Skal jeg bli eller skal jeg gå??

[Cassandra783]

Hei.....

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne men jeg håper at noen av dere kan hjelpe meg.....Tårene triller og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Jeg bor sammen med min kjære og vi har vært sammen nå i 4 år. På utsiden ser det ut som om vi har verdends mest harmoniske og flotte forhold, men det er en mørk bakside... Jeg tror faktisk jeg begynner å bli deprimert, en vond sirkel jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av.

Jeg må først få si at jeg elsker kjæresten min over alt på jord og jeg gjør alt for han, men nå vet jeg ikke om jeg klarer det mer....Jeg får jo aldri noe tilbake. Før brukte vi å gjøre ting sammen og vi hadde det veldig hyggelig. Nå, hvis jeg spør han om vi kanskje kan finne på noe er det eneste svaret jeg får :kanskje! Han er jo så sliten hele tiden, og han orker ikke sier han. Men, så snart en kamerat ringer og lurer på om han vil være med ut er han ute av døra før jeg rekker å registrere det.... Tro nå ikke at jeg ikke vil han skal være sammen med sine venner, men det går faktisk an å finne på noe med kjæresten sin innimellom også... Hvis vi for en gang skyld finner på noe sammen er det alltid sammen med hans sine venner, han vil aldri møte mine venner og sånn som det er nå vil han jo ikke gjøre noe bare sammen med meg heller.

Dessuten driver han med en idrett som koster en del penger, og tar en del tid..Jeg kan ikke huske sist vi hadde en helg i sammen. Dessuten har vi ikke så god råd.....men råd til idretten hans det har vi vist alltid. Men kjøper jeg meg en genser da blir det bråk.

Han lover meg det ene etter det andre....Vi skal på ferie sammen, sier vi kan ta en weekend tur til Paris, sier han skal kjøpe blomster til meg og ta meg med ut på restaurant....men skjer det? Nei da, han lover mye men lite blir gjort. Han har liksom ikke tid til meg lenger....føler meg som en skikkelig 2. eller kanskje 3.prioritering, og sånn vil jeg ikke ha det, men jeg vil ikke miste han heller.

Jeg spurte han en gang om hva han ville ha gjort hvis jeg gikk fra han. Svaret jeg fikk da var da at han visste jeg aldri kom til å gjøre det alikevel så det orket han ikke å tenke på.

I hjemmet er det forresten kun jeg som gjør noe, det er vist min jobb har jeg fått høre.Hjelpe til med å rydde huset eller feks. sette på en kles vask er uaktuelt. Det er kjedelig det..

Kanskje han er lei og venter på at jeg skal gå i fra han... Ikke vet jeg. Han sier stadig han elsker meg og at han er glad i meg, men det er bare ord. Det hadde vært fint om han kunne ha vist det innimellom også... Men jeg vet ikke. Er så usikker på alt som skjer rundt meg, at hodet mitt sprekker snart. Jeg har prøvd å snakke med han men det er umulig. Han blir bare sint og sier han er lei av at jeg maser hele tiden. Det er vist best å bare holde kjeft, og la det gå som det går..............................

Nei dette ble sikkert litt rotete men det hjalp å få noe ut, selv om dette er en brøkdel av hva jeg kan fortelle om. Det er så mye som plager meg. Hodet mitt er stappfullt av tanker som liggger og gnager. Tårene triller hver kveld når jeg skal legge meg og det tar gjerne timer før jeg sovner. Jeg har det ikke bra for tiden, men jeg prøver å ikke vise det. Vet ikke hvem jeg skal snakke med for jeg vil jo ikke plage noen med mine problemer... Men kanskje noen av dere kan gi meg et lite råd???? Det ville jeg satt stor pris på...

Jeg vil bare være lykkelig og ha et fint forhold! :kgsmil:

Cassandra783 :cry:

[Gjest eminel]

Du skal gå!!! Du trenger frihet jente!! Klart du er glad i han og kanskje til og med elsker han etter 4 år sammen. Men han har forandret seg siden du møtte han, og jeg synes ikke han fortjener deg sånn som han behandler dama si :evil: ! Okei, han sa han visste at du aldri kom til å dra, ja vel, så får du se hvordan han vil reagere på det... Ingen trenger en kjæreste som er på den måten. Du hadde klart deg mye bedre alene. Jeg skal ikke si at alle forhold er rosenrøde, men samboere skal kunne fungere sammen, det skal ikke være sånn at han kan gjøre som han vil, mens du ikke har noe du skulle ha sagt. Så gå fra han, eller pass på å sett han skikkelig på plass og vis han hvor skapet skal stå!

[Gjest Venus, ikke innlogget]

8) Hei du...

Slik som DETTE bør et forhold IKKE være !!! Og det vet vi begge to.

Men det er forståelig at du er litt "handlingslammet" nå for tiden, siden du har det så vondt.

Dere HAR snakket om dette. Kommunikasjon løste altså ingenting.

