Fortvilet! Mor til en racer

[Sushi]

Synes dere skal kontakte fagfolk for å finne ut av dette. Det høres utrolig slitsomt ut, og utenfor normalen såvidt jeg kan forstå.

Har selv en 4-åring som kan være ganske voldsom og lett å gire opp, han kan få raserianfall hvis ting ikke går som han vil, han blir veldig lei seg når han blir lei seg, han kan være ganske impulsiv etc. Likevel er han enkel å roe ned og vi ser at han lærer å regulere seg selv mer og mer. Vi når inn til ham, rett og slett. Er ikke bekymra for noen diagnose hos han, selv om han er av det energiske slaget.

Det du forteller om høres ut som noe mer. Hvis hun får utredning nå slipper du å lure mer, og dere får kanskje god hjelp  

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Først av alt, det finnes noe som heter avsnitt. Les om det, lær deg å bruke det.

Du har altså prøvd alle straffemetoder du kan komme på, men jeg tenker mer at det dreier som at 5-åringen blir nedprioritert til fordel for søsteren, Hvor mye alenetid har den eldste fått etter at den yngste kom i hus? Er du alene med barna? Hvis hun alltid må skrike og mase for å bli hørt så er det jo ikke rart at hun har lagt seg til den vanen. Det er negativ oppførsel  hun får reaksjoner på da, da er det det hun har lært å gjøre og gjør. Hvis hun vil ha is, går det fint ann å si at det ikke blir is nå, men at hun kan få ett glass vann hvis hun er tørst. I steden for å nekte så hun begynner å hyle, så viser du både at du hører henne, ser behovet og tilbyr henne en annen løsning. På KG skriker folk alltid om adhd, men det trenger ikke være en diagnose på barnet bare fordi hun har mye energi. 

Anonymkode: f09c2...828

Problemet er at jeg er ikke alene. Vi er to.. jeg har også alenetid med henne. 

De gangene vi har alenetid blir det derimot ikke det jeg ser for meg. Det er gråting, hyling, brøling og samme runddansen.. jeg har tatt henne med meg på turer, regner det litt er verden opp ned og hun vil hjem igjen. Jeg har også hatt «kosetid» ofte på kvelden sammen med henne å prøvd aktiviteter som tegning, se en film, eller spille spill. det er ikke koselig, for noen av oss pga oppførselen hun har. Det skjer alltid noe med alenetiden vår , som hun forårsaker. Jeg kan ikke se at det er det hun ønsker! Jeg trodde nemlig det en periode, helt til jeg forsto at det er ikke det virkelige problemet, det er noe annet.

Anonymkode: 24a22...c2b

[Sushi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På KG skriker folk alltid om adhd, men det trenger ikke være en diagnose på barnet bare fordi hun har mye energi. 

Anonymkode: f09c2...828

Mye energi er én ting, men det høres ut som noe mer når foreldrene ikke får kontakt med barnet mens beina går som trommestikker. Det er i det minste verdt å sjekke ut.

I beste fall får man beskjed om at barnet er innenfor normalen og at foreldrene bare trenger veiledning.

[AnonymBruker]

Men hva skjer om dere ikke svarer, altså ignorer henne? Jeg har aldri godtatt at barn (eller voksne) bare sier ordet vann, og så forventer at jeg skal finne det. Jeg sitter plantet til noen spør pent om det er noe jeg skal gjøre for dem. Så hva skjer da? Jeg har også svart konsekvent til barn som skrike-roper om ting, eller sutre-roper at jeg forstår ikke hva du sier før du snakker ordentlig. Og så venter jeg. Om det så tar en time, så svarer jeg bare det samme helt til de faktisk snakker ordentlig. 

Er ellers enig i at dere må virkelig ha hjelp, men jeg synes ikke man skal snakke om diagnoser med en gang. Heller mislykket oppdragelse, og se om man kan rette på noe der.

Anonymkode: 77080...4ce

[AnonymBruker]

Mye av det du beskriver høres helt klart ut som ADHD.

Du kan selv kontakte PPT i kommunen din, og be om utredning.

Da vil følgende skje: Dere foreldre, og barnehagen, blir bedt om å fylle ut en del skjemaer. PPT observerer så barnet i barnehagen. Det blir i etterkant et fellesmøte med foreldre, barnehage og PPT. Om dere (ev bhg)  og PPT ser det samme, og ønsker å gå videre med saken, så får dere med dere et brev, som dere tar med til fastlegen til barnet.

Fastlegen sender så en henvisning til BUP, basert på brevet fra PPT, og det dere foreldre sier. BUP utreder barnet over en del måneder. Det gjøres fysiske/motoriske og mentale tester. Så får dere en konklusjon/eventuelt en diagnose. 

Ta kontakt med PPT i morgen! Det vil bare være til hjelp for barnet ditt.

Hilsen lærer, med mye erfaring med ADHD, og med et eget barn, som var likedan som din. Barnet mitt fikk ADHD-diagnosen i fjor, og er blitt et helt annet barn etter å ha fått startet på medisin. 

Anonymkode: f0fa9...54c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men hva skjer om dere ikke svarer, altså ignorer henne? Jeg har aldri godtatt at barn (eller voksne) bare sier ordet vann, og så forventer at jeg skal finne det. Jeg sitter plantet til noen spør pent om det er noe jeg skal gjøre for dem. Så hva skjer da? Jeg har også svart konsekvent til barn som skrike-roper om ting, eller sutre-roper at jeg forstår ikke hva du sier før du snakker ordentlig. Og så venter jeg. Om det så tar en time, så svarer jeg bare det samme helt til de faktisk snakker ordentlig. 

Er ellers enig i at dere må virkelig ha hjelp, men jeg synes ikke man skal snakke om diagnoser med en gang. Heller mislykket oppdragelse, og se om man kan rette på noe der.

Anonymkode: 77080...4ce

Det har jeg også gjort. Ignorert.. hun lærer ikke av det! Ingenting hjelper. Jeg har også sittet på rumpen og ikke gjort det hun «spør» etter, men hva hjelper det når hun ikke lærer? Da er det samme greien i 1 år. Skal jeg sitte på rumpen og høre på dette hver dag? Når hun ikke forstår? Hun forstår det der og da, til hun faktisk spørr pent og får det hun ba om. OGSÅ litt etterpå er det samme igjen, og alt er glemt. Jeg har prøvd ALT og når jeg sier alt mener jeg ALT som kan prøves. Og alle anbefalte metoder.. det hjelper ikke. 

Anonymkode: 24a22...c2b

[AnonymBruker]

Først av alt, se bort fra alle tullete svar om oppdragelse mm. Jeg har et bokstavbarn og dette høres veldig kjent ut. Vanlig oppdraglelse hjelper ikke på dette barnet, av samme grunner som du nevner i hovedinnlegget. Ferietid er mareritt for min, da vi mangler den nødvendige strukturen og forutsigbarheten i hverdagen (som f.eks at man kan få is når det er varmt. Det har vært mye varmt i sommer. Vanskelig å forstå at nå gjelder ikke den regelen lengre.)  Mitt råd er å søke hjelp. Få bhg til å kalle inn ppt, de vurderer og henviser evt. til BUP. Fastlege og psykolog ved helsestasjon kan også henvise til BUP for utredning. 

 

 Lykke til!

Anonymkode: bc0b8...d33

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Først av alt, se bort fra alle tullete svar om oppdragelse mm. Jeg har et bokstavbarn og dette høres veldig kjent ut. Vanlig oppdraglelse hjelper ikke på dette barnet, av samme grunner som du nevner i hovedinnlegget. Ferietid er mareritt for min, da vi mangler den nødvendige strukturen og forutsigbarheten i hverdagen (som f.eks at man kan få is når det er varmt. Det har vært mye varmt i sommer. Vanskelig å forstå at nå gjelder ikke den regelen lengre.)  Mitt råd er å søke hjelp. Få bhg til å kalle inn ppt, de vurderer og henviser evt. til BUP. Fastlege og psykolog ved helsestasjon kan også henvise til BUP for utredning. 

