Hva er greia med dere?

[AnonymBruker]

Denne går ut til alle norske 30-35 åringer som sier at de ikke tror de vil ha barn, deriblant venner av meg og. Hvem skal besøke dere på gamlehjemmet? Hvem skal komme i familiemiddager og bursdager? Hvor er det blitt av flokk-mentaliteten, den som faktisk er essensiell for oss mennesker?

Det er uhorvelig tøft å få barn. Kroppen forandres,og blir aldri som før (føles det som!), lommeboka tømmes, man føler på nye følelser som sårbarhet og ikke minst tror jeg at man blir mye mer altruistisk. Alenetiden som var så uhorvelig viktig er nesten helt borte, man bekymrer seg om alt man ikke trodde man skulle bekymre seg over. Nå har jeg en liten unge, men bare tanken på at barnet mitt skal oppleve mobbing, eller bare kjipe folk, den tanken er vond altså. 

Så tilbake til spørsmålet mitt. Hvorfor er det så mange i fertil alder som bestemmer seg for at de ikke vil ha barn. Jeg har inntrykk av at det er mange flere enn før. I min vennegjeng er det 3-4 som bare vet de ikke vil få barn, sier de. Dette er folk som fra før har en veldig liten familie, to gamle foreldre, eller bare noen søsken.. Alle skal selvsagt ikke være A4, og jeg respekterer alles valg. Men noen av disse, jeg lurer på om de egentlig vet hva de gjør.. Og at de potensielt kan ende opp som veldig ensomme. 

Anonymkode: 23691...68f

[Merovingian]

Dette er vel deres valg og egentlig ikke noe du burde bry deg om. Konsentrer deg om deg selv og dine valg og la dem gjøre som de vil.

Du hadde ikke likt det hvis de hadde blandet seg inn i dine valg og ønsker.

[AnonymBruker]

Det å få barn garanterer aldri at man har dem hos seg resten av livet. Det er mange eldre som sitter å råtner på sykehjem på grunn av ubrukelige unger som «aldri» har tid til å besøke dem. Det er mange som feirer jul alene fordi de blir sett på som en byrde eller fordi de ikke «passer inn» i familien lenger. 

Jeg vurderer å ikke få barn, litt fordi jeg er alt for glad i å styre min egen tid. Og jeg har  en skade som kan nedarves, akkurat det unner jeg ikke et barn. Hva med adopsjon? Jeg er så ego at jeg egentlig vil bruke pengene på fint hus og reiser fremfor adopsjonsgrbyrer. 

Jeg vil ha bil og hus uten matflekker, jeg vil kunne ha en sjokolade i skapet uten å måtte gjemme den. Friheten min er viktig for meg. Jeg ser ikke meg selv på en ferietur med bamseklubben eller whatever, ei heller å måtte tilrettelegge ferie ut fra når skole/barnehage er stengt. 

Anonymkode: b50a9...fc9

[AnonymBruker]

De deler vel ikke din oppfatning av dette, da. De tenker at andre ting er viktigere i livet enn å (kanskje) få besøk på gamlehjemmet, de har sterkere bånd til vennene sine enn familie, de føler ikke noe savn ved tanken på slekt som kommer etter dem. Er ikke det helt greit da? Jeg har selv barn, faktisk fire stykker, men jeg synes overhodet ikke det er rart at ikke alle synes barn er noe for dem.

Du skal heller ikke se bort fra at noen av de som sier de ikke vil ha barn, har ønsket dette tidligere og nå innfunnet seg med at det ikke blir sånn av årsaker de ikke kan kontrollere. Så jeg ville vært forsiktig med å kreve svar av noen på slike spørsmål, eller diskutere hva som er "riktig". Dette er dypt personlig og kan være vanskelig. Eller ikke. Det er et hav av forskjellige mennsker, prioriteringer, ønsker og omstendigheter, og ingen fasit på hva som er riktig måte å leve livet på.

Anonymkode: 81be4...a45

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne går ut til alle norske 30-35 åringer som sier at de ikke tror de vil ha barn, deriblant venner av meg og. Hvem skal besøke dere på gamlehjemmet? Hvem skal komme i familiemiddager og bursdager? Hvor er det blitt av flokk-mentaliteten, den som faktisk er essensiell for oss mennesker?

Det er uhorvelig tøft å få barn. Kroppen forandres,og blir aldri som før (føles det som!), lommeboka tømmes, man føler på nye følelser som sårbarhet og ikke minst tror jeg at man blir mye mer altruistisk. Alenetiden som var så uhorvelig viktig er nesten helt borte, man bekymrer seg om alt man ikke trodde man skulle bekymre seg over. Nå har jeg en liten unge, men bare tanken på at barnet mitt skal oppleve mobbing, eller bare kjipe folk, den tanken er vond altså. 