Synd !!! Det som slår meg er at han er ALTFOR "sikker" på deg, og det er ikke sunt. Da vil han nemlig tro at han kan tillate seg hva som helst - - uten at det får noen konsekvenser for han. Han er vant til at du maser litt,,, og så er alt tilbake til det samme gamle igjen. :-? Bra for han. Men ille for deg.

Du sier at du elsker han fortsatt, og at du ikke vil miste han.

Men elsker du han egentlig som før ? Har ikke følelsene dine forandret seg om du kjenner etter ?

Og har du ikke allerede mistet han foresten ? Ikke fysisk, men på andre måter.

Personlig ville jeg aldri ha akseptert et slikt samliv, ei heller å bli behandlet på denne respektløse måten.

Han tar deg som en selvfølge. Gjør DET deg ikke rasende ??? :evil:

Du sier at du gråter hver kveld. Ok, hva sier det oss ?

Du skal jo ha det godt med han. Men du har det jo vondt i dette forholdet.

DET sa meg det jeg trengte å vite... Du må UT av dette fortest mulig !!!

Ikke utsett det lenger, for ALL del. Du fortjener å finne tilbake til deg selv igjen.

(Bekymre deg ikke for han, - - det får bli hans sak. Han klarer seg.)

Tenk på deg selv nå. Det er på høy tid. Det fortjener du, og det trenger du virkelig.

Du spør om du skal bli eller gå ! Jeg sier: GÅ !!! :blunke:

Du er verdt noe mer enn dette. Vis deg selv det.

Vennlig fra Venus. :kgsmil:

[Gjest Tale, ikke innlogget]

"Vis han hvor skapet skal stå", sa en over her.

Min far har alltid sagt til meg ar det er ikke så viktig hvor skapet skal stå, det er ikke det som betyr noe.

Men at man ikke blir tatt for gitt, DET ER VIKTIG.

jeg har det selv på samme måte, følte at jeg ble tatt for gitt, det var nok ikke bare en følelse, forresten, hvordan det ble sånn det vet jeg ikke, men i vårt tilfelle er det forsent å snu.

Hvis du er gald i ham, så er det klart du skal forsøke å snu forholdet i en annen retning, men da tror jeg at det er 2 muligheter.Hva som passer best for din kjærest, vet du nok best selv.

Vel, det ene er ren kvinnelist (har aldri klart det selv, men for jag synes det blir litt latterlig, men jeg tror det er ganske lurt fordet!!)-det er Ikke vær sur, ros han for det lille han gjør, for all del, virk oppriktig, og du skal se jo mer ros han får, jo blidere blir han, og kanskje det snur seg.Det har virket hver gang for meg, men jeg synes det blir litt falskt , så jeg klarer det ikke.Kanskje jeg har et problem med å rose andre...

Det andre er vel muligens det beste, men da er det ikke sikkert at forholdet reddes, og det er jo å prate ordentlig ut. Si opprikktig hvordan du føler og hvordan du har det, kanskje det er lurt å spille ballen over på ham, og høre om han er fornøyd osv. men dette har du jo prøvd. Si at hvis han ikke kan prate ordentlig med deg, så vil det ende med brudd før eller siden -men da må du jo mene det, ellers så blir det tomme trusler, og da kan han bli verre.

Masse rot ble dette , men jeg håper jeg kunne hjelpe deg litt!!

Lykke til!

(Husk, du har bare ett liv)

[Annie]

Om han ikke vil snakke med deg så skriv et brev. Vanskelig for oss her og si om du skal bli eller ikke utifra det lille du har skrevet. Lag deg din egen liste om hvorfor du skal bli og hvorfor du skal gå ut av forholdet. Du kan få råd fra andre, men det er tilslutt DU som må avgjøre ditt eget forholds sjebne. Og selvfølgelig samboeren din også.

[Tilde]

Viss du egentlig innerst inne vil gå, så må du bare gå. Du har det ikke godt nå.

Men viss du vil ha denne mannen,elsker han og tror at dere kan finne tilbake til det dere hadde så synes jeg du skal kjempe for forholdet. Tilogmed søke hjelp utenfra viss det er det dere trenger.

Det blir for enkelt for oss her inne å si at du bare skal gå synes jeg. Vi kjenner deg/dere ikke.Ser ikke hele bildet.

En annen ting,vis han at du er lei deg..

Fortell han hvordan du har det.Hvilke følelser du har.

Ikke steng deg selv inne og han ute.

Blir han sint ,ok.Ren forsvarsmekanisme.

Etterhvert bør det gå opp for han at den han er glad i blir såret av hvordan han oppfører seg. Problemorientert som menn er,hva tror du han gjør?

Jeg hadde det litt på samme måte med min mann.Ble faktisk ganske deppa/utslått en stund og sykemeldte megselv. Men da fikk vi rydda opp i ting også.Han fikk faktisk litt sjokk av hvor mye ting gikk innpå meg.

Hadde jeg skrevet inn her på den tida er jeg sikker på at de fleste her hadde sagt jeg burde gå.Men det hadde ikke vært riktig.For det er oss to.Vi hadde bare kjørt oss fast i et dårlig mønster,og det var min feil også.

Så tenk over hva du egentlig vil.

Du fortjener iallefall bedre!