"Stygg" av depresjon og bitterhet.

[AnonymBruker]

Dere skriver om utseende her inne. Jeg vet ikke hva jeg skal tørre å skrive om meg selv siden folk eksploderer helt om man skryter av seg selv. Men jeg er en såkalt pen kvinne. Høy, slank, trent og har alltid fått oppmerksomhet. Jeg vet at med alderen blir folk mindre overfladisk, og jeg har aldri søkt bekreftelse hos opptatte menn. 

Jeg vil beskrive meg selv som snill og rettferdig. Men jeg er redd jeg kan ha en personlighetsforstyrrelse som jeg nå skal til utredning for. Jeg har slitt sosialt i alle år, altså, jeg har ikke nok interesse for folk flest. Men jeg har en viss interesse for de jeg har kjent lenge, og kommer etter hvert (rettere sagt) slipper inn på meg deres venner også dersom jeg møter de. Men jeg har aldri hatt et vennskap som har vart lenge. Har vel egwntlig ikke hatt venner siden barnseskole. For VENNER er de du har det gøy med, men etter folk begynte å flytte til alle kanter så har jeg bare hatt midlertidige. Så finner de plutselig nye retninger i livet og vi har ikke kontakt lenger. Likevel føler jeg alle rundt meg hører til noen. De danner familie, har faste venner og vennskap med kollegaene. Jeg har egentlig ikke dette store behovet for evig vennskap, men blir ensom av å føle på annerledesheten. 

Hovedsaklig;

jeg er ikke slurdlende, men ofte stille og litt nedstemt. Jeg irriterer meg fortere og fortere over slt som er typisk. For eksempel at jeg er veldig sist ute hele tiden. Ikke har jeg hatt sex, ikke har jeg hatt kjæreste. Forelsket har jeg vært, men bare tenkt at jeg ikke er bra nok likevel. Så blir jeg "missunnelig" på at andre er forelsket i den de dater og får vedkommende. Prøver ikke å ødelegge eller blir sånn sjalu, men jeg føler liksom aldri det er min tur. 

Anonymkode: 3f288...198

[AnonymBruker]

Kanskje ikke så lett å se sammenhengen mellom tittel og innlegg, så jeg tilføyer. 

Mange kan bli vakre fordi de har en utstråling. De bryr seg om andre , er interessert i andre og ofte i godt humør. De har problemer de og, men det er mer sånne hverdagslige problemer og ikke depresjon. Disse er både overvektige og normalvektige, så dere overvektige her inne som skylder på vekta for alt tar feil. Man er altså ikke stygg bare fordi man er overvektig, men en overvektig person som alltid klager på vekten og mener at det er grunnen til evig singelliv, tar egentlig litt feil.

da er det litt rart jeg ikke har kjæreste? Men jeg er jo for dum, lat og deprimert. Derfor tror jeg at jeg kanskje blir litt stygg.

jeg gjenmer meg ofte bort, vil ikke vise meg for mye blandt folk fordi de tenker at jeg er lat og sur. Og pga depresjonen blir jeg fort sliten av andre og orker ikke å bry meg sånn veldig. 

Anonymkode: 3f288...198

[wintergirl]

Det er fint du innser at du sliter med noe. Det er første steg ut av den onde sirkelen du er i. Du er nok ikke stygg i det hele tatt, men kan være at du utstråler at du er lite tilgjengelig og har en vegg oppe. Du må bare prøve å slappe mer av og ha bedre tro på deg selv og at du som alle andre kan oppleve ordentlig lykke. Håper du finner ut av det når du skal utredes. Masse lykke til❤ Du finner en vei hvis du er villig! Husk nå det🙂

[AnonymBruker]

Lær deg til å bli glad i deg selv. 

Anonymkode: 190fb...c70