Lei av hunden

[Tøytigern]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei. Det er rart at TS etter 12 år - altså tolv år - finner ut at hun ikke bryr nevneverdig seg om hunden sin.

Anonymkode: b3f0f...6da

Nei, hun sier at hun aldri har følt at det klaffet. Nå har det blitt en byrde å ha hunden.

[Gjest hind]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

SYKT.

Anonymkode: 27472...ac9

Sykt? Nei. Hunder er vel like forskjellig som mennesker antar jeg, og vi går jo ikke akkurat rundt og elsker alle menneskene vi er nødt til å ha en relasjon med.

[Tøytigern]

Du kan jo ikke gjøre noe med hvordan du føler det overfor hunden din, men det er fint at du ikke vil omplassere henne. Du må bare forsøke å leve opp til forpliktelsen din og behandle henne kjærlig men bestemt. Så må du forsøke å prioritere henne litt mere enn bare å gå på tur. Hun trenger stimuli, selv om hun er en gammel hund.

Alle trenger å føle seg elsket. Også dyr. Opptre så vennlig du kan.

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Jerry Lee skrev:

Fryktelig trist.   Hunden merker at du ikke er glad i den. Og hvordan kan du ikke være glad i en hund du har hatt i 12 år?  Hvordan kan du bli lei av en gammel venn som elsker deg over alt?

Ufattelig!

Det var en voldsom overdrivelse. Hunder er ikke tankelesere.

Anonymkode: 9fa94...2e6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars hund! Vil deg bare godt, og er sååå glad i deg! Åsså er du lei av hunden, stakkars liten

Anonymkode: 4996d...0f2

Hva ønsket du å oppnå med dette innlegget? TS ymter på at dette er gjensidig. Dårlig kjemi. Hun er heller ikke stolt av situasjonen men ønsker hjelp. Tror du dette var veldig oppbyggende? Tror TS vet at dette er tabubelagt fra før.

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fra HI:
"Jeg prioriterer henne ikke i hverdagen, utenom tur tre ganger om dagen. Hun er frisk og virker fornøyd.. men jeg føler det som en byrde å ha med henne å gjøre."

Kos? Hun skriver kun tur.

Hunder trenger både tur (fysisk stimuli), mental stimuli, kos, lek, kjærlighet og trygghet. Tur gir ikke automatisk alle de delene.

Anonymkode: 69564...81a

Tror du TS og hennes hund sitt liv sammen kan oppsummeres på 5 setninger? Man må nok lese litt mellom linjene for å forstå situasjonen. Og jo - hunden får kos hvis du absolutt skal ha det svart på hvitt: 

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun føles mer som en forpliktelse enn noe som beriker livet mitt. Prøver å berike hennes da, med turer og kos

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

SYKT.

Anonymkode: 27472...ac9

Sykt oppbyggende, innsiktsfull og reflektert kommentar. Nå tror jeg TS vet akkurat hva hun skal gjøre med problemet ❤️ 

16 minutter siden, Stella Rose skrev:

Klarer ikke å tro det er mulig, stakkars hund.

Nei, de utroligste tingene er visst mulig her i verden. Skal vi lage en liste? 


Takk alle mann for oppbyggende kommentarer, men jeg tror TS allerede vet at dette av mange blir sett på som tabubelagt og skamfullt. Eller kanskje hun trenger å få gnidd det inn? 




 

Anonymkode: 0128a...0a7

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik for noen år siden. Hunden min hadde noen adferdsproblemer som gjorde at jeg syntes det var mer slitsomt enn kos. Men jeg kan skrive under på at øvelser kan gi sterkere bånd. Jeg begynte å jobbe frivillig med hunden og vi jobber veldig godt sammen. Den imponerer meg hver gang. Jeg er skikkelig stolt og veldig knyttet til den. Adferdsproblemene er omtrent de samme, men nå er det mer kos med hunden enn slit.

Anonymkode: 102f2...897

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for svar folkens. Skjønner dette nok er et ømt punkt for mange og flere kan nok ikke relatere. 

Er en ganske dum situasjon, da dette er hennes siste år. Vil at de skal være så bra som mulig. 

Skal se hva jeg finner på nettet av bonding-øvelser. 

Litt trøst å høre at vi er flere som ikke helt klikker med hunden sin.. så takk! 

Anonymkode: 44ba1...238

[SoWhat?]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Det er rart at TS etter 12 år - altså tolv år - finner ut at hun ikke bryr nevneverdig seg om hunden sin.

Anonymkode: b3f0f...6da

Hun skrev ikke at hun ikke bryr seg. Hun skrev at de aldri hadde knyttet det sterke båndet, og at hun nå er lei. Ts har tatt ansvar og tatt vare på hunden hun skaffet seg. Slutt å overdriv, og les hva Ts skriver isteden for å tolke på verst måte. 

 

[SoWhat?]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva ønsket du å oppnå med dette innlegget? TS ymter på at dette er gjensidig. Dårlig kjemi. Hun er heller ikke stolt av situasjonen men ønsker hjelp. Tror du dette var veldig oppbyggende? Tror TS vet at dette er tabubelagt fra før.

