Jeg, kvinne, synes det er vanskelig å prate med andre kvinner

[Gjest Anonymus Notarius]

Å bli usikker når andre kvinner snakker om barnefødsler hvis man selv er barnløs (eksempel fra TS), er jo helt naturlig. Det handler om ulikhet i livserfaring, ikke nødvendigvis kjønn. 

Miljøet i veldig mannsdominerte og veldig kvinnedominerte arbeidsplasser er ofte forskjellig, og det tar sikkert litt tid å venne seg til det. Men generelt synes jeg det å påstå at man ikke trives sammen med andre kvinner er en kjip måte å snakke ned andre kvinner på. Det er da ingen menn som "skryter" (for jeg opplever det som oftest som skryt når kvinner sier sånt) av at de ikke trives sammen med andre menn? Det viser i alle fall tydelig at menn og det maskuline har høyere status enn kvinner og det feminine, blant både menn og kvinner. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det det reageres på, er at ts spørsmål blir forklart med at jenter er dritt å ha som venner, mens gutter er topp! 

Slike generaliseringer er sjeldent særlig fruktbare i diskusjoner.

Anonymkode: b2280...0d3

Min erfaring er at jenter er vanskelige å ha som venner og at gutter er dritt å ha som venner. Så fort jeg ble singel var det 9 av 10 kompiser som prøvde seg. Jeg satt igjen med en kompis fordi jeg ikke godtar spnn oppførsel fra venner. De visste at jeg så på de som venner, men i deres øyne var jeg en mulighet for sex. Bortkastet. 

Jenter er vanskelige pga regler for hva man kan prate om. Jeg kjeder meg vanvittig mye i møte med jenter både i entall og flertall. Hvilke interesse har jeg av å høre om putene til 2000,-? Hvilke interesse har jeg av å høre om deres negative meninger om de som ikke er tilstedet? 

Jeg blir sett på som dramatisering selv fordi jeg tar opp ting som har skjedd meg rundt de. Jeg godtar ikke å bli sladrer om, spredd løgner om. Jeg godtar ikke at når jeg inviterer til noe så kommer de for å ha noe mer å snakke om senere. Da har jeg tatt det opp med den det gjelder, spurt hvorfor og man har funnet en løsning. Så har det kommet ut senere hvor dramatisk og overfølsom jeg er. Bare sånn at det er sagt så er ikke de løgnene småtterier. 

Liker meg bedre alene enn med folk begynner jeg å tenke. Det er lettere å ha overfladiske vennskap via hobbyer enn vennskap over tid. Møtte ei jente nå som jeg syns har vært veldig ålreit, men hun spurte om å møtes på kafé utenom hobbyen, om å legge meg til på Facebook, så ble jeg faktisk engstelig. Jeg orker ikke flere vennskap og relasjoner utenom min familie. 

Anonymkode: ca826...e20

[AnonymBruker]

16 timer siden, Dævendøtte skrev:

Vi er alle forskjellige heldigvis, og jeg mener ikke å generalisere, bare forklare hvordan jeg er.

Jentekveld vet jeg ikke noe om, har aldri vært på eller hatt noe sånt i mitt liv

Ja, vi er heldigvis alle forskjellige. 

Likevel jeg finner jeg det fasinerende at noen (som har venninner) aldri har vært sammen med en venninne en kveld, drukket en kopp kaffe/te eller et glass brus/øl/vin, spist noe godt, og enten sett en film sammen, eller bare snakket om alt og ingenting.
Det er mange år siden jeg hadde en slik kveld sist, men i ungdomstiden/tidlige voksenår, hadde jeg dette flere ganger i året sammen med en eller flere venninner.

Som jeg tidligere skrev, jeg har ofte vært "eneste høna i haneflokken", men jeg har aldri vært "en av gutta" av den grunn.
 