 

 Lykke til!

Anonymkode: bc0b8...d33

Hva er ett bokstavbarn? Er det en diagnose? 

Anonymkode: 24a22...c2b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg også gjort. Ignorert.. hun lærer ikke av det! Ingenting hjelper. Jeg har også sittet på rumpen og ikke gjort det hun «spør» etter, men hva hjelper det når hun ikke lærer? Da er det samme greien i 1 år. Skal jeg sitte på rumpen og høre på dette hver dag? Når hun ikke forstår? Hun forstår det der og da, til hun faktisk spørr pent og får det hun ba om. OGSÅ litt etterpå er det samme igjen, og alt er glemt. Jeg har prøvd ALT og når jeg sier alt mener jeg ALT som kan prøves. Og alle anbefalte metoder.. det hjelper ikke. 

Anonymkode: 24a22...c2b

Jeg skrev til deg under, har bokstavbarn selv. Jeg har fått beskjed fra BUP om at jeg ikke må tenke konsekvenstankegang i oppdragelsen av mitt barn, da han ikke er i stand til å forstå det slik normale barn gjør, og at det derfor fører til enormt mye frustrasjon både hos han og hos meg. Altså blir det liksom at måten hun spør på et et uttrykk for en frustrasjon eller noe, og ikke ment å være uhøflig. Derfor blir konsekvensene uforståelig. Bare et tips.

Anonymkode: bc0b8...d33

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva er ett bokstavbarn? Er det en diagnose? 

Anonymkode: 24a22...c2b

ADHD/ADD

Anonymkode: bc0b8...d33

[AnonymBruker]

Det der høres nøyaktig ut som min datter, og hun har ADHD. Det som gjorde det bedre for henne, var at vi testet alt av idretter, og hun fant en hun elsket og fordypet seg i, og jo mer hun trente, jo roligere var hun. Så blir de eldre, og lærer seg å håndtere det bedre. Nå er hun 17 år, og en fantastisk jente, jeg er utrolig stolt av. Og ja, det har vært så tøft og utfordrende til tider. Hun har en lillebror jeg nok kunne hatt minst 5 av, istedenfor en av henne. Vi har og hatt veldig faste rutiner, og vært konsekvente. 

Anonymkode: 31df3...310

[GammelKaktus]

Jeg ville tatt det opp med fastlegen og fått en henvisning til BUP for dette høres som ADHD. 

Hvordan er hun i barnehagen da? Har ikke de sagt noe? 

[Arabella]

Kunne kanskje denne boken være verd å lese?

Har skrevet bok om høysensitive barn: – Det må være plass til alle ...

[AnonymBruker]

Hun høres veldig lik ut min sønn på snart 5. Om ikke han har adhd, så skjønner jeg ingenting. Jeg har adhd, og faren add, så sjansene er høyst til stede. Har du snakket med barnehagen om henne? Hva sier de om hvordan hun oppfører seg og fungerer der? 

Anonymkode: 1f8a4...eaf

[Jadzia]

Bare vær obs på at bup høyst sannsynlig vil avvise en henvisning når barnet ikke er eldre. De vil helst ikke utrede før litt opp i skolealder.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Jadzia skrev:

Bare vær obs på at bup høyst sannsynlig vil avvise en henvisning når barnet ikke er eldre. De vil helst ikke utrede før litt opp i skolealder.

Ikke nødvendigvis. Min ble utredet som 5 åring.

Ser mange nevner barnehagen. I mitt tilfelle så merket ikke barnehagen noe spesielt. Det var litt problemer av og til, men ikke noe de kunne sette fingeren på. PPT kom inn og observerte og mente at det ikke var noe å bekymre seg for. Men jeg følte noe var galt, og jeg ga meg ikke. Til slutt sendte helsestasjonen henvisning til BUP. Barnet endte opp med flere diagnoser, blant disse adhd. Så min erfaring er at barnet kan ha ulik adferd hjemme og ute. Noen ganger strever barnet så mye for å kontrollere seg ute at det går helt over alle støvleskaft når det kommer hjem.

