Hvorfor har «alle» opplevd SA? Jeg er livredd!

[gretchenlowell]

3 barn ingen SA❤️ Prøv å stresse ned.

[Maleficenta]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 5-6 uker på vei og klarer ikke kose meg med tanken på at jeg er gravid. Vi har vært prøvere ei stund og jeg har sett for meg at jeg skulle bli ekstremt lykkelig av å endelig se to streker på pinnen. Nå har jeg altså opplevd det, men jeg er bare redd for å miste. Av de jeg har fortalt om graviditeten har samtlige opplevd spontanabort ved sin første graviditet, noe som får meg til å tenke at min bekymring er fornuftig. Det er nesten så jeg får følelsen av at det er normalt å miste før det klaffer, og at jeg bare bør vente på at det skjer. Det er tortur å gå rundt og kjenne på alle graviditetstegn, forsøke å tenke på det trivelige uten å tørre det, og å måtte fortelle det til de som må vite (partner, nærmeste familie og venner som gjetter seg til det, leger og så videre). Det er nesten så jeg forsøker å fortrenge graviditeten for å slippe sjokket og sorgen «når» det skjer. Er det virkelig så vanlig å oppleve SA?

Hilsen livredd førstegangsgravid

Anonymkode: a3087...ac5

Jeg kjenner til følelsen. Har hatt sa to ganger. Tredje gangen jeg ble gravid klarte jeg ikke glede meg før jeg kom forbi uke 12 firdi jeg bare venta på at det skulle skje igjen. Men det gikk bra tredje forsøket.

Så det jeg prøver å si er at om du skulle være uheldig å miste nå så kan det gå veldig bra neste gang. Og om du mister er det fordi det er noe så galt med fosteret at det ikke kan bli noe liv av det, og kroppen rydder opp. Og det er ikke din feil isåfall.

Beklager klønete innlegg men jeg mener det godt. Ikke ta dette innlegget ille opp.

[Maleficenta]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har ingen garantier i livet. «Går du ut døren i morgen kan du få en svær murstein i hodet» osv. Alt -kan- skje. Slapp av og gled deg over graviditeten du ❤️ Hva morgendagen bringer er det ingen som vet, derfor må vi nyte livet og de fine tingene som skjer mens vi kan. Lev i «nuet» 

og gratulerer så mye 💗💙

ps. Klarer du å legge fra deg stress og bekymringer så tar du godt vare på degselv og spiren med bare det. 

Anonymkode: 9ba3f...c08

Er ikke bekymringer som gjør at man får sa.

[Maleficenta]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men det du ikke nevner her er at dette også inkluderer hvor kvinnen aborterer et par dager etter forventet mens. Hvor hun ikke engang vet at hun er gravid, men bare tror at mensen er litt forsinket. Dette gjelder kvinner som ikke prøver eller som går på prevensjon også. 

Anonymkode: f6628...182

Det er jo nettopp det som nevnes. 50% der den gravide IKKE ennå vet at hun er gravid

[Thinkerbelle]

Har tre barn, aldri mistet, min søster har to barn, aldri mistet. Har flere venninner som aldri har mistet.. skjønner godt at du er nervøs, var selv det under alle graviditetene! 

Lite trøst kanskje, men at man mister er jo naturens måte å rydde opp dersom fosteret kanskje ikke er levedyktig, selv om det nok ikke trøster der og da...

[AnonymBruker]

På 14.8.2018 den 14.38, AnonymBruker skrev:

Ja, men det du ikke nevner her er at dette også inkluderer hvor kvinnen aborterer et par dager etter forventet mens. Hvor hun ikke engang vet at hun er gravid, men bare tror at mensen er litt forsinket. Dette gjelder kvinner som ikke prøver eller som går på prevensjon også. 

Anonymkode: f6628...182

Og du vil frem til? 

Anonymkode: be079...40e

[AnonymBruker]

På 14.8.2018 den 22.24, ViljaH skrev:

Eller 1-14 dager før forventet mens! Da vet ikke kvinnen noenting. Har hun ikke vært gravid før, så gjenkjenner hun heller ikke eventuelle svake symptomer.

tror dere må lese igjen jeg. 50% AV ALLE PÅBEGYNTE GRAVIDITETER. 

