Hva med de som ikke vil jobbe?

[AnonymBruker]

På 21.7.2018 den 10.26, AnonymBruker skrev:

En leser og hører mye om utdanning, videreutdanning og jobb for tiden. Mange er arbeidsledige og mange er i jobb.Noen er desperate etter å komme seg i jobb, andre videreutdanner seg og håper det skal hjelpe på karrieren. Folk som står på, altså.

Men hva med de som av forskjellige grunner rett og slett ikke vil jobbe? Ikke de som har lidelser og er uføre eller syke på annet vis, men folk som ikke har lyst å delta i arbeidslivet, ha karriere og alt det dette innebærer. 

Hva bør en gjøre med disse? Jeg vet ikke hvor mange det kan finnes, men regner med det er en viss prosent av befolkningen. Er det greit at disse slipper å jobbe? Siden andre ønsker å jobbe? Eller bør de tvinges til å jobbe, bare fordi andre mener at de bør det?

Skal man ta hensyn eller ikke til at noen ikke har lyst å jobbe overhodet?

Anonymkode: 4534b...121

Folk som over lengre tid ikke ønsker å jobbe mistenker jeg for å slite med noe psykisk. Noen mennesker har alltid følt seg utafor og vært den som ikke følte seg god nok. Da kan det nok føles greiere å gi uttrykk for at man ikke gidder å jobbe, fremfor å innrømme at en har dårlige erfaringer med arbeidslivet eller har angst for å mislykkes 

Snakker av egen erfaring. Hadde vært på diverse navtiltak og hatt AAP så lenge uten at jeg kom i jobb at jeg mistet fullstendig motivasjonen og selvfølelsen. Slet også med depresjon og tenkte at det beste var om Nav bare ga meg full ufør, dette gadd jeg rett og slett ikke lenger. Gikk på jobbklubb og sendte inn så lite info som mulig på alle vikarbyråene så de ikke kunne kontakte meg. I tillegg gikk jeg til en psykolog som var helt enig i at arbeidslivet ikke hadde fungert for meg og ville ha meg helt trygdet. Det var ikke bra for min selvfølelse

Er omsider inne i er fagfelt som føles riktig for meg, og dette vil jeg bruke min restarbeidsevne til. Saksbehandler vil at jeg skal søke full ufør nå, men håper det ikke blir en realitet. Nå fikk jeg smaken på mestring og håper helsa holder til at jeg kan fortsette med det.

Anonymkode: 0a7ec...715

[AnonymBruker]

Det skal vel teoretisk sett gå an å leve som sosialklient i Norge, men jeg tenker at de fleste nok blir bolket sammen med mentalt lidende. Sosial angst, o.l

Jeg tror at den andelen sosialklienter som rett og slett ikke har lyst å jobbe, men som også er 100% friske, er forsvinnende liten. 

 

 

 

Anonymkode: c2df3...7de

[AnonymBruker]

Med engang folk hører om en som ikke jobber så blir dem så innmari forbanna misunnelig. Like morsomt å lese kommentarene her inne. Er jo som om de hater livet sitt pga de må jobbe.

Anonymkode: c564d...2fb

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Folk som over lengre tid ikke ønsker å jobbe mistenker jeg for å slite med noe psykisk. Noen mennesker har alltid følt seg utafor og vært den som ikke følte seg god nok. Da kan det nok føles greiere å gi uttrykk for at man ikke gidder å jobbe, fremfor å innrømme at en har dårlige erfaringer med arbeidslivet eller har angst for å mislykkes 

Snakker av egen erfaring. Hadde vært på diverse navtiltak og hatt AAP så lenge uten at jeg kom i jobb at jeg mistet fullstendig motivasjonen og selvfølelsen. Slet også med depresjon og tenkte at det beste var om Nav bare ga meg full ufør, dette gadd jeg rett og slett ikke lenger. Gikk på jobbklubb og sendte inn så lite info som mulig på alle vikarbyråene så de ikke kunne kontakte meg. I tillegg gikk jeg til en psykolog som var helt enig i at arbeidslivet ikke hadde fungert for meg og ville ha meg helt trygdet. Det var ikke bra for min selvfølelse

Er omsider inne i er fagfelt som føles riktig for meg, og dette vil jeg bruke min restarbeidsevne til. Saksbehandler vil at jeg skal søke full ufør nå, men håper det ikke blir en realitet. Nå fikk jeg smaken på mestring og håper helsa holder til at jeg kan fortsette med det.

Anonymkode: 0a7ec...715

Kjenner meg igjen i det du skriver. Har vært igjennom den mølla og mye mer. Da er du heldig som har fått en sjanse til å komme ut i arbeid. Jeg stiller nå bak polakker og litauere når det gjelder ufaglært arbeid. Motivasjonen til å søke arbeid er på bunn. Har blitt utnyttet av arbeidsgiver før og er livredd for at det kan skje igjen om jeg får mulighet. Det beste er sikkert å bare gjøre meg ufør, siden samfunnet allerede har bestemt seg.

