Forloveden min gamer ca 7timer hver dag...

[hypes]

Å herre min hatt. Dette hørtes helt grusomt ut! Men jeg må bare spørre, så du ikke denne komme? Hvorfor fikk du barn med en sånn mann? Eller har gamingen tatt litt av etter at dere fikk barn? Hva var avtalen, når dere ble enige om barn? Hadde dere ikke en viss enighet om at dere skulle bidra ca like mye? 

Men til poenget ditt. Hadde jeg vært deg, hadde jeg gitt den forvokste guttevalpen av en mann et ultimatum. Enten så tar han seg sammen og innser at dere har valgt å få et barn sammen, og tar på seg ansvaret han har sagt ja til (jeg regner med at dette er noe dere var enige om), eller så er det slutt. Dette hadde jeg aldri orket, ts, og jeg får virkelig vondt på dine vegne av å lese hvordan han behandler deg og ungen han har vært med på å sette til verden. I min verden er dette fullstendig uakseptabelt.

Man er to om å lage barn, og som forloveden din burde han søren meg være enig i at man skal være to om å ta seg av barnet også. Ikke minst burde han vise takknemlighet til kvinnen som har ofret så mye for å gi han barn. 

[MammatilLeander]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil bare si at Jeg er i samme situasjon,bare at barna er større da.. har dessverre ingen løsning på det, har ikke forbedret seg her ihvertfall, til tross for mange forsøk på diverse.

Anonymkode: 3bd47...169

Sender deg kjærlighet IG klemmer i fleng for er ganske grusomt❤️ Jeg skulle så hjertelig ønske det var en kur for dette for jeg elsker mannen og vil at vi skal fungere. Sier ifra hvis jeg finner den kuren ❤️

[Gjest GiftMann38]

15 minutter siden, MammatilLeander said:

Jeg elsker han! Han er egentlig en fantastisk mann i mine øyne. Jeg har tilbringt mange år sammen med han. Og vi har en sønn er alt for vanskelig å dra.. men har prøvd å prate med han,prøvd å bli enige om kanskje 2timer istedenfor 7 og så kan han spille når sønnen vår sover.. men ifølge han skjønner jeg ingenting og det er vist alt for lite tid..

Mest sannsynlig er dette en fase eller et symptom på andre ting han sliter med. Ikke gi opp! Kommer dere gjennom dette så blir dere sterkere både som par og familie!

[Duftavsommerregn]

55 minutter siden, Blondie65 skrev:

Din holdning til gaming - barnslig, kun sløsing med tid, osv - skinner klart igjennom. Vi er altså helt enige om at man skal prioritere familielivet foran gaming (eller enhver annen hobby). Der vi er uenige er verdien av gaming som hobby. 

Ja det er jo for jeg selv har sett elendigheten, hvor mye tid dette stjeler og som ikke gir en dritt tilbake i form av noe som helst enn den nytelsen av "respekt" dette gir innad i et lite isolert miljø. Så går årene og man sitter der på NAV og forstår ikke en dritt av hva som gikk galt. Når noen sier det til de, er det alle andre en de selv sin skyld. De er barnslig jo! Ekstremt barnslig.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Duftavsommerregn skrev:

Ja det er jo for jeg selv har sett elendigheten, hvor mye tid dette stjeler og som ikke gir en dritt tilbake i form av noe som helst enn den nytelsen av "respekt" dette gir innad i et lite isolert miljø. Så går årene og man sitter der på NAV og forstår ikke en dritt av hva som gikk galt. Når noen sier det til de, er det alle andre en de selv sin skyld. De er barnslig jo! Ekstremt barnslig.

Dette,dette,dette!!!!!!!!!!!!! 👍

Anonymkode: 188c3...aac

[MammatilLeander]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge har dette pågått? Var han sånn før dere fikk barn også?

Grunnen til at jeg spør er at menn også kan få noe som ligner på fødselsdepresjon, kan det være tilfelle med din samboer? Oppførselen hans hører ikke hjemme noe sted, og han trenger definitivt hjelp. Du har kanskje gått fra blid og imøtekommende til utslitt og kravstor (i hans deprimerte verden). Han føler at han ikke er bra nok for babyen (siden pupp er best trøst), kanskje har noen også sagt noe negativt om hvordan han er eller hva han gjør med babyen. Så det er mulig han rømmer til dataspill  som han føler han mestrer, og der han er bra nok.

Anonymkode: 21860...340

Jeg lurer på om du har et veldig godt poeng!! Han har alltid gamet, men ikke så mye som det har blitt etter vi fikk barn!

han mener også at jeg er masete og sur hele tiden selvom jeg egentlig er ganske blid og prøver å gjøre det beste for oss alle hele tiden.. 

hva gjør jeg hvis han er deprimert ?

[AnonymBruker]

4 timer siden, GiftMann38 skrev:

Mange her som tar utrolig lett på å bli alenemor. Stakkars barn...

