Flere som starter med studier i midten av 20 årene?

[AnonymBruker]

Jeg har vinglet mye frem og tilbake i tillegg til å ha vært syk, derfor har jeg nå startet på høyere utdanning i en alder av 26 år. 

Flertallet i klassen er 18 og 19 år.

Jeg føler meg skikkelig dum og mislykket. I tillegg bor jeg langt unna familie, kjæreste osv. 

Føler bare at jeg burde ha kommet lenger enn dette i denne alderen. 

Anonymkode: 0fe5d...a3b

[AnonymBruker]

Vet du hva, du er så langt i fra den eneste som begynner med studier midt i 20 årene. Mange er jo oppi 30 årene og vel så det og. I samboeren min sin klasse var de fleste rundt 25 år, pluss minus. Et par som var over 30, og kanskje 3 stk som var akkurat fyllt 20. Du trenger ikke føle deg mislykket, overhodet ikke. Det er mange som bruker litt tid på å finne ut hva de vil eller som finner ut at de vil gå en annen retning og begynner på nytt studie igjen.

Ingenting å uroe seg over!  

Anonymkode: c764c...220

[AnonymBruker]

Jeg var eldst i klassen på VGS (ikke det samme, men fortsatt resten 16 åringer og jeg var 24). Aldri hatt så gode karakterer. Fikk meg ingen venner. Jeg snakket jo med medelever og slikt, men kun på skolen. Merket hvor barnslig de var og slitsom (høylytt, oppmerksomhettssyk gjeng, tull og tøys i timene osv). Så jeg satt mest for meg selv og fokuserte på skolearbeidet, fordi jeg var der for å gå skole ikke for å ha en plass å henge med venner. 

Så det har absolutt sine positive sider også. 

Anonymkode: 67c5c...e1f

[AnonymBruker]

Da jeg begynt på sykepleien var yngste på kullet 19 og eldste 51, du er ikke gammel i det hele tatt.

Anonymkode: cd22b...a0c

[AnonymBruker]

Da jeg gikk på høyskolen de to siste årene nå var eldste nesten seksti, dette går helt fint ☺️ Lykke til! ☺️☺️

Anonymkode: c981b...f81

[AnonymBruker]

Jeg begynte da jeg var nesten 26 og ferdig da jeg var 31, var ikke noe problem. Det var flere på studiet som ikke kom rett fra vgs, og det er ikke sent å begynne i 20-årene.

Anonymkode: fb064...a49

[AnonymBruker]

Ja Jeg har nettopp fylt 28 år. Er på andre året av min femårige utdannelse. Tok studiekompetanse seint, da jeg var 24 år og gravid med andremann. Eldste på studiet mitt er over 40 år.

Anonymkode: 30908...ae5

[AnonymBruker]

Jeg var 26 da jeg begynte på studiet mitt. Alderen i klassen min varierte fra 19 til 50-årene. Det var kanskje flest 19-21 åringer, men de fleste av disse falt av studiet etter hvert. Jeg har aldri følt meg gammel i klassen. Nå er jeg 29 og de nærmeste vennene mine i klassen er 22 og 24

Anonymkode: 5f99c...064

[AnonymBruker]

Jeg tar master og er 33 så er det også flere voksne i kullet mitt. Bor selv borte fra familie og kjæreste. Er nok flere som ikke har kommet langt, mye pga ting som skjer i livet som hindrer litt men det går bra tilslutt 😉

Anonymkode: 685e7...bf9

[kaleidoskop]

Jeg begynte å studere da jeg var 27 år, og var langt fra den eldste i klassen. 
De fleste lå på min alder pluss-minus. Et par stk på 19 og et par stk på 40 ish. 

[AnonymBruker]

Vanlig å tenke slik du gjør nå. Men sannheten er at du er ikke sen i det hele tatt og det vil du forstå etterhvert.

Anonymkode: c7dae...0f8

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vinglet mye frem og tilbake i tillegg til å ha vært syk, derfor har jeg nå startet på høyere utdanning i en alder av 26 år. 

Flertallet i klassen er 18 og 19 år.

Jeg føler meg skikkelig dum og mislykket. I tillegg bor jeg langt unna familie, kjæreste osv. 

Føler bare at jeg burde ha kommet lenger enn dette i denne alderen. 

Anonymkode: 0fe5d...a3b

Det er mulig at flertallet i akkurat din klasse er rundt 19 år, men det er ikke i nærheten av normalt i det hele tatt.

