noen-blir-nesten-kvitt-symptomene-pa-aspergers-syndrom

https://forskning.no/content/medfolelse-kan-trenes-opp

https://forskning.no/content/meditasjon-endret-genene

https://en.wikipedia.org/wiki/Theory_of_mind

Deficits can occur in people with autism spectrum disorders, schizophrenia, attention deficit hyperactivity disorder,[2] cocaine addiction,[3] and brain damage suffered from alcohol’s neurotoxicity.[4

interesting quote from Simon Baron Cohens book “Autism and asperger syndrome. the facts”
https://www.amazon.co.uk/Autism-Asperge … +the+facts
page 61: “A final limitation of the mindblindness theory is that a range of clinical conditions show forms of mindblindness(such as patients with schizofrenia, or narcissistic and borderline personality disorders, and children with conduct disorder), so this may not be specific to autism and asperger syndrome.”

les også denne: https://karlamclaren.com/2015/02/02/autism-empathy-and-the-mind-blindness-of-everyday-people/

personer som hater mennesker med asperger – de finnes desverre – har selv et problem:
https://www.youtube.com/watch?v=qRB-EZiiDQ8

 

Anonymkode: 97229...675

[AnonymBruker]

På 8.10.2018 den 11.05, AnonymBruker skrev:

 

Synes du er respektløst overfor de med PTSD. 

Anonymkode: 348ce...474

Du må ikke ta dette bokstavlig, du snakker med en som har en nevrologisk tilstand og som sliter med å uttrykke seg og kommunisere for å bli forstått. Det blir som om du skulle begynne å sloss med en som sitter i rullestol. Men det er vel akkurat dette Ts mener med frustrasjonen og fortvilelsen sin, hadde du begynt å krangle med en med downs syndrom og likestilt dere i den diskusjonen, eller bør man være mer raus da?

Anonymkode: 04bab...e19