Kvalm av stillingsannonser

[AnonymBruker]

På 25.7.2018 den 22.54, AnonymBruker skrev:

Greit hvis det er selgerpakk det er snakk om, men vanlige jobber uten kontakt med kunder burde ikke kreve alt dette.

Selgerpakk.. 

Nei, personlighet er sikkert ikke din sterkeste side.

Anonymkode: f9459...867

[AnonymBruker]

Jeg syns denne utlysningen er hysterisk morsom.  Vet at den er et år gammel, men jeg sparte på linken når jeg leste den. Syns den tar mange av disse tulleannonsene på kornet 😂

https://www.linkedin.com/jobs/view/431040968/

Anonymkode: ce8c0...71a

[AnonymBruker]

Jeg så på en annonse der de var ute etter en kontrollør som er rastløs, men tålmodig. 😝🤤 

Burde heller ha sånne jobbannonser, simpelt og kortfattet: 

Sk

 

Anonymkode: 9c957...5f6

[AnonymBruker]

Jeg jobber innen teknologi, og har bemerket meg en trend i totalt urealistiske krav. Ja, egentlig er jo disse annonsene en ønskeliste, men mange er så langt ute på jordet at den eneste rasjonelle forklaringen må være inkompetente HR-folk. Det er gjerne snakk om 6 års erfaring med 5 år gammel teknologi. Verktøy og teknologier som overlapper 5 forskjellige Mastergrader, 5-10 år erfaring av unge og energiske folk. Verktøy og teknologier som overhodet ikke gir mening for arbeidsoppgavene dine, og generelt mye buzzwords. 

Konsulentfirma er jo også en egen rase, men jeg er vel litt mer sympatiske for dem. De letter etter skoleflinke folk som de kan pitche / selge til sine klienter, på en særdeles overfladisk måte. Og helst til delvis inkompetente klienter. Men man blir jo lei av å se "Søkeren må kunne vise til svært gode akademiske resultat, verv fra skole / fritid, og ledererfaring".

Anonymkode: 6500f...7b7

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber innen teknologi, og har bemerket meg en trend i totalt urealistiske krav. Ja, egentlig er jo disse annonsene en ønskeliste, men mange er så langt ute på jordet at den eneste rasjonelle forklaringen må være inkompetente HR-folk. Det er gjerne snakk om 6 års erfaring med 5 år gammel teknologi. Verktøy og teknologier som overlapper 5 forskjellige Mastergrader, 5-10 år erfaring av unge og energiske folk. Verktøy og teknologier som overhodet ikke gir mening for arbeidsoppgavene dine, og generelt mye buzzwords. 

Konsulentfirma er jo også en egen rase, men jeg er vel litt mer sympatiske for dem. De letter etter skoleflinke folk som de kan pitche / selge til sine klienter, på en særdeles overfladisk måte. Og helst til delvis inkompetente klienter. Men man blir jo lei av å se "Søkeren må kunne vise til svært gode akademiske resultat, verv fra skole / fritid, og ledererfaring".

Anonymkode: 6500f...7b7

Å, det her er så sant! 

Jeg blir mer og mer overbevist at HR er en av de mest ubrukelige avdelingene som finnes i en organisasjon. 

Anonymkode: eed3e...919

[AnonymBruker]

Så en Finn.no reklame her om dagen, syns den var fin. Var et kontor med en utadvendt fyr som skravlet med alle. Så var det noe sånt som «x av x jobbannonser på Finn søkte etter utadvendte mennesker.» Så flytter kamera seg til en kontorplass hvor en fyr tar på seg headsettet og begynner å jobbe. «Hva med de innadvendte?»

Ett eller annet sånt. 

Anonymkode: 91c85...5b9

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så en Finn.no reklame her om dagen, syns den var fin. Var et kontor med en utadvendt fyr som skravlet med alle. Så var det noe sånt som «x av x jobbannonser på Finn søkte etter utadvendte mennesker.» Så flytter kamera seg til en kontorplass hvor en fyr tar på seg headsettet og begynner å jobbe. «Hva med de innadvendte?»

