Gå til innhold

Forlovet med muslim


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg skal gifte meg med en syrer. Selv er han ikke utpreget religiøs, han spiser bacon og drikker alkohol - men tror på gud. Broren hans er gift med en dame som ikke er muslim.  
Familien hans er veldig glad, men moren hans er "Sjalu". Jeg tenker mye på det. Hun har ikke møtt meg før, og har allerede dømt meg. Faren hans sier at det handler om penger. Min kommende mann har fast jobb i Norge, og sender penger når de har problemer. Moren er visstnok redd for at han skal "glemme" dette når han blir gift og må forsørge sin egen familie (jeg har barn fra før). 

Er det noen her som kan gi meg litt råd om hvordan jeg kan få moren til å akseptere meg (jeg sier akseptere fordi jeg tror det handler om at jeg ikke er muslim)?

Anonymkode: d034e...264

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du får prøve så godt du kan å bli kjent med henne. 

Anonymkode: b194e...352

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muslim light, altså?? 

Anonymkode: 6365e...bdb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utvilsomt en utfordring, og det er nok som du sier; moren er redd for at du skal få mannen vekk fra tanken om å forsørge foreldrene sine. I tillegg er det veldig vanlig at muslimske foreldre er ytterst skeptisk til ikke-muslimer som partnere.

Dette er jeg redd bare må gå seg til. De bor jo ikke i Norge og du vil jo ha minimal kontakt med de. Prosessen kommer til å ta lang tid, hvor du egentlig bare i handling må motbevise deres frykt og skepsis.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan konvertere til islam.

Eller så kan du være deg selv og ikke bry deg om å gjøre alle andre til lags.

Hvorfor er det viktig for deg at hun aksepterer deg? Hvorfor lurer du ikke på hva hun kan gjøre slik at du akspeterer henne?

Husk også at han er tilsynelatende ikke-religiøs helt giftemårlet er i boks. Da kommer reglene og holdningene frem. At broren han er gift emd ikke-muslim sier ingenting. Hadde søsteren hans vært gift med en ikke-muslim hadde du vært tryggere.

Anonymkode: e6d20...e0c

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du kan konvertere til islam.

Eller så kan du være deg selv og ikke bry deg om å gjøre alle andre til lags.

Hvorfor er det viktig for deg at hun aksepterer deg? Hvorfor lurer du ikke på hva hun kan gjøre slik at du akspeterer henne?

Husk også at han er tilsynelatende ikke-religiøs helt giftemårlet er i boks. Da kommer reglene og holdningene frem. At broren han er gift emd ikke-muslim sier ingenting. Hadde søsteren hans vært gift med en ikke-muslim hadde du vært tryggere.

Anonymkode: e6d20...e0c

Søsteren er ikke gift, men hun har norsk kjæreste. 

 

Det du skriver om "tilsynelatende" ikke-religiøs det bryr jeg meg fint lite om, jeg kjenner samboeren min veldig godt. 

 

TS

Anonymkode: d034e...264

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du skriver om "tilsynelatende" ikke-religiøs det bryr jeg meg fint lite om, jeg kjenner samboeren min veldig godt

Så du er faktisk i stand til å være deg selv og ikke bry deg om hva andre måtte mene om det altså?

Anonymkode: e6d20...e0c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så du er faktisk i stand til å være deg selv og ikke bry deg om hva andre måtte mene om det altså?

Anonymkode: e6d20...e0c

Det er bare jeg i denne tråden, som kjenner han jeg skal gifte meg med. 

Anonymkode: d034e...264

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off, jeg tror nok det er vanskelig å føle seg helt akseptert når f.eks to folkeslag/to forskjellige religioner går hånd i hånd. Har selv hatt et langt forhold med en fra Burma som var kristen. Det første moren hans sa da hun møtte meg for første gang, på burmesisk, var: «få hun vekk og skaff deg en jente av vårt folkeslag». 

Alt handlet om familie og den kom alltid først - alltid. Ble for mye fordommer og dritt, så jeg stakk.

Lykke til.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svært få mødre av flere div etnisiteter liker at deres sønner skal forsørge andre menns barn. Tipper det hele handler om det.

Anonymkode: 37f8e...23b

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til med prosjektet ditt, vi gleder oss til kommende tråder om dette

- Mine svigerforeldre aksepterer ikke barna mine

- Mine svigerforeldre liker meg ikke

- Min mann har forandret seg, jeg er usikker

- Min eks vil ha med vårt felles barn til hjemlandet, han er psykopat 

Og sånn går no dagan

Anonymkode: fb0aa...db3

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lykke til med prosjektet ditt, vi gleder oss til kommende tråder om dette

- Mine svigerforeldre aksepterer ikke barna mine

- Mine svigerforeldre liker meg ikke

- Min mann har forandret seg, jeg er usikker

- Min eks vil ha med vårt felles barn til hjemlandet, han er psykopat 

Og sånn går no dagan

Anonymkode: fb0aa...db3

Jaja...det er typisk folk å håpe på at ting går dritt for andre når de velger noe som er imot normene, eller noe "annerledes".

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke rart det er krig i verden. 

Anonymkode: d034e...264

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg ville forsøkt å blitt kjent med henne. Hvis hun ikke liker deg så er det hennes problem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var forlovet med en kurder, men muslimske foreldre. De var meget "vestlige" og bor i Norge. 

De forguder meg og mine barn, og vi ble godt inkl I familien. Verdens herligste mennesker. 

Det som var utfordringen var andre som pratet. Foreldrene fikk kritiske spørsmål om de mente dette var "bra for familien" osv. 