Jeg har aldri vært opptatt av det mange mener er typiske kvinneinteresser.  Jeg baker når jeg må, ikke fordi jeg har lyst. Håndarbeid som sying, strikking, hekling, fargelegging, scrapbooking osv er noe jeg ikke har evner til, og derfor ikke bryr meg om.  Jeg er ikke interessert i interiør, sminke, klær, sko, vesker, shopping. 
Så er det en myte om at kvinner er sladrehøner og "dramaqueens"  (jepp, jeg skriver myte, for jeg vet med 100 % sikkerhet at også menn kan være sladrehaner og "dramakings"), jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva naboene gjør.
Jeg har ikke engang facebook, instagram eller snapchat fordi jeg er alt for lite nysgjerrig på hva andre gjør og ikke gjør.
De som vil at jeg skal vite om det som skjer i deres liv, forteller meg om det ansikt til ansikt, eller over telefon på tomannshånd.
At jeg ikke er opptatt av det som mange mener er "typiske kvinnelige interesser", betyr det at jeg ikke er en kvinne?

Jeg er mer interessert i musikk, teknikk, økonomi, lesing av fagstoff, og jeg prøver å holde meg oppdatert på mannens og barnas fagområder også, slik at jeg vet hva de snakker om når de deler sin hverdag med meg.
Mine interesseområder er det mange gutter/menn som også er opptatt av.  Er jeg derfor "en av gutta"?

Selvsagt er jeg ikke det.
Jeg er kvinne, ikke "en av gutta".  Jeg er kvinne fordi jeg har bryster, vagina, livmor, eggstokker, østrogen, og andre fysiske kjennetegn på mitt kjønn, ikke fordi jeg sier og gjør det en kvinne er ment å gjøre.

Jeg trives best sammen med mennesker som deler mine interesser, som jeg har kjemi med, som har samme humor som meg, som jeg snakker løst og ledig med, og dette kan være både kvinner og menn.

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg reagerer ikke på noe, men enkelte av dere her lager storm i vannglass og er jo direkte ufine mot de av jentene som føler seg mer komfortable med menn. Jeg har vært i mange mannsdominerte miljøer, men det er jo ikke alle jeg kommer overens med eller liker der heller. Noen er creepy, har dårlige sosiale antenner, er meget sære eller kjedelige å prate med. Men på generell basis foretrekker jeg heller menn enn kvinner. Vet ikke hvorfor, føler meg generelt mer komfortabel med oppegående menn. 

Anonymkode: 474c5...fd5

Spørsmålet blir da om du foretrekker menn fordi de er menn, eller om det er fordi du har møtt flest menn som har samme interesseområder som deg selv.

Hvis du foretrekker menn fordi det oftest er dem som deler dine interesseområder, vil jeg tro at det er kulturen/miljøet blant de du omgås som er forklaringen.  Da vil jeg tro at i ditt miljø finnes det veldig få kvinner som du har noe felles med, og det er et veldig dårlig utgangspunkt for vennskap.

Anonymkode: b2280...0d3

[Gjest Dævendøtte]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mine interesseområder er det mange gutter/menn som også er opptatt av.  Er jeg derfor "en av gutta"?

Selvsagt er jeg ikke det.
Jeg er kvinne, ikke "en av gutta".  Jeg er kvinne fordi jeg har bryster, vagina, livmor, eggstokker, østrogen, og andre fysiske kjennetegn på mitt kjønn, ikke fordi jeg sier og gjør det en kvinne er ment å gjøre.

Jeg velger fortsatt å kalle meg "en av gutta". Dette fordi jeg oppfatter meg selv som det, og gutta oppfatter meg som en av dem. Skal igjen presisere, jeg er en del av et særdeles tungt og mannsdominert miljø, i utgangspunktet finnes det ikke andre damer her. Kun damene til gutta rundt meg, og de kommer med kaffe og kaker Er så glad for at det finnes sånne damer også. 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Dævendøtte skrev:

Jeg velger fortsatt å kalle meg "en av gutta". Dette fordi jeg oppfatter meg selv som det, og gutta oppfatter meg som en av dem. Skal igjen presisere, jeg er en del av et særdeles tungt og mannsdominert miljø, i utgangspunktet finnes det ikke andre damer her. Kun damene til gutta rundt meg, og de kommer med kaffe og kaker Er så glad for at det finnes sånne damer også. 

Jeg respekterer at du kaller deg "en av gutta", men til tross for at jeg selv er, og i alle år har vært, i et mannsdominert miljø, har jeg litt problemer med å forstå behovet for å distansere seg fra "det kvinnelige" ved å fremstille seg selv som "en av gutta".