Ett eller annet sånt. 

Anonymkode: 91c85...5b9

Ja, den er fin, og veldig «on point» for dagens arbeidsmarked! En arbeidsplass trenger både ekstroverte og introverte, men i dag skal alle liksom være «sultne, fremoverlente og utadvendte supermennesker», akkurat som om det er oppskriften på en perfekt medarbeider. Vel, det er det ikke.

Anonymkode: b963c...125

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ja, den er fin, og veldig «on point» for dagens arbeidsmarked! En arbeidsplass trenger både ekstroverte og introverte, men i dag skal alle liksom være «sultne, fremoverlente og utadvendte supermennesker», akkurat som om det er oppskriften på en perfekt medarbeider. Vel, det er det ikke.

Anonymkode: b963c...125

Enig. Så lenge jobben blir gjort, så er det det viktigste.

Jeg er en litt usosial, innadvent type, men har ingen problemer med å jobbe i yrker der jeg må «stå på scenen». Det er bare at jeg gjør ikke noe mer enn jeg må, jeg prøver ikke å være morsom og populær, og jeg har ikke behov eller ork til å bli bestevenner med alle kolleger. Jeg er selvfølgelig inkluderende og prater med alle. Men noen ganger vil jeg spise lunsj alene, og ofte sitter jeg med de jeg har fått best kjemi med. 

Jeg tolker utadvendt som mer et personlighetstrekk. At man må være utadvendt og sosial både i arbeidsoppgavene og i fritida liksom. Men mange tar jo på en måte på seg en annen rolle i jobb, og klarer helt fint å få jobben gjort. Jeg jobber med mennesker, og må ofte lede grupper, ha kontakt med folk, være sosial, være trygg, osv osv. Men etter jobb står jeg bakerst i rommet og er anonym. Jeg er aldri med og arrangerer julebord, og jeg hater å holde taler. I fellesmøter med jobben bare lytter jeg, og er aldri den som alltid har noe å si. Jeg kommer med ideer, og sier fra hvis det oppstår problemer, jeg har bare ikke behov for å helst annonsere det rett foran alle andre. Da tar jeg det heller på Mail eller med ledelsen. Er så mange som skal diskutere ting på fellesmøter som egentlig ikke angår alle. 

Jeg forstår ikke helt hva som er så galt med å være sånn. Greit, det er artig å ha noen utadvendte kolleger. Men det går vel an å ha en blanding. 

Anonymkode: 91c85...5b9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig. Så lenge jobben blir gjort, så er det det viktigste.

Jeg er en litt usosial, innadvent type, men har ingen problemer med å jobbe i yrker der jeg må «stå på scenen». Det er bare at jeg gjør ikke noe mer enn jeg må, jeg prøver ikke å være morsom og populær, og jeg har ikke behov eller ork til å bli bestevenner med alle kolleger. Jeg er selvfølgelig inkluderende og prater med alle. Men noen ganger vil jeg spise lunsj alene, og ofte sitter jeg med de jeg har fått best kjemi med. 

Jeg tolker utadvendt som mer et personlighetstrekk. At man må være utadvendt og sosial både i arbeidsoppgavene og i fritida liksom. Men mange tar jo på en måte på seg en annen rolle i jobb, og klarer helt fint å få jobben gjort. Jeg jobber med mennesker, og må ofte lede grupper, ha kontakt med folk, være sosial, være trygg, osv osv. Men etter jobb står jeg bakerst i rommet og er anonym. Jeg er aldri med og arrangerer julebord, og jeg hater å holde taler. I fellesmøter med jobben bare lytter jeg, og er aldri den som alltid har noe å si. Jeg kommer med ideer, og sier fra hvis det oppstår problemer, jeg har bare ikke behov for å helst annonsere det rett foran alle andre. Da tar jeg det heller på Mail eller med ledelsen. Er så mange som skal diskutere ting på fellesmøter som egentlig ikke angår alle. 