Så tilbake til spørsmålet mitt. Hvorfor er det så mange i fertil alder som bestemmer seg for at de ikke vil ha barn. Jeg har inntrykk av at det er mange flere enn før. I min vennegjeng er det 3-4 som bare vet de ikke vil få barn, sier de. Dette er folk som fra før har en veldig liten familie, to gamle foreldre, eller bare noen søsken.. Alle skal selvsagt ikke være A4, og jeg respekterer alles valg. Men noen av disse, jeg lurer på om de egentlig vet hva de gjør.. Og at de potensielt kan ende opp som veldig ensomme. 

Anonymkode: 23691...68f

For å svare på de innledende spørsmålene dine: Forhåpentligvis ingen. Jeg vil trives best alene på gamlehjemmet også, og jeg har aldri følt noen flokkmentalitet. Svar nok?

Anonymkode: ec318...c7c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Så tilbake til spørsmålet mitt. Hvorfor er det så mange i fertil alder som bestemmer seg for at de ikke vil ha barn. Jeg har inntrykk av at det er mange flere enn før. I min vennegjeng er det 3-4 som bare vet de ikke vil få barn, sier de. Dette er folk som fra før har en veldig liten familie, to gamle foreldre, eller bare noen søsken.. Alle skal selvsagt ikke være A4, og jeg respekterer alles valg. Men noen av disse, jeg lurer på om de egentlig vet hva de gjør.. Og at de potensielt kan ende opp som veldig ensomme. 

Anonymkode: 23691...68f

Svar på spørsmålet ditt: fordi de har muligheten. Dvs. Vi forstår og har i 20q8 kunnskap om prevensjon pluss det er ikke "sånn det må være" rent sosialt. Så tenker jeg at du er ganske begrenset som får deg unger for å unngå ensomhet, tenker at det er ganske tåpelig og en relativt utrygg forsikring, men vi kan ikke alle ta doktorgrad... 

Anonymkode: e7255...17a

[AnonymBruker]

Blir da født nok folk på kloden og mange av dem trekker jo nordover, så samfunnet trenger jo ikke å lide.

Anonymkode: 8a5b9...fc3

[AnonymBruker]

Den fantastiske og ubeskrivelig magiske friheten man har som barnefri er tusen ganger bedre enn all verdens «besøk på gamlehjemmet». Jeg har jobbet på sykehjem selv, og besøkene er marginale, om de i det hele tatt har noen.

Uansett, jeg kommer til å ta mitt eget liv før jeg havner på et slikt sted.

Det er mange gleder i livet som gjør det verdt å leve, og for meg og mange andre er ikke barn en del av det. 

Anonymkode: 06fcf...c0d

[Jordbæra]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne går ut til alle norske 30-35 åringer som sier at de ikke tror de vil ha barn, deriblant venner av meg og. Hvem skal besøke dere på gamlehjemmet? Hvem skal komme i familiemiddager og bursdager? Hvor er det blitt av flokk-mentaliteten, den som faktisk er essensiell for oss mennesker?

Det er uhorvelig tøft å få barn. Kroppen forandres,og blir aldri som før (føles det som!), lommeboka tømmes, man føler på nye følelser som sårbarhet og ikke minst tror jeg at man blir mye mer altruistisk. Alenetiden som var så uhorvelig viktig er nesten helt borte, man bekymrer seg om alt man ikke trodde man skulle bekymre seg over. Nå har jeg en liten unge, men bare tanken på at barnet mitt skal oppleve mobbing, eller bare kjipe folk, den tanken er vond altså. 

Så tilbake til spørsmålet mitt. Hvorfor er det så mange i fertil alder som bestemmer seg for at de ikke vil ha barn. Jeg har inntrykk av at det er mange flere enn før. I min vennegjeng er det 3-4 som bare vet de ikke vil få barn, sier de. Dette er folk som fra før har en veldig liten familie, to gamle foreldre, eller bare noen søsken.. Alle skal selvsagt ikke være A4, og jeg respekterer alles valg. Men noen av disse, jeg lurer på om de egentlig vet hva de gjør.. Og at de potensielt kan ende opp som veldig ensomme. 

Anonymkode: 23691...68f

Vanvittig mange eldre sitter alene på gamlehjemmet på tross av 6 barn og 12 oldebarn. Når man vet at man er helt alene av eget valg så er det mindre vondt enn å være ensom når man egentlig har mange.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Jordbæra skrev:

Vanvittig mange eldre sitter alene på gamlehjemmet på tross av 6 barn og 12 oldebarn. Når man vet at man er helt alene av eget valg så er det mindre vondt enn å være ensom når man egentlig har mange.

Hva er det som er galt med å ende livet helt alene? Når jeg er syk så foretrekker jeg faktisk å være alene. Sånn har det alltid vært.