Anonymkode: be079...40e

[AnonymBruker]

Første graviditet gikk strålende  

Mistet neste i MA som vi oppdaget tilfeldigvis i uke 13, hadde null anelse om at noe kunne være galt. Hadde også en SA etter denne, men det var tidlig og følte fra dag 1 at det ikke gikk veien.

Er gravid igjen og det har vært mange uker med bekymring. Har vært på flere tidlige ultralyder og har roet meg betraktelig ned. 

Jeg kjenner ingen andre enn en kollega som har hatt SA. Men jeg tror det er veldig vanlig. Dog, jeg hadde ikke fortalt noen jeg kjenner som nettopp er blitt gravid om mine tidligere opplevelser, synes det virker litt negativt og depressivt. Ville ikke ønsket å skape noen bekymringer. Det er tross alt stor mulighet for at det går bra og  

Men, hvis du er bekymret, så er ultralyd veldig greit for å roe seg litt  

Anonymkode: 1db68...5e0

[våren14]

På 13.8.2018 den 23.42, AnonymBruker skrev:

Jeg er 5-6 uker på vei og klarer ikke kose meg med tanken på at jeg er gravid. Vi har vært prøvere ei stund og jeg har sett for meg at jeg skulle bli ekstremt lykkelig av å endelig se to streker på pinnen. Nå har jeg altså opplevd det, men jeg er bare redd for å miste. Av de jeg har fortalt om graviditeten har samtlige opplevd spontanabort ved sin første graviditet, noe som får meg til å tenke at min bekymring er fornuftig. Det er nesten så jeg får følelsen av at det er normalt å miste før det klaffer, og at jeg bare bør vente på at det skjer. Det er tortur å gå rundt og kjenne på alle graviditetstegn, forsøke å tenke på det trivelige uten å tørre det, og å måtte fortelle det til de som må vite (partner, nærmeste familie og venner som gjetter seg til det, leger og så videre). Det er nesten så jeg forsøker å fortrenge graviditeten for å slippe sjokket og sorgen «når» det skjer. Er det virkelig så vanlig å oppleve SA?

Hilsen livredd førstegangsgravid

Anonymkode: a3087...ac5

Det er vanskelig... 
Tror det hører med å få barn.
Man er livredd for å miste...
Så blir babyen født - hurra! Eller... livredd for krybbedød...
Babyen blir 1 år, 2 år, lite fare for krybbedød, men herregud, ungen kan løpe ut i veien!
Spol mange år frem og så skal de på russetur til syden liksom, ingenting galt som kan skje da nei...

Nei, man må bare slappe av og ikke tenke på slikt hele tiden. 

Det går som oftest bra! 80% går bra  Og det er nok av oss andre som har tatt oss av den andre prosentdelen... Om man skal se det sånn. Men vet der vanskelig. Jeg mistet første og har ikke akkurat hatt avslappede svangerskap siden. "Behandlingen" har vært knallgod oppfølging fra helsevesenet med UL annenhver uke til jeg er over i uke 13 da jeg oppdaget aborten første gang. Blir angsten for ille kan du koste på deg noen tidlige UL underveis, det er god hjelp i å vite at det går bra og bare skulle koble av noen uker av gangen i mellom.

[AnonymBruker]

På 14.8.2018 den 22.36, Maleficenta skrev:

Er ikke bekymringer som gjør at man får sa.

Poenget mitt var at man ikke har noen garanti for hva som -kan- skje uansett. (Deriblant sa) Jeg fikk vite da jeg gikk gravid (er over 10 år siden) at mye stress og bekymring ikke er bra når man går gravid og fikk beskjed om å prøve å roe ned så godt det lot seg gjøre. Hvorvidt det innebærer sa eller ikke skal jeg ikke påstå, men mener å ha hørt at det kan være mulig. 

Anonymkode: 9ba3f...c08

[AnonymBruker]

Jeg har en datter og 3 SA. Så man vet aldri. Men så lenge du faktisk er gravid så man bare tenke det beste! Stort sett går det jo veldig bra!

