Gå til innhold
AnonymBruker

spisevegring

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hva er sjansen til å bli frisk fra en spiseforstyrrelse når man har hadd den i 24 år? Jeg har blitt "oppdaget" eller noe sån kan man si. Jeg er abselutt ikke motivert eller har noe lyst til å kvitte meg med den. 

Jeg har fungert tilsynelatende bra i alle år, altid jobbet, men gikk på veggen for et år siden. Men fungere nogenlunde bra allikevel, er dog sykemeldt. Psykologer vil hjelpe meg men jeg er ikke klar for det, synes det blir dumt å kaste bort tid på dette. Forstår konsekvensene av å nekte behandling. 

Føler meg veldig revet i to om jeg skal la de kaste bort tid på meg eller om jeg skal se om det vil funke.  Hva ville dere ha gjort? Det er jo ganske sprengt kapasitet innen Dps allerede, så dumt hvis jeg skal ta opp en plass for ingenting.

Anonymkode: 03081...d3c

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Du burde prøve å endre måten du ser på deg selv på. Selvfølgelig burde du få behandling slik som alle andre, du er ikke mindre verdt. Dersom jeg var deg hadde jeg bedt fastlegen om å skrive en henvisning til DPS eller poliklinikk og tatt i mot den behandlingen som de tilbød meg. Men du må være motivert og ønske selv å bli frisk hvis ikke fungerer det aldri, det blir som en alkoholiker som blir tvunget til å slutte å drikke, så snart man ikke må lenger får man tilbakefall. 

Anonymkode: dd9b8...722

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg ønsket heller ikke å kvitte meg med spiseforstyrrelsen, men terapi ga meg motivasjon gjennom å jobbe med tingene som ligger bak. Og tilslutt var jeg klar for å bli frisk fra spisevegringen:)

Anonymkode: 64fbb...37f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du burde prøve å endre måten du ser på deg selv på. Selvfølgelig burde du få behandling slik som alle andre, du er ikke mindre verdt. Dersom jeg var deg hadde jeg bedt fastlegen om å skrive en henvisning til DPS eller poliklinikk og tatt i mot den behandlingen som de tilbød meg. Men du må være motivert og ønske selv å bli frisk hvis ikke fungerer det aldri, det blir som en alkoholiker som blir tvunget til å slutte å drikke, så snart man ikke må lenger får man tilbakefall. 

Anonymkode: dd9b8...722

Jeg trenger ikke henvisning, de står der med åpende armer, å vil hjelpe meg. Men jeg er ikke motivert, sån helt ærlig å siden jeg er anonym her, så skammer jeg meg, er så flau over å blitt ferska.

Jeg synes det er dumt at de bruker ressurser på meg. Jeg prøver å overbevise de om at jeg ikke sliter med mat, men jeg har en del somatiske plager som avslører. Hi

Anonymkode: 03081...d3c

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsket heller ikke å kvitte meg med spiseforstyrrelsen, men terapi ga meg motivasjon gjennom å jobbe med tingene som ligger bak. Og tilslutt var jeg klar for å bli frisk fra spisevegringen:)

Anonymkode: 64fbb...37f

Så flott at det hjalp😊

Men jeg vil ikke motiveres jeg er livredd for deres innblanding. Huff føler alt er litt kjipt akkurat nå, føler meg og barnslig å dum som går sån i forsvar. 

Anonymkode: 03081...d3c

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Perelandra

Kjære trådstarter! 

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med  Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

Lykke til!  

Perelandra, mod 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her