Tantebarn som er utrolig lat!!!

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeesus! Kan dere lese hele tråden før dere brøler ut? Jeg har sagt at jeg var krass i første inlegget og at det hele kunne missforstås. Jeg dømmer henne ikke. Jeg har ALDRI sagt ett ord til henne om dette. Jeg er veldig glad i ho og ønsker henne det beste. Det jeg er ute etter er nemlig tips og råd. Og da spesielt fra folk som deg. For du har vært gjennom dette. Hva gjorde du for å bli bra? Hvordan gjorde du dette? Det er godt mulig det er sosial angst som også er tilfellet her... men jeg er ingen fagperson på området.

Før flere av dere kommer med stygge komentarer vil jeg gjenta meg selv. Jeg kjenner hun veldig bra. Hun er egentlig ganske snill. Men alle har merket at ting ikke er helt normalt. Men alle tier bare still og ingen gjør noe. Dette har pågått i mange år. Helt siden hun var ferdig med videregående. Jeg kjenner ikke alle detaljene, men det vurker som foreldrebe hennes nekter å inse at dette er ett problem og at det vil få konsekvenser senere i livet. Konsekvensene er ho der allerede, men det blir jo bare verre...

Anonymkode: c9c02...702

Gikk på og av hos psykolog etter foreldrene mine fikk det invilket etter jeg droppet ut siste halvåret av tiende klasse, og det ble satt i gang «krisemøte» med rektor, lærer og lege. Da jeg ble atten var det lite mine foreldre lenger kunne gjøre, da jeg var myndig, og jeg falt midt i mellom hele systemet. Jeg var så syk, og turte ikke hverken ringe noen eller møte opp til behandling. Jeg måtte rett og slett innse det selv, og ta mitt eget tak, i mitt eget lass. Ble til slutt med min mor på nav, som fikk satt i gang et «heidundrande» team av profesjonelle, som etter to år inn gjorde at jeg ble oppegående nok til å ta to år av vgs som privatist. Siste året tok jeg på skolebenken. Og resterende utdanning like så. Gikk på AAP i mellomtiden. Hadde penger, betalte egne regninger med de - selv om familie mer enn gjerne tenkte foreldrene mine betalte. 

 

Hvem er «alle disse» som ser noe er feil, men ikke sier noe? Øvrig familie? Det er vel en grunn til at dere ikke vet, har du tenkt på det? Her er det ingenting du og dere kan gjøre, eller skal gjøre. Dette er hennes kamp, hvor jeg håper hennes aller nærmeste er involverte og støtter. Dere andre kan starte med å snakke fint til henne - og oppføre dere! Og for all del, fortsett med å inkluder henne (!!) om det nå er sånn at hun er for syk til å bli med, så sårer det fortsatt av å ikke bli invitert mer. Angst er ikke 100% hver eneste dag. Det finnes bedre dager, for de aller fleste, tross.

Anonymkode: d0a67...c73

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ro ned hormonene du nå... eller har du glemt å ta medisinen idag? Ja jeg vet at foreldrene kjøpte leiligheten. Ja jeg vet at hun ikke har noe intekt. Sorry, men å være 30 år og ikke ha mer en noen helger arbeidserfaring, studere i 10 år uten å fullføre noe, ingen venner, osv osv. Alt dette til sammeb sier jo at boe ikke er helt som det skal være... dette er jo ikke normalt. 

Men jeg er ikke her for å dømme, men kanskje tips til å hjelpe henne... engasjere henne, motivere og lignende

Anonymkode: c9c02...702

Oh my gosh! (btw, er det noen som må roe seg ned her så er deg, ikke meg!) 
Herlighet for en slektning du er! (som flere over her sier jeg også slektning siden du ikke klarer å bestemme deg for om du er tante eller søskenbarn!) Dette her er en ren dømming av en slektning! Du er ikke på jakt etter tips for å hjelpe henne sånn du skriver! Istedenfor å utlevere henne på KG burde du heller engasjere deg i henne siden du er så opptatt av å hjelpe henne! Ta henne med deg ut på dagstur, inviter henne hjem på middag, ta en bytur og spander en kopp kaffe, eller noe helt annet som da ikke koster penger for henne siden du påstår at hun ikke har noen!

Siden du skriver sånn som du gjør så får jeg inntrykk av at kanskje du er litt misunnelig på henne siden hun får alt i fanget av foreldrene hennes mens du sannsynligvis jobber og strever!

