Når venner flytter langt ut på landet

[AnonymBruker]

 

Ja, hva skal en si.

Jeg sitter midt i den verste “flytt fra byen og ut på landet”-bølgen i vennegjengen. Jeg kjører ikke bil, og bor “sentralt” i en middels stor by i Norge. Personlig har jeg prioritert å bo ganske nære byen, og det gjorde de fleste vennene mine helt til et punkt. Nå har de kjøpt seg eneboliger som er spredd for alle vinder, og uheldigvis for meg, i helt ulike retninger. (hadde de i det minste samlokalisert seg noenlunde kunne jeg faktisk vurdert å flytte etter på grunn av at jeg savner mer sosialt i det daglige. Men nok om det, her har jeg bare hatt uflaks)

Alle sosiale sammenkomster har gått fra å være ganske lavterskel til å bli halv- og heldags prosjekter. Å foreslå å møtes hjemme hos meg er ofte upopulært, selv om det for flere ville vært relativt uproblematisk å ta dette for eksempel før eller etter jobb. Det blir okking og aiing over manglende parkering, bompenger med mer.

Og så en ting til. Lengden på besøkene. Å dra på café en times tid var jo en hyggelig sosialiseringsform tidligere, men når jeg bruker timesvis på å komme meg til dem, så hadde det vært hyggelig at de faktisk også satt av dagen/kvelden alt etter hva som er aktuelt, men ofte har de også flere andre forpliktelser samme dag. Med kollektivtransport bruker jeg med litt flaks/uflaks kanskje halvannen time hver vei til flere av vennene mine. Det vil si at et times kaffebesøk vil ta meg fem timer.

Heldigvis kan jeg sykle deler av året, er ikke så tøff at jeg helårssykler lenger, men noen av vennene bor også på steder der det er veldig kupert og/eller med smale veier som jeg rett og slett ikke tør sykle på, alt for redd for å bli kjørt ned av en sliten bilpendler på vei hjem til middag.

Noen venner som jeg har som bor ute i gokk innser i det minste at den frivillige flukten fra sivilisasjonen også betyr mindre besøk og et annet besøksformat enn før, uten at det betyr noe på verken den ene eller den andre måten. Men andre legger ikke fingrene imellom for å gi meg dårlig samvittighet for at vi sees så sjelden nå i forhold til tidligere, helt uten å ta hensyn til at det har blitt hundre ganger vanskeligere å besøke dem.

Er jeg urimelig som mener at det er de som bestemmer seg for å flytte (LANGT) ut av byen som har det største ansvaret for å strekke seg?

Jeg vet ikke helt hva jeg ville med denne tråden. Kanskje å få det ut. Noen i samme situasjon som føler det litt likt?

Anonymkode: ddf82...dbb

[Khloe P.T]

Jeg tror du bør finne deg noen nye venner. 

[AnonymBruker]

Du tar det veldig personlig at de velger å flytte ut av bygryta syns jeg. 

Anonymkode: 97501...5d8

[AnonymBruker]

Du bør nok belage deg på å etablere ny byvennskap. 

Til venninnene som gir deg dårlig samvittighet ville jeg vært helt ærlig.

Anonymkode: cb4af...ae9

[Gjesten]

Jeg synes ikke de har noe mer ansvar enn du har for at dere møtes, men jeg synes dere bør prøve alle sammen og dele det sånn nogen lunde likt hvem som reiser ut til den andre.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du tar det veldig personlig at de velger å flytte ut av bygryta syns jeg. 

Anonymkode: 97501...5d8

Tar det personlig? Har du lest innlegget i det hele tatt?

Hun beskriver venner som har flyttet langt og okker seg over at hun ikke besøker uten å innse hvor tidkrevende det er.

Anonymkode: cb4af...ae9

[AnonymBruker]

Voksenlivet innhenter oss alle. 

Anonymkode: 3a499...671

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det samme, bare andre veien.

For noen år siden flyttet vi til en plass utenfor Oslo, som det tar 40 min å kjøre til. Med kollektivtrafikk tar ikke mer enn 30(jeg regner begge tidene fra Oslo S).

I begynnelsen reiste vi inn til Oslo for å besøke vennene våre, men i det vi begynte å invitere utover, ble folk veldig motvillige. "Det er så laaangt, det er så dyrt, det er så kjedelig å ta tog".
Jeg mener at alt skal gå begge veier i vennskap, og dersom vi er gode venner, så kommer du på besøk til meg, og jeg til deg. Det må være gi og ta.

Nå har vi faktisk ikke sett flere av vennene våre på 1-2 år, og har i stedet funnet nye par å henge med her vi bor.
Syns det er helt latterlig at det skal være så vanskelig å komme utover en gang i blant, men har hørt fra flere andre som har flyttet fra Oslo, at de også mistet mange av vennene sine.

Anonymkode: b9a51...9df

[AnonymBruker]

Dersom man er gode venner så skal det være toveiskommunikasjon. Bytte på å besøke hverandre f.eks.

Men når det bare blir negativt styr så tenker jeg at du bare bør prøve å finne nye by-venner.

Ikke ta kontakt med lands-vennene dine på en god stund og se hva som skjer... om de dukker opp, eller om de krever at du skal komme dit hver eneste gang... det hadde ikke jeg giddet, slutt på vennskapene for min del!!! Jeg gidder ikke enveiskommunikasjon lenger.

Anonymkode: b489b...09e

[sølvdryss]

Ser ut som dere bør planlegge besøk i god tid. Inviter de til deg feks en søndag 2uker før, da har de tid til å sette av dagen og planlegge transport osv. Det samme gjelder deg. 

Har vennene dine barn? Siden de bor i hus og har flyttet på landet? I såfall så er det naturlig at ting ikke alltid klaffer og det blir vanskelig å sette av flere timer. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er jeg urimelig som mener at det er de som bestemmer seg for å flytte (LANGT) ut av byen som har det største ansvaret for å strekke seg?

Ja. I et vennskap har begge parter like stort ansvar, uansett. De som flytter vekk har som regel en grunn til det, være seg prisnivå på ønsket boform, jobb/studier, kjærlighet eller annet som er viktigere for de fleste enn at det skal være kort vei til venner. Hvem som besøker hvem bør være balansert, det er faktisk like langt for begge parter. Sånn er det å bli voksen.

Er enig med de andre som skriver at du bør finne noen nye venner i byen din som du kan være med i det daglige. Er vennskapene med de som har flyttet sterke, så tåler de at man treffes litt sjeldnere, og det blir ekstra koselig når man først treffes  

 

Anonymkode: 4d30e...9e3

[Gjest Bolledeig]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. I et vennskap har begge parter like stort ansvar, uansett. De som flytter vekk har som regel en grunn til det, være seg prisnivå på ønsket boform, jobb/studier, kjærlighet eller annet som er viktigere for de fleste enn at det skal være kort vei til venner. Hvem som besøker hvem bør være balansert, det er faktisk like langt for begge parter. Sånn er det å bli voksen.

 Er enig med de andre som skriver at du bør finne noen nye venner i byen din som du kan være med i det daglige. Er vennskapene med de som har flyttet sterke, så tåler de at man treffes litt sjeldnere, og det blir ekstra koselig når man først treffes  

 

Anonymkode: 4d30e...9e3

Enig og uenig. 

Har venner som bor langt unna, de ser jeg ikke så ofte og det går helt fint, og vennskapet tåler det. Selv flyttet jeg til utlandet og ser fortsatt venner ganske ofte. Holdt derimot på å bli bortimot utbrent av krampeaktige sosialiseringsrunder hver gang jeg var hjemme. 

Men det er ikke nødvendigvis like vanskelig/enkelt for begge parter.

Endret 24. juli 2018 av Bolledeig

[AnonymBruker]

Skaff deg nye byvenner. Vennene dine må da få lov til å flytte til gokk hvis de ønsker det. Er ikke akkurat uvanlig hvis man ønsker seg litt mer plass for pengene. 

Anonymkode: 00b2a...0ae

[AnonymBruker]

Jeg tenker begge må tilpasse seg, evt kan man jo møtes på kafe på halvveien. Jeg har en venninne som flyttet 40 min utenfor Bergen med bil, helt greit for meg som kjører når vi skal ta en kaffe en onsdag eller gå en tur sammen og innimellom kan møtes halvveis. Det blir derimot veldig vanskelig npr man blir invitert på middag med vin, og forventes å ta taxi hjem igjen, noe som glatt koster meg nærmere 3000. Så forventningene må justeres tenker jeg. 

