Fortvilet! Mor til en racer

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Altforforelsket skrev:

 

Med all respekt til medisin syns jeg at det er enormt trist at så mange barn med masse energi får den begrensende diagnose som ADHD og at noen av dem blir stimulert av medisiner istedenfor å bruke fornuftig de flotte muligheter som små mennesker har fått fra naturen. 

 

 

Dette må skrives på kontoen for uvitenhet i hva denne diagnosen innebærer og hvor strenge kriterier man skal oppfylle for å kunne få en adhd diagnose! Adhd er er medfødt nevrologisk forstyrrelse og har ingenting mer et barns energinivå å gjøre. Det har med hvor godt signalene i nervebanene i hjernen transmitterer.

Anonymkode: bc0b8...d33

[Colgatesmilselfie]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette må skrives på kontoen for uvitenhet i hva denne diagnosen innebærer og hvor strenge kriterier man skal oppfylle for å kunne få en adhd diagnose! Adhd er er medfødt nevrologisk forstyrrelse og har ingenting mer et barns energinivå å gjøre. Det har med hvor godt signalene i nervebanene i hjernen transmitterer.

Anonymkode: bc0b8...d33

Jeg har ikke kunnskap om dette. Det stemmer. Jeg er ikke lege. Men har 2 venner med ADHD som nå som voksne mennesker mener selv at  ADHD er feil diet og for lite aktivitet. 

Men som sagt jeg bare rådet å prøve å skaffe mer aktivitet for barn og kutte ut sukker.

Jeg tror ikke at det kan skade noen.

Endret 7. august 2018 av Altforforelsket

[solmåneogstjerner]

Har selv litt overaktive døtre. De kan ha slike episoder, men ikke så ofte som det høres ut hos deg. Mener ikke å skremme deg, men ville kanskje vurdert om hun har adhd f eks. Dersom du tar kontakt med lege kan du få henvisning for utredning. Det kan gi deg gode råd og evt medisiner. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med legen for å høre. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Altforforelsket skrev:

Jeg har ikke kunnskap om dette. Det stemmer. Jeg er ikke lege. Men har 2 venner med ADHD som nå som voksne mennesker mener selv at  ADHD er feil diet og for lite aktivitet. 

Men som sagt jeg bare rådet å prøve å skaffe mer aktivitet for barn og kutte ut sukker.

Jeg tror ikke at det kan skade noen.

Det høres ut som du har lest bloggen til Berit Norstrand. Med teorier ingen andre forskere støtter, basert på marginal forskning. Men fint hvis det funker for de du kjenner. Og synd hvis de er feildiagnostisert. Men husk, har du møtt en med adhd, så har du møtt èn med adhd. Du kan ikke generalisere. Overlat det til spesialistene.

For øvrig, aktivitet er alltid bra for de fleste barn.

Anonymkode: bc0b8...d33

[AnonymBruker]

På 5. august 2018 den 11.42, AnonymBruker skrev:

Hei. Vi har to barn, ei jente på 5, og ei på 1.5år. Jeg er så rådvill akkurat nå! Vår eldste datter har en særs dårlig oppførsel og jeg vet ikke mine arme råd. Hun springer som regel rundt som en apekatt hele dagene, fra morgen til kveld. Når jeg henter henne i barnehagen «gråter» hun hele veien hjem for ett eller annet. Nå i sommer er det is det går i. Jeg sa nemlig til henne en dag at «is kan vi spise når det er veldig varmt ute» dette har hun da hengt seg opp i, og mener det er fint vær så lenge sola skimter frem og det er da ensbetydende med is.Dette har hun da klaget for med det samme vi lukker barnehagedøren HVER dag , «iiiiiiiis!!!!» «jeg vil ha is!!» «JO!! Jeg vil ha is NÅÅÅ!!!» « JEG SKAL HA IS!!!!» «vræææææl». Da vi kommer inn dørene hjemme legger hun seg ned og vræler i gangen. Når hun tilslutt finner ut at slik oppførsel ikke fører til at hun får is, begynner hun med noe annet. Ønsker hun ett glass vann gråter hun for å få det, typen «VANNNN! Også roper hun det 10 ganger rett etter hverandre..med klagestemme.. hun skal helst gråte litt også. Eller «SAFT!!! JEG VIL HA SAFT NÅå!!» også sier jeg «du kan ikke få saft nå, du har fått nok. Jeg kan lage vann til deg» da får jeg som regel til svar «JO JEG SKAL HA SAFT!!! « «SAFT!!!!» «VRÆÆÆL» Jeg har prøvd nå i ett år med å forklare henne «du trenger ikke gråte for å få vann, hvis du spør meg pent skal du få», dette har jeg svart på alt hun «spør» om i ett år og det har enda ikke hjulpet. Hun gråter bokstavelig talt hele dagen..jeg må ærlig talt innrømme at det er enklere ha 3 babyer enn å ta seg av min eldste.. det er som å gå rundt i en krigssone dag inn og dag ut. Hun tenker seg ikke om, og skader søsteren sin hver dag. Hun er så brå, og jeg tror helt ærlig ikke hun ønsker at søsteren skal skade seg men det skjer likevel gang på gang. Hun springer på henne, holder hodet fast, det er akkurat som om at når hun går forbi søsteren er hun nødt til å gjøre noe med henne, spontant. Jeg har vært på legevakten 2 ganger med vår minste som følge av dette. Og jeg skal si dere det, jeg følger med som en hauk når de er sammen, men jeg kan ikke fotfølge vår eldste og ha henne innen 30cm radius til enhver tid. Disse tingene skjer selv om jeg står 1m bortenfor! Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre?? Jeg har prøvd alt. Være streng, forklare pent, timeout på en stol ( dette har vært i samme rom som oss, men at hun måtte sitte for å roe seg ned), sendt henne på rommet til hun har klart å roe seg, jeg har prøvd ALT! det er som om hun får slike anfall der hun ikke klarer å håndtere seg selv. Føttene går som en trommestikke og det samme gjelder armene. Mange ganger tror jeg hun ikke hører hva jeg sier til henne.. sliter med å få øyekontakt og spør dere meg virker det som hun lever på en annen planet. Når hun får disse «anfallene» springer hun ukontrollert, slår rundt seg, hopper, danser, også drar hun med seg lillesøsteren enten etter hodet eller armene, og eventuelt ødelegger ting (uten vilje). Jeg ser hun ikke mener det for når det skjer er hun veldig overrasket og blir genuint lei seg for det.. hun er ei god jente, snill med vennene sine, og gir lillesøsteren gode klemmer og kyss når hun er «rolig» til sinns. Jeg klarer bare ikke sette fingeren på hva det er for noe? Er hun syk? Gjør vi som foreldre noe feil? Er det noe jeg ikke har fått med meg?.. jeg har selvfølgelig tenkt på sjalusi, men hun er veldig rett frem, hun forteller rett ut det som plager henne og såvidt jeg vet er ikke det ett problem. Hun var slik før søsteren kom også. Jeg blir bare så sliten og vet ikke om dette er normalt eller hva?  Hun klarer aldri sitte i ro, og jeg tror ikke hun noen gang slapper av. Det går i ett hele dagene! Brøling, masing, klaging, springing, alt på en gang. Hun er som 10 gutter i ett bursdagsselskap! Jeg kan ikke ta henne med på butikken for da springer hun mellom hyllene, som om hun er i ett maraton. Enkelte ganger river hun med seg varene også..uten vilje selvfølgelig. Alt skal skje med en gang. Ønsker hun grøt til kveldsmat skulle den helst være ferdig igår. Ønsker hun vann skulle det vært servert 2minutter før hun har spurt. Det resulterer da i at jeg røyser på meg, lager til vann, og før jeg har rukket gitt henne det har hun sagt «vAnn» 20 ganger. Det går på repeat. Jeg kjenner også jeg uroer meg for skolestart, hvordan skal det foregå når hun ikke klarer holde seg i ro ?... 😂 Når jeg leser eventyr til henne på kveldene løfter hun føttene opp og ned, flytter på seg 20 ganger, og klarer ikke følge med, eller være stille. Hun snakker om alt mulig annet... det er også vanskelig få henne til å sove pga hun alltid har så mye hun MÅ gjøre først. Skifte nattaklær, hente ny kopp, MÅ flytte på dukka den skal ikke ligge der..... 😩 spørsmålet mitt er da, er dette NORMALT? er det noe jeg burde tenke over?? 

Anonymkode: 24a22...c2b

JA! 

Det du beskriver kan være sanseforstyrrelser, det blir for mye inntrykk som hun sliter å sortere ut, for å bearbeide dette tar hun det ut med urolig adferd, det kan også være motoriske ticks.