Anonymkode: 96254...938

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Nappetass1 skrev:

Det er virkelig bemerkelsesverdig at du ikke selv kjenner til ditt eget slektskap med denne kvinnen. Så, niese eller kusine? 

Hvorfor i helvette er dette så jævla viktig? 

Anonymkode: c9c02...702

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Hei igjen,

TS her.

Til dere med negative tilbakemeldinger, om at jeg ikke skal bry meg osv osv. Dere kan fint hoppe over tråden!

Jeg er ikke irritert. Jeg er GLAD i mitt søskenbarn! Ønsker gjerne å hjelpe, men når liksom ikke frem. Hasr prøvd å ta henne med på forskjellige aktiviteter, men det blir liksom kun den ene gangen. Hun inviterer aldri meg på noe som helst. Har også invitert henne på en fest hos meg, men også det blir den ene gangen.

 

Anonymkode: c9c02...702

Kanskje hun ikke liker trynet ditt, det at du snoker, og ikke ønsker å være åpen med deg om sitt personlige liv?

Anonymkode: f7488...557

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i helvette er dette så jævla viktig? 

Anonymkode: c9c02...702

Fordi TS skriver at hun både er tante og kusine!

Anonymkode: 96254...938

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun ikke liker trynet ditt, det at du snoker, og ikke ønsker å være åpen med deg om sitt personlige liv?

Anonymkode: f7488...557

Dette. 

Anonymkode: d0a67...c73

[AnonymBruker]

Dette har du ingenting med å gjøre. SÅ glad for at jeg ikke har en tante som utleverer meg slik på internett. 

Anonymkode: 20dce...d54

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Oh my gosh! (btw, er det noen som må roe seg ned her så er deg, ikke meg!) 
Herlighet for en slektning du er! (som flere over her sier jeg også slektning siden du ikke klarer å bestemme deg for om du er tante eller søskenbarn!) Dette her er en ren dømming av en slektning! Du er ikke på jakt etter tips for å hjelpe henne sånn du skriver! Istedenfor å utlevere henne på KG burde du heller engasjere deg i henne siden du er så opptatt av å hjelpe henne! Ta henne med deg ut på dagstur, inviter henne hjem på middag, ta en bytur og spander en kopp kaffe, eller noe helt annet som da ikke koster penger for henne siden du påstår at hun ikke har noen!

Siden du skriver sånn som du gjør så får jeg inntrykk av at kanskje du er litt misunnelig på henne siden hun får alt i fanget av foreldrene hennes mens du sannsynligvis jobber og strever!

Anonymkode: 96254...938

Hør her no ditt troll... du tar så gæli feil så du kan like gjerne gi deg. Alle de tingene som du nevner har jeg prøvd. Bytur, kino, kaffe med venner, ut på byen, trene sammen, gå tur i fjellet... ja listen er lang. Både vi to alene og der jeg inviterer andre venner som er felles bekjent. 

Jeg ønsker å inkludere henne men dette er vanskelig. Hun vil bare være hjemme alene. Og det er greit. Noen liker det slik. Men så sliter hun med å få seg jobb, fullføre studier osv osv. Da tenker jeg at det ligger noe mer bak og ønsker å hjelpe. Hviss du ikke har tips eller råd så kan du bare gi deg...

Anonymkode: c9c02...702

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hør her no ditt troll... du tar så gæli feil så du kan like gjerne gi deg. Alle de tingene som du nevner har jeg prøvd. Bytur, kino, kaffe med venner, ut på byen, trene sammen, gå tur i fjellet... ja listen er lang. Både vi to alene og der jeg inviterer andre venner som er felles bekjent. 

Jeg ønsker å inkludere henne men dette er vanskelig. Hun vil bare være hjemme alene. Og det er greit. Noen liker det slik. Men så sliter hun med å få seg jobb, fullføre studier osv osv. Da tenker jeg at det ligger noe mer bak og ønsker å hjelpe. Hviss du ikke har tips eller råd så kan du bare gi deg...

Anonymkode: c9c02...702

Det gjør du ikke. Dette foreslo du etter du så de negative kommentarene rettet mot deg. Du kalte henne lat, i første innlegg. Ikke bare lat, men fryktelig mye annet støtende. Kan du ikke bare la tråden ligge. Du dreit deg ut, og hang ut slekta di i samme tråden. 

Anonymkode: d0a67...c73

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hør her no ditt troll... du tar så gæli feil så du kan like gjerne gi deg. Alle de tingene som du nevner har jeg prøvd. Bytur, kino, kaffe med venner, ut på byen, trene sammen, gå tur i fjellet... ja listen er lang. Både vi to alene og der jeg inviterer andre venner som er felles bekjent. 

