Ett år har gått

[AnonymBruker]

Da var det årsdagen for min fars død. Drukning. 69 år. Han var den viktigste i mitt liv. Den jeg alltid ringte. Min søyle som hold min virkelighet i sine hender. Det er fortsatt helt rart. Men de synker da inn. Det blir bedre. Og alle dør jo. Han var ikke ung. En kan tenke han slapp den krevende aldredommen. Men han var min far og dypt elsket. 

Året før døde hans søster. (min tante) Drukning ! 

Og dette året.. uhu. Noen måneder etter dødsfallet  til min far, fikk min bror konstatert en stor svulst. Gjennom hele året har det vært harde kurer. Sitter i rullestol, men kan gå litt. Han er nå friskmeldt og blir nok snart mer mobil.

Og så er det meg. Operert for noen dager siden og venter på telefonen : er det forstadiet eller er det kreft. Hatt slitsomme måneder med frem og tilbake meldinger. Har ikke fortalt familien ennå. Vil vite først. Men også tøft å ikke dele.. Vet ikke om jeg velger rett med hensyn til det. Men tenker alle har hatt så mye. Skal ta det som kommer. Men å ikke vite er slit. Tenker rare tanker. Uvirkelig.

Helt rart. Er det mulig, kan jeg tenke. Men livet er jo så tilfeldig. Det finnes ikke noen regler på hvor mye en skal få å bære. Jeg mener det er jo ikke slik at har en en sorg så er en spart for en annen. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Følte bare behov for å skrive det. Vet ikke om jeg orker svare fornuftig om jeg får tilbakemeldinger heller.

Ha fine sommerdager alle som har lest.

 

 

 

 

Anonymkode: d86ae...5ee

[Miklo Velka]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget.

Det har ingenting å si. Noen ganger må man bare lufte ut litt, og det er viktig å få lettet på trykket, uansett om det er ved gråt, eller ved å bare skrive hva man tenker og føler. 

Det høres ut som at din familie har vært gjennom mye, så da tenker jeg at de vil ha forståelse og medfølelse om du deler ditt med de. Dere går gjennom det sammen, og da høres det ut som at de også vil hjelpe deg gjennom dette. Jeg har vokst opp i et hjem hvor man ikke snakket, hvor man ikke kommuniserte, uansett om det var positivt, negativt, eller bare helt random, og det er i alle fall ikke godt. I dette tilfellet er det noe som berører dere alle, og da er det godt å ha andre hvor man kan hjelpe hverandre gjennom de tunge stundene.

Bruk hverandre, og forsøk å dra hverandre opp, så blir det kanskje ikke like tung bør på dine skuldre. 

[fjærestein]

 

 

Endret 23. juli 2018 av fjærestein

[AnonymBruker]

Takk så mye for svar og innspill.   Godt å vite noen leste.   Det er godt bare å lufte det er ja.

Dette med å fortelle familien (er singel, så er den utvidede familien det gjelder) : har delt med noen venninner. Ellers: jeg vet ikke. Jeg vet ikke som sagt om jeg velger riktig. Men har tenkt at om det er kreft, så må jeg jo fortelle det. Om det ikke er kreft kan jeg velge å fortelle, men også la det være. familien har hatt så mye. Jeg vet ikke om det hadde vært bedre for meg å dele fra starten. Det gir meg også noe å vite jeg skåner dem. Samtidig så er det jo ikke bra når det er slik i familier at en ikke snakker sammen i det hele tatt,nei. Jeg tenker vi vanligvis ikke er en slik familie. Men å utsette dem for denne usikkerhet..

Det har også å sikkert noe å si at min bror gjorde det ganske likt. Han tok ringe-runden om sin sykdom når han visste det var alvor og en kreftdiagnose. Så det som en form for kjærlighet også, dette at han vernet oss frem til det. Men han har kone, som jo visste før og som han kunne dele det med fra starten. Ikke så lett nei å vite hva en skal gjøre bestandig. En må bare ta noen valg i livet, uten å vite om det er  helt riktig eller ei.

Prøver som sagt dele med noen få venninner. Som singel har jeg nære venninner. Men kjenner jo jeg har dårlig samvittighet også for det. For å uroe folk. Alle har jo sitt. Men må dele med noen. Så biter det i meg.

Takk igjen for svar og innspill  

Sånn ellers: rart å lese mitt eget innlegg.

Som om det ikke gjelder meg. Fremmed nesten å lese. "skrev jeg det der?" "gjelder det der meg ?" det virker så fremmed. Formuleringene og alt. Som å lese om noen andre. Rare greier. 

Anonymkode: d86ae...5ee