Anonymkode: 1a151...7e0

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det samme. Man får sett hvor sterke vennskapene virkelig er i slike situasjoner. Det beste er jo at man byttes på å besøke hverandre, eller møtes på halvveien om det er mest praktisk. Jeg tenker at de som jobber i byen også kan klare å planlegge inn en ekstra time etter jobb en fredag, siden de allerede er der. Har man barn blir det litt ekstra, men det er ikke så vanskelig å få til. Og om det går greit med kollektiv transport slipper man parkering osv. Det blir så lett/vanskelig som man gjør det selv. 

I vårt tilfelle (par) endte det opp med at en stor del av vennene "forsvant". Dette var Oslovenner, som forventet at vi skulle fortsette det samme livet som dem. Høy partyfaktor, mye penger som renner ut, og spontane treff. Det sier seg selv at det blir vanskelig, både praktisk og økonomisk. Det var heller aldri snakk om at de skulle komme vår vei, selv etter flere invitasjoner. Så for min del har jeg avskrevet dem. Når de ikke engang orker å ofre så lite som en togbillett og en halvtime av livet sitt på kollektivtransport for å se meg, så kjenner jeg at det ikke er et vennskap jeg orker å legge sjela min i.

Anonymkode: bb24d...af9

[AnonymBruker]

Høres ut som om de flyttet ut på landet for å etablere seg, mens du "ble værende igjen" i byen som singel eller med kjæreste uten barn? Er det slik at de nå har  fått familie og derfor valgte å flytte ut av byen for å få mer plass? I så fall må man belage seg på at man ikke treffes så ofte lenger, siden dere nå har forskjellig livssituasjon. Dog tror jeg det er lurt å justere forventningene på hvor ofte dette er, og bli inneforstått med at de ikke kan være like spontane lenger. Gode vennskap holder likevel, og man kan fortsatt treffes i blant så lenge begge parter gidder å legge inn litt innsats nå og da og besøke hverandre. God planlegging noen uker i forveien er nøkkelordet, slik at de får mulighet til å sette av tid. Selv om man skulle ønske at man kunne være spontan som før og bare møtes på cafe senere samme dag, så er det nå engang sånn at dette ikke er mulig for de fleste småbarnsforeldre. 

Når det er sagt, hvis deres familie- eller jobbsituasjon ikke har endret seg og de bare flyttet uansett (dvs. ikke har fått små barn for eksempel), så bør det være mulig å fortsatt være litt spontan. En times tid med kollektivreise er på ingen måte umulig å forholde seg til.

Anonymkode: c2171...d5e

[AnonymBruker]

3 timer siden, Bolledeig skrev:

Enig og uenig. 

Har venner som bor langt unna, de ser jeg ikke så ofte og det går helt fint, og vennskapet tåler det. Selv flyttet jeg til utlandet og ser fortsatt venner ganske ofte. Holdt derimot på å bli bortimot utbrent av krampeaktige sosialiseringsrunder hver gang jeg var hjemme. 

Men det er ikke nødvendigvis like vanskelig/enkelt for begge parter.

Aldri sagt at det er like enkelt/vanskelig, bare like langt (dersom utgangspunktet er at en skal reise hjemmefra og hjem til den andre, selvfølgelig)

At det ikke alltid er like enkelt skal jeg være enig i, og det er såklart noe som må tas hensyn til om det skal være rettferdig. To venner av meg snakker i dag ikke sammen lenger. Den ene flyttet, den andre ble igjen i hjembyen. Hun som flyttet hadde dårlig råd, ikke lappen, og stedet hun flyttet til var ugunstig med tanke på kollektivtrafikk inn til hjembyen. Hun som ble igjen hadde god råd og kjørte bil uansett hvor hun skulle. Sistnevnte hadde den holdningen at siden hun andre flyttet så var det opp til henne å komme på besøk, hun spurte ofte om det ikke var på tide med et møte snart men gadd selv ikke å kjøre dit hun andre bodde én eneste gang. Hun som flyttet dro derimot inn til byen så ofte hun hadde mulighet og råd. Og så er det jo noen eksempler andre veien også, hvor den som har flyttet har isolert seg fra gamle venner fordi de ikke gidder å dra til det gamle stedet og forventer at alle skal komme på besøk til det nye huset selv om det er vanskeligere for dem. 

