AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2018 #1 Skrevet 7. oktober 2018 Ptsd er en påført lidelse, derfor kan du fremdeles bli tatt mer seriøst. Folk som er født med diagnoser derimot, og attpåtil utviklingsforstyrrelser vil alltd bli tatt mindre seriøst. Folk snakker til en som en er et barn, og faktisk så er mange med as mindre selvstendige. Jeg klarer ikke ta viktige avgjørelser, føler meg som et barn i forhold til jevnaldrede. Ei venninne har ptsd og klarer seg utmerket i jobben sin, hun sliter bare med søvnen og en del angst i hverdagen. men hun klarer jobben, hun er sosial og hun lærer lett. Jeg er så dritt lei av å bli sliten av alt. Sliten av lyder, sliten av sosialt samvær (men jeg vil være sosial). Sliten av å måtte engasjere meg over tid. Sliten av at alt er så uinteressant og at mine interesser somregel er det andre finner kjedelig. Anonymkode: 44f92...471 3
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2018 #3 Skrevet 7. oktober 2018 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ptsd er en påført lidelse, derfor kan du fremdeles bli tatt mer seriøst. Folk som er født med diagnoser derimot, og attpåtil utviklingsforstyrrelser vil alltd bli tatt mindre seriøst. Folk snakker til en som en er et barn, og faktisk så er mange med as mindre selvstendige. Jeg klarer ikke ta viktige avgjørelser, føler meg som et barn i forhold til jevnaldrede. Ei venninne har ptsd og klarer seg utmerket i jobben sin, hun sliter bare med søvnen og en del angst i hverdagen. men hun klarer jobben, hun er sosial og hun lærer lett. Jeg er så dritt lei av å bli sliten av alt. Sliten av lyder, sliten av sosialt samvær (men jeg vil være sosial). Sliten av å måtte engasjere meg over tid. Sliten av at alt er så uinteressant og at mine interesser somregel er det andre finner kjedelig. Anonymkode: 44f92...471 Hva får deg til å tro at folk med ptsd fungerer utmerket i jobben sin?? Jeg fungerer ikke, og de tingene du skriver at er strevsomt har jeg likedan. Har faktisk vært missunnelig på en bekjent med as. Altså, vedkommende er dum som et brød, konsekvendutredning finnes ikke og heller ei logikk. Men vedkommende er glad og ser ikke ut som om hun har en eneste bekymring. Alt er der og da. Litt ensom riktignok, men det kan man fort bli med ptsd også. Det er slitsomt å være med andre når man hele tiden lurer på om de har baktanker, vil angripe eller om de vier meg oppmerksomhet kun for å være høflige. «Hva faen vil du meg EGENTLIG??» jeg vil hvertfall ikke ta imot noe, for det er sikkert bare gitt for å bruke mot meg siden så takknemlighetsgjeld kan innkasseres. Det er helt sikkert noen som vil ta meg for noe. Og den greia kan gjøre en psykotisk. Så nei du, folk er forskjellige ettersom hvor preget de er av diagnosen sin. Jeg har en venninne med ptsd også, og jeg syntes hun fungerer utmerket. Men når det først tipper kan hun mure seg inne i et halvår og unngå post og telefon i frykt for alt som finnes utenfor. En asberger er vel heller ikke helt lik som en annen. Anonymkode: 82da3...e8d 9
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2018 #4 Skrevet 7. oktober 2018 Er det ikke mer naturlig å heller ville være frisk? Anonymkode: 51476...ff6 14
