Vente eller gå videre?

[visp]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor er det vanskelig å møte han? Bor han langt unna? Hvilken jobb er det han har? Jeg MÅ ikke se noen ila 2 mnd. 

Synes de ser mega teite ut, de som sitter og tror de kan avgjøre hva som egentlig er en relasjon. Det er opp til hver enkelt, men i tråder som dette kommer det alltid masse viktigperer som "vet alt". 

Og så har vi den som ALLTID dukker opp, hun som skriver "han vil pule , ikke noe mer". Du bør jo være forsiktig med det, men det er lett å gjennomskue om de er slike, så dette har jeg personlig aldri problemer med. 

Si det som det er, at du er lei av at han ikke prioriterer deg. 

Anonymkode: fe596...fd9

TS spør jo om råd. De som svarer vet ikke noenting om nyansene rundt, men svarer gjerne litt bastant ja. Noen ganger er problemet ganske klart for de som ikke er følelsesmessig involvert, men den som står midt oppi sliter da hun ikke klarer å se det utenifra.

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spør han om han dater fler. Kg er bare fullt av paranoide og/eller bittre kvinner, som kanskje også jeg hadde skjønt ble valgt bort om jeg traff de irl. 

Anonymkode: fe596...fd9

Om det hadde vært interesse, hadde man ikke ventet i 2 mnd. Det får være grenser for hvor naiv man skal være.

[AnonymBruker]

Har vært der. Traff en fyr i desember som virket interessert, men han var kul umulig å avtale noe med. Jeg ble gal av han. Fant til slutt ut at han holdt på med flere og da takket jeg for meg. Først DA skjønte han hva han hadde mistet, men det var for sent for min del. Jeg orker ikke sånn drama. Jeg vil bare anbefale det å kutte ut hele fyren og være ærlig med hvorfor. Kanskje han innser hva han holder på med da, eller går til en av de andre beilerne sine.

Anonymkode: c8f08...5d9

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det gjør det ikke. Heldigvis. Hadde blitt galen hvis jeg fant ut at han datet fler. 

Hvordan gikk det med deg i den situasjonen da? Holder dere på enda? 

 

Anonymkode: 966d1...ef3

Nei, det bedret seg aldri og jeg har innsett at det vil det aldri gjøre heller. Han sa at han skulle jobbe mindre så vi fikk mer tid (har frivillig tatt vakt på vinterstid med brøyting, salting etc), siden det kunne gå to mnd før jeg traff han enda vi bor 5 min unna hverandre, og at han skulle bytte uke med barna sånn at vi hadde barnefri samtidig. Så fikk jeg vite at han hadde tatt det på seg igjen neste vinter, og han hadde heller ikke prøvd å bytte uke (jeg kjenner eksen / barnemoren godt).

Anonymkode: a9807...b82

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det bedret seg aldri og jeg har innsett at det vil det aldri gjøre heller. Han sa at han skulle jobbe mindre så vi fikk mer tid (har frivillig tatt vakt på vinterstid med brøyting, salting etc), siden det kunne gå to mnd før jeg traff han enda vi bor 5 min unna hverandre, og at han skulle bytte uke med barna sånn at vi hadde barnefri samtidig. Så fikk jeg vite at han hadde tatt det på seg igjen neste vinter, og han hadde heller ikke prøvd å bytte uke (jeg kjenner eksen / barnemoren godt).

Anonymkode: a9807...b82

Hmm, ja ikke sant. Det er litt sånn det er her også. Men vet ikke hvor mye forhold han har vært i tidligere, kanskje han ikke er vant til å tilpasse seg noen. Har ikke hørt noen ting fra han i dag, hadde ikke forventet det heller, men hadde jo såklart håpet livstegn. 

Anonymkode: 966d1...ef3

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hmm, ja ikke sant. Det er litt sånn det er her også. Men vet ikke hvor mye forhold han har vært i tidligere, kanskje han ikke er vant til å tilpasse seg noen. Har ikke hørt noen ting fra han i dag, hadde ikke forventet det heller, men hadde jo såklart håpet livstegn. 

Anonymkode: 966d1...ef3

Han jeg datet hadde faktisk vært i forhold i 15 år før meg 😂 Så skulle tro at han visste hvordan å tilpasse seg og prioritere, men han var visst akkurat slik med eksen også, det var derfor hun ikke orket mer sa hun 🤷‍♀️ Noen er singelskada og sliter med å tilpasse seg, møte andres behov og blir ekstremt egoistiske. Mens andre bare ER og forblir sånn.

Anonymkode: a9807...b82

[Perfektlyimperfekt]

Har vært i samme situasjon,og mitt råd er å ikke kast bort tiden din! Vet det er vanskelig,men skal love deg at han hadde satt av tid til deg om han virkelig var så intressert. Om det så var 5-10 min for å bare se deg,så hadde han gjort en innsats.

Han gir deg minimum for å holde på intressen din for å få bekreftelse på at du fortsatt er intressert for han vet at hvis han er ærlig med deg orker du ikke,men så lenge han gir blandede signaler så tror du det fortsatt er en sjanse.

Å en ting er sikkert,med engang du kutter all kontakt da kommer han til å gjøre en innsats plutselig(av erfaring skjer dette hver gang).

 

 

[AnonymBruker]

9 timer siden, visp skrev:

TS spør jo om råd. De som svarer vet ikke noenting om nyansene rundt, men svarer gjerne litt bastant ja. Noen ganger er problemet ganske klart for de som ikke er følelsesmessig involvert, men den som står midt oppi sliter da hun ikke klarer å se det utenifra.

Om det hadde vært interesse, hadde man ikke ventet i 2 mnd. Det får være grenser for hvor naiv man skal være.

det kommer helt an på hele situasjonen. hadde de bodd i forskjellige land så hadde 2 mnd uten treff vært normalt. det er verre dersom han bor i nærheten, og ikke kan treffe da. 

Anonymkode: fe596...fd9

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, burde jo det. Men er så mange ting jeg føler det mer komfortabelt å spørre om under 4 øyne. Så skulle gjerne truffet han for å ta opp en del ting. Men vi får se. Hva tenker du, skal jeg trekke meg litt unna, ikke ta så mye initiativ til kontakt? 

Anonymkode: 966d1...ef3

du kommer ikke til å klare å trekke deg helt unna så lenge du er usikker. spør han. du kan jo skrive en melding der du skriver at du er usikker på han, spør han om han kan treffes for en prat, at du vil ha et klart svar. 

ser folk som vanlig maser om å "gå videre" her, men alle slike klisjesvar har fungert dårlig for min del. 

Anonymkode: fe596...fd9

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Perfektlyimperfekt skrev:

Har vært i samme situasjon,og mitt råd er å ikke kast bort tiden din! Vet det er vanskelig,men skal love deg at han hadde satt av tid til deg om han virkelig var så intressert. Om det så var 5-10 min for å bare se deg,så hadde han gjort en innsats.

Han gir deg minimum for å holde på intressen din for å få bekreftelse på at du fortsatt er intressert for han vet at hvis han er ærlig med deg orker du ikke,men så lenge han gir blandede signaler så tror du det fortsatt er en sjanse.

Å en ting er sikkert,med engang du kutter all kontakt da kommer han til å gjøre en innsats plutselig(av erfaring skjer dette hver gang).

 

 

Du treffer spikeren på hodet her føler jeg. Kommer med mange interessante synspunkt. 

Kommer til å fortsette å være i tenkeboksen skjønner jeg. 

Anonymkode: 966d1...ef3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

du kommer ikke til å klare å trekke deg helt unna så lenge du er usikker. spør han. du kan jo skrive en melding der du skriver at du er usikker på han, spør han om han kan treffes for en prat, at du vil ha et klart svar. 

ser folk som vanlig maser om å "gå videre" her, men alle slike klisjesvar har fungert dårlig for min del. 

Anonymkode: fe596...fd9

Men jeg har spurt han allerede. Det er ikke så lenge siden. For et par uker siden. Han vil fortsette å treffes. Skrev jeg var usikker på hvor jeg hadde han osv. Fikk jo det jeg vil betegne som et meget positivt svar, men siden det har det ikke skjedd så mye. 

