Voksen - men masende / gravende mor

[AnonymBruker]

Er det noen andre voksne her som har en mor som maser/graver litt for mye?

Jeg er 25 år gammel, og det er ofte jeg ikke orker å fortelle ting til min mor siden jeg vet at hun da kommer til å spørre meg mange, mange oppfølgingsspørsmål. Hun er ikke den typiske "nysgjerrige nabodama", men det er ikke så langt unna. Merker at jeg nå heller forteller henne ting over melding istedenfor å ringe. Når jeg gjør det, så prøver hun å ringe meg - men jeg tar ikke telefonen. Om jeg for eksempel forteller til min far at jeg skal på ferie med noen venner, spør han meg gjerne hvor lenge jeg skal være vekke, hvordan reiseruten er og sier at det høres koselig ut. Om jeg forteller det samme til min mor får jeg gjerne spørsmål om hva vi skal gjøre på, detaljerte spørsmål om de jeg skal reise med, hvor mye turen koster, om jeg har fått fri fra jobb, hvordan været er der jeg skal og når jeg skal reise til flyplassen... det er bare for detaljert. Jeg er ikke samme "type menneske" som min mor, så jeg bare orker ikke all gravingen. Det høres kanskje litt merkelig ut, men jeg synes bare hun av og til spør om litt merkelige saker, og at hun bare spør fordi hun er nysgjerrig. 

Det verste er jo at gravingen hennes gjør at jeg unnlater å fortelle henne ting. Jeg har en også en bror, og han oppfatter mamma på samme måte som meg. Hun er veldig koselig og grei, men hun tar spørsmålsstillingen litt for langt, og blir fornærmet om jeg ikke svarer eller om jeg sier at jeg ikke ønsker å svare på noe (da er det andre mer gravende / personlige spørsmål enn i eksempelet mitt over).

Anonymkode: ddf98...d4c

[AnonymBruker]

For en time siden delte jeg nå noe med min mor over melding (noe helt hverdagslig) - og hun har allerede forsøkt å ringe meg tre ganger, og også sendt én melding hvor hun sier at hun har forsøkt å ringe meg...

Anonymkode: ddf98...d4c

[Gent82]

Du kan Spørre far om han kan ta en prat med mor ?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Gent82 said:

Du kan Spørre far om han kan ta en prat med mor ?

De er ikke gift, gitt! 

Anonymkode: ddf98...d4c

[Gent82]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De er ikke gift, gitt! 

Anonymkode: ddf98...d4c

Aha, da bytter du navn og telefonnummer. Enkelt og greit.

[AnonymBruker]

Min mamma er likens! Synes det er irriterende også, men prøver å svare høflig. Kvier meg også med å si ting. Tror det er lite man kan gjøre. Mamma skal alltid fortelle meg om alt hun gjør også, tror hun bare har behov for å prate. 

Anonymkode: 53a03...b76

[ViljaH]

Hun prøver vel bare å vise interesse. Det er lov å svare "rundt" og stanse graving ved å skifte tema.

[AnonymBruker]

21 hours ago, ViljaH said:

Hun prøver vel bare å vise interesse. Det er lov å svare "rundt" og stanse graving ved å skifte tema.

Det der fungerer ikke med min mor. 😂Og å skifte tema? Det er ikke sånn at vi maser i timesvis. Hun ringer for å finne ut av ting med meg, og så fortelle om dagen sin / hva hun har gjort i det siste. Er begrenset med tema som jeg kan bytte til...

Anonymkode: ddf98...d4c

[AnonymBruker]

Det blir aldri bra nok. Enten er man for interessert, eller så er man uinteressert. Enten ringer man for mye, eller så er det for lite. Det å være mor er en ganske utakknemlig oppgave.

Anonymkode: 73d3a...7d3

[AnonymBruker]

Jeg opplever det samme, men jeg tar det med humør. Hun vil jo bare ha noe å snakke om. Det er så mye bedre å fleipe med det, enn å bli irritert. Når moren min ringer, så ber jeg henne huske på å sette i gang båndopptaker, og å huske og notere når avhøret startet.

Hun ble sur første gang jeg sa det, og kanskje andre,-men fakta er at det hjalp! Jeg hører at hun nøler mye mer før hun spør, og det er færre spørsmål! 

Anonymkode: 517aa...c24

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun ble sur første gang jeg sa det, og kanskje andre,-men fakta er at det hjalp! Jeg hører at hun nøler mye mer før hun spør, og det er færre spørsmål! 

Anonymkode: 517aa...c24

Har forsøkt å få henne til å skjønne at jeg synes hun spør og graver for mye, men hun bare tar det som et slags angrep. Hun ringte meg også i dag, og da hun begynte å grave spurte jeg henne hvorfor hun stiller de spørsmålene som hun gjør, og sa at jeg forstår ikke hvorfor hun alltid skal grave sånn. Det er ikke bare det at hun stiller så mange spørsmål, men hun stiller så mange spørsmål som det ikke er noe poeng i å stille fordi svaret sier seg selv. I dag endte hun samtalen med å si "herregud! jeg bare spør!" og så la hun på. Jeg klarer bare ikke å få henne til å skjønne at hun graver for mye. 

Anonymkode: ddf98...d4c

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Det blir aldri bra nok. Enten er man for interessert, eller så er man uinteressert. Enten ringer man for mye, eller så er det for lite. Det å være mor er en ganske utakknemlig oppgave.

Anonymkode: 73d3a...7d3

Jeg har jo ikke dette problemet med min far... 

Anonymkode: ddf98...d4c

[AnonymBruker]

Begge mine foreldre er sånn i tillegg til at de skal mene mye om alt. Jeg forteller dem det jeg vil de skal vite mye om. Det jeg ikke ønsker spørsmål og meninger om sier jeg heller ikke noe om. De bryr seg bare og ønsker meg godt. Hvis jeg syntes de blander seg for mye så setter jeg ned foten, de gjør det samme neste gang det er noe uansett.

Jeg er voksen med egen familie! Brødrene mine deler mindre med dem og snakker mindre med dem enn meg. Ene broren min svarer generelt når han ikke vil svare. F.eks "billetten kostet det den kostet", "kanskje jeg skal på date eller kanskje jeg skal til en kompis" osv. 

Jeg har lært meg å sette pris på at jeg har engasjerte foreldre med årene og spesielt etter jeg ble mor selv! Det å kunne ringe og si nesten bare en setning for å få et godt råd er deilig syntes jeg. 

Anonymkode: f634a...576

[AnonymBruker]

Min mor er sånn også. Er du yngst? Jeg er yngst og hun driver mer sånn med meg enn mine søsken. 

-Jeg og Katrine skal til Tromsø en helg, på nordlyssafari. 

-Når reiser dere? På fredagen? Etter jobb? Du må kanskje passe på å være tidlig ute, må du reise tidlig fra jobb? Spurte du om det før du bestilte billettene? Du la ikke ut for Katrine? Du må ikke låne bort penger, vet du. Skal dere ha to rom eller dele? Vet du hvilken etasje dere skal sove i? 

...og det er de første tretti sekundene etter at jeg delte en nyhet i en parantes. 

Blir sliten. Men velger å tro at det er fordi hun bryr seg om meg. 

Anonymkode: 6f7ad...e74

[AnonymBruker]

Jeg lar meg stadig forundre over hvor mange her inne som er så utakknemlige for å ha foreldre som faktisk bryr seg om dere! Det er rett og slett kvalmt! De bryr seg, er glad i dere og ønsker å være en del av livet deres, og dere behandler de som dritt. Håper virkelig at mine unger aldri blir som dere!

Anonymkode: 4eec6...e81

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lar meg stadig forundre over hvor mange her inne som er så utakknemlige for å ha foreldre som faktisk bryr seg om dere! Det er rett og slett kvalmt! De bryr seg, er glad i dere og ønsker å være en del av livet deres, og dere behandler de som dritt. Håper virkelig at mine unger aldri blir som dere!

Anonymkode: 4eec6...e81

Jeg har barn som er på samme måte. Spesielt en som er myndig. Så jeg har sluttet å ringe henne for et par uker siden, for hun blir så irritert over det. Hun tror jeg vil grave og mase for å plage henne. Jeg har kun spurt om ting fordi jeg nesten aldri ser henne og vil bare høre hvordan livet hennes er. Det gjør vondt langt inn i sjelen, men jeg skal ikke plage henne mer, hun får ringe til meg om hun ønsker å prate. 

Anonymkode: a2fbd...041

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det blir aldri bra nok. Enten er man for interessert, eller så er man uinteressert. Enten ringer man for mye, eller så er det for lite. Det å være mor er en ganske utakknemlig oppgave.

Anonymkode: 73d3a...7d3

Jeg tror mange sliter med å akseptere at det å bli forelder faktisk er å skape et nytt menneske hvis liv ikke for alltid vil være infiltrert med ditt. Det å få barn er ikke bare reproduksjon - en miniversjon av deg selv - det er et helt nytt menneske som kan være ganske annerledes enn deg. Det er heller ingen barriere mot ensomhet i alderdommen. Barna dine vil vokse opp og bygge egne liv og ved et punkt kommer de ikke til å trenge deg på samme måte. Og slik skal det faktisk være. Derfor er det essensielt at man har et godt ekteskap, et rikt sosialt liv, en jobb man brenner for og hobbyer når man nærmer seg pensjonsalder. 

Jeg er veldig glad i min egen mor, det er vi alle, men jeg har det på samme måte som TS, om ikke verre. Det handler ikke bare om kontaktbehov, men en litt sår, furten og passiv-aggressiv natur - den samme som du selv uttrykker her. "Utakknemlig". Jeg føler jeg går på tå for at mamma skal ha det bra, og det er et stort ansvar å ha når jeg er i en del av livet der jeg har hundre ting gående for meg selv - studier som ferdigstilles, min første seriøse jobb, dating og håpet om å treffe den rette. Jeg måtte flytte hjem fra utlandet fordi det var så vanskelig for henne å ha meg langt borte. 

Hennes intense morsfølelser er ikke en universal sannhet - jeg har venner og kolleger med helt annerledes familier. Min kollega har en datter i USA hun ser en gang i året. Hun sier som sant her - jeg skulle gjerne sett og snakket med henne oftere, men hun er voksen og lever nå sitt eget liv. 

Anonymkode: e91af...895

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har barn som er på samme måte. Spesielt en som er myndig. Så jeg har sluttet å ringe henne for et par uker siden, for hun blir så irritert over det. Hun tror jeg vil grave og mase for å plage henne. Jeg har kun spurt om ting fordi jeg nesten aldri ser henne og vil bare høre hvordan livet hennes er. Det gjør vondt langt inn i sjelen, men jeg skal ikke plage henne mer, hun får ringe til meg om hun ønsker å prate. 

Anonymkode: a2fbd...041

Håper du ikke hele tiden sitter med følelsen, for det er nok ikke slik vi "barna" mener det... Jeg har en lik mor som TS skriver, og jeg oppdaterer henne gjerne på ting, men jeg holder nok mange ting bevisst unna henne nettopp for å slippe 10 nye spørsmål. Som oftes har det hjulpet å svare "mamma, jeg har kontroll, slapp av", istedet for å angripe med dritt.

 

Ring datteren din du, spør hvordan hun har det, og prøv å ikke stille flere spørsmål hvis barnet ditt ikke serverer deg en 100% sikker mulighet  

Anonymkode: 46b04...ccb

[AnonymBruker]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg lar meg stadig forundre over hvor mange her inne som er så utakknemlige for å ha foreldre som faktisk bryr seg om dere! Det er rett og slett kvalmt! De bryr seg, er glad i dere og ønsker å være en del av livet deres, og dere behandler de som dritt. Håper virkelig at mine unger aldri blir som dere!

Anonymkode: 4eec6...e81

Det at noen er ens foreldre betyr ikke at de har en slags blankofullmakt på å oppføre seg slik de ønsker, og at barna bare må akseptere det. Alle er forskjellig, og forelde må ta inn over seg at sine egne barn kanskje ikke er som dem selv. Vi må alle tilpasse oss hverandre, og det inkluderer også mor og far. Dersom ens egne barn ikke liker noe eller ikke er komfortabel med noe, så må nesten foreldrene akseptere at det er sånn det er og ikke fortsette å "ture frem" som om det er en medfødt rett å vite alt om egne barns liv. Det er det ikke.

De samme tankene som du kommer med her er nok akkurat de samme tankene som f.eks. min mor har - at jeg må være takknemlig for at hun bryr seg. Joda, og det er jeg jo - men det betyr ikke at jeg må akseptere at hun graver i livet mitt. Det er ikke noe galt i å stille normale spørsmål, men mitt liv er mitt eget liv, og dersom jeg ikke vil dele noe så vil jeg ikke det. Min mor har ikke rett til å vite noe som helst. Følgene av at foreldre (normalt sett mødre) inntar den martyrrollen som du gir uttrykk for her er bare at barna trekker seg enda mer unna. Dersom jeg visste at jeg slapp å bli forhørt hver gang min mor ringte, så hadde jeg tatt telefonen oftere når hun ringte, og hadde delt mer. Kanskje jeg til og med hadde begynt å ringe henne selv?

Det er slitsomt med mennesker som graver og spør. Det gjelder alle. Ikke bare mødre og fedre - det er like irriterende om det er venner som gjør det. Men alle må tilpasse seg hverandre, og det gjelder også foreldre. Ikke spill martyr. 

Anonymkode: ddf98...d4c