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2018 #5 Skrevet 7. oktober 2018 39 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ptsd er en påført lidelse, derfor kan du fremdeles bli tatt mer seriøst. Folk som er født med diagnoser derimot, og attpåtil utviklingsforstyrrelser vil alltd bli tatt mindre seriøst. Folk snakker til en som en er et barn, og faktisk så er mange med as mindre selvstendige. Jeg klarer ikke ta viktige avgjørelser, føler meg som et barn i forhold til jevnaldrede. Ei venninne har ptsd og klarer seg utmerket i jobben sin, hun sliter bare med søvnen og en del angst i hverdagen. men hun klarer jobben, hun er sosial og hun lærer lett. Jeg er så dritt lei av å bli sliten av alt. Sliten av lyder, sliten av sosialt samvær (men jeg vil være sosial). Sliten av å måtte engasjere meg over tid. Sliten av at alt er så uinteressant og at mine interesser somregel er det andre finner kjedelig. Anonymkode: 44f92...471 Jeg har blitt diagnostisert med PTSD og kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen av hva du sliter med til vanlig. Hvor kommer oppfatningen din av at mennesker med PTSD har det så mye bedre enn mennesker med aspergers? Man vil finne mennesker som sliter mye og som ikke er så påvirket i hverdagen under begge diagnosene. Det er forresten ikke alle med PTSD som blir tatt seriøst heller, og det er langt fra alle med PTSD som klarer å fungere i en jobb. Jeg skjønner dog meget godt at du er lei av å ha det slik som du forklarer i ditt innlegg. Anonymkode: 949dc...d8d 6
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2018 #6 Skrevet 7. oktober 2018 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva får deg til å tro at folk med ptsd fungerer utmerket i jobben sin?? Jeg fungerer ikke, og de tingene du skriver at er strevsomt har jeg likedan. Har faktisk vært missunnelig på en bekjent med as. Altså, vedkommende er dum som et brød, konsekvendutredning finnes ikke og heller ei logikk. Men vedkommende er glad og ser ikke ut som om hun har en eneste bekymring. Alt er der og da. Litt ensom riktignok, men det kan man fort bli med ptsd også. Det er slitsomt å være med andre når man hele tiden lurer på om de har baktanker, vil angripe eller om de vier meg oppmerksomhet kun for å være høflige. «Hva faen vil du meg EGENTLIG??» jeg vil hvertfall ikke ta imot noe, for det er sikkert bare gitt for å bruke mot meg siden så takknemlighetsgjeld kan innkasseres. Det er helt sikkert noen som vil ta meg for noe. Og den greia kan gjøre en psykotisk. Så nei du, folk er forskjellige ettersom hvor preget de er av diagnosen sin. Jeg har en venninne med ptsd også, og jeg syntes hun fungerer utmerket. Men når det først tipper kan hun mure seg inne i et halvår og unngå post og telefon i frykt for alt som finnes utenfor. En asberger er vel heller ikke helt lik som en annen. Anonymkode: 82da3...e8d slik er jeg.. Anonymkode: 44f92...471 1
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2018 #7 Skrevet 7. oktober 2018 2 minutter siden, AnonymBruker said: Er det ikke mer naturlig å heller ville være frisk? Anonymkode: 51476...ff6 Det minste av to onder, osv osv... Anonymkode: 388bc...5eb
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2018 #8 Skrevet 7. oktober 2018 Vær forsiktige med hva du ønsker deg... Anonymkode: ffa04...b09 7
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2018 #9 Skrevet 7. oktober 2018 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vær forsiktige med hva du ønsker deg... Anonymkode: ffa04...b09 hvorfor det? Anonymkode: 44f92...471
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2018 #10 Skrevet 7. oktober 2018 Jeg vil ihvertfall mye heller ha asperger enn ptsd. De jeg kjenner som har asperger lever helt normale liv og har masse venner, går på komserter og er ute på byen hver eneste helg (skjønner ikke hvorfor de har diagnosen men det er en annen sak..). Selv så sitter jeg er med min ptsd og har mareritt nesten hver jævla dag og tørr ikke gå ut fordi jeg er redd for mennesker og menn spesielt. De med asperger har jo tilsynelatende normale liv med velfungerende sosialt liv og masse venner. Vil mye heller ha asperger enn ptsd. Anonymkode: 735b0...8a2 7