Jeg ønsker å inkludere henne men dette er vanskelig. Hun vil bare være hjemme alene. Og det er greit. Noen liker det slik. Men så sliter hun med å få seg jobb, fullføre studier osv osv. Da tenker jeg at det ligger noe mer bak og ønsker å hjelpe. Hviss du ikke har tips eller råd så kan du bare gi deg...

Anonymkode: c9c02...702

Gi deg selv! du må hakke deg ned et par hakk! DU bad om råd, jeg kom med de! (Samt noe kritikk, men det er fordi du skriver sånn som du gjør!) Du skriver på KG, da må du nesten forvente å få svar på forskjellige måter, det gir deg ikke noen grunn for å kalle folk som kommer med forslag for troll altså! Ønsket om å hjelpe viste du ikke særlig til i hovedinnlegget!

Ok, hun vil ikke ha hjelp, så la være å hjelpe henne da! Ta et hint og vent heller til hun eventuelt kommer og ber om hjelp! Det er ikke lett å ha det vanskelig skal jeg si deg! kanskje slektningen din er flau over at hun har det sånn som hun har det mens hun ser familie, venner og bekjente komme seg videre i livet med både jobb og utdannelse mens hun står på stedet hvil! Så inntil du har  vært i hennes sko kan du bare holde munn og heller vise at du er der for henne ved å fortsette å invitere henne på middag, spander en kopp kaffe, trene eller gå på tur!

Anonymkode: 96254...938

[AnonymBruker]

Ett siste inlegg fra TS her... 

Jeg har innrømet allerede for 5. gang at det første inlegget slo helt feil ut. Og at jeg forstpr at dette lett kan missforstås. Ikke bare arogansen men hvordan jeg la frem hele historien... og la det være no... 

Påpeker igjen. Jeg søker kun tips og råd på hvordan hjelpe denne dama siden ting ikke virker helt som det skal være. Jeg har allerede prøvd å inkludere henne i firskjellige sammenheng og situasjoner. 

Jeg mistenker egentlig to ting.

Det ene kan være at hun rett og slett er lat. Fordi foreldrene har hele tiden tilrettelagt alt for henne og hun har aldri hatt behov for å løfte en finger. Sånn har hele oppveksten vært og også voksenlivet. Problemene startet da hun begynte å studere og her måtte hun ta selv ansvar for studiene. Da kan det hende at realiteten innhentet henne og hun maktet ikke dette. Men valgte å ikke si noe pga presset og faren for å skuffe foreldrene. Og dette har drøyet i 10 år no. Hun har bare funnet på unskyldninger hele veien og hoppet fra studium til studium. Fortsatt ikke fullført noe som helst. Hun har ikke mer enn 10 eller 20 arbeidsdager til sammen i sitt liv. 

Alt dette går fordi foreldrene finansierer alt. 

Så er det slik at hun er mye alene. Jeg merker nesten at hun skammer seg hvis jeg spør om studiene eller evt jobb. Så dette har jeg bare kuttet ut å snakke om. 

Dette kan være at hun er inne i en o d sirkel, føler seg.misslykket og derfor skyr kontakt med mennesker.

Det andre kan være sosial angst som mange her mener. Eller noe helt annet som jeg ikke kjenner til. 

Vi besøker hun sånn innimellom, men hun besøker ikke oss. Kun spesielle anledninger som bursdag og jul. 

Så vi kjenner både henne og foreldrene hennes sånn rimelig greit. 

Til dere som mener at jeg snoker eller er sjalu, dere må være noe syke i hodet... jeg ønsker å hjelpe henne fordi jeg ser at hun sliter og helt ærlig så blir jeg trist av hele greia. 

Og til dere som mener at jeg bør ligge unna og passe mine egne saker, vell det gjør jeg ikke! Hvis jeg ser at en nær venn eller noen i familien sliter så trekker jeg meg ikke unna! Herregud at det går ann...

Til dere som kom med gode og fornuftige svar, tusen takk! Dere som kom med kritikk, jo takk til dere også. Det er min egen feil... så jeg legger meg flat

Til dere resten.. vell fuck off da... og natta!

 

 

Anonymkode: c9c02...702

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Ett siste inlegg fra TS her... 

Jeg har innrømet allerede for 5. gang at det første inlegget slo helt feil ut. Og at jeg forstpr at dette lett kan missforstås. Ikke bare arogansen men hvordan jeg la frem hele historien... og la det være no... 

