40.....

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Roci skrev:

Har det slått deg at det faktisk finnes folk som liker jobben sin og ikke først og fremst ser den som et middel til å legge seg opp penger? Jeg sier ikke at du tar feil, bare at det (heldigvis) finnes mange som tenker annerledes enn det du gjør. Det virker litt trist å ha en så kynisk holdning til tilværelsen.

Selvfølgelig, men det er en forskjell på å måtte være en del av det agrariske samfunnet og det å kunne velge seg bort. Det er helt fint å like det en stund, men da må man ha en reell valgmulighet om å kunne slutte når som helst. Hvor mange nordmenn totalt kan med hånden på hjertet si at de kan si opp jobben samme dag uten at det får konsekvenser? Ikke mange, og da er man jo faktisk bundet. Det er relle valgmuligheter som er det avgjørende for hvordit man er bundet i det agrariske samfunnet eller ikke. 

Anonymkode: a27df...b1d

[Roci]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig, men det er en forskjell på å måtte være en del av det agrariske samfunnet og det å kunne velge seg bort. Det er helt fint å like det en stund, men da må man ha en reell valgmulighet om å kunne slutte når som helst. Hvor mange nordmenn totalt kan med hånden på hjertet si at de kan si opp jobben samme dag uten at det får konsekvenser? Ikke mange, og da er man jo faktisk bundet. Det er relle valgmuligheter som er det avgjørende for hvordit man er bundet i det agrariske samfunnet eller ikke. 

Anonymkode: a27df...b1d

Absolutt, men det er forsatt snakk om behovet eller ønsket for å ha denne valgmuligheten. Jeg kan forsåvidt være enig i at man er "bundet" som du sier, men jeg er ikke sikker på at alle ser på det som et problem i samme grad som du gjør. Personlig hadde jeg f.eks. glatt sluttet i jobben min på dagen om jeg hadde mulighet, ikke fordi jeg vantrives men fordi jeg i likhet med mange har en drøm om å gjøre noe annet. Men denne drømmen er ikke altoverskyggende eller livsviktig for meg, og jeg blir ikke deprimert eller lei meg fordi den sannsynligvis aldri går i oppfyllelse. Jeg synes jeg har et godt liv, og velger å fokusere på de mulighetene jeg har i stedet for de mulighetene jeg ikke har. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Roci skrev:

Absolutt, men det er forsatt snakk om behovet eller ønsket for å ha denne valgmuligheten. Jeg kan forsåvidt være enig i at man er "bundet" som du sier, men jeg er ikke sikker på at alle ser på det som et problem i samme grad som du gjør. Personlig hadde jeg f.eks. glatt sluttet i jobben min på dagen om jeg hadde mulighet, ikke fordi jeg vantrives men fordi jeg i likhet med mange har en drøm om å gjøre noe annet. Men denne drømmen er ikke altoverskyggende eller livsviktig for meg, og jeg blir ikke deprimert eller lei meg fordi den sannsynligvis aldri går i oppfyllelse. Jeg synes jeg har et godt liv, og velger å fokusere på de mulighetene jeg har i stedet for de mulighetene jeg ikke har. 

Jeg kjøper ikke helt at de fleste innerst inne ikke trenger å ha en valgmulighet. Har man valgmuligheten, så er det jo ingen som hindrer en i å fortsette som man gjør nå, om det er det man liker. Men det er heller ingenting som hindrer en i å slutte. På motsatt side; har man ikke valgmuligheten, så må man fortsette uansett om man liker det eller ikke. Da er det jo flott hvis man faktisk liker det man gjør, og det kan gjøre det lettere.

Men arbeidslivet er ikke statisk, og ting kan forandre seg, jeg kjenner mange som stortrivdes i begynnelsen av sine arbeidsliv, men som 10-20 år etter er dritt lei og mistrives som følge av nedskjæringer, ny ledelse og andre typer endringer, og som nå ikke kan endre kurs fordi de ikke har den reelle valgmuligheten til å gjøre det. De sitter der i en alder av 50+, og med ikke ubetydelige utgifter til hus, hjem og barn. Poenget mitt er at behovet for å ha en reell mulighet til å slutte kan dukke opp. For noen kan den dukke opp mer eller mindre plutselig hvis man er i en dynamisk bransje der man brått får ny ledelse man ikke kommer overns med, ved f. eks. oppkjøp eller fusjon. For andre kommer behovet mer snikende med årene. 