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2018 #11 Skrevet 7. oktober 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Ptsd er en påført lidelse, derfor kan du fremdeles bli tatt mer seriøst. Folk som er født med diagnoser derimot, og attpåtil utviklingsforstyrrelser vil alltd bli tatt mindre seriøst. Folk snakker til en som en er et barn, og faktisk så er mange med as mindre selvstendige. Jeg klarer ikke ta viktige avgjørelser, føler meg som et barn i forhold til jevnaldrede. Ei venninne har ptsd og klarer seg utmerket i jobben sin, hun sliter bare med søvnen og en del angst i hverdagen. men hun klarer jobben, hun er sosial og hun lærer lett. Jeg er så dritt lei av å bli sliten av alt. Sliten av lyder, sliten av sosialt samvær (men jeg vil være sosial). Sliten av å måtte engasjere meg over tid. Sliten av at alt er så uinteressant og at mine interesser somregel er det andre finner kjedelig. Anonymkode: 44f92...471 Snakk om å ha fullstendig mangel på kunnskap. Skremmende Anonymkode: 4697e...c03 7
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2018 #12 Skrevet 8. oktober 2018 Du kan få min PTSD, men da får du ta alle traumene mine og. Fra jeg kom til denne verden ble jeg utsatt for vold, grovt seksualt misbruk og psykisk terror fra begge mine foreldre. Fikk aldri kjærlighet eller omsorg. Dette ble jeg utsatt for fram til jeg var 16 år. En del av min PTSD, er jo hele tiden minner fra voldtekt eller bli kvalt av en penis. Ble og voldtatt som 18 åring, men det sliter jeg ikke med, med tanke på det andre jeg har opplevd. Anonymkode: fb9ac...31d 7
Gjest xfs367 Skrevet 8. oktober 2018 #13 Skrevet 8. oktober 2018 6 hours ago, AnonymBruker said: Vær forsiktige med hva du ønsker deg... Anonymkode: ffa04...b09 6 hours ago, AnonymBruker said: hvorfor det? Anonymkode: 44f92...471 Fordi du har magiske krefter som gjør at det du tenker blir til virkelighet. Det var du ikke klar over, var du vel? Hvilke muligheter! Hvilken makt!
WaltersWiFi Skrevet 8. oktober 2018 #14 Skrevet 8. oktober 2018 Jeg har både asperger og PTSD. Pluss noen ekstra diagnoser. Kan skrive under på at PTSD er enklere å håndtere enn asperger. I alle fall for meg.
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2018 #15 Skrevet 8. oktober 2018 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Du kan få min PTSD, men da får du ta alle traumene mine og. Fra jeg kom til denne verden ble jeg utsatt for vold, grovt seksualt misbruk og psykisk terror fra begge mine foreldre. Fikk aldri kjærlighet eller omsorg. Dette ble jeg utsatt for fram til jeg var 16 år. En del av min PTSD, er jo hele tiden minner fra voldtekt eller bli kvalt av en penis. Ble og voldtatt som 18 åring, men det sliter jeg ikke med, med tanke på det andre jeg har opplevd. Anonymkode: fb9ac...31d Fy f. 😢 fatter ikke at noen kan ha det så ille!! Anonymkode: e13b6...55f
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2018 #16 Skrevet 8. oktober 2018 Kjære dere. Det er ikke en konkurranse i å ha det verst mulig. Det er helt ok å synes selv man er veldig uheldig, uten at man trenger å bagatellisere andres plager. Både PTSD og Asperger (og mange andre ting) kan være kjempevanskelig. Det er blir merkelig å sammenlikne og ønske seg det ene over det andre. Alle ønsker vel å være så velfungerende som mulig? Anonymkode: 6fbb7...435 4
Annihilator Skrevet 8. oktober 2018 #17 Skrevet 8. oktober 2018 Herregud. Ptsd er vel ikke bare et navn man kaster rundt seg og sier at det er enklere enn andre diagnoser. Det kommer jo strengt talt an på hva det er man har opplevd som har utløst ptsd. Begge er diagnoser, punktum..hva er vitsen å sammenligne. Blir det samme som at jeg skal si jeg skulle ønske jeg hadde asbergers istedet for min klasehodepine. Det gir null mening. Såklart er det lov å ønske man var friskere og slapp unna alt det negative som kommer med det å ha et syndrom eller en sykdom uten at man skal dra ned "verdien" av en annen diagnose i samme slengen. Jeg syns det blir for merkelig at man skal sammenligne ondene i slikt. 2