Anonymkode: 966d1...ef3

[AnonymBruker]

Dere bor i samme by begge to, og har ikke greid å møtes på to måneder? Veldig merkelig, må jeg si. Eller er han alenefar el.l?  Samtidig meldes dere hver dag? Eller ringes? Hvordan greide dere egentlig å bli kjent i utganspunktet?

Hvorfor kan dere ikke bare møtes etter jobb og spise? El lage middag sammen hjemme? Han spiser vel?

Anonymkode: cdcac...d33

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dere bor i samme by begge to, og har ikke greid å møtes på to måneder? Veldig merkelig, må jeg si. Eller er han alenefar el.l?  Samtidig meldes dere hver dag? Eller ringes? Hvordan greide dere egentlig å bli kjent i utganspunktet?

Hvorfor kan dere ikke bare møtes etter jobb og spise? El lage middag sammen hjemme? Han spiser vel?

Anonymkode: cdcac...d33

Ja, merkelig. Regner ikke med han er så veldig keen på å være noe mer enn venner. Hvilket vi har vært i et par år nå. Snakket sporadisk. Men vi har etter min mening hatt en veldig flørtete tone denne sommeren. Vi har prøvd å få til lunsj, men det har vært på så kort varsel at det ikke har fungert. Nå er jeg ferdig med å «mase» på han om å møtes. Han får jammen vise det hvis han bryr seg. 

Anonymkode: 966d1...ef3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, merkelig. Regner ikke med han er så veldig keen på å være noe mer enn venner. Hvilket vi har vært i et par år nå. Snakket sporadisk. Men vi har etter min mening hatt en veldig flørtete tone denne sommeren. Vi har prøvd å få til lunsj, men det har vært på så kort varsel at det ikke har fungert. Nå er jeg ferdig med å «mase» på han om å møtes. Han får jammen vise det hvis han bryr seg. 

Anonymkode: 966d1...ef3

Dere har hatt en flørtete tone i sommer.. men altså ikke møttes?

Anonymkode: cdcac...d33

[Perfektlyimperfekt]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du treffer spikeren på hodet her føler jeg. Kommer med mange interessante synspunkt. 

Kommer til å fortsette å være i tenkeboksen skjønner jeg. 

Anonymkode: 966d1...ef3

Tro meg,han har holdt på sånn i nesten 2 år. 

Alt var kjempe bra i starten,vi møttes jevnlig i ca.5-6 mnd,så plutselig virket det som han fikk panikk for det begynte å bli særiøst. Da merket jeg at han begynte å holde meg litt på avstand,men fortsatte å holde kontakten med meg. 

Han er av i det ene øyeblikket og på i det andre.

Så kuttet jeg all kontakt for jeg orket ikke mer og etter en stund møtte jeg en fyr og vi ble kjærester.

Etter det begynte jeg å få meldinger av han igjen der han skrev hvor mye jeg betydde for han og at han angret på at han hadde kastet bort det vi hadde.

noe som da gjorde at jeg ikke klarte å glemme han og jeg gjorde det slutt med den fantastiske og snille mannen jeg hadde blitt sammen med.

så møttes vi et par ganger og etter en stund startet samme oppførsel på nytt..varm og kald..han holder enda på,jeg har ikke datet andre på lenge fordi jeg kommer meg aldri vidre når han holder på sånn.

så gå vidre å aldri se deg tilbake! Finn en mann som aldri lar deg tvile på hvor du står og aldri gjør deg usikker. Det gjør så vondt!

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Dere har hatt en flørtete tone i sommer.. men altså ikke møttes?

Anonymkode: cdcac...d33

Jo, vi har møttes. Å har hatt det kjempefint sammen. Ene gangen var vi sammen i nesten 24 timer i strekk. 

Anonymkode: 966d1...ef3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Perfektlyimperfekt skrev:

Tro meg,han har holdt på sånn i nesten 2 år. 

Alt var kjempe bra i starten,vi møttes jevnlig i ca.5-6 mnd,så plutselig virket det som han fikk panikk for det begynte å bli særiøst. Da merket jeg at han begynte å holde meg litt på avstand,men fortsatte å holde kontakten med meg. 

Han er av i det ene øyeblikket og på i det andre.

Så kuttet jeg all kontakt for jeg orket ikke mer og etter en stund møtte jeg en fyr og vi ble kjærester.