Det er in å være alenemor. De føler seg så sterke og uavhengige, men sannheten er noe helt annet. De er totalt avhengige av økonomisk støtte fra både barnefar og nav

Samtidig er mange av disse alenemødrene veldig tomme i toppen som bare tenker på seg selv og sin egen kropp + bidrag. Skammelige er de fleste av dere.

Hilsen selv mamma

Anonymkode: 13535...7dc

[AnonymBruker]

Var han slik før dere fikk barn og? Her er vi begge gamere, og har tidkrevende hobbyer og dette er en av grunnene til at vi ikke har barn. Høres ut som om samboeren din burde tenkte litt lengre før han ble enig om å få barn.

Anonymkode: fd23e...256

[Duftavsommerregn]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er in å være alenemor. De føler seg så sterke og uavhengige, men sannheten er noe helt annet. De er totalt avhengige av økonomisk støtte fra både barnefar og nav

Samtidig er mange av disse alenemødrene veldig tomme i toppen som bare tenker på seg selv og sin egen kropp + bidrag. Skammelige er de fleste av dere.

Hilsen selv mamma

Hva er det du snakker om? Selvfølgelig skal barnefar være med å betale når han har satt barn til verden! Når så faren ikke tar de ansvaret som skal til, men sitter og spiller vekk livet sitt og oppfører seg selv som et lite barn, da begynner problemene, og da stiller NAV opp og tar det ansvaret "far" (jeg kaller de ikke far, det betinger man er en mann, noe disse ikke er, det er barn selv) en periode. Så til både kvinner og menn, vær forsiktige hvem dere får barn sammen med, stressteste alltid et forhold før dette blir aktuelt. Ikke lett å se for noen som ikke har erfaring, men om man har det er det veldig lett å finn ut om en partner egner seg. Være familie far og mor er utrolig givende, men også knallhardt og tar minst de neste 20 årene av livet ditt med rubbel og bit.

[MammatilLeander]

23 minutter siden, GiftMann38 skrev:

Mest sannsynlig er dette en fase eller et symptom på andre ting han sliter med. Ikke gi opp! Kommer dere gjennom dette så blir dere sterkere både som par og familie!

Alt jeg ønsker! Ønsker ikke å dra fra han. Jeg ba om råd slik at vi kan komme oss gjennom dette. Ikke råd om å dra fra han. Dette er tross alt en mann jeg har brukt mange år sammen med og som jeg elsker veldig høyt selvom han ikke har behandlet hverken meg eller sønnen vår bra de siste månedene.. 

men jeg vil få det til å fungere, jeg vil at vi skal være en familie! Jeg vil at han skal være tilstede og prioritere oss!  Men han vil ikke, så da ber jeg om råd for hvordan jeg skal kunne nå frem til han, hvordan skal jeg få han til å forstå, hvordan skal jeg få han til å ville snakke med meg, finne et kompromiss.. blir helt fortvilet 

[AnonymBruker]

1 time siden, MammatilLeander skrev:

Alt jeg ønsker! Ønsker ikke å dra fra han. Jeg ba om råd slik at vi kan komme oss gjennom dette. Ikke råd om å dra fra han. Dette er tross alt en mann jeg har brukt mange år sammen med og som jeg elsker veldig høyt selvom han ikke har behandlet hverken meg eller sønnen vår bra de siste månedene.. 

men jeg vil få det til å fungere, jeg vil at vi skal være en familie! Jeg vil at han skal være tilstede og prioritere oss!  Men han vil ikke, så da ber jeg om råd for hvordan jeg skal kunne nå frem til han, hvordan skal jeg få han til å forstå, hvordan skal jeg få han til å ville snakke med meg, finne et kompromiss.. blir helt fortvilet 

Har du spurt han hva han tenker om å være far? Hvordan han så for seg hvordan det kom til å bli, og hvordan det har blitt? 

Kanskje han føler han ikke strekker til uansett. Og derfor gjemmer seg bort i spillingen. Når barnet er lite er det mor som er hovedpersonen til barnet. Kanskje dette er litt sårt for han. 

Du kan spør om du skal begynne å pumpe deg av og til, så han kan gi barnet mat. 

Eller om du skal gå ut av huset så han kan være alene med barnet. 

Kanskje er det så "enkelt". Men kanskje det ligger noe dypere. Når du snakker med han må du også beklage for din egen oppførsel (han sier du er mye sur), så går kommunikasjonen begge veier og han føler seg ikke angrepet. 

Snakk med han når han ikke spiller. Snakk når dere skal legge dere, spiser middag eller noe annet.

 

Anonymkode: 3ec9c...1f5

[AnonymBruker]

2 timer siden, Roci skrev:

Og på hvilken måte gjør samboeren til TS ikke dette? Når han gjør livsstilsvalg som ikke er forenlig med familie og barn, griper han jo nettopp inn i TS' liv for å få gjøre som han selv vil uten å ta hensyn til de andre i husstanden. Hvis vi skal videreføre argumentasjonen, burde jo samboeren vært den som trakk seg ut av situasjonen da han bestemte seg for at gaming var viktigere for ham enn TS og deres felles barn.