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2018 #18 Skrevet 8. oktober 2018 9 hours ago, AnonymBruker said: Jeg vil ihvertfall mye heller ha asperger enn ptsd. De jeg kjenner som har asperger lever helt normale liv og har masse venner, går på komserter og er ute på byen hver eneste helg (skjønner ikke hvorfor de har diagnosen men det er en annen sak..). Det er alt for lett å få diagnosen. Anonymkode: 3bcb6...0b9 1
Millimani Skrevet 8. oktober 2018 #19 Skrevet 8. oktober 2018 11 hours ago, AnonymBruker said: Ptsd er en påført lidelse, derfor kan du fremdeles bli tatt mer seriøst. Folk som er født med diagnoser derimot, og attpåtil utviklingsforstyrrelser vil alltd bli tatt mindre seriøst. Folk snakker til en som en er et barn, og faktisk så er mange med as mindre selvstendige. Jeg klarer ikke ta viktige avgjørelser, føler meg som et barn i forhold til jevnaldrede. Ei venninne har ptsd og klarer seg utmerket i jobben sin, hun sliter bare med søvnen og en del angst i hverdagen. men hun klarer jobben, hun er sosial og hun lærer lett. Jeg er så dritt lei av å bli sliten av alt. Sliten av lyder, sliten av sosialt samvær (men jeg vil være sosial). Sliten av å måtte engasjere meg over tid. Sliten av at alt er så uinteressant og at mine interesser somregel er det andre finner kjedelig. Anonymkode: 44f92...471 Asperger er enten medfødt eller så får man det i tidlig barndom. Det varierer fra person til person. Jeg fikk diagnose da jeg var 17 år, nå er jeg i 30-årene. Føler meg yngre og tidvis hjelpeløs iblant, og jeg har omtrent ingen venner. Har støttekontakt og familie og meg selv. Hvordan man fungerer med Asperger syndrom og hvordan man fungerer med PTSD er vel individuelt. Jeg er også sliten av mange inntrykk. Hver dag. Men jeg må bare leve med det. Prøver heller å tenke på positive ting. Folk med Asperger er jo flinke til å huske, og til å holde orden på ting. Ikke rote. For eksempel. 9 hours ago, AnonymBruker said: Jeg vil ihvertfall mye heller ha asperger enn ptsd. De jeg kjenner som har asperger lever helt normale liv og har masse venner, går på komserter og er ute på byen hver eneste helg (skjønner ikke hvorfor de har diagnosen men det er en annen sak..). Selv så sitter jeg er med min ptsd og har mareritt nesten hver jævla dag og tørr ikke gå ut fordi jeg er redd for mennesker og menn spesielt. De med asperger har jo tilsynelatende normale liv med velfungerende sosialt liv og masse venner. Vil mye heller ha asperger enn ptsd. Anonymkode: 735b0...8a2 Jeg har Asperger. Jeg lever kanskje et normalt liv, iallfall som er normalt for meg. Jeg har nesten ingen venner, jeg går ikke på "bråkete" konserter hvor det er for høy lyd og for tett folkemengde, og jeg flyr iallfall ikke på byen i helgene. Er en kortere eller lengre tur innom kjøpesenteret, that's it. Ikke ut på fest. 8 hours ago, AnonymBruker said: Snakk om å ha fullstendig mangel på kunnskap. Skremmende Anonymkode: 4697e...c03 Hva slags kunnskap?
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2018 #20 Skrevet 8. oktober 2018 Det er bortkastet å sammenligne seg med andre. Folk har ulike ressurser og forutsetninger for å takle sykdom og motgang, så det som er lett for den ene kan ta livet av den andre. Vi må alle ta de kortene vi har fått utdelt og gjøre det beste ut av det. Du fikk utdelt asperger. Dine utfordringer er annerledes enn de folk med PTSD lever med, men det betyr ikke at de er verre. Anonymkode: e8cd4...a38 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå