Erfaringer med vanskelig skolestart

[AnonymBruker]

Hei.

Mitt barn har startet i 1. klasse, og det er veldig vanskelig. Barnet kjenner ingen i sin klasse enda, fordi det kommer fra en annen barnehage enn resten av barna i klassen. Vi har deltatt på ulike aktiviteter og møtepunkter i forkant av starten, uten hell.

Nå har vi et barn som er lei seg, sint, forteller at det går mye alene, spesielt på sfo. På skolen leker det ed fadderne. Barnet opplever at spesielt et par elever i klassen er «sure» og sier nei hvis det spør om å få være med i leken. Jeg har sett noen tendenser til det selv også, blant annet på en fritidsaktivitet. Utrolig vondt å se på.

Vi har tatt kontakt med barna og foreldrene til to i klassen som nok er ganske like mitt barn, og det er positivt. Det ene barnet skal bli med hjem i dag. Jeg håper det kan hjelpe på situasjonen vår. 

Barnet opplever at SFO er verst, da er det kun fri lek og barnet kommer ikke alltid inn i lek men blir gående alene. Jeg har tatt kontakt med skolen. Avlevering på SFO er helt forferdelig, når barnet er lei seg og jeg ikke vet hvordan dagen egentlig er. 

Er det noen som har erfaring med lignende situasjoner og kan komme med tips og gjerne litt håp. 

Anonymkode: 5e85a...053

[AnonymBruker]

Jeg synes det ser ut som du har gjort alt riktig, så har egentlig ikke noen råd å komme med, annet enn at du bør ha en tett dialog med lærer/ SFO, og fortsette å be inn andre barn. Tror det er kjempeviktig å bli kjent med andre foreldre også. Som regel har jeg bedt inn foreldre som henter barna sine her på en kaffekopp. Anbefaler også foreldre å danne lukket FB gruppe for deres klasse. Kanskje du kan melde deg som klassekontakt? På denne måten blir man kjent med alle.😊

Anonymkode: 31493...7a0

[AnonymBruker]

I klassen til mitt barn forsøkte man en periode å ha forhåndsbestemte lesegrupper for fritiden. Slik at person 1,2,3 og 4 skulle prøve å leke mer med hverandre i fritiden, enn hva man gjerne ellers hadde gjort. Slik var det også med person 5,6,7 og 8 i klassen, og så videre. Så fikk man navnet på foreldrene også, i tillegg til deres telefonnummer på en lapp. Det kan være en mulighet.

 

Jeg tror for øvrig det kan være en fordel å prøve å hjelpe barnet til å ta mer initiativ til å bli med i lek med barn det ikke kjenner så godt. Prøve å utsette barnet for sosiale situasjoner på fritiden der du kan være med, for å hjelpe barnet med å øve opp teknikker på det.  

 

Det skal også en del jevnlig pågangsmot til fra foreldrene til å spørre barnets med-elever om det vil være besøke dere. Det kan ta lang tid å bygge opp vennskap, men så er det verdt det når man får en venn.

Anonymkode: f39a7...f80

[AnonymBruker]

Da min jente begynte i 1. klasse i fjor, var det ei jente som kom fra en annen bhg og ikke kjente noen. På første foreldremøte sa mor i fra at datteren hadde det litt vanskelig da hun ikke kjente noen. Jeg inviterte jenta hjem flere ganger, og etter det ble min jente og denne jenta gode venner. Min jente dro henne derfor også med seg inn i det sosiale på skolen, så da gikk det seg fort til.

Så mitt tips er å invitere med hjem fra skolen og at din gutt er med andre hjem. Si også gjerne fra på første foreldremøte så de andre foreldrene er klar over det. Gi også lærerene beskjed.

Anonymkode: ba076...3dc

[AnonymBruker]

Hei!

Vi er i samme situasjon. Det skjærer meg i hjertet når jeg observerer fra en avstand at min seksåring er alene på SFO/skolen. Vår skole er en kaotisk skole med åpne arealer og folk overalt som hører til ulike trinn og grupper. Min sønn var eneste fra sin barnehage og kjenner ingen andre. Han er i utgangspunktet en sosial gutt, og har spurt flere ganger om han får være med i leken. Men de andre guttene svarer ikke engang, eller de kan finne på å stikke et annet sted. Han gledde seg til første skoledag. Nå har han begynt å grue seg. Jeg skulle gjerne visst hvem av de andre guttene som også er "alene" og ikke har et nettverk. Kanskje jeg kan spørre når jeg henter på sfo i dag, om de har oversikt over hvem vi kan ta kontakt med. Det er 60 stk på klasselista, og vanskelig å få oversikt. Skulle gjerne hatt en facebookgruppe for alle foreldrene, så kunne jeg sendt en åpen invitasjon til å komme på besøk og leke.

Blir så sint på at seksåringer må starte på skolen når skolene ikke har nok ressurser til å se den enkelte og hjelpe dem til en god start! 😞 😞

Anonymkode: 4f5cb...d68

[AnonymBruker]

Kontakt lærar med ein gong, før denne åtferd har danna eit fast mønster. Krev at skulen set samhandling på dagsorden. Lærarane skaø legge til rette og observere om alle er med, eller om nokon blir utestengt. Ikkje la dette gå langt. Henvis til paragraf 9a i opplæringsloven. Den er skulen pliktig til å informere om. Mønster som har sett seg kan vere vanskelege å bryte, dette bør stoppast no! Helsing rektor

Anonymkode: eee4a...973

[AnonymBruker]

gi det en uke eller to så har det gått seg til. Vi har også slitt med dette med to av barna, men straks skolen var i gang så har lærerne mye fokus på at ungene skal bli kjent, og det tar ikke lang tid før barna har nye venner. om det derimot ikke er bedring etter et par uker så snakk med kontaktlærer.

SFO er håpløst, vi har også slitt med det. Det er kun en oppbevaringsplass for barna, de gjør veldig lite for at barna skal bli kjent eller for å passe på at alle har noen å leke med. Kommer mye av at de ikke er mange nok til å få det til. SFO er noe helt annet enn barnehagen.

Anonymkode: ed35f...2eb

[AnonymBruker]

Kjenner oss veldig igjen.Jente her som startet ifjor, kjente ei jente fra før, men hun sa nei til lek og var ufin og avvisende nesten hver gang, så da stod vårt barn uten noen hun kjente fra før. Ellers i klassen var jentene fra to andre barnehager 4-6 barn fra hver bhg. Denne avvisningen fra det andre barnet tok vår datter så tungt, hun var mye lei seg og sint, mye gråt på kvelden og på morran, ville ikke til skolen. Det skar langt inn i hjerterota. Så ble det ble saaakte bedre. Her på skolen så ble det forhåndsbestemt i klasse rommet hvem som skulle leke med hvem i hvert friminutt, tror læreren lagde små lekegrupper med 2-4 elever, og da gjerne de som ikke kjente hverandre så godt.Dette gjorde sånn at barna sakte ble kjent med flere og flere og følte seg tryggere med flere, og alle hadde noen å leke med. Men det tok noen måneder før det rettet seg opp her. Enda over ett år etter opplever hun avvisning fra den jenta, hun synes det er leit, men nå har hun mange andre å leke med, så tar det mye lettere.

Anonymkode: a9452...a9a

[Kitcat]

Det er ennå veldig tidlig, og heldigvis har barnet ditt alle muligheter for å få en flott skolehverdag! Men synes det er bra at du er oppmerksom på problemet og tar tak i det. Samtidig synes jeg ikke du skal problematisere situasjonen for mye ovenfor barnet, det er ikke alltid at barna opplever ting på samme måte som oss voksne. Spør og graver man som voksen altfor mye, er det også lett å bli urolig over de svarene man får. Da er det bedre å høre med skolen hvordan de ser situasjonen. Tidlig dialog med lærer og SFO leder er viktig.

Be lærer og SFO ansvarlig ha et øye på situasjonen

Inviter andre barn hjem og bli kjent med foreldrene. 

Meld på en fritidsaktivitet som andre i klassen driver med.

Meld deg som klassekontakt.

Ta initiativ til besøksgrupper

Arranger fellesaktiviteter om du orker (Halloween fest er populært)

Lær barnet å være sammen med flere og ikke binde seg til en enkelt lekekamerat

[Arkana]

Jeg synes skolen må mer på banen her. På vår skole har de lekevenner hele første og andre klasse. Det vil si at læreren bestemmer hvem som skal leke med hvem i storefri og det byttes på hver uke. På den måten får de lekt med andre enn de barna de "alltid" holder seg til. De snakker også mye om det sosiale og har sosiale mål på ukeplanen. Det er f.eks. ikke lov å si nei hvis noen spør om å få bli med på leken. På SFO er de flinke til å følge med på det sosiale og om noen havner litt utenfor passer de på å hjelpe dem inn i lek og de voksne på SFO starter ofte leker som alle kan være med på for å lettere få barna til å leke sammen.

Du kan også invitere venner på besøk, enten en eller to hjem til dere eller du kan dele ut invitasjon/skrive på klassens FB-side hvis dere har, at dere og barnet kunne tenke dere å treffe de andre guttene/jentene på X lekeplass en lørdag eller i skogen for å grille pølser eller noe annet gøy. En fint måte å bli bedre kjent med både foreldre og barn. Det føles ofte lettere å ta kontakt for å invitere hvis man kjenner foreldrene litt.

Endret 22. august 2018 av Arkana
La til noe.

[AnonymBruker]

Ts her.

Tusen takk for veldig gode og varme svar. Her var mange gode tips å plukke opp! Det er veldig hyggelig, på en fæl måte, å vite at vi ikke er de eneste som strever litt med oppstart.. Overalt jeg snur meg synes jeg bare jeg snakker med de som sklir på plass i 1.klasse med et svosj.

