Duftavsommerregn Skrevet 28. august 2018 #41 Skrevet 28. august 2018 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tantebarn =/= tantes barn. Du fremstiller deg som tanten hennes i tittelen. Gjør han vel ikke! Presiserer også dette lenger nede i tråden, så slutt å kverulere
AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #42 Skrevet 28. august 2018 Er du kusina mi som skriver, TS? Min familie er nemlig også sånn, høyt utdannet, det eneste som betyr noe som helst her i livet er utdannelse, hva du jobber med, hva du tjener og din kulturelle kapital. Hvis man ikke lever opp til deres standard, er man bare lat. De har prøvd å "inkludere" meg i deres vennekrets, invitere meg med på ting som de synes er interessant osv, men det er så STIVT! Alt man prater om er utdannelse/"spennende" arbeid, og prøver å fremstå mest mulig intelligent med mest mulig bruk av fremmedord, mens man sitter stivt rett opp og ned med ett vinglass i hånden. Jeg unngår den siden av familien mest mulig, rett og slett fordi jeg aldri vil bli bra nok for dem, uansett hva jeg gjør. De er rett og slett nedlatende mot meg når vi omgås. Og vi er altfor forskjellige når det kommer til interesser. Kjærester har jeg hatt, men har ikke nevnt noe om dem for familien, for jeg tenker at det er noe de ikke har noe med før det evt blir så seriøst at vi blir samboere.. Så se litt på deg selv før du rakker ned på meg.. Og hva f"#¤ vet du om hvor jeg får penger fra? Til din info, så har jeg noen sykdommer, men ser jo at det har vært veldig god grunn til å ikke fortelle om det!! Hilsen kusina eller niesa di? Anonymkode: 32d88...4d5 6
Duftavsommerregn Skrevet 28. august 2018 #43 Skrevet 28. august 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Er normalt for meg, så ikke krisemaksimer:-) At det virker normalt for deg, fordi du er slik betyr ikke at de er slik Det å arbeide for føden er noe de fleste innenfor menneskeheten har måtte gjøre hele livet sitt, unntaket var de aller rikeste og adelen i gamle dager. Idag er det velferdsstaten som må sørge for de som ikke klarer seg, det er veldig mange unge som faller utenfor der også, de lever på foreldrene sine. Ofte over lang tid. Så blir disse gamle, og hva skjer da? Da begynner problemene, har sett noen antydninger hos egne barn, bare kuttet det tvert og fikk det vekk. Det å jobbe for tingene, ikke gi opp og være selvstendig er noe av det viktigste som må på plass i livet, og er man frisk? Da er latskap en ekstrem dårlig side vet et menneske sin karakter. Ingen liker late mennesker ! 3
AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #44 Skrevet 28. august 2018 Som flere har nevnt her, så sliter hun nok med ting som verken hun eller familien vil snakke om. Det burde du respektere. Når man har havnet sånn på kjøret så er det liksom det siste man vil snakke om andre med, man vil heller snakke om oppløftende ting. Om du hadde klart å bygge opp et skikkelig vennskap med henne over tid, så ville hun sikkert åpnet seg for deg til slutt. Og jeg kan nesten garantere deg at både hun selv, foreldrene og andre instanser (lege? psykolog?) har vært i bildet og prøvd å få ordnet opp i det hun eventuelt har av problemer. Det er ikke din jobb. Anonymkode: fbb9b...1bd 4
AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #45 Skrevet 28. august 2018 Akkurat nå, Duftavsommerregn skrev: At det virker normalt for deg, fordi du er slik betyr ikke at de er slik Det å arbeide for føden er noe de fleste innenfor menneskeheten har måtte gjøre hele livet sitt, unntaket var de aller rikeste og adelen i gamle dager. Idag er det velferdsstaten som må sørge for de som ikke klarer seg, det er veldig mange unge som faller utenfor der også, de lever på foreldrene sine. Ofte over lang tid. Så blir disse gamle, og hva skjer da? Da begynner problemene, har sett noen antydninger hos egne barn, bare kuttet det tvert og fikk det vekk. Det å jobbe for tingene, ikke gi opp og være selvstendig er noe av det viktigste som må på plass i livet, og er man frisk? Da er latskap en ekstrem dårlig side vet et menneske sin karakter. Ingen liker late mennesker ! Japp, japp. Jeg har det helt fint og tar ikke innover meg krisemaksimeringen din:-). Man har det så bra man kan ha det:-) Anonymkode: 2704a...582
AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #46 Skrevet 28. august 2018 7 minutter siden, Duftavsommerregn skrev: Javel? Dette er overhodet ikke normalt det TS skriver om, så ikke lat som om det er det. Problemet er når slike mennesker mister sine foreldre, og det ikke er mer å hente! Da begynner lidelsen og NAV karusellen. Uten utdannelse, aldri hatt jobb når du biikker 30 er ikke bra. Da blir det NAV når pengestrømmen tar slutt. Om hun da ikke har veldig rike foreldre hun arver av. Det er greia! Fint at det er noen fornuftige her.. Hun kan ikke leve på foreldrenes penger hele livet. Til dere som sier at dette er normalt, det er det ikke.... ingen fast jobb? Ingen deltidsjobb som sørger for en i tekt hun kan leve med? Å herregud dere som kommer med dette at jeg mumisunner henne. Er dere riktig klok? Hva er det å misunne? At hun får alt ferdig servert? Det er ikke sunt folkens så kutt ut tullet.. dama nærmer seg 30 år. Anonymkode: c9c02...702
Duftavsommerregn Skrevet 28. august 2018 #47 Skrevet 28. august 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Som flere har nevnt her, så sliter hun nok med ting som verken hun eller familien vil snakke om. Det burde du respektere. Når man har havnet sånn på kjøret så er det liksom det siste man vil snakke om andre med, man vil heller snakke om oppløftende ting. Om du hadde klart å bygge opp et skikkelig vennskap med henne over tid, så ville hun sikkert åpnet seg for deg til slutt. Og jeg kan nesten garantere deg at både hun selv, foreldrene og andre instanser (lege? psykolog?) har vært i bildet og prøvd å få ordnet opp i det hun eventuelt har av problemer. Det er ikke din jobb. Dette blir for dumt! Du vet da ikke om hun lider av noe som helst, det er nok av late mennesker som har blitt dette fordi de er kommet inn i den sirkelen, der foreldre har sydd puter under armene på barna hele livet. Dette er en slektning, og du kan ikke si at vedkommende ikke skal bry seg! Det er måten man bryr seg på som er vesentlig, og det han skriver her er ikke nødvendigvis det samme han sier til denne kvinnene. Han er ute etter å få bekreftet at dette ikke er helt normalt, og hvordan han kan engasjere seg. Så svarer du med denne svadaen her! 1
Duftavsommerregn Skrevet 28. august 2018 #48 Skrevet 28. august 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Japp, japp. Jeg har det helt fint og tar ikke innover meg krisemaksimeringen din:-). Man har det så bra man kan ha det:-) Kjenner selv personer som er plukk råtne og leve på andre hele tiden, gir fullstendig blaffen og i det tilfellet er det NAV som tynes Om ikke pengene kommer begås kriminalitet og vold, og så stiller NAV opp. Snyltere er for meg det dårligste persontrekket som finnes sånn rent medmenneskelig. Det å forvente at andre skal forsørge deg, det er en ekstremt dårlig egenskap. Forsvinner velferdsstaten eller må stramme veldig inn, så lider disse menneskene en usikker skjebne. Men mange av de som er helt friske, og bare lat? Jeg tar faktisk ikke synd på de. Ofte er det lidelse som må til, mange har ikke evnen til å lære av andre, de må brenne seg for å komme videre.
AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #49 Skrevet 28. august 2018 3 minutter siden, Duftavsommerregn skrev: Dette blir for dumt! Du vet da ikke om hun lider av noe som helst, det er nok av late mennesker som har blitt dette fordi de er kommet inn i den sirkelen, der foreldre har sydd puter under armene på barna hele livet. Dette er en slektning, og du kan ikke si at vedkommende ikke skal bry seg! Det er måten man bryr seg på som er vesentlig, og det han skriver her er ikke nødvendigvis det samme han sier til denne kvinnene. Han er ute etter å få bekreftet at dette ikke er helt normalt, og hvordan han kan engasjere seg. Så svarer du med denne svadaen her! Tusen takk du. Takk for at du forstår.... mange teite svar her desverre. At jeg ikke skal bry meg, at jeg er sjalu, bla bla bla... enkelte er ikke helt riktig skrudd. Anonymkode: c9c02...702
AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #50 Skrevet 28. august 2018 1 minutt siden, Duftavsommerregn skrev: Dette blir for dumt! Du vet da ikke om hun lider av noe som helst, det er nok av late mennesker som har blitt dette fordi de er kommet inn i den sirkelen, der foreldre har sydd puter under armene på barna hele livet. Dette er en slektning, og du kan ikke si at vedkommende ikke skal bry seg! Det er måten man bryr seg på som er vesentlig, og det han skriver her er ikke nødvendigvis det samme han sier til denne kvinnene. Han er ute etter å få bekreftet at dette ikke er helt normalt, og hvordan han kan engasjere seg. Så svarer du med denne svadaen her! Nei, jeg skrev "hun sliter nok med(...)" som indikerer at jeg ikke vet. På samme måte som at du ikke vet om det bare er latskap. Det sa jeg jo ikke. Jeg oppmuntret TS til å bygge et vennskap med henne, men å ordne opp i livet hennes er det bare hun selv om kan gjøre. Ingenting jeg skrev tyder på at jeg mener dette er normalt, for det vet vi alle at det ikke er. Lurer på om din eller min svada har hjulpet TS mest, jeg. Anonymkode: fbb9b...1bd 4
AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #51 Skrevet 28. august 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Tusen takk du. Takk for at du forstår.... mange teite svar her desverre. At jeg ikke skal bry meg, at jeg er sjalu, bla bla bla... enkelte er ikke helt riktig skrudd. Anonymkode: c9c02...702 Du blir mer og mer sjarmerende for hvert innlegg.... Anonymkode: 3db20...b8f 4
Duftavsommerregn Skrevet 28. august 2018 #52 Skrevet 28. august 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Det sa jeg jo ikke. Jeg oppmuntret TS til å bygge et vennskap med henne, men å ordne opp i livet hennes er det bare hun selv om kan gjøre. Det å bry seg, bygge vennskap er å orden opp i livet til vedkommende, iallefall føre henne videre på en eller annen måte. Men det er ekstremt vanskelig egentlig. Fordi du kan ikke si dette til vedkommende, som da vil ta det personlig og trekke seg tilbake. Så dette vil fortsette til pengestrømmen tar slutt, foreldrene har helt sikkert sett dette også, prøvd å gjøre noe med det, men ikke rukket inn. Betaler fordi de kan så lenge det går. Så her er det nok dette at pengene tar slutt, fattigdommen kommer snikende som kan tvinge et slikt menneske til å gjøre noe.
AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #53 Skrevet 28. august 2018 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Hei, Lurer på hva dere synnes om denne personen og noen som i det hele tatt klarer å forstå dette? Kan dette være sunt? Her er situasjonen: Jeg har ett søskenbarn som er dame på 28 år. Bor litt utenfor Oslo. Hun har så å si ALLTID vært ekstremt lat. De er nesten ikke til å tru. Gidder nesten ingenting, ingen fritidsaktiviteter, svært få eller ingen venner. Som student hoppet hun frem og tilbake mellom flere studier uten å fullføre noe som helst. Som 28-åring idag har hun fortsatt ikke fullført noen studium, og jeg tviler på at hun noen sinne vil gjøre det. Fast jobb har hun ALDRI hatt. I hele sitt liv har hun kun hatt 2 deltidsjobber, og det er minimalt med jobbing! Kanskje annenhver helg. Men når du snakker med hun, så inbiller hun seg at hun er verdens smarteste. Kan absolutt ALT om ALT! Ja dere skjønner tegningen.... Og ikke nok med det, foreldrene kjøpte en leilighet til henne. Og det er jo fint det. Synnes bare det er flott at foreldre hjelper sine barn om de har mulighet til det. Men det kan umulig være slik at hun betaler regningene sine, for hun tjener jo ingenting... Hun har mistet retten på studielån pga at hun ikke fullførte noen studium helt fra starten av. Så, det eneste alternativet er jo at foreldrene betaler alt... Men jeg mener foreldrene gjør en STOR feil her ved å tilrettelegge alt for henne. Hun trur tydligvis penger vokser på trær... Altså bor hun alene, men trur ikke hun tenker så mye over hvor mye dette koster. Mar, felleskostnader i boretslaget, strøm, internett... ja dere skjønner! Kjæreste? Ehh.. aldri hatt det... Jeg tror at både hun selv og foreldrene er klar over situasjonen, men at de hele tiden gjemmer seg bak denne fasaden, og hele tiden hjelper henne. Hva tenker dere om dette? Har noen erfaringer? Jeg tenker at dersom dette var mitt barn, så hadde jeg kuttet navlestrengen for lengst så fikk hun klare seg selv i den reelle verden. Det kan da umulig være sunt! Anonymkode: c9c02...702 Eeh, og hva så? Jeg er også en jente, på 30 år, og har heller aldri hatt kjæreste! Og hvem er du i forhold til henne? Tante eller søskenbarn? Jeg har heller aldri hatt fast jobb! Jeg jobbet i et vikarbyrå når jeg var i arbeid men det ingenting fast der, levde helt fint på det! Og hvordan vet du at hun ikke får hjelp av NAV? Jeg går på AAP men det er knapt noen i familien min som er klar over det! Og hvordan vet du egentlig hva som foregår hjemme hos henne? Har du skjulte kameraer i leiligheten? Vet du med sikkerhet at foreldrene betaler alt eller bare antar du at de gjør det? Det er jo godt mulig de har kjøpt leiligheten men at de har privat lån! Anonymkode: 96254...938 3
AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #54 Skrevet 28. august 2018 2 timer siden, Duftavsommerregn skrev: Kjenner selv personer som er plukk råtne og leve på andre hele tiden, gir fullstendig blaffen og i det tilfellet er det NAV som tynes Om ikke pengene kommer begås kriminalitet og vold, og så stiller NAV opp. Snyltere er for meg det dårligste persontrekket som finnes sånn rent medmenneskelig. Det å forvente at andre skal forsørge deg, det er en ekstremt dårlig egenskap. Forsvinner velferdsstaten eller må stramme veldig inn, så lider disse menneskene en usikker skjebne. Men mange av de som er helt friske, og bare lat? Jeg tar faktisk ikke synd på de. Ofte er det lidelse som må til, mange har ikke evnen til å lære av andre, de må brenne seg for å komme videre. Joda. men nå er det jo opp til hver enkelt hvordan de vil leve livet, da:-). Og mye av det går ut på å ikke bry seg om hva bedrevitere og snørrhovne mennesker syns:-). De får uansett ikke gjort noe med det, så jeg fatter ikke at de gidder å gnåle og bruke energi på det. Anonymkode: 2704a...582
AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #55 Skrevet 28. august 2018 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Eeh, og hva så? Jeg er også en jente, på 30 år, og har heller aldri hatt kjæreste! Og hvem er du i forhold til henne? Tante eller søskenbarn? Jeg har heller aldri hatt fast jobb! Jeg jobbet i et vikarbyrå når jeg var i arbeid men det ingenting fast der, levde helt fint på det! Og hvordan vet du at hun ikke får hjelp av NAV? Jeg går på AAP men det er knapt noen i familien min som er klar over det! Og hvordan vet du egentlig hva som foregår hjemme hos henne? Har du skjulte kameraer i leiligheten? Vet du med sikkerhet at foreldrene betaler alt eller bare antar du at de gjør det? Det er jo godt mulig de har kjøpt leiligheten men at de har privat lån! Anonymkode: 96254...938 Ro ned hormonene du nå... eller har du glemt å ta medisinen idag? Ja jeg vet at foreldrene kjøpte leiligheten. Ja jeg vet at hun ikke har noe intekt. Sorry, men å være 30 år og ikke ha mer en noen helger arbeidserfaring, studere i 10 år uten å fullføre noe, ingen venner, osv osv. Alt dette til sammeb sier jo at boe ikke er helt som det skal være... dette er jo ikke normalt. Men jeg er ikke her for å dømme, men kanskje tips til å hjelpe henne... engasjere henne, motivere og lignende Anonymkode: c9c02...702
AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #56 Skrevet 28. august 2018 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Nei, jeg skammer meg ikke! Jeg har tidligere prøvd å dra henne med på forskjellige ting sammens med mine venninner og venner. Fest, middag, fjelltur, en kefe eller noe slikt... Jeg ønsker virkelig at hun skal føle seg inkludert. Jeg driter egentlig i hva folk mener om andre mennesker. Jeg har stor respekt for mennesker akkurat slik de er! Men i dette tilfellet handler det først og fremst om en 28 år gammel kvinne som ikke tar noe ansvar! Skjønner du? 28 år, ingen jobb, lever på foreldre sine penger, ingen venner, ingen kjæreste osv osv... Det med venner og kjæreste blander jeg med fint lite opp i. har prøvd å inkludere henne i en vennekrets, men gitt opp da jeg ser at hun ikke vil. Og det er greit det... noen liker det bare slik. Men jeg tenker på dette med jobb, å betale sine regninger selv, altså ta ansvar for sitt liv og seg selv. Å være uanhengig av andre... Anonymkode: c9c02...702 Har du hørt om sosial angst? Prøv det ut for en dag, da hadde det ikke vært bare-bare å ta ansvar for eget liv. Til mer du skriver til mer høres det ut som at hun sliter veldig, og dette er nok noe hennes nærmeste vet mer om enn deg. Kanskje syr foreldrene puter under armene henmes, istedenfor å sette i gang behandling - men kanskje også får hun allerede hjelp. Du høres ut som tanta mi da jeg var i tenårene og slet med angst på mitt verste. Å kjære gud som jeg fikk høre hvor lat jeg var. Og den ene, store familiesammenkomsten av en fest de hadde året jeg ble atten, og var den som ikke dukket opp, lite visste de at jeg ba på mine knær til foreldrene mine om å IKKE dele at jeg, den helga, var innlagt på psykiatrien. Så da ble det enda en snakkis - om hvor lite medmenneske jeg var, som ikke engang «gadd» å dukke opp. Vet du hva jeg gjorde? Da jeg var 25, og begynte å bli frisk, så kuttet jeg bånd tvert med den delen av familien. Den dag i dag er jeg 39, er gift, har hus, jobb, hytte og vent på det - en utdanning og to barn. Det ordnet seg for meg, det håper jeg jammen det gjør for slektningen din også. Og jeg håper du får se det - på avstand. Forresten, hva med å ta ansvar for ditt eget liv da, TS? Til mer Anonymkode: d0a67...c73 6
AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #57 Skrevet 28. august 2018 ... Og jeg skriver slektning, for det virket ikke som om du er så sikker selv på om det er kusina eller tantebarnet ditt...? Anonymkode: d0a67...c73 2
AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #58 Skrevet 28. august 2018 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har du hørt om sosial angst? Prøv det ut for en dag, da hadde det ikke vært bare-bare å ta ansvar for eget liv. Til mer du skriver til mer høres det ut som at hun sliter veldig, og dette er nok noe hennes nærmeste vet mer om enn deg. Kanskje syr foreldrene puter under armene henmes, istedenfor å sette i gang behandling - men kanskje også får hun allerede hjelp. Du høres ut som tanta mi da jeg var i tenårene og slet med angst på mitt verste. Å kjære gud som jeg fikk høre hvor lat jeg var. Og den ene, store familiesammenkomsten av en fest de hadde året jeg ble atten, og var den som ikke dukket opp, lite visste de at jeg ba på mine knær til foreldrene mine om å IKKE dele at jeg, den helga, var innlagt på psykiatrien. Så da ble det enda en snakkis - om hvor lite medmenneske jeg var, som ikke engang «gadd» å dukke opp. Vet du hva jeg gjorde? Da jeg var 25, og begynte å bli frisk, så kuttet jeg bånd tvert med den delen av familien. Den dag i dag er jeg 39, er gift, har hus, jobb, hytte og vent på det - en utdanning og to barn. Det ordnet seg for meg, det håper jeg jammen det gjør for slektningen din også. Og jeg håper du får se det - på avstand. Forresten, hva med å ta ansvar for ditt eget liv da, TS? Til mer Anonymkode: d0a67...c73 Jeesus! Kan dere lese hele tråden før dere brøler ut? Jeg har sagt at jeg var krass i første inlegget og at det hele kunne missforstås. Jeg dømmer henne ikke. Jeg har ALDRI sagt ett ord til henne om dette. Jeg er veldig glad i ho og ønsker henne det beste. Det jeg er ute etter er nemlig tips og råd. Og da spesielt fra folk som deg. For du har vært gjennom dette. Hva gjorde du for å bli bra? Hvordan gjorde du dette? Det er godt mulig det er sosial angst som også er tilfellet her... men jeg er ingen fagperson på området. Før flere av dere kommer med stygge komentarer vil jeg gjenta meg selv. Jeg kjenner hun veldig bra. Hun er egentlig ganske snill. Men alle har merket at ting ikke er helt normalt. Men alle tier bare still og ingen gjør noe. Dette har pågått i mange år. Helt siden hun var ferdig med videregående. Jeg kjenner ikke alle detaljene, men det vurker som foreldrebe hennes nekter å inse at dette er ett problem og at det vil få konsekvenser senere i livet. Konsekvensene er ho der allerede, men det blir jo bare verre... Anonymkode: c9c02...702 1
Nappetass1 Skrevet 28. august 2018 #59 Skrevet 28. august 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jeesus! Kan dere lese hele tråden før dere brøler ut? Jeg har sagt at jeg var krass i første inlegget og at det hele kunne missforstås. Jeg dømmer henne ikke. Jeg har ALDRI sagt ett ord til henne om dette. Jeg er veldig glad i ho og ønsker henne det beste. Det jeg er ute etter er nemlig tips og råd. Og da spesielt fra folk som deg. For du har vært gjennom dette. Hva gjorde du for å bli bra? Hvordan gjorde du dette? Det er godt mulig det er sosial angst som også er tilfellet her... men jeg er ingen fagperson på området. Før flere av dere kommer med stygge komentarer vil jeg gjenta meg selv. Jeg kjenner hun veldig bra. Hun er egentlig ganske snill. Men alle har merket at ting ikke er helt normalt. Men alle tier bare still og ingen gjør noe. Dette har pågått i mange år. Helt siden hun var ferdig med videregående. Jeg kjenner ikke alle detaljene, men det vurker som foreldrebe hennes nekter å inse at dette er ett problem og at det vil få konsekvenser senere i livet. Konsekvensene er ho der allerede, men det blir jo bare verre... Anonymkode: c9c02...702 Det er virkelig bemerkelsesverdig at du ikke selv kjenner til ditt eget slektskap med denne kvinnen. Så, niese eller kusine? 1
AnonymBruker Skrevet 28. august 2018 #60 Skrevet 28. august 2018 Det kan godt være at det er noe med henne som ikke er oppdaget, og at foreldrene i stedet for å forholde seg til dette følelsesmessig, bare yter service rent praktisk og økonomisk i stedet. Jeg har et par slike tilfeller i slekta og det er delvis eller full fornektelse. Det kommer dessverre ikke til å skje noen forandring før foreldrene er døde og ingen kan ordne opp for dem i hverdagen. Ts du har nok rett i dine antagelser. Dere sure og frekke som skal skrive dritt til/om Ts kan pelle dere ut av tråden. Anonymkode: bce7e...24a
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå