Kan jeg tolke det som at det homofile venneparet er misunnelig på oss som fikk barn?

[AnonymBruker]

Har et homofilt vennepar som har vært riktig så gode venner med siden barndommen. For tre år siden fikk vi vårt første barn og kontakten dabbet litt av. Ikke direkte fra vår side, vi inviterte som vanlig og jeg ringte slik som før. Men vi ble ikke invitert like ofte hos dem. Nå etter nr to kom i vår, har vi ikke hørt fra de en gang. Og det er ett år siden vi har sett dem. Siste året har jeg ringt og sendt meldinger og bedt de hos oss. De har ikke kommet innom (det som er mest sårt er at de kjører forbi oss hver gang de er på hytta, noe vi ser de er på snapstoryen ofte) eller ikke ringt på eget initiativ. De ba oss til bursdagsfest sammen med 40 andre, men det var 1,5 uke etter fødselen, så de skjønte jo at vi ikke kom.

vet det høres teit ut at de skal være misunnelig, men hva er ellers grunn for å kutte kontakt med gode venner? Har glemt å nevne at vi ikke har møtt de siste 7-9 årene uten at alkohol er i bildet. Og bare den sorten der det er fest, drikke til det er tomt, til veldig høy musikk typen fest, når de holder. Kanskje de synes det er kjedelig med middag og vin hos oss..?

Anonymkode: 0afc0...3a3

[AnonymBruker]

De synes nok det er kjedelig. Jeg opplevde det samme med en del da jeg sluttet å drikke så mye/feste. Kanskje dere også snakker mye om barna? Det er ikkealltid interessant for barnløse.

Anonymkode: e2f8d...ff5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De synes nok det er kjedelig. Jeg opplevde det samme med en del da jeg sluttet å drikke så mye/feste. Kanskje dere også snakker mye om barna? Det er ikkealltid interessant for barnløse.

Anonymkode: e2f8d...ff5

Nei, barna snakker vi bevisst lite om. Er stortsett bare besteforeldre som bryr seg om det temaet, bortsett fra andre foreldre med barn på samme alder.

Forstår om de synes det er kjedelig med middag. Men er da jeg føler vi får være venner, tid til å snakke og ha det trivelig. Er mye gøy også med samtaler, evnt spill osv. Men jeg er litt ferdig med å drikke til jeg spyr/blekker/flaska er tom (har vel aldri vært helt der) ja, du skjønner hva jeg mener.

Men er ikke vennskapet vært noe lengre da? Tok det slutt fordi vi fikk barn? Kan man ikke snakke om andre felles interesser osv?

ts

Anonymkode: 0afc0...3a3

[applestories]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, barna snakker vi bevisst lite om. Er stortsett bare besteforeldre som bryr seg om det temaet, bortsett fra andre foreldre med barn på samme alder.

Forstår om de synes det er kjedelig med middag. Men er da jeg føler vi får være venner, tid til å snakke og ha det trivelig. Er mye gøy også med samtaler, evnt spill osv. Men jeg er litt ferdig med å drikke til jeg spyr/blekker/flaska er tom (har vel aldri vært helt der) ja, du skjønner hva jeg mener.

Men er ikke vennskapet vært noe lengre da? Tok det slutt fordi vi fikk barn? Kan man ikke snakke om andre felles interesser osv?

ts

Anonymkode: 0afc0...3a3

Dere hadde et vennskap basert på festing og alkohol. Nå har naturlig nok deres interesser og prioriteringer endret seg; dere ønsker middag og samtale i stedet.

Noen er bare festvenner. Dere er ikke de første som opplever å bli mindre interessante når promillenivået går ned.

Om overskriften i denne tråden så vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Er alle som ikke følger deres nye liv med stor interesse misunnelige? Eller er det at de er homofile viktige for deg i denne sammenheng?

[AnonymBruker]

Om venneparet er misunnelige er umulig for oss å gjette oss til, og jeg ser ikke helt at legning er relevant da det finnes mange måter å få barn på.

Jeg er frivillig barnløs i et hetrofilt forhold, og kjenner meg igjen i situasjonen du beskriver. Bare at jeg er i situasjonen til det homofile venneparet.

Veldig mange av mine venner (og vennepar av min mann og meg) har fått barn, og jeg (vi) merker at kontakten dabber mer og mer av. Det første året etter fødselen er de nærmest sunket under jorda, og etter det må ting planlegges i god tid, det er mye kanskje/kanskje ikke med barnevakten, avtaler (middager, reiser osv) kan bli avlyst pga. syk barnevakt/syk unge etc.

Livene våre er bare veldig forskjellige, og det er ikke slik at vi med vilje kutter noen ut. Men jeg ser jo at vi (min mann og jeg, men det gjelder også jeg med mine venner/venninner med barn) i større grad prioriterer de vennene som er i samme livssituasjon som oss eller har større barn (og med det større frihet og mer overskudd). Vi holder selvfølgelig kontakten med de som var og er nære venner, men de som var festvenner eller mer bekjennskaper faller fra.

Og sånn... kaffebesøk med unger som kravler over alt, eller middagbesøk med barn som liksom sover i etasjen over (men som kommer ned hver halvtime, mamma eller pappa må gå opp hver time og vi må holde lydnivået på bibliotek-nivå) opplever jeg som mer mas enn hyggelig.

En av årsakene er også at vi rett og slett ikke møtes så ofte. Og selvfølgelig har jeg forståelse for hektisk hverdag, ønske om å tilbringe tid med kjernefamilien, manglende barnevakt, timeplan som skal gå opp osv. Men samtidig gjør jo jeg mine egne greier, og pleier andre relasjoner som kanskje blir sterke og viktige.

Og helt seriøst. Jeg er sikker på at om du spør alle mine venner med barn, så hadde de sagt "jeg snakker aldri om ungene, du kan ikke merke på meg at jeg er mamma/pappa". Men de gjør det, og man kan merke det.

 

Anonymkode: daa2d...1ee

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Om venneparet er misunnelige er umulig for oss å gjette oss til, og jeg ser ikke helt at legning er relevant da det finnes mange måter å få barn på.

Jeg er frivillig barnløs i et hetrofilt forhold, og kjenner meg igjen i situasjonen du beskriver. Bare at jeg er i situasjonen til det homofile venneparet.

Veldig mange av mine venner (og vennepar av min mann og meg) har fått barn, og jeg (vi) merker at kontakten dabber mer og mer av. Det første året etter fødselen er de nærmest sunket under jorda, og etter det må ting planlegges i god tid, det er mye kanskje/kanskje ikke med barnevakten, avtaler (middager, reiser osv) kan bli avlyst pga. syk barnevakt/syk unge etc.

Livene våre er bare veldig forskjellige, og det er ikke slik at vi med vilje kutter noen ut. Men jeg ser jo at vi (min mann og jeg, men det gjelder også jeg med mine venner/venninner med barn) i større grad prioriterer de vennene som er i samme livssituasjon som oss eller har større barn (og med det større frihet og mer overskudd). Vi holder selvfølgelig kontakten med de som var og er nære venner, men de som var festvenner eller mer bekjennskaper faller fra.

Og sånn... kaffebesøk med unger som kravler over alt, eller middagbesøk med barn som liksom sover i etasjen over (men som kommer ned hver halvtime, mamma eller pappa må gå opp hver time og vi må holde lydnivået på bibliotek-nivå) opplever jeg som mer mas enn hyggelig.

En av årsakene er også at vi rett og slett ikke møtes så ofte. Og selvfølgelig har jeg forståelse for hektisk hverdag, ønske om å tilbringe tid med kjernefamilien, manglende barnevakt, timeplan som skal gå opp osv. Men samtidig gjør jo jeg mine egne greier, og pleier andre relasjoner som kanskje blir sterke og viktige.

Og helt seriøst. Jeg er sikker på at om du spør alle mine venner med barn, så hadde de sagt "jeg snakker aldri om ungene, du kan ikke merke på meg at jeg er mamma/pappa". Men de gjør det, og man kan merke det.

 

Anonymkode: daa2d...1ee

👏🏼👏🏼👏🏼

Anonymkode: 7d676...aea

[AnonymBruker]

Men det er da innihampen kynisk å bare kutte ut gode venner når de får barn? Mine nære venner er fortsatt venner. Jeg er da fortsatt glad i vennene mine selv om noe har skjedd som gjør at vi er forskjellige.

Anonymkode: a76c8...327

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er da innihampen kynisk å bare kutte ut gode venner når de får barn? Mine nære venner er fortsatt venner. Jeg er da fortsatt glad i vennene mine selv om noe har skjedd som gjør at vi er forskjellige.