Anonymkode: 4d30e...9e3

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som om de flyttet ut på landet for å etablere seg, mens du "ble værende igjen" i byen som singel eller med kjæreste uten barn? Er det slik at de nå har  fått familie og derfor valgte å flytte ut av byen for å få mer plass? I så fall må man belage seg på at man ikke treffes så ofte lenger, siden dere nå har forskjellig livssituasjon. Dog tror jeg det er lurt å justere forventningene på hvor ofte dette er, og bli inneforstått med at de ikke kan være like spontane lenger. Gode vennskap holder likevel, og man kan fortsatt treffes i blant så lenge begge parter gidder å legge inn litt innsats nå og da og besøke hverandre. God planlegging noen uker i forveien er nøkkelordet, slik at de får mulighet til å sette av tid. Selv om man skulle ønske at man kunne være spontan som før og bare møtes på cafe senere samme dag, så er det nå engang sånn at dette ikke er mulig for de fleste småbarnsforeldre. 

Når det er sagt, hvis deres familie- eller jobbsituasjon ikke har endret seg og de bare flyttet uansett (dvs. ikke har fått små barn for eksempel), så bør det være mulig å fortsatt være litt spontan. En times tid med kollektivreise er på ingen måte umulig å forholde seg til.

Anonymkode: c2171...d5e

Vi har alle barn

Jeg har som sagt ikke noe imot å planlegge i forveien. Jeg bare plages litt av manglende forståelse for at ting koster mer innsats nå enn før, uten at jeg synes at de legger mer i det. 

Anonymkode: ddf82...dbb

[AnonymBruker]

På 24.7.2018 den 12.32, AnonymBruker skrev:

Jeg opplevde det samme, bare andre veien.

For noen år siden flyttet vi til en plass utenfor Oslo, som det tar 40 min å kjøre til. Med kollektivtrafikk tar ikke mer enn 30(jeg regner begge tidene fra Oslo S).

I begynnelsen reiste vi inn til Oslo for å besøke vennene våre, men i det vi begynte å invitere utover, ble folk veldig motvillige. "Det er så laaangt, det er så dyrt, det er så kjedelig å ta tog".
Jeg mener at alt skal gå begge veier i vennskap, og dersom vi er gode venner, så kommer du på besøk til meg, og jeg til deg. Det må være gi og ta.

Nå har vi faktisk ikke sett flere av vennene våre på 1-2 år, og har i stedet funnet nye par å henge med her vi bor.
Syns det er helt latterlig at det skal være så vanskelig å komme utover en gang i blant, men har hørt fra flere andre som har flyttet fra Oslo, at de også mistet mange av vennene sine.

Anonymkode: b9a51...9df

Jeg har opplevd det samme. Flyttet ut av Oslo (20 min fra Oslo s med bil, 30 min fra Oslo S med kollektivtransport). Flere av vennene mine har aldri sett hjemmet mitt, eventuelt vært her én (1) gang!

Har prøvd å invitere, men "det er såååååp langt... kan ikke du heller komme hit". Men det er jo like langt for meg å dra til dem, som det er for dem å dra til meg!

Har en del nye venner her jeg bor, og vi besøker hverandre en del.  Jeg jobber i Oslo sentrum, så det er ikke noe problem å møte "oslo-vennene" mine på en øl/kaffe på bar/cafr etter jobb, men merker det sitter langt inne å besøke dem hjemme, når de aldri gidder besøke meg.

Anonymkode: 6cb9f...d58

[AnonymBruker]

Har mange venner som har flyttet vekk fra byen, og da gjerne langt vekk slik at det ikke akkurat er særlig interessant å besøke de ofte pga. tidsbruken. Har funnet meg nye venner her jeg bor. Anbefaler TS å gjøre det samme. 

Anonymkode: b9c4b...cf3