Jeg har snakket med læreren og Sfo, først en litt sånn forsiktig gang hvor jeg ba de om å følge med, og i dag så snakket jeg ordentlig med dem og forklarte situasjonen. Jeg opplever godt samarbeid med lærer. Sfo var også lydhøre, og sa at deres erfaring var at det gikk seg til etter kort tid men at de skulle følge med og at alt personale skulle informeres.

Vi har startet på fotball. Utfordringen er at mitt barn verken er spesielt interessert, og ikke spesielt flink. 70% av guttegruppen virker å være veldig konkurransetyper og de er ikke spesielt hyggelige mot gutten min på trening. Himling med øynene og små kommentarer. Jeg vurderer å ta det opp med trenerne, synes det er vanskelig for hvem er det trenerne står på sidelinjen og heier frem? Jo, det er jo de som har knekt fotballkoden og er gode.. spørs om vi ikke finner på noe annet, og håper vi fortsetter å finne tonen med de andre som heller ikke er spesielt interesserte. Men jeg synes det er vanskelig å vite hvordan man skal tråkke riktig. 

Dette er noe av det verste jeg har vært med på. Jeg sover dårlig, spiser lite og er en skygge av meg selv. Jeg tror det kan være fordi jeg ble så overrasket over at dette ble et problem. Gutten har vært kjempesosial og fikk seg masse nye venner uansett hvor vi var i sommer. Nå er han også annerledes enn han pleier, men jeg håper det går over. 

Jeg håper dere har rett i at dette mest sannsynlig vil gå seg til etterhvert. Besøket i dag var veldig vellykket, og de skal besøke hverandre i morgen også. Til uken eller helgen tenker jeg å ta kontakt med en ny lekekamerat i klassen.

Jeg burde vel også ta kontakt med foreldrene til «fotballgutta», noen av de har jeg snakket litt med, men det sitter litt lengre inne. Jeg lurer på om vi bør skape litt tettere relasjoner til de litt roligere guttene som også er litt utenfor, først. ?

Gi meg gjerne en tilbakemelding på dette med fotballen, er det andre som har opplevd noe slikt? Jeg ble veldig overrasket over det også.. Kanskje må både mor og barn herdes litt..? Dette er førstemann hvis noen lurte, og jeg har følelsene utenpå omtrent 🙈 

 

Anonymkode: 5e85a...053

[Arkana]

Det er bra du tok kontakt med skolen.  Jeg tror også det går seg til, det gjør ofte det, men det er bra at de er på banen og følger med allerede nå. Det er lettere å gjøre små grep nå for at han skal finne sin plass i klassen enn å vente og se og dermed risikere at han havner helt utenfor.

Fotball er ofte den fritidsaktiviteten som samler flest gutter, men om han ikke er interessert og i tillegg opplever at de andre fotballguttene ikke er hyggelige mot ham så må han jo ikke fortsette der. Det finnes mange andre fritidsaktiviteter så snakk litt sammen om hva han kunne tenke seg. Det er nettopp i disse ukene at aktivitetene begynner så det er den perfekte tiden å prøve noe nytt. Jeg tror også det vil være til hans fordel sosialt sett å finne en fritidsaktivitet hvor han er og føler seg på nivå med de andre, det er ikke noe godt å delta på en aktivitet hvor han føler at han er mye dårligere enn de andre.

Jeg vil gjerne tipse om speideren. Mine to gutter trives veldig godt der. Det er mye fokus på det sosiale og i tillegg til å være mye ute og gjøre ting sammen der har de også brettspillkveld, filmkveld og annet. Der ligger mye til rette for å finne nye venner også på tvers av klasser og skoler. Når dere finner en aktivitet han kunne tenke seg kan du jo tipse andre om den? Det skjer rett som det er på våre barns klassesider på FB. "Ole skal begynne med klatring/speideren/taekwondo neste uke, er det andre gutter som kunne tenke seg det samme?" og så legger man ved link til informasjon. Plutselig er det et par andre som henger seg på og da er man en liten gjeng som driver med det samme og har noe til felles.  

[AnonymBruker]

Takk Arkana, vi har faktisk vurdert speideren og snakket med en av de andre foreldrene om det. ☺ Jeg skal sjekke det ut nærmere. 

Håpet er igjen tent om at dette skal gå seg til. Men det er vondt å havne i en slik situasjon! Jeg skal for alltid være veldig oppmerksom på å inkludere nye barn og voksne rundt meg og barna, for det gjør jammen meg vondt å stå utenfor.

Anonymkode: 5e85a...053

[Arkana]

Ja, det er vondt langt inn i hjerterota når det står på og det er tøft av deg å ta opp et så sårt tema, men med skolen på banen og en ny fritidsaktivitet han kan glede seg til og ha det gøy på har jeg troen på at dette vil bli bra.