Anonymkode: c564d...2fb

[AnonymBruker]

De som ikke vil jobbe. Skal heller ikke få noe for ingen ting. De som står på hardt. Skal belønnes for dette. 

Anonymkode: 79cc9...969

[AnonymBruker]

Vi må skille mellom det normative og deskriptive. 

Jeg mener alle som kan bør jobbe. Alle arbeidsgivere bør behandle sine ansatte bra. Det bør ikke finnes psykiske lidelser. osv osv osv..

Men nå lever vi i en uperfekt verden der de som har lite skal få mindre og de som har mye skal få mer. Jeg forholder meg til virkeligheten og ikke en normativ eller moraliserende vinkling av virkeligheten. Faktum er at jeg ikke har funnet en jobb jeg trives i. Jeg kvalifiserer også til trygd etter gjeldende regelverk. Da kommer jeg til å nave som bare det. Jeg bryr meg ikke hva folk synes om det. 

Forøvrig støtter jeg borgerlønn. Da forsvinner incentivet til å nave fullstendig fordi det ikke vil lønne seg i det hele tatt å være syk/arbeidsledig kontra å jobbe. Alle får borgerlønn uavhengig av situasjon. Det vil også føre til at arbeidsgiver tilbyr bedre betingelser da arbeidstakere ikke vil være så avhengig av lønn fra "the man" for å overleve

Anonymkode: 05382...85b

[Peaches]

Kjempedeilig å ikke ønske å jobbe. Men da må en jo også være økonomisk uavhenig. Eller havner dem på gata. Eller som Lars Monsen 🤔

[Oddy]

Helt ærlig. Hvis det er folk der ute som ikke vil jobbe so be my guest.  Så lenge det ikke går utover meg og de har økonomien til det så kjør på. 

Dessverre kjenner jeg noen som plent ikke skulle jobbe som har løyet om at han sliter psykisk,  så nå er han ufør. 

[AnonymBruker]

De kan jo gifte seg med en partner som er villig til å forsørge dem og bare være homemaker og forelder

Anonymkode: 92e2a...40f

[AnonymBruker]

Tror en del ikke helt forstår hvordan staten fungerer. Har du utgifter på 250k per person i året, til skoler utdanning forsvar bomber i midtøsten flyktninger u"hjelp" politi brann sykehus pensjon trygd veier jagerfly millioner i "statlige jobber"  etc, så hjelper det ikke en dritt at et individ "klarer seg selv" gjennom å leve billig og betale lite skatt. Utgiftene er der fortsatt.....

De aller fleste som jobber i dag (90%+), får mer ut enn de betaler inn gjennom livet. En kan sitte i kassa på rimi, og leve et luksus liv sammenlignet med størsteparten av kloden. Men hvem betaler for luksusen ? Sitt i kassa i afrika og merk hvor mye luksus du har råd til.... (da vil du få "berikelse" med på lkjøpet forøvrig, liten bonus til de som liker slikt) "klare seg selv" hørt noe så dumt ? Se på deg og livet du lever, du klarer deg F meg ikke deg selv, og det vet du godt selv også...

Og, spessielt ett kjønn, som ikke skal nevnes her, betaler mye mindre inn enn det andre kjønnet, og får mye mer ut. Det stemmer dårlig men disse gutte-naverne og sosialklintene som er late og "ikke vil jobbe" og ikke vil klare seg selv. Det er tåkelegging og svada, vi vet alle hvem det er som ikke klarer seg selv her, og hvem som blir utnyttet grovt gjennom skatteseddelen, så ikke kom med skitne triks online

Det er større variasjoner blant gutta genetsik, det er mer på toppen, og mer på bunnen, all or nothing, jentene kjører safe og digger staten. Dette bortforklares istedenfor med at de på toppen er angivelig bare der fordi de har undertrykket jentene. mens de på bunnen er der bare fordi de har dårlige holdninger og er late, men de skal alle benyttes som skattekveg så langt det lar seg gjøre, selvsagt

Hva folk i tråden beskriver, og virkeligheten, er så langt ifra hverandre, at det er vanskelig å diskutere slikt. Jeg får avslutte med en siste kommentar, som dere kan suge på. Den sier egentlig alt som trengs å si.

Vi har ikke fri vilje.

Anonymkode: e6aa5...4f8

[Duff]

Jeg er for borgerlønn. Per i dag er jeg på aap og går mølla der pga sykdom. Med borgerlønn kunne jeg klart meg uten aap og jeg kunne jobbet som vikar frem til jeg finner en arbeidsplass som har ett arbeidsmiljø som gjør meg godt i stede for å gjøre meg syk. Jeg ønsker å jobbe men pga jeg reagerer på enkelte mennesketyper så blir jeg syk og faller ut av jobb. Jeg kan ikke velge kolleger eller miljø men med borgerlønn ville jeg fått muligheten til å trekke meg ut av jobber jeg blir syk av uten å bli så syk at det tar år å bli frisk. Jeg har en mann som jobber så vi kunne klart oss på den måten.