Hun vil lære ved VISUELL STIMULI, det er ikke sikkert hun forstår meningen bak ordene/beskjedene dine. ( At du repeterer hele tiden og det "ikke går inn" er jo et tegn på det.

Du må lage KORT med BILDER for å lære henne, du må ha forutsigbare dager for henne.

Ta henne med til legen for utredning, jo tidligere du starter jo bedre. Det KAN være en bokstavdiagnose, det er best og få ting sjekket slik at tidlig intervensjon vil hjelpe henne i senere alder.

Hvis det er noe du lurer på er det bare å spørre.

Anonymkode: 38d33...908

[AnonymBruker]

Min sønn var slik, jeg gjorde det over pluss utredning ( og mer tiltak fra oss ) i dag er han rolig og velfungerende ( vi tok det tidsnok  ) men det var en slitsom, utmattende kamp i mange år.

Ikke undervurder at hun lærer bedre visuellt enn ved muntlige beskjeder, utredning og klare oversiktelige dager, la henne få utløp for energien, gi henne opplevelser av mestring hele veien.

Og, les om sanseforstyrrelser/ sosiale historier ( generell kunnskap, noe alle foreldre bør kunne ).

Anonymkode: 38d33...908

[AnonymBruker]

På 5. august 2018 den 12.20, AnonymBruker skrev:

Mye av det du beskriver høres helt klart ut som ADHD.

Du kan selv kontakte PPT i kommunen din, og be om utredning.

Da vil følgende skje: Dere foreldre, og barnehagen, blir bedt om å fylle ut en del skjemaer. PPT observerer så barnet i barnehagen. Det blir i etterkant et fellesmøte med foreldre, barnehage og PPT. Om dere (ev bhg)  og PPT ser det samme, og ønsker å gå videre med saken, så får dere med dere et brev, som dere tar med til fastlegen til barnet.

Fastlegen sender så en henvisning til BUP, basert på brevet fra PPT, og det dere foreldre sier. BUP utreder barnet over en del måneder. Det gjøres fysiske/motoriske og mentale tester. Så får dere en konklusjon/eventuelt en diagnose. 

Ta kontakt med PPT i morgen! Det vil bare være til hjelp for barnet ditt.

Hilsen lærer, med mye erfaring med ADHD, og med et eget barn, som var likedan som din. Barnet mitt fikk ADHD-diagnosen i fjor, og er blitt et helt annet barn etter å ha fått startet på medisin. 

Anonymkode: f0fa9...54c

Også en lærer,og barn med adhd og dråpe autisme, skal love deg at det er laaang ventetid på PPT, og jeg er IKKE imponert over kunnskapsnivået, nei, fastlegen er veien og gå, de henviser til BUP, vi måtte ikke vente lenge.

Anonymkode: 38d33...908

[Colgatesmilselfie]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som du har lest bloggen til Berit Norstrand. Med teorier ingen andre forskere støtter, basert på marginal forskning. Men fint hvis det funker for de du kjenner. Og synd hvis de er feildiagnostisert. Men husk, har du møtt en med adhd, så har du møtt èn med adhd. Du kan ikke generalisere. Overlat det til spesialistene.

For øvrig, aktivitet er alltid bra for de fleste barn.

Anonymkode: bc0b8...d33

Jeg generaliserer ikke. Og selvfølgelig er det spesialister som burde ta seg av det.

Men feil diagnoser finnes overalt også ikke bare ift ADHD.

Hadde jeg vært mor hadde jeg prøvd alt før jeg hadde akseptert at barnet mitt har ADHD eller annen sykdom. 

Da har jeg lest innlegget oppfattet barnet som utfordrende men ikke nødvendigvis syk. Mens de fleste ser nok ADHD med en gang leser man 2 , 3 setninger.

 

 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette må skrives på kontoen for uvitenhet i hva denne diagnosen innebærer og hvor strenge kriterier man skal oppfylle for å kunne få en adhd diagnose! Adhd er er medfødt nevrologisk forstyrrelse og har ingenting mer et barns energinivå å gjøre. Det har med hvor godt signalene i nervebanene i hjernen transmitterer.

Anonymkode: bc0b8...d33

Signerer.