Anonymkode: a27df...b1d

[Roci]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg kjøper ikke helt at de fleste innerst inne ikke trenger å ha en valgmulighet. Har man valgmuligheten, så er det jo ingen som hindrer en i å fortsette som man gjør nå, om det er det man liker. Men det er heller ingenting som hindrer en i å slutte. På motsatt side; har man ikke valgmuligheten, så må man fortsette uansett om man liker det eller ikke. Da er det jo flott hvis man faktisk liker det man gjør, og det kan gjøre det lettere.

Men arbeidslivet er ikke statisk, og ting kan forandre seg, jeg kjenner mange som stortrivdes i begynnelsen av sine arbeidsliv, men som 10-20 år etter er dritt lei og mistrives som følge av nedskjæringer, ny ledelse og andre typer endringer, og som nå ikke kan endre kurs fordi de ikke har den reelle valgmuligheten til å gjøre det. De sitter der i en alder av 50+, og med ikke ubetydelige utgifter til hus, hjem og barn. Poenget mitt er at behovet for å ha en reell mulighet til å slutte kan dukke opp. For noen kan den dukke opp mer eller mindre plutselig hvis man er i en dynamisk bransje der man brått får ny ledelse man ikke kommer overns med, ved f. eks. oppkjøp eller fusjon. For andre kommer behovet mer snikende med årene. 

Anonymkode: a27df...b1d

Jeg sier jo ikke at de fleste innerst inne ikke trenger å ha en valgmulighet, jeg sier at ikke alle problematiserer en eventuell mangel på valgmuligheter i samme grad som du gjør. Det finnes jo dessuten andre valgmuligheter enn å ha nok penger til å slutte i jobben. Selv som 50+ med hus, hjem, 1,5 biler og 3/4 hund, kan man f.eks. velge å ta etter/videreutdanning eller omskolere seg. Jeg sier ikke at det er lett, men det er ikke umulig heller. Om det ikke fører til muligheter for ny jobb, fører det kanskje til nye impulser som gjør at man kan se situasjonen sin i et litt annet lys. En ting er jo hvordan situasjonen faktisk er, noe annet hvordan du velger å forholde deg til den.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Roci skrev:

Jeg sier jo ikke at de fleste innerst inne ikke trenger å ha en valgmulighet, jeg sier at ikke alle problematiserer en eventuell mangel på valgmuligheter i samme grad som du gjør. Det finnes jo dessuten andre valgmuligheter enn å ha nok penger til å slutte i jobben. Selv som 50+ med hus, hjem, 1,5 biler og 3/4 hund, kan man f.eks. velge å ta etter/videreutdanning eller omskolere seg. Jeg sier ikke at det er lett, men det er ikke umulig heller. Om det ikke fører til muligheter for ny jobb, fører det kanskje til nye impulser som gjør at man kan se situasjonen sin i et litt annet lys. En ting er jo hvordan situasjonen faktisk er, noe annet hvordan du velger å forholde deg til den.

Nå er jo dette et diskusjonsforum da, så dersom man ikke problematiserer temaet, så har man gjerne fint lite å diskutere . Og det er først når man problematiserer og søker løsninger at man kommer videre i livet, sånn har det vært for mennesker i hele menneskehetens historie. Man må ha evnen til å objektivt kunne seg seg utenfra, sett i lys av hvilken funksjon man fyller i samfunnet. Hvis ikke mister man raskere perspektivet, og kan gå glipp av muligheten til å få løsning på de utfordringene man måtte ha. 

Poenget mitt er jo at penger til å slutte i jobben, kan gi deg den muligheten til å ta etter/videreutdanning man måtte ønske. Nei, det er ikke lett, for poenget mitt var jo også at mange sitter så bundet til jobb/familie/huslån at det er svært vanskelig å skifte retning dersom man ønsker det. Er man uavhengig med reelle valgmuligheter, så trenger man ikke bekymre seg like mye om man får ny jobb eller ikke, men kan heller bruke tiden på nye impulser og refleksjon. Det er med andre ord ikke "nok penger" som er målet i seg selv, men det er en døråpner til de valgmulighetene du selv skriver om. 

Anonymkode: a27df...b1d

[Roci]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er jo dette et diskusjonsforum da, så dersom man ikke problematiserer temaet, så har man gjerne fint lite å diskutere . Og det er først når man problematiserer og søker løsninger at man kommer videre i livet, sånn har det vært for mennesker i hele menneskehetens historie. Man må ha evnen til å objektivt kunne seg seg utenfra, sett i lys av hvilken funksjon man fyller i samfunnet. Hvis ikke mister man raskere perspektivet, og kan gå glipp av muligheten til å få løsning på de utfordringene man måtte ha. 