Tror du TS og hennes hund sitt liv sammen kan oppsummeres på 5 setninger? Man må nok lese litt mellom linjene for å forstå situasjonen. Og jo - hunden får kos hvis du absolutt skal ha det svart på hvitt: 

Sykt oppbyggende, innsiktsfull og reflektert kommentar. Nå tror jeg TS vet akkurat hva hun skal gjøre med problemet ❤️ 

Nei, de utroligste tingene er visst mulig her i verden. Skal vi lage en liste? 


Takk alle mann for oppbyggende kommentarer, men jeg tror TS allerede vet at dette av mange blir sett på som tabubelagt og skamfullt. Eller kanskje hun trenger å få gnidd det inn? 




 

Anonymkode: 0128a...0a7

Riktig. Tror noen bare skriver i affekt her. Er visst lettere det, enn å prøve og forstå.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var en voldsom overdrivelse. Hunder er ikke tankelesere.

Anonymkode: 9fa94...2e6

De er veldig følelsesvare da  

Anonymkode: 69564...81a

[AnonymBruker]

Helt konkret, hvordan arter denne mangelen på kjærlighet seg? Er du avvisende mot hunden? Stenger du den inne på et kott om dagene? 

Hva er egentlig problemet?

Anonymkode: e00f0...4d6

[AnonymBruker]

Og ikke omplasser en tolv år gammel hund. Det er ondskapsfullt.

Anonymkode: e00f0...4d6

[AnonymBruker]

Kan skjønne hva du mener. Vi hadde en hund som jeg virkelig elsket, var som ett barn for meg. Så fikk vi hund nr 2, som viste seg og være en veldig «unnskyld at jeg er til» hund. 

Den eldste hunden er nå død, og har etterlatt seg ett stort tomrom. Hund nr 2 merker vi omtrent ikke at er her, ligger i en krok og sover for det meste. Sier ingen ting, bare er der. Denne hunden klarer jeg ikke bli like glad i, når hunden dør kommer det ikke til å være like trist. Hunden får alt den trenger, kos, tur, stimuli, hun er veldig knyttet til oss. 

Kanskje stygt og si det, men hunder er like forskjellige som mennesker. Det er ikke alle man «klikker» like godt med. 

Skjønner godt at TS ikke vil omplassere hunden når den er så gammel. Det vil være en enorm sorg prosses for hunden og det er det ikke sikkert den tåler når den er så gammel. 

Anonymkode: b7f25...84b

[AnonymBruker]

Dette er et bra innlegg, som jeg tror mange hundeeiere kjenner på. Dessuten kan livet og interesser endre seg mye på 12 år. Da kan hundes plass i ens liv, også få endret betydning.

min generelle oppfatning er at når man har tatt på seg ansvar for et dyreliv, så har man et ‘forbannet’ ansvar om å gjøre det så bra som mulig 🙂 har selv hatt to runder med hunder, som på forskjellige måter var utfordrende fordi de hadde ‘adferd som avviket fra ønsket adferd’. Uten at jeg helt kjenner meg igjen da....

Når det et sagt... om du ikke føler at du klarer å gi hunden den kjærligheten den fortjener, og du har gjort ditt beste i 12 år, så synes jeg faktisk du kan avlive hunden. Det er ikke mange årene igjen uansett, og den har levd et langt og godt liv.

regner med mange kommer til å bli krakilske, men diskuter det gjerne med de veterinær og kontroller helsetilstanden. 12 år er uansett et langt hundeliv..

 

Anonymkode: 0f3df...ef4

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Det er rart at TS etter 12 år - altså tolv år - finner ut at hun ikke bryr nevneverdig seg om hunden sin.

Anonymkode: b3f0f...6da

Ja tror du det er et bevisst VALG hun tar? Hadde hun kunnet velge selv hadde hun nok elsket hunden sin! Følelser kan ikke styres, sånn er det bare. La henne være i fred om dere ikke greier å komme med noe mer konstruktivt enn å klandre henne for noe hun ikke har styring over. Rart voksne folk ikke har mer vett og forståelse enn dette..det er flaut.

Anonymkode: 7f7a5...c60

[Kattugla]

På 30.8.2018 den 22.24, AnonymBruker skrev:

Ts her. Takk for svar folkens. Skjønner dette nok er et ømt punkt for mange og flere kan nok ikke relatere. 

Er en ganske dum situasjon, da dette er hennes siste år. Vil at de skal være så bra som mulig. 

Skal se hva jeg finner på nettet av bonding-øvelser. 

Litt trøst å høre at vi er flere som ikke helt klikker med hunden sin.. så takk! 

Anonymkode: 44ba1...238

Kanskje du er mer glad i hunden enn du egentlig tror? Det virker i hvert fall på meg som du bryr deg oppriktig om hvordan hun har det og gjør det du kan for at hun skal ha et fint liv, du reflekterer t.o.m over at hun nærmer seg livets slutt og at du vil at de siste årene skal oppleves så bra som mulig.