Jeg prøver å forstå, men det er ikke helt enkelt siden jeg aldri har aldri følt behovet for å destansere meg fra kvinner og "det kvinnelllige" selv, til tross for at de fleste vennene mine opp igjennom årene har vært nettopp gutter og menn.

 

Jeg føler at kanskje @Anonymus Notarius er inne på noe når h*n sier:

Sitat

Det viser i alle fall tydelig at menn og det maskuline har høyere status enn kvinner og det feminine, blant både menn og kvinner. 

 

Anonymkode: b2280...0d3

[Gjest Dævendøtte]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

behovet for å distansere seg fra "det kvinnelige" ved å fremstille seg selv som "en av gutta".

Har da ikke noe behov for å distansere meg fra det kvinnelige, jeg er akkurat som jeg er og kan ikke forandre på personligheten min, i hvert ikke så lenge den gjør meg godt. Hadde hjernen, hjertet, sjela eller kroppen min hatt lyst til å være mer "kvinnelig", hadde jeg vært det. Men jeg er rett og slett ikke skapt på den måten. 

Jeg fremstiller meg heller ikke på noen måte, jeg er rett og slett som jeg er. At du ikke forstår det, er kanskje fordi du ikke er sånn selv. 

Og jeg eier faktisk en kjole  Har til og med brukt den. Det er ikke sånn at det er vanskelig å se at jeg er kvinne, for all del. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Å bli usikker når andre kvinner snakker om barnefødsler hvis man selv er barnløs (eksempel fra TS), er jo helt naturlig. Det handler om ulikhet i livserfaring, ikke nødvendigvis kjønn. 

Miljøet i veldig mannsdominerte og veldig kvinnedominerte arbeidsplasser er ofte forskjellig, og det tar sikkert litt tid å venne seg til det. Men generelt synes jeg det å påstå at man ikke trives sammen med andre kvinner er en kjip måte å snakke ned andre kvinner på. Det er da ingen menn som "skryter" (for jeg opplever det som oftest som skryt når kvinner sier sånt) av at de ikke trives sammen med andre menn? Det viser i alle fall tydelig at menn og det maskuline har høyere status enn kvinner og det feminine, blant både menn og kvinner. 

Dette er jeg enig i. Det å være opptatt av typisk kvinnelige ting for en mann blir veldig ofte sett ned på og latterliggjort. Da er man ikke skikkelig mann og man er gjerne homofil om man liker slike ting.

Mens for kvinner er det positivt å være "guttejente". Det er positivt fordi man er opptatt av "skikkelige ting" og ikke tull som det blir fremstilt at kvinner er opptatt av. "Kvinnelige" interesser blir fremstilt som litt dumme eller eventuelt litt fordummende. Som sminke, interiør, mote osv. Det er i hvert fall slike ting folk trekker frem når de skal fremstille seg så "annerledes" og grunnen til at man ikke passer sammen med noen kvinner.

Jeg vil nå påstå at det da handler om at man har ulike interesser og ikke kjønn. Det finnes veldig mange ulike kvinner og det finnes veldig mange ulike menn, så det bør være god mulighet for å finne noen der ute som man har ting til felles med, uavhengig av kjønn.

Anonymkode: eb943...fb0

[AnonymBruker]

På ‎12‎.‎09‎.‎2018 den 9.46, AnonymBruker skrev:

Hahah, dette var som å lese om meg selv. Har hatt samme liv😋 jeg har etterhvert innsett at jeg faktisk ikke liker kvinner, men jeg går ikke rundt og aktivt misliker de. De snakker aldri om noe av verdi og ei heller gjør de noe av verdi. Er bare fjas som regel. Når jenter kommer til meg og begynner å snakke om alt mulig tull vet jeg rett og slett og hvordan jeg skal respondere.

Anonymkode: 6170f...29c

Du virker temmelig arrogant. Jeg og mine venninner fjaser ikke, vi diskuterer alt fra politikk til psykologi og familie.