Anonymkode: a76c8...327

Nå ser det ut som det kun er TS som mener de er nære venner da. For venneparet blir nok TS og mannen sett på som nettopp festvenner. Jeg har mange festvenner selv jeg, og de har jeg jo ikke møtt nå når jeg er gravid, regner heller ikke med at jeg møter de de første årene med barn. Handler om å være realistisk om hvilket vennskap man har. De jeg har som er nære venner er de jeg fra før også har møtt i edru sammenhenger. Venner man kun møter på fest, er nettopp festvenner. De hører til en annen arena rett og slett.

Anonymkode: c2e66...c92

[AnonymBruker]

Jeg er også barnløs, og merker godt at vennepar som får barn endrer veldig levesett (som jo er naturlig), samtalene dreier seg ofte (ubevisst) om barn og de blir mindre tilgjengelig. Jeg hadde bestemt meg lenge før første venninne ble gravid at jeg ikke skulle bli en sånn som droppet folk fordi de fikk barn, jeg hadde bare ikke tatt med i beregningen at de droppet meg fordi de fikk barn.

Folk med barn vil helst være med andre med barn, de vil gjøre barnevennlige aktiviteter, de vil helst ikke ha barnevakt eller bytte på å være med på ting,  og hvis du endelig får med den noen på kino eller middag er det konstant kikking på telefon og klokke for når de må dra hjem i tilfelle llillegull ikke har det bra hos far/våkner tidlig/alle andre unnskyldninger. Kjenner meg også veldig igjen i det AB 1ee skriver med at forsøk på besøk hjemme hos folk med barn ofte endre i at besøket sitter i sofaen mens mor og far forsøker å legge, forsøker å mate, hindrer slosskamp, føler til do, leiter etter kosekaninen eller sitter med barnet som ikke vil sove på fanget under middagen. Jeg forstår at det kan bli sånn, men det er ikke så hyggelig, og begrenser veldig samtalene og samværet.

Erfaringsmessig så kutter ofte de som får barn ut barnløse, tror ikke alltid de er klar over det selv en gang, og så skylder de på at venner forsvant. Har i noen år tenkt at det sikkert bedrer seg når barna blir eldre, så jeg får forsøke å holde kontakten til det skjer. Men ser nå at de av vennene mine med den eldste barneflokken (faktisk en på 18) fremdeles kjører og henter til alle aktiviteter, besøk, skole og det som måtte være, så tenker at før ungene er flyttet ut blir det neppe noe økt kontakt. Så tviler på at de er misunnelig på dere ts, de bare forholder seg til folk i samme situasjon og innser at dere er tapt til "foreldreskapet". Men sikker kan du jo ikke være før du forsøker å invitere dem på middag, ser ikke ut som du har gjort det. 

Anonymkode: 721db...658

[AnonymBruker]

Handler nok om at dere ønsker forskjellig ut av et møte sammen. De ønsker kanskje tømme noen vinflasker og skravle, mens dere kanskje har begynte på begrense alkoholbruk og går hjem tidligere på kvelden fordi dere må avløse barnevakten?

Kanskje dere er underholdende som fulle, men at dere har litt mindre til felles som edru?

Anonymkode: cf562...72c

[AnonymBruker]

Tviler på om det er misunnelse, det er vel heller det at dere nå har forskjellig fokus, og dere kan jo f.eks ikke være de gøyale partyfolka hver helg. Og kanskje dere snakker mer om barn enn de er interessert i, det er i alle fall dritkjedelig på fest 

 

Anonymkode: 63ee5...859

[AnonymBruker]

Hvis dere alltid møttes med fest og alkohol før, så er det ikke så rart at dere ikke møtes lenger. De tenker sikkert at dere har andre prioriteringer nå. Kanskje de ikke er så glad i barn heller? Uansett høres de ut som dårlige venner som kun var interessert i å feste sammen med dere. Det går jo an å ta en telefon og spørre om hvorfor dere aldri møtes lenger

Anonymkode: 2aa29...86d

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg blir mest i veien når jeg besøker venninner med småbarn. Jeg blir glad på deres vegne når de er gravide og venter barn, men jeg blir også litt trist, for da vet jeg at vi kommer til å gli gradvis mer fra hverandre. 