 

Dessverre tar du feil. Enhver er seg selv nærmest, og bestemmer over sitt eget liv. Andre skal ikke forsøke å overstyre dette.

Anonymkode: e05b7...dc5

[Duftavsommerregn]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre tar du feil. Enhver er seg selv nærmest, og bestemmer over sitt eget liv. Andre skal ikke forsøke å overstyre dette.

Når du faktisk har satt opp livet ditt, som innbefatter andre mennesker så er du aldri deg selv nærmest om du ikke er en fordømt stor egoist. Da er har du forpliktelser! Da må du bli voksen, mann og ta ansvar. Om ikke ender du opp alene, og da kan du gjøre hva pokker  du vil, men du kan ikke forvente at han skal gjøre hva han vil når han har sine forpliktelser, at andre skal overta disse for han, slik at han kan spille vekk livet sitt. Det er patetisk og pill råttent å ha slike  holdninger.

[Gjest Raiu]

4 hours ago, Duftavsommerregn said:

Ja det er jo for jeg selv har sett elendigheten, hvor mye tid dette stjeler og som ikke gir en dritt tilbake i form av noe som helst enn den nytelsen av "respekt" dette gir innad i et lite isolert miljø. Så går årene og man sitter der på NAV og forstår ikke en dritt av hva som gikk galt. Når noen sier det til de, er det alle andre en de selv sin skyld. De er barnslig jo! Ekstremt barnslig.

Når "alle" andre sitter å ser på tv hver kveld så gamer jeg og mange andre. Hva er barnslig med det?
Skal vi gjøre mer voksne ting som å se på Hver gang vi møtes og Nytt på Nytt? Eller hva er "voksent" nok for deg?

[AnonymBruker]

Har du prøvde å snakke med ham? Finne ut hvorfor han spiller så mye?

Anonymkode: 51344...093

[Sinsiew]

6 timer siden, GiftMann38 skrev:

Trist når folk som går tom for argumenter tyr til personangrep. Du konmer sikkert sterkere tilbake senere i livet!

Hadde argumenter jeg. Står alltid like støtt og sterk, uavhengig av hvor jeg er i livet. I motsetning til folk som hele tiden troller og forsvarer udugeluge foreldre

[Sinsiew]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre tar du feil. Enhver er seg selv nærmest, og bestemmer over sitt eget liv. Andre skal ikke forsøke å overstyre dette.

Anonymkode: e05b7...dc5

Har man barn, har mann satt egne hobbyer og interesser til side. Da er det barn først, så seg selv. 

[Sinsiew]

4 timer siden, MammatilLeander skrev:

Alt jeg ønsker! Ønsker ikke å dra fra han. Jeg ba om råd slik at vi kan komme oss gjennom dette. Ikke råd om å dra fra han. Dette er tross alt en mann jeg har brukt mange år sammen med og som jeg elsker veldig høyt selvom han ikke har behandlet hverken meg eller sønnen vår bra de siste månedene.. 

men jeg vil få det til å fungere, jeg vil at vi skal være en familie! Jeg vil at han skal være tilstede og prioritere oss!  Men han vil ikke, så da ber jeg om råd for hvordan jeg skal kunne nå frem til han, hvordan skal jeg få han til å forstå, hvordan skal jeg få han til å ville snakke med meg, finne et kompromiss.. blir helt fortvilet 

Hvis han selv ikke vil, er det svært lite du kan gjøre. Den som ikke vil hjelpes, er sjeldent mulig å hjelpe. 

Tvungen mekling ved skillsmisse som kan brukes? Parterapi? Melde bekymring til lege ang spillavhengighet?

 

Lar du han ta styring av og til, eller er du en av disse som hauker over mannen med,en gang han har baby? For i så fall kan gamingen være en konsekvens av det. 

[Stina234]

Lik du beskriver der er det mer som en sykdom, han har blitt avhengig.  Han burde ta terarpi timer for å få slutt på spilleavhengigheten.

[Duftavsommerregn]

1 time siden, Raiu skrev:

Når "alle" andre sitter å ser på tv hver kveld så gamer jeg og mange andre. Hva er barnslig med det?
Skal vi gjøre mer voksne ting som å se på Hver gang vi møtes og Nytt på Nytt? Eller hva er "voksent" nok for deg?

Jeg sitter og ser på tv, barnet prøver å få kontakt? Jeg tar barnet opp bekrefter kontakten og har en relasjon med mitt eget barn. Når jeg satt å spilte måtte jeg konsentrerer meg enormt, kontakt var umulig å opprette der og da. Det er vel den enormt store forskjellen. Kunne forlate det du holder på med, og faktisk involvere deg i livet til familien der og da. Det er det gaming ikke på noen måte er forenlig med.