Anonymkode: 6f12a...d16

[AnonymBruker]

På ‎12‎.‎09‎.‎2018 den 12.06, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg ikke på samme bølgelengde som mange andre kvinner ikke fordi jeg er usikker, men simpelten for at de kvinnene jeg møter som oftest har helt andre interesser og verdier enn meg.

Elsker sladring, dyrker rollen som "damsel in distress", mote, kosmetikk og interiør er store budsjettposter og keeping up with the Kardashians står på serieopptak. Jeg sier ikke at det er noe som helst galt med disse kvinnene, men jeg har ikke de samme interessene så slike vennskap er ikke like givende. 

 

Anonymkode: 0855f...2cf

Jeg har faktisk aldri møtt en kvinne som er slik du beskriver her. Kanskje søke etter venninner et annet sted?

Anonymkode: 6f12a...d16

[AnonymBruker]

18 timer siden, Dævendøtte skrev:

Har da ikke noe behov for å distansere meg fra det kvinnelige, jeg er akkurat som jeg er og kan ikke forandre på personligheten min, i hvert ikke så lenge den gjør meg godt. Hadde hjernen, hjertet, sjela eller kroppen min hatt lyst til å være mer "kvinnelig", hadde jeg vært det. Men jeg er rett og slett ikke skapt på den måten. 

Jeg fremstiller meg heller ikke på noen måte, jeg er rett og slett som jeg er. At du ikke forstår det, er kanskje fordi du ikke er sånn selv. 

Og jeg eier faktisk en kjole  Har til og med brukt den. Det er ikke sånn at det er vanskelig å se at jeg er kvinne, for all del. 

Det jeg har uthevet er jo det jeg gang på gang har påpekt i denne tråden, og som du hele tiden har argumentert i mot.
Jeg har sagt at  "Jeg er som jeg er.  Jeg er ikke en av gutta, jeg er ikke en av jentene, jeg er meg, med mine tanker og egenskaper".  Og nå sier du nesten det samme om deg selv. 

Men du har misforstått meg.
Jeg mener ikke at du skal være mer "kvinnelig", du er som sagt som du er, og det skal du fortsette å være.

Men hvis du leser det du selv har skrevet, vil du se at du gjennom hele tråden har du beskrevet kvinnelige egenskaper som negative, og maskuline egenskaper som positive.
Du har kanskje ikke gjort det bevisst, men det er slik du har fremstilt kvinner og menn gjennom hele tråden.

Ved å påpeke at du finner de fleste kvinner kjedelige, navlebeskuende og ensporede (innlegg #42), noe du naturlig nok ikke anser deg selv for å være (innlegg #66), distanserer du deg fra kvinner og det du mener er kvinnelige egenskaper.

Disse to innleggene beskriver bedre hva jeg mener enn jeg selv klarer å formidle:

På 12.9.2018 den 21.59, Anonymus Notarius skrev:

Miljøet i veldig mannsdominerte og veldig kvinnedominerte arbeidsplasser er ofte forskjellig, og det tar sikkert litt tid å venne seg til det. Men generelt synes jeg det å påstå at man ikke trives sammen med andre kvinner er en kjip måte å snakke ned andre kvinner på. Det er da ingen menn som "skryter" (for jeg opplever det som oftest som skryt når kvinner sier sånt) av at de ikke trives sammen med andre menn? Det viser i alle fall tydelig at menn og det maskuline har høyere status enn kvinner og det feminine, blant både menn og kvinner. 

 

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jeg enig i. Det å være opptatt av typisk kvinnelige ting for en mann blir veldig ofte sett ned på og latterliggjort. Da er man ikke skikkelig mann og man er gjerne homofil om man liker slike ting.

Mens for kvinner er det positivt å være "guttejente". Det er positivt fordi man er opptatt av "skikkelige ting" og ikke tull som det blir fremstilt at kvinner er opptatt av. "Kvinnelige" interesser blir fremstilt som litt dumme eller eventuelt litt fordummende. Som sminke, interiør, mote osv. Det er i hvert fall slike ting folk trekker frem når de skal fremstille seg så "annerledes" og grunnen til at man ikke passer sammen med noen kvinner.