Poenget mitt er jo at penger til å slutte i jobben, kan gi deg den muligheten til å ta etter/videreutdanning man måtte ønske. Nei, det er ikke lett, for poenget mitt var jo også at mange sitter så bundet til jobb/familie/huslån at det er svært vanskelig å skifte retning dersom man ønsker det. Er man uavhengig med reelle valgmuligheter, så trenger man ikke bekymre seg like mye om man får ny jobb eller ikke, men kan heller bruke tiden på nye impulser og refleksjon. Det er med andre ord ikke "nok penger" som er målet i seg selv, men det er en døråpner til de valgmulighetene du selv skriver om. 

Anonymkode: a27df...b1d

Beklager, jeg ser at jeg uttrykte meg feil. Jeg mener at ikke alle ser på reduserte valgmuligheter som et problem i like stor grad som det virker som om du gjør. Igjen, jeg er ikke nødvendigvis uenig med deg, men nå synes jeg vi går i sirkler her uten å komme lenger. Vi har tydeligvis ulike syn på dette, så vi kan la det bli med det.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Roci skrev:

Beklager, jeg ser at jeg uttrykte meg feil. Jeg mener at ikke alle ser på reduserte valgmuligheter som et problem i like stor grad som det virker som om du gjør. Igjen, jeg er ikke nødvendigvis uenig med deg, men nå synes jeg vi går i sirkler her uten å komme lenger. Vi har tydeligvis ulike syn på dette, så vi kan la det bli med det.

Og igjen, dette er diskusjonsforum, så da tar man opp et problem og diskuterer ut i fra det. Og husk at det ikke nødvendigvis trenger å være selvopplevd når man diskuterer på generelt grunnlag. Det er det store problemet med KG, folk evner ikke å diskutere i generiske termer. Men ja, vi går i sirkel så vi kan la det bli med det  

Anonymkode: a27df...b1d

[BeachOnTheEx]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen av oss har vett nok til å starte for seg selv, slik at vi slipper å leve på arbeidsgiveres nåde

"Karriere" er en stor livsløgn, for 99% av av folket der ute fører det likevel ikke til noen annen tilværelse enn som en maur i maskineriet i jobber som fremstilles som "gode". Javel, så tjener man kanskje mer enn gjennomsnittet, men en mill. i lønn er ikke så bra med tanke på at mange av dem jobber 08-22 om kvelden. "Karriereskifte" er en tilsvarende livsløgn, for selv om man skifter såkalt "karriere", så blir man bare ledet inn på et annet spor som leder til det samme, nemlig som en maur i det store maskineriet uten reell påvirkningsmulighet på egen hverdag. Jo før dere forstår elitens retorikk som er bygget opp rundt kontroll av befolkningen, jo bedre er det, og jo flere av dere kan starte for dere selv og få virkelig påvirkningsmulighet på eget liv. 

Husk at eliten og samfunnstoppene har egennytte av kontroll av befolkningen til å jobbe for dem, gjennom å jobbe for det offentlige og for de store selskapene. Før i tiden ble det gjort med direkte kontroll og trusler, siden folk flest ikke hadde mer kunnskap om det rundt seg og arbeiderrettigheter var ikke-eksisterende. I informasjonssamfunnet benytter eliten heller statusmarkører som f. eks. "karriere" for å representere det som en gulrot det er verdt å jobbe for, og som vil gi deg solid belønning på sikt. Men det vil ikke det, for de fleste er nesten like bundne i livet som sine besteforeldre og oldeforeldre, samfunnet er ennå i stor grad agrarisk der de fleste står tidlig opp og jobber til solnedgang selv om man ikke jobber på gårdene eller i fabrikkene lenger. Ved å fremstille det daglige slaveriet som noe som er verdt å oppnå, og som gir deg "status" sammenlignet med annen, så ledes folk nå inn i det frivillig tilsynelatende uten bruk av tvang. Men husk, det er bare tilsynelatende, for andre måter å greie seg fint på presenterer eliten langt sjeldnere. Dermed blir dette med å "jobbe hardt", skape seg en "karriere" og få en "fin jobb" presentert som de eneste statusmarkørene som er verdt å oppnå, men det er egentlig en form for implisitt kontroll. 

Så uansett om man er lege, advokat, ingeniør eller på gulvet i butikk. Man er nesten like fucked uansett, siden man kun er en maur i det store maskineriet, og har liten påvirkningsgrad på eget liv. For å få det, må man gå elitens veier, som de naturlig nok bruker all makt for å hindre deg i å gjøre. Men man må for sin egen del forsøke å gjøre det likevel. 