Anonymkode: bc0b8...d33

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Jadzia skrev:

Bare vær obs på at bup høyst sannsynlig vil avvise en henvisning når barnet ikke er eldre. De vil helst ikke utrede før litt opp i skolealder.

Det stemmer ikke. Barnet mitt var ferdig utredet før skolealder. 

Hilsen læreren lenger oppe i tråden. 

Anonymkode: f0fa9...54c

[Gjest Mass]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hun når ikke til krana. Uansett, hadde hun hatt en krakk og stå på, eller vært høy nok til det, ville det vært ett nytt problem likevel.  

Anonymkode: 24a22...c2b

For å ta dette som et eksempel. Har du prøvd å være rolig og si "se her, jeg skal vise deg hvordan du finner deg vann. Hent den stolen bort til vasken og så kan jeg vise deg hva du skal gjøre". Og så veilede henne stegvis? 

Når hun så har lært seg det, så kan du bruke den erfaringen neste gang hun skriker etter vann. "Husker du at jeg viste deg hvordan du finner vann? Kanskje du kan prøve å finne vann selv?" 

Min yngste kan bli helt hysterisk og få et sinneutbrudd utav en annen verden dersom hun ikke får prøve selv, misforstår/mistolker noe. Da må jeg først få kontakt med henne på en rolig måte og sette det i sammenheng for henne. F.eks. vil ikke kle på seg om morgenen og bruker kroppen og stemmen til å protestere og gjøre motstand. "NN, se på meg, nå skal vi gå i barnehagen, men først må vi ta på klærne". Jeg må være rolig og balansert når jeg gjør det ellers fungerer det ikke. 

Hun har en sterk vilje og har det greit for seg hva hun vil og på hvilken måte hun vil ha det. Tenker om det at hun har et sterkt behov for å være egen sjef, og jeg var helt lik, så kjenner det ganske godt igjen. 

Min eldste var helt lik også, men roet seg helt når han mestret språket. 

Når blir hun hentet i bhg? Kanskje hun er sulten? Kanskje du alltid må være litt i forkant med henne. Det høres ut som at det kanskje går veldig galt dersom hun har en forventning om noe som ikke skjer. Som med isen f.eks. 

Her må du nok jobbe en del mentalt med henne.

Endret 5. august 2018 av Mass

[AnonymBruker]

1 time siden, Mass skrev:

For å ta dette som et eksempel. Har du prøvd å være rolig og si "se her, jeg skal vise deg hvordan du finner deg vann. Hent den stolen bort til vasken og så kan jeg vise deg hva du skal gjøre". Og så veilede henne stegvis? 

Når hun så har lært seg det, så kan du bruke den erfaringen neste gang hun skriker etter vann. "Husker du at jeg viste deg hvordan du finner vann? Kanskje du kan prøve å finne vann selv?" 

Min yngste kan bli helt hysterisk og få et sinneutbrudd utav en annen verden dersom hun ikke får prøve selv, misforstår/mistolker noe. Da må jeg først få kontakt med henne på en rolig måte og sette det i sammenheng for henne. F.eks. vil ikke kle på seg om morgenen og bruker kroppen og stemmen til å protestere og gjøre motstand. "NN, se på meg, nå skal vi gå i barnehagen, men først må vi ta på klærne". Jeg må være rolig og balansert når jeg gjør det ellers fungerer det ikke. 

Hun har en sterk vilje og har det greit for seg hva hun vil og på hvilken måte hun vil ha det. Tenker om det at hun har et sterkt behov for å være egen sjef, og jeg var helt lik, så kjenner det ganske godt igjen. 

Min eldste var helt lik også, men roet seg helt når han mestret språket. 

Når blir hun hentet i bhg? Kanskje hun er sulten? Kanskje du alltid må være litt i forkant med henne. Det høres ut som at det kanskje går veldig galt dersom hun har en forventning om noe som ikke skjer. Som med isen f.eks. 