Jeg forstår ikke helt hva som er så galt med å være sånn. Greit, det er artig å ha noen utadvendte kolleger. Men det går vel an å ha en blanding. 

Anonymkode: 91c85...5b9

Jeg er litt som deg og synes det er synd at vi introverte på mange måter ender opp med å bli taperne i dagens arbeidsmarked. Det føles ganske urettferdig, da min erfaring er at folk som oss gjerne gjør en bedre jobb enn de voldsomt utadvendte og sosiale menneskene som ofte bruker mer tid på å mingle med kolleger enn å få jobben gjort. Jeg har jobbet i et miljø der det var stort fokus på at alle som ble ansatt skulle "passe inn i abeidsmiljøet" og være sosiale og utadvendte og det var fryktelig travelt. For det første var det alltid mye støy på kontoret (åpent landskap), og for det andre var effektiviteten regelrett dårlig. At ledere ikke skjønner at man trenger en blanding av forskjellige typer menensker for å skape et godt og effektivt miljø er for meg et mysterium. 

 

 

Anonymkode: 885df...0f0

[missmcbeal]

Ugg ja. For ikke snakke om alle stillingsannonsene som bruker engelske ord i tillegg for å virke hippe og moderne. Jeg synest det er en forferdelig uting, ingen grunn til å bruke engelske uttrykk der det eksisterer norske tilsvarende ord. Så nylig en annonse som brukte "passion" i stedet for "lidenskap". Ikke at jeg liker at det sistnevnte ordet blir brukt i stillingsannonser. Det blir så dramatisk.

Jeg foretrekker helt og holdent nøkterne annonser som faktisk sier mer om hva arbeidsoppgavene innebærer, i stedet for å bruke plass på helt urealistiske krav for å søke på stillingen. 

Apropos hvor vilt jobbmarkedet har blitt. Jeg var nylig i et gruppeintervju der det var om å gjøre å selge seg selv som den beste til jobben. Det var søknad som assistent på et bibliotek. De begrunnet gruppeintervjuet med at det var mange gode søknader, så de ville spare tid. De som er flinke til å snakke for seg og virker veldig utadvendt fikk en klar fordel her. Det var noen som styrte gruppeintervjuet. Det var riktignok første gang de gjorde dette, så de skulle prøve ut denne intervjuformen. Jeg tror de skyter seg selv litt i foten.

Jeg liker ikke å ta for stor plass, så jeg var ganske tilbaketrukket, men på papiret og i søknaden hadde jeg en relevant og god søknad der jeg faktisk fokuserte på kompetansen min tilknyttet arbeidsoppgavene, der jeg fokuserte på at jeg har god erfaring med akademiske tekster og kilder (har master) og generelt er veldig systematisk og effektiv av meg, arbeidsoppgaver som ble etterlyst i annonsen. Jeg var nok en av "de beste" på papiret. Selvsagt bør man jo også serviceinnstilt og hyggelig i tillegg, men det er jo ikke dette som er kjernen i jobben. Jeg følte nettopp at fokuset ble på feil plass gjennom gruppeintervjuet, der den ene etter den andre fortalte om alt engasjementet sitt, jobbing på barnehjem i utlandet o.s.v, alle de frivillige vervene de hadde på fritiden etc. (har det jeg også, bare nevnte de ikke i intervjuet) og generelt virket veldig flinke til å snakke for seg og utadvendte.

Mistet troen på meg selv etter det intervjuet, selv om jeg følte meg sikker på at jeg kom til å bli innkalt til intervjuet på forhånd. Selvsagt kjekt at jeg var blant de utvalgte (ca 12 av 40 som søkte), men ble ganske mismodig av at det var gruppeintervju i en sånn stilling. Jeg har alltid følt meg hjemme i bibliotek og følt det er en plass der stille og innadvendte mennesker føler seg hjemme. Hadde kommet mye bedre ut av det om jeg hadde vært på en intervju alene og ikke hadde måtte selge meg inn fremfor mange andre ukjente. Kjenner at je gi ettertid er veldig skuffet over dette biblioteket.