De har en tendens til å prate mye og mene så mangt om alt. Det handler om ære. Når det kommer ut på landsbygda at deres sønn har funnet seg en vestlig dame, med barn fra før, så kan det bli folkesnakk. 

Jeg sier ikke at dette er årsaken til din svigermors skepsis, men her kan det også ligge noe. Og ja, de har en "plikt" til å forsørge sine foreldre/familie, og når han da etablerer seg så sier det seg selv at det muligens vil dryppe mindre på dem. 

Jeg brøt forlovelsen og han er nå gift med ei I fra hans hjemland. 

Anonymkode: acbcd...dd3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal gifte meg med en syrer. Selv er han ikke utpreget religiøs, han spiser bacon og drikker alkohol - men tror på gud. Broren hans er gift med en dame som ikke er muslim.  
Familien hans er veldig glad, men moren hans er "Sjalu". Jeg tenker mye på det. Hun har ikke møtt meg før, og har allerede dømt meg. Faren hans sier at det handler om penger. Min kommende mann har fast jobb i Norge, og sender penger når de har problemer. Moren er visstnok redd for at han skal "glemme" dette når han blir gift og må forsørge sin egen familie (jeg har barn fra før). 

Er det noen her som kan gi meg litt råd om hvordan jeg kan få moren til å akseptere meg (jeg sier akseptere fordi jeg tror det handler om at jeg ikke er muslim)?

Anonymkode: d034e...264

Jeg er litt i samme situasjon, selv om min forlovede ikke er fra Syria. Min spiser ikke (særlig mye) bacon, men drikker alkohol, og tror på Gud selv om han tilsynelatende ikke er så opptatt av riter osv. 

I mitt tilfelle har jeg møtt mora og en god del familie. De liker meg, men det er noen språkbarrierer (selv om jeg snakker deres språk på nybegynnernivå). Det er også noen utfordringer i forhold til utdanning/livsstil osv. Moras generasjon har ikke utdanning og de bor på landet. Det er mye folkesnakk der og vi må passe på hva vi gjør (vi kan for eksempel ikke leie et vanlig hotellrom der, derimot kan vi fint dele soverom hjemme hos familien). Jeg kan jo ikke alt, så det hender at jeg blamerer meg (skjønt stadig sjeldnere). Jeg tror egentlig de har sansen for meg, men de har veldig røff humor og det kan være litt vanskelig når jeg ikke skjønner alt de sier (eller de gjør litt narr av språket mitt). Men ja, jeg skjønner jo at noe av dette koker ned til at jeg i deres øyne er både hvit, kristen og utlending. Jeg vet ikke hvor uttalt dette med penger er, men jeg vet at min kjære er medeier i eiendom som trenger vedlikehold og som familien driver og utvider. Det er jo ikke mye vi kan sende akkurat nå (min kjære har studielån mm som han betaler på), men på sikt tenke jeg det kan bli en del. Jeg har ikke problemer med at vi overholder forpliktelser overfor familien - og jeg tror til dels det er så enkelt som at de vil like meg hakket bedre dersom de ser at det drypper penger eller andre goder på dem. Dette betyr blant annet at vi må ha en livsstil som tilsier at vi får et overskudd som vi kan sende til dem av, i tillegg til å besøke dem også. I prinsippet er ikke det et problem for meg, jeg er også veldig familiekjær og gjør mye for min familie (om enn ikke så mye økonomisk i kroner og øre). 

OK. Konkete tips:

1. Opprett sparekonto der dere setter av penger til "krisene" i familien, gaver etc. Ikke si til dem at dere sparer, men når det trengs, vil dere ta av dette og ikke av familiens vanlige sparekonto, feriesparekonto eller liknende. De må få merke at det at han har funnet deg, ikke går nevneverdig ut over dem- at han oppfyller sine plikter som sønn, rett og slett. 

2. Lær deg å lage mat fra hans hjemland/Midtøsten-regionen generelt. Mødre digger at koner kan lage mat. 

3. Prøv å bli kjent med henne over Skype, telefon eller hva dere nå har til rådighet. Du kan også skrive brev til henne og be din tilkommende mann oversette for deg, og kanskje sende gaver og slikt til dem (altså noe som åpenbart er fra deg). Feks fortelle om deg selv og din familie. Og gjerne dele bilder eller filmer med dem, det kan man forstå uavhengig av språk :) 

Anonymkode: 3ac53...622

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det at søsteren hans har en norsk kjæreste er et godt tegn. I en del innvandrerfamilier er det helt ok at guttene finner seg norske damer, men ikke at døtrene gjør det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hva alle disse svigermødrene gjør for å bli likt av kommende svigerdøtre. Antagelig ikke dritt.

Anonymkode: e6d20...e0c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært gift i 14 år med en muslim. Jeg hadde også et barn fra før. Jeg kan ikke gi deg så mange råd, for min svigermor tok vel imot både meg og min sønn. Det jeg tenker er at man kan oppleve skeptiske og uvennlige svigermødre selv om begge kommer fra norsk familie. Du får nok bare gi det tid, og være deg selv. Er du ikke god nok for henne så er det neppe deg det handler om, men hennes person og holdninger. Det kan du ikke gjøre stort med, annet enn å gi henne en mulighet til å bli kjent med deg, og alliere seg med situasjonen. 

Anonymkode: 463f7...690

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du kan prøve å lage syrisk mat? Invitere dem på middag eller noe ;)

Anonymkode: 7faf6...4dc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...