Anonymkode: 78195...2b8

[Glitnir]

Jeg skjønner at du tenker på det, det gjorde jeg også. Men jeg har i alle fall fått to barn, og har ikke hatt SA. 

[AnonymBruker]

Problemet er jo alle som tester så tidlig! Hvis man tester fra 10 dpo så risikerer man at oppmot av ens graviditeter ender i spontanabort, fordi det er helt normalt så tidlig! 

Abortrisikoen synker derimot gradvis etter IKM, så hvis man har litt is i magen og ikke tester før IKM og vel så det, så vil man "oppleve"/vite om færre av spontanabortene. De oppleves bare som en menstruasjon, kanskje en litt sen en. Det som også er viktig å huske er at på IKM er så er man 4 uker på vei hvis man regner etter sist menstruasjon, men embryo er bare knappe 14 dager og har knapt festet seg. Kanskje tapsreaksjonen blir større når man tenker 4 uker og ikke 10-14 dager?

 

Anonymkode: 3a97d...7ab

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd en spontanabort. Ikke som jeg har vært klar over hvertfall.

Anonymkode: 1c789...278

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er jo alle som tester så tidlig! Hvis man tester fra 10 dpo så risikerer man at oppmot .¤.....¤ av ens graviditeter ender i spontanabort, fordi det er helt normalt så tidlig! .....

Anonymkode: 3a97d...7ab

Oppmot 50 % skal det såklart stå, postet litt fort.

Anonymkode: 3a97d...7ab

[AnonymBruker]

Grunnen til at "alle" har opplevd det, er at det er ganske vanlig, og spesielt dersom man har mange barn og vært gravid flere ganger. I et svangerskap er det jo større sjangs for at det går bra enn at det ikke går bra, spesielt noen uker inn. Men det kan faktisk være til stor trøst dersom det går dårlig - å vite at det er noe nesten "alle" opplever, og at de fleste får både ett og to og tre barn etterpå uten at det er noe problem. At man kan oppleve det selv om det ikke er noe galt med DEG og din evne til å bli gravid eller bære fram et barn. Jeg har vært gravid to ganger - først SA og så MA, håper at det sitter tredje gangen. Har man først klart å bli gravid, så er det stor sannsynlighet for at man klarer det igjen. Og at det går bra til slutt. For meg har det vært en trøst å kunne snakke med folk og høre at de som jeg har sett på med misunnelse som har barn ofte har vært gjennom det de og. 

Anonymkode: c9571...d1f

[AnonymBruker]

Er dessverre veldig vanlig ja.... sånn er livet. 

Anonymkode: 01dd2...2a8

[AnonymBruker]

På 13.8.2018 den 23.42, AnonymBruker skrev:

Jeg er 5-6 uker på vei og klarer ikke kose meg med tanken på at jeg er gravid. Vi har vært prøvere ei stund og jeg har sett for meg at jeg skulle bli ekstremt lykkelig av å endelig se to streker på pinnen. Nå har jeg altså opplevd det, men jeg er bare redd for å miste. Av de jeg har fortalt om graviditeten har samtlige opplevd spontanabort ved sin første graviditet, noe som får meg til å tenke at min bekymring er fornuftig. Det er nesten så jeg får følelsen av at det er normalt å miste før det klaffer, og at jeg bare bør vente på at det skjer. Det er tortur å gå rundt og kjenne på alle graviditetstegn, forsøke å tenke på det trivelige uten å tørre det, og å måtte fortelle det til de som må vite (partner, nærmeste familie og venner som gjetter seg til det, leger og så videre). Det er nesten så jeg forsøker å fortrenge graviditeten for å slippe sjokket og sorgen «når» det skjer. Er det virkelig så vanlig å oppleve SA?

Hilsen livredd førstegangsgravid

Anonymkode: a3087...ac5

Problemet i dag er at folk vet når de har eggløsning og vet at de er gravide før de har en uteblitt mens. Dermed vet de også når de mister, i motsetning til tidligere nå man trodde man hadde en forsinket mens uten å vte at man var gravid. 

Dette er ulempene med dagens muligheter til selvtesting av både eggløsning og graviditet. 

Anonymkode: e04a7...28f