Sjefen spør om spiseforstyrrelse - normalt?

[AnonymBruker]

Jeg er en jente i midten av 20årene som har jobbet i IT-bransjen i ca. et år. Jeg var før helgen på medarbeidersamtale med lederen min. Dette er lederen for hele utviklingsavdelingen, så ikke en jeg jobber spesielt nært med i hverdagen. Det hender at han spør om jeg vil sitte på med ham om vi tilfeldigvis drar fra kontoret samtidig (jeg bor i sentrum, på vei hjem for hans del og tar normalt kollektivtransport) og da prater vi jo gjerne om mer personlige ting, men på tross av dette vil jeg si at forholdet vårt kun er av profesjonell karakter, altså vi er ikke venner eller noe.

Jeg har i rundt et halvt år nå slitt med spiseforstyrrelse. Uten å gå noe veldig inn på hvordan det utarter seg for min del, så gjør dette blant annet at jeg ikke klarer å spise noe på jobb (eller noen andre steder annet enn hjemme alene når jeg vet jeg kan bruke lang tid uten å bli forstyrret). Jeg har også gått ganske mye ned i vekt på rimelig kort tid (var litt stor i utgangspunktet og vil si jeg er ganske normal nå). Men jeg er veldig sikker på at dette ikke har påvirket kvaliteten arbeidet mitt eller produktiviteten min noe. Jeg har alltid fått veldig gode tilbakemeldinger på det jeg leverer og har også daglig digital kontakt med kollega som jobber andre steder (og dermed ikke har fått med seg de fysiske forandringene mine) og tilbakemeldingene fra dem er fortsatt like god som før. Jeg ble derfor rimelig paff da lederen min på medarbeidersamtalen tok opp at han var beskymret for meg og spurte meg rett ut om jeg hadde en spisefortyrrelse. Han trakk frem at han hadde lagt merke til at jeg aldri spiste på jobb lengre, selv når vi jobber overtid, og at jeg hadde "rast" ned i vekt den siste tiden. Det kom såpass overraskende på meg at jeg på ingen måte rakk å tenke meg om hva jeg burde svare og i stedet reagerte instinktivt ved å bare nekte for det. Han så ikke særlig overbevist ut, men lot det ligge. 

Etter dette syns jeg det er utrolig ubehagelig å være rundt ham på jobb. Jeg føler meg overvåket og mistenkeliggjort. Greit nok at mistankene hans var korrektene, det syns jeg faktisk ikke burde ha noe å si for hans del så lenge jeg fortsatt utfører jobben min på en god måte. Er det normalt at arbeidsgivere blander seg inn i privatlivet til sine ansatte på denne måten eller gikk han over streken ved å spørre meg om det? Burde jeg innrømmet at han hadde rett? Er det forventet at man holder sjefen orientert når man sliter med slike ting? 

Utdannelsen og jobben min er liksom den ene delen av livet mitt hvor jeg ikke føler meg fullstendig misslykket og jeg ønsker derfor å holde den separat og ikke å dra inn private problemer.

Anonymkode: 895d4...60b

[Gjest supernova_87]

Han var bekymret for DEG. Han var ikke bekymret fordi du gjør en dårlig jobb, men for deg. Jeg skjønner at dette er ubehagelig, det føles som skam å bli fersket i selvdestrukiv oppførsel, men jeg er ganske sikker på at fra de som spør sin side handler det om et ønske om å vise omsorg. Å vise at man bryr seg. Å vise at du er verdt noe, og at noen SER deg. 

Det er naturlig å bli bekymret når man ser at noen er syke. 

[AnonymBruker]

Eg god sjef bryr seg om sine ansatte. Han har nok ikke vært ute etter å ta deg for det. 

Når du først står i det så burde du kanskje be om en samtale i morgen. Si hvordan du opplevde situasjonen. 

Si det du nevner her i de to nederste avsnittene. 

Anonymkode: 521cc...39a

[Gjest HanenIFlokken]

Syns det var flott av sjefen din å spørre, han er bare bekymret for deg og vil deg nok bare vel

 

[AnonymBruker]

Forstår det er vanskelig å vite hvordan man skal reagere når han tar det opp uten at du forventer det. Men dette er en god arbeidsgiver som tar det opp av omtanke til deg, kanskje det finnes hjelp via bedriftshelsetjenesten. Støtter forrige kommentar om at du kan tenke deg litt om og så be om en samtale og forklare at du synes det er vanskelig å forholde deg til han nå, men også forklare hva du sliter med. 

Anonymkode: 76687...fbf

[AnonymBruker]

Jeg er uenig. Du skylder han ikke noen forklaring på din reaksjon. Han burde formulert seg annerledes, generellt om din helse(flott han bryr seg), og ikke «angipe» med annklagelser om spiseforstyrrelser. Alle med SF vil benekte dette. Det er utrolig sårt. Kansje er man moden for hjelp, kansje ikke ennå. Man vil uansett ikke ha hjelp /støtte av sin arbeidsgiver til noe så sårt. At man blir «sett/overvåket» på dette område er grusomt- når jobb er eneste stedet man opplever mestring/trygghet/ kontroll. Nei dette var tankeløst av han. 

Anonymkode: 6b613...fd8

[Sirah]

For en flott sjef du har! Det er tydelig at han bryr seg om DEG som person  Måten han gjorde det på var nok ganske klønete, men du sier jo selv at du har problemer med mat. Problemet ditt er nok mye større enn du tror siden sjefen din (som du ikke har et spesielt nært forhold til) har lagt merke til deg. Benytt deg av denne muligheten til å få hjelp før det kommer helt ut av kontroll TS. Lykke til ❤️