Her må du nok jobbe en del mentalt med henne.

Ja dette gjør jeg også hver dag. Jeg setter meg ned på hennes nivå, holder henne forsiktig slik jeg får oppmerksomheten hennes, ser henne inn i øynene og forklarer. Jeg kan være så rolig, bedagelig og så pedagogisk riktig som mulig og det vil overhodet ikke utgjøre noen forskjell. Skal jeg forklare meg til at hun hører etter, ja da skal jeg forklare meg fordervet😑.. jeg har serriøst prøvd alt. Slik som du forklarer nå er slik jeg er av natur og er noe som skjer naturlig. Det vil dermed si at slik er jeg og har vært i hele hennes oppvekst, kan derfor med trygghet si at det er godt utprøvd og til ingen nytte.

Anonymkode: 24a22...c2b

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja dette gjør jeg også hver dag. Jeg setter meg ned på hennes nivå, holder henne forsiktig slik jeg får oppmerksomheten hennes, ser henne inn i øynene og forklarer. Jeg kan være så rolig, bedagelig og så pedagogisk riktig som mulig og det vil overhodet ikke utgjøre noen forskjell. Skal jeg forklare meg til at hun hører etter, ja da skal jeg forklare meg fordervet😑.. jeg har serriøst prøvd alt. Slik som du forklarer nå er slik jeg er av natur og er noe som skjer naturlig. Det vil dermed si at slik er jeg og har vært i hele hennes oppvekst, kan derfor med trygghet si at det er godt utprøvd og til ingen nytte.

Anonymkode: 24a22...c2b

 

1 time siden, Mass skrev:

For å ta dette som et eksempel. Har du prøvd å være rolig og si "se her, jeg skal vise deg hvordan du finner deg vann. Hent den stolen bort til vasken og så kan jeg vise deg hva du skal gjøre". Og så veilede henne stegvis? 

Når hun så har lært seg det, så kan du bruke den erfaringen neste gang hun skriker etter vann. "Husker du at jeg viste deg hvordan du finner vann? Kanskje du kan prøve å finne vann selv?" 

Min yngste kan bli helt hysterisk og få et sinneutbrudd utav en annen verden dersom hun ikke får prøve selv, misforstår/mistolker noe. Da må jeg først få kontakt med henne på en rolig måte og sette det i sammenheng for henne. F.eks. vil ikke kle på seg om morgenen og bruker kroppen og stemmen til å protestere og gjøre motstand. "NN, se på meg, nå skal vi gå i barnehagen, men først må vi ta på klærne". Jeg må være rolig og balansert når jeg gjør det ellers fungerer det ikke. 

Hun har en sterk vilje og har det greit for seg hva hun vil og på hvilken måte hun vil ha det. Tenker om det at hun har et sterkt behov for å være egen sjef, og jeg var helt lik, så kjenner det ganske godt igjen. 

Min eldste var helt lik også, men roet seg helt når han mestret språket. 

Når blir hun hentet i bhg? Kanskje hun er sulten? Kanskje du alltid må være litt i forkant med henne. Det høres ut som at det kanskje går veldig galt dersom hun har en forventning om noe som ikke skjer. Som med isen f.eks. 

Her må du nok jobbe en del mentalt med henne.

Ang henting. I 1år har hun blitt hentet klokken 14, hver dag. Noen dager 13.00.. 

nå er det nærmere 16, de 2 siste ukene.Men det heller har ikke noe å si, da det var likedan når hun ble hentet tidlig tidlig .. da var hun som regel i bhg fra kl 09-14. Ikke en lang dag med andre ord. 

Sulten er hun ikke. Hun får nok med mat, jeg er flink å bake og lage spennende matretter fremfor brød, i og med hun ikke liker det. Feks havrepannekaker, havrevafler, grove pizzaboller etcetc. Middagen er som regel klar når hun er hjemme fra bhg, om ikke får hun noe lite å tygge på til maten er klar. 

Anonymkode: 24a22...c2b