Jeg vil nå påstå at det da handler om at man har ulike interesser og ikke kjønn. Det finnes veldig mange ulike kvinner og det finnes veldig mange ulike menn, så det bør være god mulighet for å finne noen der ute som man har ting til felles med, uavhengig av kjønn.

Anonymkode: eb943...fb0

 

 

Anonymkode: b2280...0d3

[Gjest Dævendøtte]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg har uthevet er jo det jeg gang på gang har påpekt i denne tråden, og som du hele tiden har argumentert i mot.

Vel, jeg har oppfattet det motsatt, siden du hele tiden påpeker det samme, så svarer jeg det samme 🤣 Dessuten blir jeg rimelig forvirra av alle som er Anonyme Brukere, går litt hurramegrundt noen ganger. . 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ved å påpeke at du finner de fleste kvinner kjedelige, navlebeskuende og ensporede (innlegg #42)

 

Dette er mitt innlegg nr 42, hvor har jeg skrevet at de fleste kvinner er som du skriver? 

"Det feiler deg ingenting  Du er sånn og jeg er også sånn.

Jeg er sikkert dobbelt så gammel som deg, og med tiden har jeg lært hvordan jeg skal snakke med andre kvinner. Still bare et spørsmål om hvordan de har det, så er alt i gang. Still oppfølgingsspørsmål, hold deg til kvinnesykdommer, helse, mat eller unger, så går det av seg selv.

Kjedelig, men da er i hvert fall en samtale i gang. Enveis, sådan " 

Dette var ene og alene et tips til hvordan man kunne mingle og smalltalke (hihi, skrives jo ikke sånn) med kvinner i sammenhenger. 

Så får du vri det til hva du vil, men skal du sitere meg på noe, bruk de orden jeg har brukt og ikke tillegg meg noe annet, takk. 

Nå gidder jeg ikke svare mer i denne tråden, skal ut og bore opp en sylinder. 

God helg! 

[AnonymBruker]

På 12.9.2018 den 9.39, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg utrolig godt igjen i TS sin opplevelse med andre jenter/kvinner. Er selv oppvokst med brødre, alltid blitt trukket mot å ha guttevenner, og nå som voksen får jeg mye mer ut av å ha kompiser enn venninner. Kan vel kalles guttejente, men ser veldig mye ut som ei feminin jentejente. Gikk på barnehagestudiet i tre år, og etterhvert ga de andre jentene uttrykk for at jeg oppførte meg overlegent mot dem. Min egen virkelighet var en hel annen; var klumsete, sjenert og ensom rundt dem, og det var tre år med en konstant følelse av lav selvtillit. Prøvde å jobbe i barnehager etter endt studie, men det var så kvinnedominerende arbeidsplasser at jeg gav opp å jobbe innenfor dette. Sladring, baksnakking og stygge blikk ble for mye for meg. Jobber nå i et miljø hvor vi er like mange menn som kvinner, og det funker mye bedre. Jeg ser helt tydelig at dersom en gjeng kvinner sitter sammen i lunsjen, peiler samtalen seg inn på hus og barn og bladidah, men samtalen blir en annen med én gang en mann setter seg ned med dem. Det er akkurat som at menn tilfører mer humor og letthet til samtalen, som igjen gjør pausen til noe mer avslappende og underholdende. På samme måte kjenner jeg at et vennskap med en mann gir meg mer latter og letthet. Slipper å være analyserende og følsom hele tiden. Har innsett at jeg er mer mann enn jeg er kvinne, og jeg orker ikke lenger kjempe for å passe inn i kvinnedominerende miljøer. Derfor har jeg ikke klart å delta på barselgrupper eller syklubber, og jeg har aldri vært på venninnetur til London. Så lenge jeg godtar at jeg er som jeg er, så er det ingenting som heter at jeg må "skjerpe meg" eller "øve på" å være mer jentejente. Man er best når man er seg selv🙂

Anonymkode: 6feb9...988

Spot on ✔️

Anonymkode: 4eeb1...47d

[AnonymBruker]

 

1 minutt siden, Dævendøtte skrev:

Vel, jeg har oppfattet det motsatt, siden du hele tiden påpeker det samme, så svarer jeg det samme 🤣 Dessuten blir jeg rimelig forvirra av alle som er Anonyme Brukere, går litt hurramegrundt noen ganger. . 