Endret 11. august 2018 av missmcbeal

[galaxy]

På 25.7.2018 den 22.54, AnonymBruker skrev:

Andre enn meg som blir kvalm av å lese stillingsannonser som i tillegg til alt det faglige vil ha kandidater med godt humør, sosial, vinnerpersonlighet, utadvendt, engasjert osv osv osv. Greit hvis det er selgerpakk det er snakk om, men vanlige jobber uten kontakt med kunder burde ikke kreve alt dette.

Jeg har mange dager som er dårlig. Jeg er ikke alltid sosial eller glad. vinnerpersonlighet? Hva faen er det. engasjert? spørs hvilke arbeidsoppgaver du gir meg. Kjedelig repetativt dritt engasjerer ikke meg. Jeg er ikke sosial med folk jeg ikke liker og etter å ha sett disse annonsene begynner jeg å direkte mislike disse firmaene. Minner meg om han der fyren i vitae pro reklamen som skal pushe vitamin piller på folk. Æsj nei nei nei. Hadde jeg villet oppføre meg eller henge med selgerpakk så hadde jeg studert salg og ledelse på BI. 

Nesten så jeg har lyst å sende dette over ^ som søknadstekst til disse yippie annonsene de legger ut.

Ok.

Takk for meg.

Måtte lufte litt ut her inne. 

Anonymkode: edb1d...215

Om arbeidsoppgavene  ikke engasjerer deg så gjør arbeidsgiverene en tjeneste og ikke søk på stillingen..

[AnonymBruker]

På 8.8.2018 den 12.18, AnonymBruker skrev:

Jeg er litt som deg og synes det er synd at vi introverte på mange måter ender opp med å bli taperne i dagens arbeidsmarked. Det føles ganske urettferdig, da min erfaring er at folk som oss gjerne gjør en bedre jobb enn de voldsomt utadvendte og sosiale menneskene som ofte bruker mer tid på å mingle med kolleger enn å få jobben gjort. Jeg har jobbet i et miljø der det var stort fokus på at alle som ble ansatt skulle "passe inn i abeidsmiljøet" og være sosiale og utadvendte og det var fryktelig travelt. For det første var det alltid mye støy på kontoret (åpent landskap), og for det andre var effektiviteten regelrett dårlig. At ledere ikke skjønner at man trenger en blanding av forskjellige typer menensker for å skape et godt og effektivt miljø er for meg et mysterium. 

 

 

Anonymkode: 885df...0f0

Set var jo stigmatiserende sagt om utadvente mennesker. De fleste av de ansatte her er utadvente men hadde de vært mer opptatt av å mingle enn å gjøre jobben sin hadde ikke dette stedet vært i drift. De gjør en fantastisk jobb her

Anonymkode: 1eddd...fda

[AnonymBruker]

På 31.7.2018 den 16.29, AnonymBruker skrev:

Selgerpakk.. 

Nei, personlighet er sikkert ikke din sterkeste side.

Anonymkode: f9459...867

Enig. Problemet med ts er ikke at h*n er innadvent og har dårlige dager men holdningen. 

Anonymkode: 1eddd...fda

[AnonymBruker]

På 31.7.2018 den 13.08, Skiftenøkkel skrev:

Dette med godt voksne arbeidstakere. Jeg registrerer at godt voksne bærer seg over lat ungdom osv. De godt voksne forsover seg riktignok aldri, men de er gjerne late, og forlater arbeidsplassen først (før tiden). De delegerer jobber til sine yngre kolleger, siden vi som er unge og spreke kan ta de tyngste fysiske jobbene. Og det finnes ikke en eneste leder som tar i det med ildtang. Jeg forsøkte å ta det opp, og få alle til å gjøre det de faktisk er ansatt for. Men ledelse var redd for økt sykefravær, det er viktigere med pen statistikk å sende hovedkontoret...Sånn er det i alle fall her hvor jeg jobber. (Gjelder så klart ikke alle da) 

Jeg gleder meg til dere unge selv blir 50. Man er ikke like sulten lenger etter å ha surret med de samme oppgavene i 30 år. Og søker man seg bort for å få nye og spennende arbeidsoppgaver, stiller man bakerst i køen. Så, hva skal man gjøre? Førtidspensjonere seg slik at de unge får enda flere pensjonister å fø på? Dere er klar over eldreboomen som kommer nå..? Nei, livet er mer enn jobb, og det skjønner man når man blir eldre. 

Anonymkode: a1ff6...a5e

[AnonymBruker]

52 minutter siden, missmcbeal skrev:

Ugg ja. For ikke snakke om alle stillingsannonsene som bruker engelske ord i tillegg for å virke hippe og moderne. Jeg synest det er en forferdelig uting, ingen grunn til å bruke engelske uttrykk der det eksisterer norske tilsvarende ord. Så nylig en annonse som brukte "passion" i stedet for "lidenskap". Ikke at jeg liker at det sistnevnte ordet blir brukt i stillingsannonser. Det blir så dramatisk.

Jeg foretrekker helt og holdent nøkterne annonser som faktisk sier mer om hva arbeidsoppgavene innebærer, i stedet for å bruke plass på helt urealistiske krav for å søke på stillingen. 

Apropos hvor vilt jobbmarkedet har blitt. Jeg var nylig i et gruppeintervju der det var om å gjøre å selge seg selv som den beste til jobben. Det var søknad som assistent på et bibliotek. De begrunnet gruppeintervjuet med at det var mange gode søknader, så de ville spare tid. De som er flinke til å snakke for seg og virker veldig utadvendt fikk en klar fordel her. Det var noen som styrte gruppeintervjuet. Det var riktignok første gang de gjorde dette, så de skulle prøve ut denne intervjuformen. Jeg tror de skyter seg selv litt i foten.

Jeg liker ikke å ta for stor plass, så jeg var ganske tilbaketrukket, men på papiret og i søknaden hadde jeg en relevant og god søknad der jeg faktisk fokuserte på kompetansen min tilknyttet arbeidsoppgavene, der jeg fokuserte på at jeg har god erfaring med akademiske tekster og kilder (har master) og generelt er veldig systematisk og effektiv av meg, arbeidsoppgaver som ble etterlyst i annonsen. Jeg var nok en av "de beste" på papiret. Selvsagt bør man jo også serviceinnstilt og hyggelig i tillegg, men det er jo ikke dette som er kjernen i jobben. Jeg følte nettopp at fokuset ble på feil plass gjennom gruppeintervjuet, der den ene etter den andre fortalte om alt engasjementet sitt, jobbing på barnehjem i utlandet o.s.v, alle de frivillige vervene de hadde på fritiden etc. (har det jeg også, bare nevnte de ikke i intervjuet) og generelt virket veldig flinke til å snakke for seg og utadvendte.

Mistet troen på meg selv etter det intervjuet, selv om jeg følte meg sikker på at jeg kom til å bli innkalt til intervjuet på forhånd. Selvsagt kjekt at jeg var blant de utvalgte (ca 12 av 40 som søkte), men ble ganske mismodig av at det var gruppeintervju i en sånn stilling. Jeg har alltid følt meg hjemme i bibliotek og følt det er en plass der stille og innadvendte mennesker føler seg hjemme. Hadde kommet mye bedre ut av det om jeg hadde vært på en intervju alene og ikke hadde måtte selge meg inn fremfor mange andre ukjente. Kjenner at je gi ettertid er veldig skuffet over dette biblioteket.

Uff, så meningsløst.

Jeg takker faktisk nei til slike gruppeintervju, fordi det sier så mye om hva slags ledelse arbeidsplassen har, og hvilket fokus som råder. Og jeg ønsker ikke å jobbe under en slik ledelse.