Påpeker igjen. Jeg søker kun tips og råd på hvordan hjelpe denne dama siden ting ikke virker helt som det skal være. Jeg har allerede prøvd å inkludere henne i firskjellige sammenheng og situasjoner. 

Jeg mistenker egentlig to ting.

Det ene kan være at hun rett og slett er lat. Fordi foreldrene har hele tiden tilrettelagt alt for henne og hun har aldri hatt behov for å løfte en finger. Sånn har hele oppveksten vært og også voksenlivet. Problemene startet da hun begynte å studere og her måtte hun ta selv ansvar for studiene. Da kan det hende at realiteten innhentet henne og hun maktet ikke dette. Men valgte å ikke si noe pga presset og faren for å skuffe foreldrene. Og dette har drøyet i 10 år no. Hun har bare funnet på unskyldninger hele veien og hoppet fra studium til studium. Fortsatt ikke fullført noe som helst. Hun har ikke mer enn 10 eller 20 arbeidsdager til sammen i sitt liv. 

Alt dette går fordi foreldrene finansierer alt. 

Så er det slik at hun er mye alene. Jeg merker nesten at hun skammer seg hvis jeg spør om studiene eller evt jobb. Så dette har jeg bare kuttet ut å snakke om. 

Dette kan være at hun er inne i en o d sirkel, føler seg.misslykket og derfor skyr kontakt med mennesker.

Det andre kan være sosial angst som mange her mener. Eller noe helt annet som jeg ikke kjenner til. 

Vi besøker hun sånn innimellom, men hun besøker ikke oss. Kun spesielle anledninger som bursdag og jul. 

Så vi kjenner både henne og foreldrene hennes sånn rimelig greit. 

Til dere som mener at jeg snoker eller er sjalu, dere må være noe syke i hodet... jeg ønsker å hjelpe henne fordi jeg ser at hun sliter og helt ærlig så blir jeg trist av hele greia. 

Og til dere som mener at jeg bør ligge unna og passe mine egne saker, vell det gjør jeg ikke! Hvis jeg ser at en nær venn eller noen i familien sliter så trekker jeg meg ikke unna! Herregud at det går ann...

Til dere som kom med gode og fornuftige svar, tusen takk! Dere som kom med kritikk, jo takk til dere også. Det er min egen feil... så jeg legger meg flat

Til dere resten.. vell fuck off da... og natta!

 

 

Anonymkode: c9c02...702

HUN VIL IKKE HA HJELPEN DIN

Du plager henne når hun helt åpenbart ikke er interessert i noe særlig kontakt med deg

- Fordi du fremstår både snokete og irriterende

LA NÅ DAMA VÆRE I FRED

Hun tar kontakt hvis hun vil ha hjelpen din

Anonymkode: f7488...557

[AnonymBruker]

Jeg har lest igjennom hele tråden og lagt merke til at TS ikke har noe lyst til å hjelpe kusina eller søskenbarnet sitt. Formålet med tråden for TS sin del er å kritisere slektningen sin for å være lat, mislykket og ubrukelig. Du trenger ikke å lese mer en fleste innlegg og overskriften for å innse dette. 

Jeg vet ikke hvorfor du har et behov for å rakke ned på henne her, hennes måte å leve på påvirket ikke deg i det hele tatt. Det går ikke utover deg at hun ikke jobber, ikke fullfører studier eller fikk leilighet av foreldrene. Det at hun har kjæreste eller ikke er heller ikke noe som angår deg. 

Jeg har et liv som kan minne om slektningen din, bortsett fra at jeg har fast jobb og utdanning. Jeg fikk også leilighet av foreldrene mine, har få venner og tilbringer mesteparten av fritiden min hjemme. Jeg liker ikke å feste, så hadde som slektningen din takket nei til en slik invitasjon. Kjærester har jeg hatt, men ikke seriøst nok til at jeg forteller fjerne slektninger om dem. 

Jeg føler meg ikke mislykket, men fullt mulig at du synes jeg er det. Men for å være helt ærlig så bryr jeg meg fint lite om det. 

Jeg synes at slektningen din ikke har det så verst, hun har egen leilighet i nærheten av Oslo, de er verdt en del i dagens boligmarked. Og det er faktisk noe veldig mange ville ofre mye for å ha. Det at hun ikke har jobb og utdanning enda kan raskt endre seg, kan hende hun fullfører og får seg jobb. 

Anonymkode: 7287e...be2