 

 

Dette er mitt innlegg nr 42, hvor har jeg skrevet at de fleste kvinner er som du skriver? 

"Det feiler deg ingenting  Du er sånn og jeg er også sånn.

Jeg er sikkert dobbelt så gammel som deg, og med tiden har jeg lært hvordan jeg skal snakke med andre kvinner. Still bare et spørsmål om hvordan de har det, så er alt i gang. Still oppfølgingsspørsmål, hold deg til kvinnesykdommer, helse, mat eller unger, så går det av seg selv.

Kjedelig, men da er i hvert fall en samtale i gang. Enveis, sådan " 

Dette var ene og alene et tips til hvordan man kunne mingle og smalltalke (hihi, skrives jo ikke sånn) med kvinner i sammenhenger. 

Så får du vri det til hva du vil, men skal du sitere meg på noe, bruk de orden jeg har brukt og ikke tillegg meg noe annet, takk. 

Nå gidder jeg ikke svare mer i denne tråden, skal ut og bore opp en sylinder. 

God helg! 

At du ikke vil svare mer i denne tråden er helt greit, men når jeg får et direkte spørsmål må jeg svare. 

Du må da se selv at temaer som "kvinnesykdommer, helse, mat, eller unger" er ensporet og selvopptatt/navlebeskuende?  Det handler jo kun om  "meg, meg selv, og mitt", og det var derfor jeg brukte disse ordene.

Når man "mingler og smalltalker" snakker man jo gjerne om overflatiske temaer som engasjerer de fleste, og siden du mener disse temaene er "sikkerstikk" for kontakt, må du da også mene at dette er noe kvinner flest er opptatte av?
Hvis ikke hadde du vel foreslått musikk, bøker, aktuelt nyhetsstoff, eller noe annet nøytralt og generelt?

Og når du sier at du finner disse (påståtte) kvinnetemaene kjedelige, sier du indirekte også at de som er opptatte av disse temaene er kjedelige.

Altså skriver du mer eller mindre direkte at du finner du finner de fleste kvinner kjedelige (fordi du ikke er interessert i det du mener er kvinnetemaer), samt  navlebeskuende og ensporede (fordi de i all hovedsak kun er interesserte i "meg, meg selv, og mitt".)

Anonymkode: b2280...0d3

[Gjest Dævendøtte]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

At du ikke vil svare mer i denne tråden er helt greit, men når jeg får et direkte spørsmål må jeg svare. 

Du må da se selv at temaer som "kvinnesykdommer, helse, mat, eller unger" er ensporet og selvopptatt/navlebeskuende?  Det handler jo kun om  "meg, meg selv, og mitt", og det var derfor jeg brukte disse ordene.

Når man "mingler og smalltalker" snakker man jo gjerne om overflatiske temaer som engasjerer de fleste, og siden du mener disse temaene er "sikkerstikk" for kontakt, må du da også mene at dette er noe kvinner flest er opptatte av?
Hvis ikke hadde du vel foreslått musikk, bøker, aktuelt nyhetsstoff, eller noe annet nøytralt og generelt?

Og når du sier at du finner disse (påståtte) kvinnetemaene kjedelige, sier du indirekte også at de som er opptatte av disse temaene er kjedelige.

Altså skriver du mer eller mindre direkte at du finner du finner de fleste kvinner kjedelige (fordi du ikke er interessert i det du mener er kvinnetemaer), samt  navlebeskuende og ensporede (fordi de i all hovedsak kun er interesserte i "meg, meg selv, og mitt".)

Anonymkode: b2280...0d3

Jaja, får gidde litt mer da

Nei, jeg sier ikke at noen er kjedelige fordi de har andre interesser enn meg, jeg sier at temaet er kjedelig. Og selskaper generelt er kjedelige, som i det verste jeg vet. 

Siden jeg er høflig, prøver jeg å lytte og snakke med menneskene rundt meg, jeg viser meg oppriktig interessert og jeg vet at etter selskapet er over, sitter de igjen med en god følelse av å ha møtt noen de likte godt. 

