Har du vokst opp i stor søskenflokk, og hvordan var og er det?

[AnonymBruker]

Vokste selv opp med fem søsken. To gutter og tre jenter, pluss meg ( jente ) . Eldstemann ble nok favorisert en del da han var tidlig ute med alt, er kjempeflink sosialt, og har tatt en veldig god utdannelse.

Forholdet mellom oss søsken er fint, men vi fant hver vår "favorittsøsken", og minstemann ble dullet med av alle. Vi jentene i mellom ble sett og hørt, og når en ser bort fra den lille favoriseringen av eldste, så ble vi behandlet rettferdig. Dog ble ikke alle like godt sett, så "et sort får" ble det av en av oss. Jeg syns det er fint med mange søsken, men selv om vi har et godt forhold, så sees vi ikke like ofte alle sammen. Det var 10 års aldersforskjell mellom første og siste.

Hvordan var det for deg? Vil du selv ha mange barn? Jeg velger å ikke få så mange. 

Anonymkode: e8d22...53a

[AnonymBruker]

Jeg er en av 5 og har vel egentlig ikke trivdes så godt med det. Jeg tror det er veldig forskjellig... To av brødrene mine har elsket og elsker fremdeles det å ha en stor familie, mens jeg, søsteren min og siste broren min nok hadde trivdes bedre i mindre forhold.

Jeg hadde trivdes bedre med en tettere oppfølging enn det jeg fikk, ikke at foreldrene våre ikke fulgte oss opp men man har så mange hender man har og døgnet har de timene det har. Jeg tror ofte foreldre til store barneflokker overvurderer hvor mye tid og energi de tilbringer med hvert enkelt barn.  Jeg kommer ikke til å få så mange barn. 

Anonymkode: d4643...de4

[AnonymBruker]

Jeg er eldst av 4. Var 3 da min bror kom, og jeg var visst i følge mamma veldig sjalu. Det er vel vanlig, når man er vant til å få all oppmerksomheten og plutsrlig kommer en ny. Vi er nærmest hverandre i alder. Jeg husker jeg på en side hadde en lekekamerat. Vi forstod hverandres språk og følelser. Men jeg hatet når han ville ha det samme som meg. Når han likte samme kaka som meg 😛 

så kom 3.mann og jeg fungerte en del som barnevakt. Husker det var skikkelig plagsomt. Følte aldri jeg hadde odentlig fri. Når skolen var slutt så var det pass av et lite søsken i stedet. Når han voks opp ble alt verre, for da ville han være med alle steder jeg gikk. 

Så kom minste når jeg var ganske voksen. Og er nå et skolebarn. Veldig sjefete persoblighet og krevende. Jeg er glad jeg ikke er ung sammen med henne, for hun er veldig slik at hun skal ha alt. 

Anonymkode: 230af...6b8

[AnonymBruker]

Interessant å lese. Håper flere svarer. Og så er det vel en grei tråd om noen ønsker mange barn 🙂  jeg har absolutt ikke mot det! Likevel er det noe en kan lære gjennom andres opplevelser og erfaringer. 

Anonymkode: e8d22...53a

[AnonymBruker]

Jeg er eldst av fem, og det gikk egentlig greit i oppveksten. Men de tre i midten som alle er gutter var og er veldig på å konkurrere seg imellom, og det kan bli litt slitsomt i lengden. Nå er de jo voksne alle sammen, så det går litt roligere for seg enn det gjorde da vi var små, men det er fremdeles litt kniving mellom de. 

Når det er såpass mange barn blir det jo litt sånn at barna har sin egen verden. Vi fant på ting sammen, lekte i skogen alene, dro på svømming i helgene selv. Skjelden foreldrene våre var med egentlig. De tok oss med på fjellet og slikt, men kan ikke huske vi hadde så mye samvær. Det var mest at vi var der samtidig. Men det var en god oppvekst. Vi hadde det bra. 

Selv har jeg tre barn, og kommer ikke til å få flere. Jeg synes det er godt å ha overskudd til å følge opp alle tre.

Anonymkode: 20ac9...d81

[AnonymBruker]

Vi var åtte  Vi kom i en tidsperiode på 13 år og vi måtte hjelpe mye til både når det gjaldt gårdsarbeid, småsøsken og matlaging. Jeg elsket den oppveksten, men ingen av mine søsken fikk så mange søsken. Da mine foreldre døde var kirken stappfull av familie, både søsken av dem, barna, barnebarna og oldebarna. Jeg fikk 5 barn, og jeg elsker å være mangebarnsmamma  

Anonymkode: df42b...08c

[AnonymBruker]

Vi er 5 søsken, jeg er eldst yngste er 9 år yngre. Jeg følte ikke foreldrene våre hadde nok tid til å følge oss opp godt nok. Satt alltid alene med lekser, fikk ikke så mye oppmerksomhet og nærhet som vi kanskje hadde hatt behov for. Jeg som eldst ble mye brukt som barnevakt, var mye alene med de to yngste. Vi kranglet veldig mye. 

Nå som voksne har vi ett godt forhold, bedre enn da vi var små. Ville aldri vert de foruten. Men jeg ville aldri hatt så mange barn selv! Jeg vil ha tid og overskudd til de barna jeg har, så to holder lenge for meg :) 

Anonymkode: 5d6ee...613