Kan det være at du nå tar litt følelesmessig avstand, fordi du innerst inne vet at det kommer til med å gjøre vondt når hun er borte? Det finnes ingen fasit på kjærlighet, du trenger ikke å ha dårlig samvittighet for å ikke ha elsket henne som eget barn! 

[AnonymBruker]

Jeg klarte heller ikke å bonde noe særlig med hunden jeg kjøpte for noen år siden. Vi jobbet så mye sammen for å skape et bånd, for at vi skulle ha en gjensidig forståelse av hverandres språk og grenser. Han hadde atferdsproblemer som vi jobbet mye med, og det ble bedre. Men til syvende og sist var han en egenrådig hund som aldri ble fornøyd. Tafatt var han også. Han brydde seg ikke om meg og hva jeg holdt på med, han var i sin egen verden hele tiden. Husker jeg en gang sklei på isen og slo hodet, han gikk bak meg. Han enset ikke at jeg lå på bakken, bare gikk videre i turtempo og forsvant. Alle andre hunder jeg kjenner blir nysgjerrig hvis du legger deg ned, det er jo uvant for dem.. 

Så ja, jeg fikk aldri noen sterke bånd til han. Jeg synes det var rart, og trist, for jeg har også en katt som jeg har veldig sterke bånd til. Jeg ga absolutt alt, prøvde alltid å forutse hva han trengte så det ikke ble baluba, gikk mye på tur og tok han med overalt jeg dro. Tilbød han lek og kos flere ganger daglig, men han ville aldri ha det. Han var vanskelig å engasjere rett og slett. Når det ble slutt med eksen og han ville ha hunden ble jeg lettet.

Så jeg forstår deg godt ts. Jeg ser at du, som meg, synes situasjonen er trist og ønsker det beste for hunden. Hva som er best vet jeg ikke. Er det noen du kjenner som kanskje har bedre bånd til hunden som kunne ønsket å overta den? 

 

Anonymkode: ba066...d34

[AnonymBruker]

Jeg er hundevant og har hatt flere hunder (driver med agility og lydighet).  For noen år siden hadde jeg en hund som jeg aldri klarte å få noe ordentlig forhold til, jeg klarer ikke å forklare det på noen annen måte enn at han aldri ble "en av familien"  Han var sur og gretten, og jeg turde aldri stole på ham i forhold til besøkende. Han bet aldri noen, men kunne opptre truende, og det endte med at jeg avlivet den.  jeg syntes rett og slett det ble for mye pes å ha ham, og å omplassere ham tok jeg ikke sjansen på pga ustabilt humør.

Anonymkode: 1f61d...19c

[AnonymBruker]

Voffsen er 12 år. Den har hatt ett bra liv. Avliv... 
Ja, jeg er så kynisk! Jeg har hatt mange dyr selv. 
Jo lengre TS har hunden som virker som en byrde, jo verre blir egentlig situasjonen. Det har vært 12 år uten den connection som de fleste andre får med dyrene sine. 
Ingen er tjent med å holde hunden i live bare for å holde den i live... 
 

Anonymkode: d1759...381

[AnonymBruker]

Fatter ikke hvordan folk kan mene man skal avlive et friskt dyr! Ei heller at det er så sykt at TS føler det slik. Man kan ikke styre følelsene sine, og det er ikke alle hunder man connecter med. Hva er så sykt med at TS ønsker det beste for hunden til tross for at hun ikke føler det sterke båndet? 

Jeg forstår veldig godt frustrasjonen din, TS. Og ut ifra hva jeg leser her er du en god hundeeier, og tross for at det ikke er den kjærligheten og båndet du ønsker, og hunden føles ut som en byrde, lyser det igjennom her at du bryr deg om hunden. 

Jeg hadde det slik med forrige hunden min. De første årene var så tøffe, jeg gråt hver dag, følte meg elendig og det var mange ganger jeg tenkte at jeg hadde tatt et elendig valg ved å skaffe meg hunden. Ikke bare var det masse jobb med å få en god kontakt, men det var mye jobb med henne generelt. Vi jobbet hardt lenge, og nettopp fordi vi måtte jobbe så mye sammen endte vi opp med et bånd jeg aldri har kjent maken til. Lydighetskurs, trening på tur og triks-øvelser i stua gjorde en massiv forskjell. 

Hva liker du å gjøre, TS? Hva vil du bruke fritiden din på? Er det noe du liker å gjøre hunden kan være med på, slik at du ikke føler det blir en byrde? Har du noen venner eller familie som kan låne henne litt og ta henne med på turer eller slikt? 

Jeg vet ikke hvilken rase det er snakk om, men alle hunder trenger hjernetrim. Og øvelser hvor dere må jobbe sammen bidrar til både at hunden blir sliten og lykkelig, og til at dere får et nærmere forhold. Hunden er 12 år, men selv gamle hunder kan lære nye triks. Og jeg syns det er beundringsverdig at du ønsker å finne en løsning for å gi hunden et godt liv til siste stund. 

Anonymkode: 38aa7...878