Hvordan er deres hverdag som gravid med nr to i heimen?

[AnonymBruker]

Jeg er interessert i å høre hvordan andre familier gjør det hjemme når dama we gravid med nr to, og spesielt om formen hennes ikke er så bra . Jeg kjenner meg rimelig lei er hjemme , både av å være gravid da jeg er mye dårlig og får lite støtte av mannen. 

- Nå er det ferie og han drikker øl, og jeg mener ikke 1-3 øl men mange , sitter på balkongen , røyker og koser seg , jeg er sikkert hormonell men jeg sitter da inne foran TV alene. Orker ikke lukta av øl og røyk når jeg skal sove , og kjenner meg skuffa . Har sagt i fra.

- vi sover annen hver morgen, så en av oss står opp med barnet . Jeg er ofte dårlig og alltid ekstremt sliten og trøtt , men følwr jeg ikke kan være så ego å ta « sove morgen» flere ganger enn mannen.. han er også sliten. Hvordan gjør dere dette ? 

- mannen klager på han er sliten, og jeg orker ikke like mye med barnet hele tiden , jeg får dårlig samvittighet og aldri noen tid alene , feks til å hvile eller hente meg inn... Hvor mye ansvar tar deres mann for barnet ? Hva gjør han ? 

Anonymkode: 0921d...b71

[AnonymBruker]

Vi har ikke barn fra før, men det du skisserer hadde ikke vært greit hos oss. 

Kjæresten min røyker i perioder, men han må vaske hendene etter hvert røyk og dusje før han legger seg. Han sitter heller ikke med røyken så lenge av gangen, for jeg kan jo ikke sitte sammen med han når han røyker. 

Da vi var halvannen uke i «Syden» koste han seg med en øl eller et glass vin og kanskje 2-3 øl totalt i løpet av hele dagen. Det var et par ganger jeg merket at han var beruset, men det var ganske sent og jeg skulle uansett legge meg. Ingen av oss synes det er noe særlig å henge med fulle folk edru, så han unngår det. 

Jeg er ikke så dårlig, men jeg er mye trøtt og sliter med bekkenet. Klarer derfor ikke gå så mye, må ha hjelp til alt mulig rart og trenger mye hvile. Det respekterer han, og vet at det er en veldig kort periode av livet vårt hvor han må gjøre litt ekstra. 

Hva er det han er sliten av? Jeg synes det er vanvittig irriterende med folk som er «sliten» hele tiden, av helt alminnelige ting. Alle blir sliten etter jobb, det må man bare leve med. Det er normalt å være sliten om man har mye barn som raver rundt, men det må man også leve med. Er han sliten av livet selv må dere kanskje ta grep for å øke trivselen hjemme. Hva kan dere gjøre for at han kan bli mindre sliten? For din løsning er jo allerede klar, du er gravid og må ha litt mer alenetid og hvile. 

Anonymkode: d6ce7...8b9

[AnonymBruker]

Her må mannen ta i et større tak enn han gjør nå. Han ville nok vært mindre sliten hvis han drakk mindre og la seg tidligere... han har ferie, og dere har bare ett barn, ingen grunn til at han skal være sliten. Jeg sier ikke at han skal stå opp tidlig HVER dag, men det er rimelig at han tar barnet om morgenen oftere enn deg, ja. 

Røyking og drikking... han burde spesielt slutte med førstnevnte, men det er neppe populært å forelå. Han burde ikke drikke seg full (og alene) veldig ofte. Men hvis han først røyker etc så er det jo greit nok at han sitter ute litt og gjør dette (med måte), han må jo også få kose seg i ferien, og helt ærlig synes jeg ikke man kan kreve at han skal sitte inne og se på TV sammen med dårlig samboer *hele* tiden. 