Vil legge til at jeg / øvrige familie prøvde ALT før concerta ble siste utvei ( med oppfølging fra lege, bup, ultralyd av hjerte pluss samtaler ) veldig god oppfølging..  dette fikk han på ungdomsskolen, han sa selv: "mamma nå får jeg mer ro på skolen" senere så modnet han.. ved hjelp av tabelettene fikk han den roen han trengte for å få oversikt.

3 år etter valgte han selv og slutte på concerta og det har gått kjempefint, mestrer skolen i dag, men han har hatt god oppfølging hele tiden ( jeg er også utdannet innen den retningen ).

Anonymkode: 38d33...908

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Også en lærer,og barn med adhd og dråpe autisme, skal love deg at det er laaang ventetid på PPT, og jeg er IKKE imponert over kunnskapsnivået, nei, fastlegen er veien og gå, de henviser til BUP, vi måtte ikke vente lenge.

Anonymkode: 38d33...908

Ikke alle PPT-kontorer er like, heller ikke de som jobber der. Noen steder krever BUP at barnet har blitt utredet av PPT før BUP vil ta inn barnet. 

Nå sier TS at hun har fått henvisning til PPT, og det er bra. 

Her tok det 15 mnd fra jeg ringte PPT til vi hadde vært igjennom hele mølla, med PPT, fastlege, BUP-testing og diagnostisering. 

Anonymkode: f0fa9...54c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Altforforelsket skrev:

Jeg generaliserer ikke. Og selvfølgelig er det spesialister som burde ta seg av det.

Men feil diagnoser finnes overalt også ikke bare ift ADHD.

Hadde jeg vært mor hadde jeg prøvd alt før jeg hadde akseptert at barnet mitt har ADHD eller annen sykdom. 

Da har jeg lest innlegget oppfattet barnet som utfordrende men ikke nødvendigvis syk. Mens de fleste ser nok ADHD med en gang leser man 2 , 3 setninger.

 

 

Ja, man prøver virkelig ALT, jeg var stor motstander av concerta til mitt barn, men etter å svelgt store kameler ville vi prøve ALT for å hjelpe! Vi fikk "en ny gutt" og han et nytt liv.

Som foreldre gjør man ALT, om det også er concerta ( vil legge til at det er GOD oppfølging fra lege/Bup med helsetester/samtaler hele veien.

Anonymkode: 38d33...908

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke alle PPT-kontorer er like, heller ikke de som jobber der. Noen steder krever BUP at barnet har blitt utredet av PPT før BUP vil ta inn barnet. 

Nå sier TS at hun har fått henvisning til PPT, og det er bra. 

Her tok det 15 mnd fra jeg ringte PPT til vi hadde vært igjennom hele mølla, med PPT, fastlege, BUP-testing og diagnostisering. 

Anonymkode: f0fa9...54c

Jeg vet, men jeg har "skreket høyt " for alle mine barn med spesielle behov ( jobbrelatert også ) jeg finner meg ikke i VISSVASS og lang ventetid når det er snakk om noe så alvorlig som mulig autismediagnoser, har ingen tid å miste!

Når jeg har ventet har jeg satt inn egne tiltak ( visuell stimuli ) kartlegging, sosiale historier osv.

For oss tok det bare noen uker ( men da var situasjonen blitt utholdbar for barnet pga feilbehandling fra skolen ) GLAD for at det er over!

Anonymkode: 38d33...908

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg anbefaler også bup kursene på det varmeste.

Kan også si at ca, omtrent samtidig med vedtak fra skolen (som falt sammen med skoleslutt 1. trinn), så startet medisinutprøving. Dette pågår fremdeles, mer en ett år senere

Anonymkode: bc0b8...d33

Min begynte på concerta tre mnd før hun fylte seks på vårparten i fjor i håp om at utprøving skulle være klar innen skolestart, og fikk utmerket effekt allerede fra første dose. Ingen bivirkninger. Økte dosen nå i sommer og har fått enda bedre virkning. Min har temmelig store utslag (turne i taklampa typen, fyller de fleste fordommer mot gutter med adhd), og kan fungere så lavt som 3-4 år sosialt uten medisiner, med medisiner er hun tilnærmet aldersadekvat, så vi har vært kjempeheldige med oppfølging og medisiner. 

Anonymkode: 8f8a9...6d6

[AnonymBruker]

Det er normalt at enkelte barn er ekstra energetiske. Jeg var slik som en barn. Skulle nesten trodd dette var skrevet av moren min for sånn 15 år siden.