Har respekt og forståelse for at andre liker andre ting enn meg, ville aldri kalt noen for navlebeskuende og ensporede selv om de bruker fritiden sin på helt andre ting enn meg. Tror også de fleste kvinner ville kjede seg om de var med meg på verkstedet et par helger. 

Og ja, jeg synes ofte at temaer jeg liker og mennesker med samme interesser som meg er litt mindre kjedelige å være sammen med enn mange andre.. Finnes nok av menn der ute jeg kjeder meg sammen med også. Uten at jeg ser ned på noen for det. 

 

[AnonymBruker]

Herregud jeg elsker denne tråden! Gi meg mer!! Jeg sliter også med å ha kvinnelige venner. Her var det mange tankevekkere begge veier. Tar meg i å være fullstendig enig i en som sier noe om saken fra den ene siden, så kommer neste med ett sinnsykt bra poeng i den andre enden. 

Jeg personlig tror det handler om evnen til å klare å tilpasse seg og evnen til å kunne imøtekomme andre med ett åpen sinn, både ulike kvinner OG menn. Begge kjønn. 

Anonymkode: 4eeb1...47d

[AnonymBruker]

1 time siden, Dævendøtte skrev:

Vel, jeg har oppfattet det motsatt, siden du hele tiden påpeker det samme, så svarer jeg det samme 🤣 Dessuten blir jeg rimelig forvirra av alle som er Anonyme Brukere, går litt hurramegrundt noen ganger. . 

 

 

Dette er mitt innlegg nr 42, hvor har jeg skrevet at de fleste kvinner er som du skriver? 

"Det feiler deg ingenting  Du er sånn og jeg er også sånn.

Jeg er sikkert dobbelt så gammel som deg, og med tiden har jeg lært hvordan jeg skal snakke med andre kvinner. Still bare et spørsmål om hvordan de har det, så er alt i gang. Still oppfølgingsspørsmål, hold deg til kvinnesykdommer, helse, mat eller unger, så går det av seg selv.

Kjedelig, men da er i hvert fall en samtale i gang. Enveis, sådan " 

Dette var ene og alene et tips til hvordan man kunne mingle og smalltalke (hihi, skrives jo ikke sånn) med kvinner i sammenhenger. 

Så får du vri det til hva du vil, men skal du sitere meg på noe, bruk de orden jeg har brukt og ikke tillegg meg noe annet, takk. 

Nå gidder jeg ikke svare mer i denne tråden, skal ut og bore opp en sylinder. 

God helg! 

Jeg lurer på hvilke kvinner du kjenner som kun er opptatt av helse, mat og unger.. For kvinner jeg kjenner er ikke slik. Selv har jeg en del tradisjonelle manneinteresser (som vel er blitt ganske vanlig blant begge kjønn), som motorsykler og dykking. Har vært i mange situasjoner med kun menn og kun kvinner, og ikke hatt noe behov for å definere meg ut fra dette. Det er interesser og ikke mer. Jeg har også « kvinneinteresser « som bokklubb og vin og mat. Og kvinnene der snakker ikke om det du nevner.

Anonymkode: 64852...c1f

[AnonymBruker]

På 13.9.2018 den 1.13, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at jenter er vanskelige å ha som venner og at gutter er dritt å ha som venner. Så fort jeg ble singel var det 9 av 10 kompiser som prøvde seg. Jeg satt igjen med en kompis fordi jeg ikke godtar spnn oppførsel fra venner. De visste at jeg så på de som venner, men i deres øyne var jeg en mulighet for sex. Bortkastet. 

Jenter er vanskelige pga regler for hva man kan prate om. Jeg kjeder meg vanvittig mye i møte med jenter både i entall og flertall. Hvilke interesse har jeg av å høre om putene til 2000,-? Hvilke interesse har jeg av å høre om deres negative meninger om de som ikke er tilstedet? 

Jeg blir sett på som dramatisering selv fordi jeg tar opp ting som har skjedd meg rundt de. Jeg godtar ikke å bli sladrer om, spredd løgner om. Jeg godtar ikke at når jeg inviterer til noe så kommer de for å ha noe mer å snakke om senere. Da har jeg tatt det opp med den det gjelder, spurt hvorfor og man har funnet en løsning. Så har det kommet ut senere hvor dramatisk og overfølsom jeg er. Bare sånn at det er sagt så er ikke de løgnene småtterier. 