Jeg er selv utdannet innen ledelse, og kan skrive under på at mange ledere ikke har peiling på hva de driver med under rekrutteringsprosesser og hva som skaper et godt arbeidsmiljø.

Anonymkode: b963c...125

[AnonymBruker]

Så godt det var å lese denne tråden! Trodde jeg var alene. 

Jeg føler meg helt ubrukelig når jeg leser stillingsannonser. Ikke er jeg utadvendt, sprudlende og fremadwhatever. 

Men jeg har mange andre gode egenskaper, selvom jeg ikke skriker høyest eller stikker meg ut i mengden. 

Skjønner ikke hvordan jeg noen gang skal få en jobb. 

Anonymkode: 7766f...cdc

[missmcbeal]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff, så meningsløst.

Jeg takker faktisk nei til slike gruppeintervju, fordi det sier så mye om hva slags ledelse arbeidsplassen har, og hvilket fokus som råder. Og jeg ønsker ikke å jobbe under en slik ledelse.

Jeg er selv utdannet innen ledelse, og kan skrive under på at mange ledere ikke har peiling på hva de driver med under rekrutteringsprosesser og hva som skaper et godt arbeidsmiljø.

Anonymkode: b963c...125

Jeg vurderte sterkt å takke nei til gruppeintervjuet, men sa ja likevel bare for å se hvordan et gruppeintervju var. Jeg gikk inn i intervjuet med mål om å få erfaring med gruppeintervju, og hadde ikke lenger noen ambisjoner eller tro om at jeg kom til å få jobben og hadde vel også mistet litt lysten på den når jeg så intervjuformen. 

Det var faktisk et ganske koselig intervju sånn sett, der jeg på et tidspunkt følte at vi var i et engasjert møte, men konseptet og fokuset ble så feil med tanke på hva jobben innebar. Det var to gruppeintervju og det skulle ansettes to stykker og det var riktig mange flinke i vår gruppe til å snakke for seg, var sikker på at iallfall han ene kom til å få jobben. Men det ble faktisk ikke ansatt noen fra vår gruppe, vi var den første. De sa til oss på slutten av intervjuet at de kunne ansatt alle og at de hadde et skikkelig luksusproblem. Selv om denne formen skulle gjøre prosessen lettere for dem, tror jeg også det gjorde det vanskeligere å velge ut. Jeg har en følelse av at de kanskje landet på 2 fra den neste gruppen fordi de var sist og mest friskt i minne. Det blir jo uansett veldig vanskelig å få et skikkelig inntrykk av så mange (6 på hvert intervju) på 1 times gruppeintervju.

Jeg trøster meg også med at jeg ikke ønsker å jobbe i et slikt arbeidsmiljø og i tillegg var lønnen ganske dårlig også. Hadde gått ned ca 15 kr i timen i forhold til nåværende, så det var jo like greitt

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke hvordan jeg noen gang skal få en jobb.

Du må ha veldig rike foreldre. Da kan du få ledelsesjobb i blant annet Innovasjon Norge uten å søke engang 

Anonymkode: eed3e...919

[AnonymBruker]

Fake it 'til you make it. Så enkelt er det. 

Jeg er ikke sprudlende, utadvendt, hyper-ekstrovert. Men når jeg skriver jobbsøknad, og drar på intervju, så spiller jeg. 

For mange år siden slet jeg med å finne jobb, da jeg var dønn ærlig om meg selv - men jeg fant fort ut at det ikke betyr noe. Det viktigste er å si hva de vil høre, så enkelt er det. 

En god jobbsøknad får deg på intervju, derifra må du ta det selv. Når jeg er på intervju, så kjører 100%, og bruker all triks i boka. Les boken "How to win friends and influence people" av Dale Carnegie. Det er en gammel bok, men fortsatt veldig relevant. 

Anonymkode: 6500f...7b7

[Duff]

Takk for tips. Skal skaffe meg den boka