Skal man ha sterk personlighet for å kunne bli sammen med noen som er fra "mindre"akseptable land?

[AnonymBruker]

Vet om noen som er i forhold med muslimer, til og med flytter til deres land. Har det fint altså.

men kreves det ikke en gangske sterk personlighet for å få til dette? De møter helt sikkert en del sterke meninger på veien? Fra sine egne og utenforstående, og fra norske menn som mener de er foran i køen pga de er norske..?

Anonymkode: a77bc...a01

[AnonymBruker]

Man bør nok ha mage for mange og kraftige uenigheter ja. Man vil ofte møte fordommer fra både egen og mannens familie og omgangskrets, og det kan være tøft å stå imot. Islamsk kultur er gjerne mer kompromissløs enn den mer føyelige europeiske/norske, og det er ikke garantert at man får til gode kompromisser når noe "clasher". Og flytter man selv til et muslimsk land, så vil man møte det samme ikke bare fra mannens familie, men også fra omgivelsene. Før man begir seg inn i noe sånt så bør man tenke seg om det er noe man greier å stå i. 

Anonymkode: 9a538...6e6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man bør nok ha mage for mange og kraftige uenigheter ja. Man vil ofte møte fordommer fra både egen og mannens familie og omgangskrets, og det kan være tøft å stå imot. Islamsk kultur er gjerne mer kompromissløs enn den mer føyelige europeiske/norske, og det er ikke garantert at man får til gode kompromisser når noe "clasher". Og flytter man selv til et muslimsk land, så vil man møte det samme ikke bare fra mannens familie, men også fra omgivelsene. Før man begir seg inn i noe sånt så bør man tenke seg om det er noe man greier å stå i. 

Anonymkode: 9a538...6e6

Huff skulle gjerne hatt tykkere hud. Jeg missunner virkelig de frie mennesker som tar egne avgjørelser. 

Anonymkode: a77bc...a01

[Blue Berry]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff skulle gjerne hatt tykkere hud. Jeg missunner virkelig de frie mennesker som tar egne avgjørelser. 

Anonymkode: a77bc...a01

Jeg er gift med en muslim. Snart 8 år nå. 

Bodde i hans land, men pga krig fungerte det ikke. Pluss jeg savnet familie, venner, friheten, pålegget mitt av alle ting(haha), bade med bikini(mannen min bryr seg ikke om det, men alle i landet gjør det), ble sliten av bønnerop midt på natten. Snakk om Allah i nesten hver setning etc. Ble en erfaring rikere, men er sykt mye tøffere enn jeg tenkte da jeg pakket koffertene... 

Men hans familie har alltid likt meg fra første stund. Kjærlige,gode mennesker som alltid stiller opp. Tok litt tid for de å skjønne at en kvinne kan gå seg en tur alene, gå på butikken uten følge av en mann. (Så mannen min «bøyde» seg ganske mye for meg også, for at jeg skulle trives) 

Men kjør på om du føler det er rett 💖

[AnonymBruker]

De fleste jenter jeg har kjent som velger ikke-vestlige menn er ganske usikre på seg selv, og blir lett "feid av banen" av komplimenter. Evt. at de er veldig opptatt av å vise omverdenen hvor tolerante de er, og "åpne for alle kulturer". Det ligger litt selvpromotering i det hele.

Så min erfaring er at dette er mer typisk for litt mindre sterke jenter.

Anonymkode: 98141...d52

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Absurdah skrev:

Jeg er gift med en muslim. Snart 8 år nå. 

Bodde i hans land, men pga krig fungerte det ikke. Pluss jeg savnet familie, venner, friheten, pålegget mitt av alle ting(haha), bade med bikini(mannen min bryr seg ikke om det, men alle i landet gjør det), ble sliten av bønnerop midt på natten. Snakk om Allah i nesten hver setning etc. Ble en erfaring rikere, men er sykt mye tøffere enn jeg tenkte da jeg pakket koffertene... 

Men hans familie har alltid likt meg fra første stund. Kjærlige,gode mennesker som alltid stiller opp. Tok litt tid for de å skjønne at en kvinne kan gå seg en tur alene, gå på butikken uten følge av en mann. (Så mannen min «bøyde» seg ganske mye for meg også, for at jeg skulle trives) 

Men kjør på om du føler det er rett 💖

Ja. Til forskjell for EXTREMT mange norske familier, så stiller muslimske familier mye mer opp for hverandre og føler de på mange måter tar bedre vare på hverandre. Jeg er ikke muslim, men har muslimske venner. Og jeg syns islam har mye gode holdninger om hvordan man skal behandle menneskene rundt seg. 

Anonymkode: c83af...fc2

[AnonymBruker]

De damene jeg kjenner i slike forhold er mer usikre og har generelt dårlig selvtillit. Så jeg er ikke enig i det Ts skriver.