Liker meg bedre alene enn med folk begynner jeg å tenke. Det er lettere å ha overfladiske vennskap via hobbyer enn vennskap over tid. Møtte ei jente nå som jeg syns har vært veldig ålreit, men hun spurte om å møtes på kafé utenom hobbyen, om å legge meg til på Facebook, så ble jeg faktisk engstelig. Jeg orker ikke flere vennskap og relasjoner utenom min familie. 

Anonymkode: ca826...e20

Jeg kjenner meg litt igjen. Og føler jeg fikk sett megselv litt utenfra med dette innlegget ditt. 

Jeg har også hatt guttevenner som det viser seg har hatt interesse. Ble skuffet når jeg oppdaget det og følte meg litt sånn «ført bak lyset»men jeg tenker også at det har en naturlig årsak? Jeg tror både når det gjelder menn og kvinner, så gjelder det å ikke ta segselv så veldig høytidelig. For å komme overens med folk, så må man kunne se litt mellom fingrene. Mener ikke at man skal godta løgn og drittslenging, men jeg mener at det er en grunn for at ting skjer. Og det ligger hos begge parter. 

Anonymkode: 4eeb1...47d

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så glad i prat om kaker, unger og unger. Jeg er også lite glad i prat om fitte, fotball og sykkel. Men heldigvis snakker de fleste jeg kjenner et mye mer variert interessefelt enn det. Man finner ofte likesinnede med like interesser. Og så har jeg alltid likt meg best i grupper som består omtrent like mye av både menn og kvinner. 

Anonymkode: 303fa...5bd

[Gjest Dævendøtte]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på hvilke kvinner du kjenner som kun er opptatt av helse, mat og unger.. For kvinner jeg kjenner er ikke slik. Selv har jeg en del tradisjonelle manneinteresser (som vel er blitt ganske vanlig blant begge kjønn), som motorsykler og dykking. Har vært i mange situasjoner med kun menn og kun kvinner, og ikke hatt noe behov for å definere meg ut fra dette. Det er interesser og ikke mer. Jeg har også « kvinneinteresser « som bokklubb og vin og mat. Og kvinnene der snakker ikke om det du nevner.

Anonymkode: 64852...c1f

Jeg kjenner mange kvinner, og de aller, aller fleste er opptatt av mye forskjellig. Og ja, kjøre motorsykkel og dykke gjør mange kvinner, men det jeg driver med, der er det ikke kvinner i det hele tatt, ikke på verksted og ikke på den type kjøring vi driver med. Derfor er jeg alltid å finne sammen med menn. Hvor mange av dem har koner som lager mat til oss, pusler rundt oss og passer på at vi har det bra. Noe jeg elsker over alt på jord! 

Men hvis jeg en sjelden gang er i selskaper,  da pensler jeg inn på typiske kvinneting, nettopp for å ha noe å snakke om. Mine interesser er kult å høre på første gang, etter det bryr ingen seg. Derfor finner jeg mer generelle ting å snakke om. Dumt av meg å snakke om vin, siden jeg ikke rører alkohol. Snakker ikke om bøker, leser kun krim og har ikke noe utvidet spekter der. Mat og strikketøy kan jeg lite om, derfor pensler jeg heller inn på den personen jeg snakker med. Og i 100 % av tilfellene åpner kvinnene seg til meg og tømmer seg hvis jeg stiller de rette spørsmålene. 

Dette er min oppfatning av mine erfaringer... Hva andre snakker om, det kan jeg lite rå over. 

[Jordbæra]

Det er vel ingen hemmelighet at de fleste damer elsker å prate om det selv og sitt. Som flere sier her still spørsmål om de og deres ting så går det så lett, uansett hvor kjedelig. Jeg ser at jeg har spesielt ei slik i min omgangskrets og minst 10 jenter som besvarer og tømmer seg for alle spørsmål. 

Det er bare ikke meg å sitte å føre en kjedelig samtale kun for å prate.