Og "barn" og "familie" er en annen av disse statusmarkørene. Legg merke til hvordan f. eks. legestanden (som nevnt noen av de andre maurene i maskineriet) oppfordrer folk til å få barn tidlig. Jada, fint for noen det, men det er også noe som binder deg ennå sterkere til maskineriet og kan gjøre det langt vanskeligere å snu senere i livet. Får man barn før man opplever åpenbaringen om hvordan økonomien og samfunnet henger sammen, og hvordan eliten subtilt er i kontroll, så blir det mye vanskeligere å jobbe seg ut av det. 

Anonymkode: a27df...b1d

Enig i absolutt alt du skriver.

Hva mener du egentlig med elitens veier, og hvem er det? Dagligvare-eierene? De som bygger hoteller? Det er vel stort sett gammeldagse måter å tjene penger på som fortsatt gir deg høyinntekt og status.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, BeachOnTheEx skrev:

Enig i absolutt alt du skriver.

Hva mener du egentlig med elitens veier, og hvem er det? Dagligvare-eierene? De som bygger hoteller? Det er vel stort sett gammeldagse måter å tjene penger på som fortsatt gir deg høyinntekt og status.

Elitens veier er å oppnå passiv (og gjerne betydelig) inntekt gjennom investeringer, kanskje man lager en app som blir populær med tilhørende salgsinntekter og/eller reklameinntekter, eiendomsspekulasjon osv. I korte trekk: De veiene i livet som gjør at man etterhvert kan la pengene jobbe for seg heller en motsatt; at man stadig er en maur som løper rundt etter neste jobb for en annen arbeidsgiver. 

Anonymkode: a27df...b1d

[Maleficenta]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Elitens veier er å oppnå passiv (og gjerne betydelig) inntekt gjennom investeringer, kanskje man lager en app som blir populær med tilhørende salgsinntekter og/eller reklameinntekter, eiendomsspekulasjon osv. I korte trekk: De veiene i livet som gjør at man etterhvert kan la pengene jobbe for seg heller en motsatt; at man stadig er en maur som løper rundt etter neste jobb for en annen arbeidsgiver. 

Anonymkode: a27df...b1d

Så deilig det hadde vært å hatt en slik jobb at pengene bare datt inn slik. 

[jabx]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

40+ er sexy!

Jeg sikler etter de som er over 40år, no kidding. 

Anonymkode: c9903...ce7

Og du er 60+?

[AnonymBruker]

Sånne tråder gjør meg redd  gruer meg så mye til å bli 40 at jeg nesten håper jeg dør på 40-års dagen. Bare 12 år til. 

Anonymkode: 423c4...aa2

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånne tråder gjør meg redd  gruer meg så mye til å bli 40 at jeg nesten håper jeg dør på 40-års dagen. Bare 12 år til. 

Anonymkode: 423c4...aa2

La du ikke merke til alle som har skrevet positive ting? Livet mitt startet for fullt i slutten av 30-årene og er nå bedre ennnoensinne. Det er jo også mye opptil deg selv.

Anonymkode: b8610...8ac

[Missy77]

Herregud, jeg elsker å være 40!! 😜😜 Halvveis i livet. Ålreit jobb. Egen leilighet. Barna er blitt større og mer selvstendige. Mer sikker på seg selv. Nyte alt det deilige som finnes!! 😁😁😁 

Kan med hånden på hjertet si at 40 er den alderen jeg har trivdes aller best med! 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

La du ikke merke til alle som har skrevet positive ting? Livet mitt startet for fullt i slutten av 30-årene og er nå bedre ennnoensinne. Det er jo også mye opptil deg selv.

Anonymkode: b8610...8ac

Jo, men klarer ikke tenke positivt. Tenker bare at da er jeg ikke pen lenger (mange pene på 40, men jeg har så tynn hud at jeg sikkert har hengekinn og ser ut som en forvrengt vaskeklut), foreldrene mine som jeg er utrolig nære med er kanskje døde, kjæresten tenner ikke på meg lenger og kikker på 22-åringer, og er jeg singel vil ingen ha meg, jeg kan ikke være så sjenert som jeg er nå, det er vel ikke særlig akseptabelt blant godt voksne, nærmeste venninner har flyttet langt vekk, blir sett ned på om jeg tar en tur på byen, fordi Norge er så konformativt at man helst skal slutte å dra ut etter fylte 30, opplever jeg noe som snur livet opp ned står jeg kanskje alene. Nei, HUFF. 

Anonymkode: 423c4...aa2