26 år er da ingen alder og du har vært syk, så du har det på det "rene" angående hvorfor du måtte starte senere. Man kan ikke bestemme over livet i den mest sårbare fasen av livet sitt (barn + tenåring), og blir man syk eller har dårlig start i livet (eller begge deler) så er det klart at man kommer til å slite med å starte som 19-åring. 

Ta med også det faktumet at man trenger deltidsjobb for å klare å studere (samtidig som man er 100% frisk) og vi vet at deltidsstillinger deles ikke ut på et sølvfat - tvert imot, konkurransen om disse er brutal. Så det er mange grunner til at man rett og slett må starte senere.

Det er et sted mellom 14.000 og 15.000 studenter her i landet som er akkurat 26 år gamle, så du er ikke den eneste med tanke på alderen.

Anonymkode: c4176...04d

[Alice123]

Gjennomsnittsalderen på norske studenter var 28 år i 2016.

Kilde

 

[AnonymBruker]

Godt å ikke være den eneste da 😊 føler meg litt bedre nå. Det gjelder jo å fokusere på seg selv og ikke alle andre. Men kjenner at det stikker litt når jeg ser jevnaldrende være ferdig med mastergrad eller får høre om toppkarakterene til de i klassen min som kommer rett fra videregående. Syns det er litt vanskelig å ikke føle seg dum/mislykket da.. men til gjengjeld har jeg jo myyyye mer livserfaring

Uansett, takk for så god respons!

Anonymkode: 0fe5d...a3b

[Serafin]

På 20.8.2018 den 23.04, AnonymBruker skrev:

Jeg har vinglet mye frem og tilbake i tillegg til å ha vært syk, derfor har jeg nå startet på høyere utdanning i en alder av 26 år. 

Flertallet i klassen er 18 og 19 år.

Jeg føler meg skikkelig dum og mislykket. I tillegg bor jeg langt unna familie, kjæreste osv. 

Føler bare at jeg burde ha kommet lenger enn dette i denne alderen. 

Anonymkode: 0fe5d...a3b

Ikke tenk på det. Jeg var 25 år da jeg begynte på sykepleien. Det er aldri for sent å ta utdanning. Husker at det  en gang stod en artikkel i media om ei dame  som tok legestudiene i en alder av 45 år.

[Anoia]

Pfff.. Jeg er 34 og begynner på voksenopplæring for å ta de siste videregåendefagene til studiekompetanse denne høsten.
De fleste jeg kjenner på min alder er for lengst ferdig med utdannelse og har fått flere barn. Men jeg har fått andre erfaringer.
Det kan være mange grunner til at man begynner sent på diverse ting i livet uten at man skal måtte føle seg mislykket for det.
Og du er definitivt ikke alene.

[Knirke]

Jeg begynte på ny utdannelse da jeg var 32. Mye lettere å konsentrere seg om skolearbeidet når man ikke løper rundt og fester hele tiden. Det sosiale kan bli litt kjedelig, men det er verd det til slutt!

[AnonymBruker]

Har tenkt litt sånn selv med tanke på hvor etablerte og langt fremme de fleste vennene mine er da de visste tidlig hva de ville og ikke slet helsemessig, men samtidig merker jeg at jeg er mye mer moden og har mer selvinnsikt nå som 28-åring enn da jeg var 18-20. Skulle selvfølgelig vært sånn da, jeg blir faktisk litt flau av å tenke på hvordan jeg var på den tiden, men ting har skjedd og man har lært. Noen kommer rett og slett i gang litt senere enn andre, og det er helt ok. Det er ingen fasit på hvordan livet skal leves. Jeg vet selv at jeg hadde vært lat og gjort dårlig arbeid om jeg studerte som tenåring, så jeg er faktisk glad jeg ventet. Har også vært syk og slitt, og måtte søke via 23/5. Samlet opp arbeidserfaring da jeg manglet litt til å fylle de 5 årene, men kom inn i fjor og er på andreåret av min første bachelor som jeg storkoser meg med 😄

Blir 29 snart og har store planer om å starte 30-årene med et pang. Trives veldig som student selv om økonomien gjerne kunne vært bedre.

Anonymkode: 40ff1...857

[AnonymBruker]

Jeg er i akkurat samme båt som deg! Har studert noen år i tillegg til å ha slitt med sykdom i ett års tid, og føler at alle rundt meg snart er ferdig og "endelig får begynt livet sitt". 

Du må bare tenke som så at det er snakk om at du skal bruke noen år av livet ditt på resten av livet ditt. Vår generasjon må nok belage oss på å jobbe til vi er nærmere 70 år gamle, og hva har vel da noen år før man er 30 å si? Jeg tror alle har godt av noen år på baken før man begynner å studere på universitet og høyskole. 

Anonymkode: ef33b...106