Foreldrene mine gråt seg i søvne hver dag pga det. De skjønnte ikke hvorfor mine to søstre var så ‘pliktoppfyllende’ og ‘rolige’, mens jeg altid drev med så mye tull. Jeg har blant annet hoppet fra balkongen som en barn fordi jeg ble overbevist om at jeg kunne fly etter å ha sett ‘Mary Poppins’, jeg sprang gjennom glass døren i gangen fordi jeg trodde jeg hadde superkrefter, snek meg ut huset som en 7 åring og overnattet i fjellet rett ved huset, skremte søstrene mine i søvne, osv..

Men det foreldrene mine ikke visste, var at jeg (tiltross for min fantasi og energetiske personlighet) var full av kjærlighet. Jeg snek hver natt ut rommet for å sjekke pulsen og gi kyss til søstrene mine mens de sov. Slike småting, som ikke var så synlig. For selv de mest ‘rampete’ barna er full av kjærlighet, og det må du ikke glømme.

Jeg var full av fantasi og energi. Det var umulig å få meg til å sitte i ro som barn. Har blant annet ødellagt 5 ulike senger gjennom barndommen, fordi jeg heller ville hoppe enn å sove.

Er den dag idag en ferdig utdannet bioingeniør, med sans for logikk og kreativitet. Jeg var (imotsetning til søstrene mine) en rolig og pliktoppfylende tenåring. Har aldri opplevd problemer med foreldrene mine etter barndommen. Det var nesten som jeg fikk all ‘creaziness’ ut av systemet mitt som barn.

Er ekstrem glad for at foreldrene mine bare aksepterte meg som jeg var, og ikke prøvde å diagnosere meg med blt ADHD (noe mange forledre gjør når ungene blir ‘for mye’).  Jeg hadde en så spennende barndom tiltross for at jeg ikke fikk gjort mye (foreldrene mine slet økonomisk da jeg var liten). Men jeg dro på masse spennende reiser i hodet, og utførte gøye aktiviter. Var 90% av tiden i en annen verden. Fantasien min var rett og slett barndommen min, og det hadde ingen begrensinger. Jeg var skjermet fra alt det vonde i verden. Dersom foreldrene mine prøvde å ta fantasien min fra meg, vet jeg ikke om jeg ville hatt en like spennende barndom. 😕

Jeg vet at det er mye for deg. Husker selv hvor utmattet foreldrene mine var av all sutringen, løpingen, osv.. Og ofte innebar det at en/to av søstrene mine ble skadet med meg. Jeg ville jo alltid ta de med meg i min egen verden.

Det var også tungt for meg. Foreldrene mine pleide stadig å sammenligne meg med de andre litt mer ‘normale’ søstrene. Men de har i ettertid innset at rollene kommer til å reversere. Og søstrene mine var mer enn en håndfull som tenåringer.

Du må bare huske at hun kommer til å takke deg senere i livet dersom du bare aksepterer henne og ikke prøver å ‘fikse’ henne. Barndommen varer ikke evig!   

Er den dag idag bestevenn med foreldrene mine. ❤️

Anonymkode: ceeb1...59b

[tirben]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er normalt at enkelte barn er ekstra energetiske. Jeg var slik som en barn. Skulle nesten trodd dette var skrevet av moren min for sånn 15 år siden.

Foreldrene mine gråt seg i søvne hver dag pga det. De skjønnte ikke hvorfor mine to søstre var så ‘pliktoppfyllende’ og ‘rolige’, mens jeg altid drev med så mye tull. Jeg har blant annet hoppet fra balkongen som en barn fordi jeg ble overbevist om at jeg kunne fly etter å ha sett ‘Mary Poppins’, jeg sprang gjennom glass døren i gangen fordi jeg trodde jeg hadde superkrefter, snek meg ut huset som en 7 åring og overnattet i fjellet rett ved huset, skremte søstrene mine i søvne, osv..

Men det foreldrene mine ikke visste, var at jeg (tiltross for min fantasi og energetiske personlighet) var full av kjærlighet. Jeg snek hver natt ut rommet for å sjekke pulsen og gi kyss til søstrene mine mens de sov. Slike småting, som ikke var så synlig. For selv de mest ‘rampete’ barna er full av kjærlighet, og det må du ikke glømme.