Etter det begynte jeg å få meldinger av han igjen der han skrev hvor mye jeg betydde for han og at han angret på at han hadde kastet bort det vi hadde.

noe som da gjorde at jeg ikke klarte å glemme han og jeg gjorde det slutt med den fantastiske og snille mannen jeg hadde blitt sammen med.

så møttes vi et par ganger og etter en stund startet samme oppførsel på nytt..varm og kald..han holder enda på,jeg har ikke datet andre på lenge fordi jeg kommer meg aldri vidre når han holder på sånn.

så gå vidre å aldri se deg tilbake! Finn en mann som aldri lar deg tvile på hvor du står og aldri gjør deg usikker. Det gjør så vondt!

 

Det høres overhodet ikke noe greit ut. Lei meg for at du har gått gjennom/går gjennom noe slikt. Håper du kommer over han. Du fortjener bedre. 

Plager meg alltid at det er så lett å gi andre råd, men vanskelig å ta til seg sine egne. Og at jeg veldig ofte blir opphengt i gutter som viser en viss interesse for meg. «Endelig» en som liker meg! Da må jo jeg like han tilbake og planlegge hele fremtiden vår sammen etter 1.date. 

Anonymkode: 966d1...ef3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg har spurt han allerede. Det er ikke så lenge siden. For et par uker siden. Han vil fortsette å treffes. Skrev jeg var usikker på hvor jeg hadde han osv. Fikk jo det jeg vil betegne som et meget positivt svar, men siden det har det ikke skjedd så mye. 

Anonymkode: 966d1...ef3

krev et tidspunkt. si at du vil gå videre! han må være interessert når han skriver at han vil fortsette. 

ved siden av må du jo bare leve livet. møter du en annen som du finner like bra og virker mer tilgjengelig så går du for han selvfølgelig. da får det være hans problem at du går videre, ingen kan kreve at du sitter helt på vent på seg. 

jeg har vært i et par slike situasjoner selv. jeg var svært ung den første gangen, så jeg kan nok si det var mye hormoner i tillegg. var så forelsket i en mann på 26, jeg var 16. var forelsket i han i 3 år. dette er nå 11 år siden og han har enda ikke hatt dame, kommer kanskje aldri til å få. han er litt sånn atypisk, det er også jeg. han har nok krafitig adhd om jeg skal gjette, og jeg vet at han har slitt helt ekstremt med psyken. vel, til saken, vi hadde et "forhold", men begge måtte ha alkohol for å klare å være frempå. vi møttes bare i forbindelse med fest. han prøvde aldri å ha sex, men vi koste. tekstet aldri i mellomtiden. likevel gikk jeg og håpte. tiden for å ta videre studier kom og jeg måtte flytte langt vekk. likevel satt følelsene i. vi forsatte å treffes når jeg var i hjembyen. etter 3 år gikk tålmodigheten. jeg sendte han en melding, spurte han om han ville være sammen. han svarte aldri. kom bare og stilte seg rett opp og ned og så på meg på avstand første gang han så meg etter dette. det ble så mye lettere for meg å gå videre da jeg skjønte at han aldri kom til å gi svar.  jeg mistet følesene. men sommerferien kom, jeg dro til hjembyen på sommerjobb og dessverre blomstret følelsene opp igjen da jeg så han. heldigvis forsvant de igjen med en gang jeg dro tilbake til studiestedet. 

 