Anonymkode: f95c0...648

[AnonymBruker]

Du har ikke sette eller hørt fra de på ett år. Før det var dere på fester sammen. For meg høres det egentlig ikke ut som om dere egentlig var så nære venner. Litt som bekjente som hang sammen akkurat der og da fordi dere hadde den samme aktiviteten.

Lette bekjentskaper er fint å ha, men det er ikke de man baserer livet sitt på. Det blir litt som kollegaer. Dere er sammen fordi dere har den samme aktiviteten, men så fort noen av dere sier opp jobben er det ingen som forventer at noe skal skje videre.

Anonymkode: dad26...343

[Tøytigern]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har et homofilt vennepar som har vært riktig så gode venner med siden barndommen. For tre år siden fikk vi vårt første barn og kontakten dabbet litt av. Ikke direkte fra vår side, vi inviterte som vanlig og jeg ringte slik som før. Men vi ble ikke invitert like ofte hos dem. Nå etter nr to kom i vår, har vi ikke hørt fra de en gang. Og det er ett år siden vi har sett dem. Siste året har jeg ringt og sendt meldinger og bedt de hos oss. De har ikke kommet innom (det som er mest sårt er at de kjører forbi oss hver gang de er på hytta, noe vi ser de er på snapstoryen ofte) eller ikke ringt på eget initiativ. De ba oss til bursdagsfest sammen med 40 andre, men det var 1,5 uke etter fødselen, så de skjønte jo at vi ikke kom.

vet det høres teit ut at de skal være misunnelig, men hva er ellers grunn for å kutte kontakt med gode venner? Har glemt å nevne at vi ikke har møtt de siste 7-9 årene uten at alkohol er i bildet. Og bare den sorten der det er fest, drikke til det er tomt, til veldig høy musikk typen fest, når de holder. Kanskje de synes det er kjedelig med middag og vin hos oss..?

Anonymkode: 0afc0...3a3

De er kanskje misunnelige, eller så syns de det er kjedelig med folk som har barn. Idunno. Men jeg ville ikke utelukket det med misunnelsen.

[Tøytigern]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også barnløs, og merker godt at vennepar som får barn endrer veldig levesett (som jo er naturlig), samtalene dreier seg ofte (ubevisst) om barn og de blir mindre tilgjengelig. Jeg hadde bestemt meg lenge før første venninne ble gravid at jeg ikke skulle bli en sånn som droppet folk fordi de fikk barn, jeg hadde bare ikke tatt med i beregningen at de droppet meg fordi de fikk barn.

Folk med barn vil helst være med andre med barn, de vil gjøre barnevennlige aktiviteter, de vil helst ikke ha barnevakt eller bytte på å være med på ting,  og hvis du endelig får med den noen på kino eller middag er det konstant kikking på telefon og klokke for når de må dra hjem i tilfelle llillegull ikke har det bra hos far/våkner tidlig/alle andre unnskyldninger. Kjenner meg også veldig igjen i det AB 1ee skriver med at forsøk på besøk hjemme hos folk med barn ofte endre i at besøket sitter i sofaen mens mor og far forsøker å legge, forsøker å mate, hindrer slosskamp, føler til do, leiter etter kosekaninen eller sitter med barnet som ikke vil sove på fanget under middagen. Jeg forstår at det kan bli sånn, men det er ikke så hyggelig, og begrenser veldig samtalene og samværet.

Erfaringsmessig så kutter ofte de som får barn ut barnløse, tror ikke alltid de er klar over det selv en gang, og så skylder de på at venner forsvant. Har i noen år tenkt at det sikkert bedrer seg når barna blir eldre, så jeg får forsøke å holde kontakten til det skjer. Men ser nå at de av vennene mine med den eldste barneflokken (faktisk en på 18) fremdeles kjører og henter til alle aktiviteter, besøk, skole og det som måtte være, så tenker at før ungene er flyttet ut blir det neppe noe økt kontakt. Så tviler på at de er misunnelig på dere ts, de bare forholder seg til folk i samme situasjon og innser at dere er tapt til "foreldreskapet". Men sikker kan du jo ikke være før du forsøker å invitere dem på middag, ser ikke ut som du har gjort det. 

Anonymkode: 721db...658

Nå er det TS som har blitt ditchet, og jo de har forsøkt å invitere som vanlig.

[hutula1]

Har nok ikke noe med legning å gjøre, men de som ikke har barn, har et metningspunkt for hvor mye barneprat de orker.