Jeg var full av fantasi og energi. Det var umulig å få meg til å sitte i ro som barn. Har blant annet ødellagt 5 ulike senger gjennom barndommen, fordi jeg heller ville hoppe enn å sove.

Er den dag idag en ferdig utdannet bioingeniør, med sans for logikk og kreativitet. Jeg var (imotsetning til søstrene mine) en rolig og pliktoppfylende tenåring. Har aldri opplevd problemer med foreldrene mine etter barndommen. Det var nesten som jeg fikk all ‘creaziness’ ut av systemet mitt som barn.

Er ekstrem glad for at foreldrene mine bare aksepterte meg som jeg var, og ikke prøvde å diagnosere meg med blt ADHD (noe mange forledre gjør når ungene blir ‘for mye’).  Jeg hadde en så spennende barndom tiltross for at jeg ikke fikk gjort mye (foreldrene mine slet økonomisk da jeg var liten). Men jeg dro på masse spennende reiser i hodet, og utførte gøye aktiviter. Var 90% av tiden i en annen verden. Fantasien min var rett og slett barndommen min, og det hadde ingen begrensinger. Jeg var skjermet fra alt det vonde i verden. Dersom foreldrene mine prøvde å ta fantasien min fra meg, vet jeg ikke om jeg ville hatt en like spennende barndom. 😕

Jeg vet at det er mye for deg. Husker selv hvor utmattet foreldrene mine var av all sutringen, løpingen, osv.. Og ofte innebar det at en/to av søstrene mine ble skadet med meg. Jeg ville jo alltid ta de med meg i min egen verden.

Det var også tungt for meg. Foreldrene mine pleide stadig å sammenligne meg med de andre litt mer ‘normale’ søstrene. Men de har i ettertid innset at rollene kommer til å reversere. Og søstrene mine var mer enn en håndfull som tenåringer.

Du må bare huske at hun kommer til å takke deg senere i livet dersom du bare aksepterer henne og ikke prøver å ‘fikse’ henne. Barndommen varer ikke evig!   

Er den dag idag bestevenn med foreldrene mine. ❤️

Anonymkode: ceeb1...59b

Det kan også bli det motsatte resultatet.  Datteren til en venninne av meg, er nå rasende på foreldrene sine for at de IKKE fikk henne utredet da hun var barn. Hun var urolig, glemte lett, og skolen sa alltid at hun hadde konsentrasjonsproblemer. I en alder av 29 år, er hun nå etter eget ønske, blitt utredet og har fått diagnose ADHD. Hun får nå medisiner,  og sier at endelig føler hun seg normal. Endelig er det ikke kaos inni hodet hennes. Og som sagt, anklager hun foreldrene for at de ikke fikk henne utredet som barn. Hun mener de frarøvet henne en normal barndom!

[AnonymBruker]

25 minutter siden, tirben skrev:

Det kan også bli det motsatte resultatet.  Datteren til en venninne av meg, er nå rasende på foreldrene sine for at de IKKE fikk henne utredet da hun var barn. Hun var urolig, glemte lett, og skolen sa alltid at hun hadde konsentrasjonsproblemer. I en alder av 29 år, er hun nå etter eget ønske, blitt utredet og har fått diagnose ADHD. Hun får nå medisiner,  og sier at endelig føler hun seg normal. Endelig er det ikke kaos inni hodet hennes. Og som sagt, anklager hun foreldrene for at de ikke fikk henne utredet som barn. Hun mener de frarøvet henne en normal barndom!

Dette kan jeg faktisk forstå.

Medisin mot adhd hjelper mange ( selvfølgelig skal det være indviduell kartlegging og oppfølging ) og det er ikke gitt "med lett hjerte" men til slutt ( vårt tilfelle ) så valgte vi det som ble riktig for vårt barn, i tide heldigvis.

Anonymkode: 38d33...908

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn som hadde liknende  oppførsel tidligere. Han var veldig urolig, vanskelig å få kontakt med, hørte ikke etter, klarte rett og slett ikke roe seg ned og var veldig fort og brå i bevegelsene. Vi ble henvist til barnelege og sluttet med melkeprotein i samråd med han. (Gutten slo ikke ut på tester) etter dette har oppførselen han roet seg utrolig mye. Jeg kan se på oppførselen han om han har fått i seg litt melk. Vet at samme problemer også kan komme av flyten. 

Anonymkode: fb359...09c