I dag begraves Sunniva, og jeg gråter

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja, det er ikke så uvanlig at mennesker har svært forskjellig empatisk reaksjon ovenfor ulike type hendelser.

Se bare på behandlingen og omtalen ungdommen som ble skutt, drept og overlevde Utøya får i kommentarfelt og dagligtale. Eller hvordan barn som dør i sultkatastrofer eller ødelegges av kjemiske våpen bare scrolles forbi.

Det gjør ikke de nære tragediene mindre - overhodet ikke - men mennesker har en voldsom hang til å ha ganske selektiv dyptgående empati. 

Anonymkode: eee5e...b30

Det er helt menneskelig å bli sterkere berørt av det som skjer i nærheten av oss, det vi kjenner tilknytning til. Det er basic psykologi, og det gjør deg ikke til et dårlig menneske, det betyr ikke at man ikke har empati med mennesker på andre siden av jordkloden.

De aller fleste vil oppleve å bli sterkere påvirket av en hendelse i sin egen bygd/by enn av noe som skjer på en annen kant av landet. Så også av en hendelse i Norge enn i Sverige. Mer berørt av en terrorhandling i Paris enn i Syria. Mer berørt om det skjer noe forferdelig i den spanske byen du er hver sommer enn om det skjer noe i Athen som du kanskje aldri har besøkt, nettopp fordi du føler en sterkere tilknytning til stedet og menneskene der.

Blir mektig provosert over sånne som deg som alltid må påpeke at det da så mye annet å gråte over, hvis noen uttrykker sorg. Det er liksom ikke lov å sørge over noe med mindre du tar deg tid til å sørge over hele jævla verden. Prøv det selv, hvis du har empati i det hele tatt, og se hvor psykisk nedbrutt du ville bli om du skulle ta hele verdens grusomheter innover deg.

 

 

Anonymkode: 9b51a...fba

[AnonymBruker]

Det er ein risiko å få barn, sånn er det berre. Tragedier kan ramma kvem som helst, det er veldig synd. Skjønner godt at du blir trist. Alt vi kan gjera er å prøve verna barna våre så bra som vi kan.

Anonymkode: d4894...a1e

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og sånne surmaga mennesker som deg bidrar ikke til å gjøre verden til et bedre sted, heller.

Jeg tror ingen går rundt og tenker at verden frem til nå har bestått av sukkerspinn og enhjørninger. Men det er vel ikke alltid unaturlig å kjenne litt mer på den frykten for alt som kan skje når man vet man skal sette nye menneske til verden selv?

Anonymkode: 49bb6...ae4

Sur er din tolkning. Får skylde på hormonene dine. Jeg er realitetsorientert. Slike ting er vanlig å tenke gjennom og slike følelser er det normalt være å forberedt på FØR man blir gravid. Burde ikke komme som et sjokk.

Anonymkode: de247...6b5