Så her er det nok et spørsmål om balanse og kommunikasjon. Mannen din må finne seg i å gjøre mer når du er dårlig. Deling 50/50 er ikke rettferdig i en slik situasjon slik det ville vært ellers, det er veldig urettferdig. Samtidig er han jo ikke dårlig slik som deg, og da må du heller ikke kreve at han skal leve som om han er det. 

Anonymkode: 0a244...910

[AnonymBruker]

Jeg skjønner jeg er veldig heldig med min mann! Her er det sånn at han prøver å ta det han får til, jeg senker kravene slik at det ikke skal bli for mye, og prøver å få tatt det jeg klarer. Jeg får sove når og så ofte og mye jeg vil, om det er morgen, midt på dagen eller kvelden. Jeg sover svært dårlig (aldri mer enn to timer pga smerter i bekkenet), så jeg har vel nå bortimot fem soveperioder i døgnet. Mannen ordner middag, husarbeid, unger, og handling. Jeg forsøker å gjøre en del tilbake, men han sier rett ut at det er viktig at jeg slapper av (fått beskjed om det av jordmor, da jeg har mye kynnere, og sterke bekkenplager). Han tar absolutt alle tunge løft, slik at jeg slipper å bøye meg eller løfte særlig. Massasje hver eneste kveld. 

Anonymkode: 3830c...576

[AnonymBruker]

Gravid  i tredje trimester. Vært sykemeldt siden starten av andre trimester pga stor fare for svangerskapsforgiftning. Har ei jente på snart 1,5 år fra før som begynner i barnehagen i august. 

De siste ukene har Pappaen jobbet, så jeg tok meg av ettåringen. De dagene pappaen var hjemme avlastet han så godt han kunne slik at jeg fikk et par gode hviler i løpet av dagen, men vi er også midt i flytting og hussalg så han tar seg av det meste der. Jeg tok det jeg orket av husarbeid i tillegg til barnet, men kun det mest nødvendige ble gjort og det ble lettvinte løsninger (vaskehjelp, matvarer levert på døra etc). Jeg har tatt det meste av legging av ettåringen, siden det uansett innebar hvile for meg og. Da har far fått mulighet til å slappe av litt han og. Ellers har han vært behjelpelig med stell og lek når han ikke har jobbet med jobb eller hus. Vi får mye hjelp av familie for tiden, heldigvis. Jeg ser på han at han er sliten, stakkar. Starter dessuten på jobb 4/5/6 om morgenen, så får sove de dagene han har fri. Vesla vår har uansett pleid å sove til 8/9 og da er jeg klar for å stå opp selv. 

 

Nå er jeg innlagt på sykehus med svangerskapsforgiftning, og kommer ikke hjem før baby er ute. Eller... mest sannsynlig blir det prematur fødsel og muligens noen uker på sykehus etter fødsel og. Så nå har far ansvar for alt hjemme og må ta ettåringen hele tiden. Forferdelig kjedelig situasjon. Vi føler oss ganske maktesløse begge to, men er heldige som har nær familie i nabohuset. 

Anonymkode: f1b30...d33

[Jadzia]

Nå er det heldigvis to år siden jeg var høygravid med andre mann, men det der hadde ikke vært akutelt her! Jeg hadde hyperemesis og kraftig bekkenløsning. Noe som innebar at jeg slet skikkelig. Jeg fikk sove når jeg trengte det, han handlet og lagde mat, gjorde husarbeid og kjørte eldstemann i barnehage. De periodene bekkenet var verst, sov han til og med på sofaen så jeg skulle få friheten til å finne god stilling i senga vår. Han kjørte meg til og fra sykehuset når jeg måtte inn for intravenøs behandling pga kvalmen og oppkastet. Og dette gjorde han fra jeg var i uke 10 til jeg ungen var ute i uke 38. Jeg måtte aldri mase eller klage, han gjorde det av eget initiativ for å letne problemene for meg. Det eneste han krevde, var at hvis jeg hadde en ok dag, så skulle jeg bidra så mye som jeg klarte der og da.