Anonymkode: b64c4...d7e

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste jenter jeg har kjent som velger ikke-vestlige menn er ganske usikre på seg selv, og blir lett "feid av banen" av komplimenter. Evt. at de er veldig opptatt av å vise omverdenen hvor tolerante de er, og "åpne for alle kulturer". Det ligger litt selvpromotering i det hele.

Så min erfaring er at dette er mer typisk for litt mindre sterke jenter.

Anonymkode: 98141...d52

 

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De damene jeg kjenner i slike forhold er mer usikre og har generelt dårlig selvtillit. Så jeg er ikke enig i det Ts skriver.

Anonymkode: b64c4...d7e

Jeg skjønner hva dere mener. Men pga disse fordommene må en jo også være sterk. "nå som jeg er sammen med en muslim, så tror jo alle jeg er en av de som ikke får meg en norsk mann eller at jeg er usikker". Av erfaring så velges ikke min partner på bakgrunn av landet han er fra. Det virker som at norske går og tror at de er på øverste hylle, mens andre er "der nede" ? 
 

Anonymkode: a77bc...a01

[Blue Berry]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Til forskjell for EXTREMT mange norske familier, så stiller muslimske familier mye mer opp for hverandre og føler de på mange måter tar bedre vare på hverandre. Jeg er ikke muslim, men har muslimske venner. Og jeg syns islam har mye gode holdninger om hvordan man skal behandle menneskene rundt seg. 

Anonymkode: c83af...fc2

Det er jeg veldig enig i! Er ikke muslim selv, men tar mye av verdiene derifra. Jobbet med meg selv med å bli mer varm og gjestfri   Så fint at du opplever det samme. Syntes en del nordmenn kan være vanskelig å komme innpå

[AnonymBruker]

O

Anonymkode: 03503...487

[AnonymBruker]

Mann må nok ha sterk personlighet og psyke for å stå i mot fordommer og uvitenhet. 

 

Jeg ble sammen med min mann som er muslim, da jeg var 18 år. Møtte masse fordommer. Men sto i det, noe jeg er veldig glad for.

 

Vi har nå 3 barn og har vært sammen i 15 år. Jeg har verdens beste mann ❤️ Som aldri har gjort meg usikker eller har vært uærlig i forhold til andre damer. Jeg er trygg på at jeg er hans eneste, og det viser han meg hver dag. Vi har ett aktivt seksliv, sover i armene hans hver natt. Får ofte oppmerksomhet i form av blomster, eller lapper i matpakken . Som ja min mann lager. Han ser meg, respkterer meg og ønsker at jeg skal være lykkelig. Jeg er lykkelig og angrer ikke en dag på at jeg sto i det. Ville aldri byttet han ut. 

Sier som andre er så lei av uvitenhet og fordommer som at de slår, manipulerer og presser egen tro på deg. Så leser man tråd etter tråd her inne om utroskap, løgn og et seksliv som dør ut etter første år, eller første barn. Dønn ulykkelige ekteskap hvor man holder ut for barna og tilogmed tilgir utroskap. Gjelder naturligvis ikke flertallet. Men tråder om disse fæle utlendingene mellom alle disse elendige forholdene og ekteskaps trådene får meg i blandt til å le høyt.

 Noen utlendinger er ikke noe godt emne for forhold. Men langt fra alle.Mine barn er ikke omskjært, de spiser svin og er døpt i den norske kirke. Hvor far selv bar dem i dåpen. Det gjelder å respektere hverandres tro og kultur og møtes på halvveien. Da kommer man seg fint igjennom kulturkræsjene,  og mange opplever vel som oss at vi har skapt vår egen kultur.  

 

Også denne med at de må til utlandet og hente mann for de får seg ikke noe annet og nå usikker og dårlig selvtillit. Mulig noen men ikke alle.

 

Jeg har god selvtillit. Jeg vet jeg er pen, og får ofte høre det både her i norge og i hans hjemland. Jeg valgte mannen min fordi det tilfeldigvis var han jeg falt for. Jeg droppet faktisk min norske kjærste for han. 

 

Har mange norske jentevenner etter åra jeg bodde i landet til mannen. Disse er også sammen med/gift med menn fra min manns hjemland. De fleste vakre og oppgående som hadde hatt nada problem med å få seg type i norge. Men som har valgt annerledes fordi dem ble forelsket i en utlending.

 

Det finnes så klart gamle norske damer som finner seg unge bartendere der nede. Men det er ikke flertallet.

Alt i alt er jeg sjeleglad jeg lukket ørene og fulgte hjerte. Det ga meg et lykkelig ekteskap, ga meg en god far til mine barn. Masse reiseerfaring og har fått gleden av å bo flere år i ett annet og eksotisk land.

Dog tror jeg det er viktig å tidlig diskutere hva man godtar, og ikke godtar. Spesielt når det gjelder fremtidige barn, og ikke minst den med å bli enig om å møtes på midten i alle problemstillinger, hvor tro og kultur kræsjer. Da er man langt på vei.

 

Å lukk ørene for uvitenhet og fordommer. Vi møtte mye. Men min mann har motbevist alle og er i dag godt likt, med masse norske venner. Får ofte skryt fra mine norske venniner om at vi har et godt, kjærlig likestilt ekteskap.