mann 2: ble jeg kjent med på studiet, men vi var venner i 5 år før jeg fant ut at jeg hadde følelser for han. han fikk følelser for meg etter 2 års bekjentskap, men da gjengjaldt jeg de ikke. vi bodde da ikke i samme by. etter hvert så flyttet jeg til hans by og jeg var super skuffet over at han ikke prioriterte mer tid med meg. men han forslo at vi skulle begynne å gjøre aktiviteter sammen, så vi meldte oss på ting. aktivitetene var ikke så morsomme, men det var min unnskyldning for å få bruke tid med han. opprettet tråder her på kg da, og alle damene skrev jo sine klisjeaktige meldinger "hadde han vært interessert så....bla bla" "toget er gått, du har avvist han" (sikkert fra en mann), men ettesom tiden gikk så så begynte han å bli med meg hjem, han inviterte meg også hjem til seg et par ganger, og vi begynte å masere hverandre og etter hvert satt jeg i armkroken hans i sofaen og så film. vi hadde ikke sex. så viste det seg at han måtte flytte langt vekk fordi han ikke kom inn på drømmestudiet i byen vi bodde i. jeg var knust, men siste kvelden vi hadde sammen før han måtte flytte kastet han seg på bussen etter meg og sa han ville bli med hjem. han overnattet, og ville ha et kyss før jeg dro på jobb dagen etter. følelsene mine hadde begynt å dø....han flyttet og jeg besøkte han en gang. følelsene mine var da borte, merket jeg. han derimot, ville holde rundt meg :/ det ble ikke oss. han traff ei ny ca 7 mnd etter jeg dro fra han siste gangen. vi har kontakt som venner i dag. 

jeg forelsket meg fort i en ny da jeg var på noe i utlandet, men avstanden og en del utfordringer gjorde så jeg var avvisende også mot denne mannen. jeg liker han litt enda, selv om han ikke tror det. men her er det snakk om skikkelig stor avstand, og jeg har også en slik jobb der jeg er mye bortreist. så uansett hvor jeg finner en partner kommer det til å bli avstandsforhold. 

dette ble kanskje mye, men håper det er interessant lesing for deg. at det kan vise at ting ikke alltid er svart/hvitt slik som kg liker å fremstille det. beklager dersom det ikke er nyttig for deg.

Anonymkode: fe596...fd9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, vi har møttes. Å har hatt det kjempefint sammen. Ene gangen var vi sammen i nesten 24 timer i strekk. 

Anonymkode: 966d1...ef3

Ok. Syntes du skrev dere ikke hadde møttes på to måneder. 

Gjorde dere noe spes de 24 timene?

Anonymkode: cdcac...d33

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Syntes du skrev dere ikke hadde møttes på to måneder. 

Gjorde dere noe spes de 24 timene?

Anonymkode: cdcac...d33

Vi har ikke møttes på 2 mnd. Men snakker om de gangene før dette lange oppholdet. 

Han var på besøk hos meg. Pratet hele natten. 

Anonymkode: 966d1...ef3

[Perfektlyimperfekt]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det høres overhodet ikke noe greit ut. Lei meg for at du har gått gjennom/går gjennom noe slikt. Håper du kommer over han. Du fortjener bedre. 

Plager meg alltid at det er så lett å gi andre råd, men vanskelig å ta til seg sine egne. Og at jeg veldig ofte blir opphengt i gutter som viser en viss interesse for meg. «Endelig» en som liker meg! Da må jo jeg like han tilbake og planlegge hele fremtiden vår sammen etter 1.date. 

Anonymkode: 966d1...ef3

Haha! Ja,vet!

Enkelt å si til deg at du ikke skal kaste bort tiden din,men kaster bort min egen! 

Han ringte meg for litt siden og sa han ville at vi skulle satse og at han hadde det så fint med meg og at jeg hadde alt han ønsket seg i en dame,men han var redd for å gå inn i et nytt forhold. Og jeg sa greit,men da må vi gjøre en innsats for å få dette til å fungere begge to. Vi snakket i 2 timer og var enige. Så ventet jeg for å se om han virkelig mente det denne gangen,og det som skjedde var at jeg ikke hørte fra han på en uke😂 

Skal sies at jeg tar aldri kontakt med han,svarer kun hvis han spør meg om noe og har aldri lagt press på han,så han trenger ingen unskyldning for å trekke seg unna meg,for når han gjør det så lar jeg han være i fred..gidder ikke sende masse meldinger å være desperat,for det er jeg heller ikke.

det er bare det at jeg har aldri møtt en mann som han og man kan jo alltids håpe han plutselig en dag faktisk gjør en innsats,men realisten i meg vet at det mest sannsynlig aldri kommer til å skje. Jeg vet heldigvis at det har ingenting med meg og gjøre å at han er nok mer forvirret enn meg. Veldig synd,for vi hadde nok funket bra sammen og det vet nok han også,men han er nok ikke helt klar for et forhold desverre.