 

Likedeles ser jeg at disse norske vennene mine i mannens hjemland har det samme. Ikke alle. Men mange. 

 

Så ikke hør blindt på fordommer. Mye er uvitenhet, og uvitenhet skaper frykt.

Anonymkode: 03503...487

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mann må nok ha sterk personlighet og psyke for å stå i mot fordommer og uvitenhet. 

 

Jeg ble sammen med min mann som er muslim, da jeg var 18 år. Møtte masse fordommer. Men sto i det, noe jeg er veldig glad for.

 

Vi har nå 3 barn og har vært sammen i 15 år. Jeg har verdens beste mann ❤️ Som aldri har gjort meg usikker eller har vært uærlig i forhold til andre damer. Jeg er trygg på at jeg er hans eneste, og det viser han meg hver dag. Vi har ett aktivt seksliv, sover i armene hans hver natt. Får ofte oppmerksomhet i form av blomster, eller lapper i matpakken . Som ja min mann lager. Han ser meg, respkterer meg og ønsker at jeg skal være lykkelig. Jeg er lykkelig og angrer ikke en dag på at jeg sto i det. Ville aldri byttet han ut. 

Sier som andre er så lei av uvitenhet og fordommer som at de slår, manipulerer og presser egen tro på deg. Så leser man tråd etter tråd her inne om utroskap, løgn og et seksliv som dør ut etter første år, eller første barn. Dønn ulykkelige ekteskap hvor man holder ut for barna og tilogmed tilgir utroskap. Gjelder naturligvis ikke flertallet. Men tråder om disse fæle utlendingene mellom alle disse elendige forholdene og ekteskaps trådene får meg i blandt til å le høyt.

 Noen utlendinger er ikke noe godt emne for forhold. Men langt fra alle.Mine barn er ikke omskjært, de spiser svin og er døpt i den norske kirke. Hvor far selv bar dem i dåpen. Det gjelder å respektere hverandres tro og kultur og møtes på halvveien. Da kommer man seg fint igjennom kulturkræsjene,  og mange opplever vel som oss at vi har skapt vår egen kultur.  

 

Også denne med at de må til utlandet og hente mann for de får seg ikke noe annet og nå usikker og dårlig selvtillit. Mulig noen men ikke alle.

 

Jeg har god selvtillit. Jeg vet jeg er pen, og får ofte høre det både her i norge og i hans hjemland. Jeg valgte mannen min fordi det tilfeldigvis var han jeg falt for. Jeg droppet faktisk min norske kjærste for han. 

 

Har mange norske jentevenner etter åra jeg bodde i landet til mannen. Disse er også sammen med/gift med menn fra min manns hjemland. De fleste vakre og oppgående som hadde hatt nada problem med å få seg type i norge. Men som har valgt annerledes fordi dem ble forelsket i en utlending.

 

Det finnes så klart gamle norske damer som finner seg unge bartendere der nede. Men det er ikke flertallet.

Alt i alt er jeg sjeleglad jeg lukket ørene og fulgte hjerte. Det ga meg et lykkelig ekteskap, ga meg en god far til mine barn. Masse reiseerfaring og har fått gleden av å bo flere år i ett annet og eksotisk land.

Dog tror jeg det er viktig å tidlig diskutere hva man godtar, og ikke godtar. Spesielt når det gjelder fremtidige barn, og ikke minst den med å bli enig om å møtes på midten i alle problemstillinger, hvor tro og kultur kræsjer. Da er man langt på vei.

 

Å lukk ørene for uvitenhet og fordommer. Vi møtte mye. Men min mann har motbevist alle og er i dag godt likt, med masse norske venner. Får ofte skryt fra mine norske venniner om at vi har et godt, kjærlig likestilt ekteskap.

 

Likedeles ser jeg at disse norske vennene mine i mannens hjemland har det samme. Ikke alle. Men mange. 

 

Så ikke hør blindt på fordommer. Mye er uvitenhet, og uvitenhet skaper frykt.

Anonymkode: 03503...487

Takk for svar. Du er heldig, og heldig som var heldig med mann da. Selv klarte jeg ikke å stå i det, og det er som om jeg ikke tilgir meg selv. Men jeg har bare akseptert at jeg får leve med det. 
Det er faktisk ikke godt å si, jeg leser en del om emnet fordi jeg fikk en litt annen synsvinkel for jeg hadde aldri trodd at jeg kunne forelske meg i en selv. Det er masse advarsler og det er også gode historier. 
Jeg er fra en liten bygd, og der er nok folk "tregere" med å kjenne andre kulturer enn hva man blir i byen. Da jeg var svært, svært ung så sa jeg at jeg møtte en fyr og han var halvt italiener. Selv da reagerte nesten bestemor på det. Ikke rasistisk altså. 
Så du kan jo tenke deg hvordan reaksjonene ble når det var en muslim. 
 

Anonymkode: a77bc...a01