Anonymkode: ec318...c7c

[Jordbæra]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva er det som er galt med å ende livet helt alene? Når jeg er syk så foretrekker jeg faktisk å være alene. Sånn har det alltid vært.

Anonymkode: ec318...c7c

Har ikke sagt for eller i mot verken ene eller andre veien jeg. Jeg trives godt i eget selskap, men jeg har likevel barn. Håper mine vil bruke tid på meg selv om jeg blir gammel. Man vet aldri. 

Som sagt, mindre vondt å være ensom når man har valgt det selv. Kjenner til ei dame på 80 som er deprimert fordi to barn og 3 oldebarn aldri kommer på besøk. Ennå vondere (vil jeg tro) når man egentlig har noen.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Jordbæra skrev:

Har ikke sagt for eller i mot verken ene eller andre veien jeg. Jeg trives godt i eget selskap, men jeg har likevel barn. Håper mine vil bruke tid på meg selv om jeg blir gammel. Man vet aldri. 

Som sagt, mindre vondt å være ensom når man har valgt det selv. Kjenner til ei dame på 80 som er deprimert fordi to barn og 3 oldebarn aldri kommer på besøk. Ennå vondere (vil jeg tro) når man egentlig har noen.

Jeg håper mine husker meg som ung og sprek og lever sine egne liv når jeg er for gammel for å delta. Folk må slutte å være så egoistiske at de tror de har noe vettugt på planeten å gjøre i 80-100 år. Gi plass til de nye generasjonene, så får vi heller dope oss inn i en mest mulig bedagelig død vi som er gamle, senile skrukketroll sammen. Noe annet er bare egoistisk.

Anonymkode: ec318...c7c

[Snaskesnusken]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne går ut til alle norske 30-35 åringer som sier at de ikke tror de vil ha barn, deriblant venner av meg og. Hvem skal besøke dere på gamlehjemmet? Hvem skal komme i familiemiddager og bursdager? Hvor er det blitt av flokk-mentaliteten, den som faktisk er essensiell for oss mennesker?

Det er uhorvelig tøft å få barn. Kroppen forandres,og blir aldri som før (føles det som!), lommeboka tømmes, man føler på nye følelser som sårbarhet og ikke minst tror jeg at man blir mye mer altruistisk. Alenetiden som var så uhorvelig viktig er nesten helt borte, man bekymrer seg om alt man ikke trodde man skulle bekymre seg over. Nå har jeg en liten unge, men bare tanken på at barnet mitt skal oppleve mobbing, eller bare kjipe folk, den tanken er vond altså. 

Så tilbake til spørsmålet mitt. Hvorfor er det så mange i fertil alder som bestemmer seg for at de ikke vil ha barn. Jeg har inntrykk av at det er mange flere enn før. I min vennegjeng er det 3-4 som bare vet de ikke vil få barn, sier de. Dette er folk som fra før har en veldig liten familie, to gamle foreldre, eller bare noen søsken.. Alle skal selvsagt ikke være A4, og jeg respekterer alles valg. Men noen av disse, jeg lurer på om de egentlig vet hva de gjør.. Og at de potensielt kan ende opp som veldig ensomme. 

Anonymkode: 23691...68f

Det ser virkelig ikke slik ut. 

[AnonymBruker]

Etter 20 år i helsevesenet kan jeg love deg at det å ha barn ikke er noen garanti for besøk og oppfølging når du blir eldre. Mange flytter vekk fra der foreldrene bor, noen kutter kontakt med foreldre, en del gidder ikke bruke av sin travle hverdag på sykehjemsbesøk og får du bare sønner så være obs på at det ofte er deres kones familie som prioriteres. 

Man kan fint skape sin egen flokk uten å ha barn. 

Anonymkode: 738c6...c91

[AnonymBruker]

Det må være opp til hver enkelt å bestemme om de vil ha barn eller ikke. 

Apropo det å bli gammel. Min svigermor fikk ett slag og ble lammet i den ene siden samt at hun kun har 25% syn. Hun fikk to måneder på sykehjem og så var det rett hjem i egen bolig. Ingen problem. Hun skulle få alarm og tilsyn ti ganger i døgnet. Takk og lov at vi er flere barn og svigerbarn til å dele på dette. Kveldsmaten serveres kl 17 (mot 20 som avtalt). Hun får ikke hjelp til å spise, maten varmes i mikro og settes på bordet og så går de. Hun ser ikke mer enn 25% av tallerkenen ergo spiser hun ikke all maten. Glass med drikke, bestikk, tallerkner, telefon, briller,-alt ramler på gulvet. Tenk det griset som blir og hjemmesykepleien plukker ikke opp og tørker heller ikke sølet. Hvis ikke vi hadde fulgt opp hadde alt ligget i tre uker, det vaskes hver tredje uke. Hun satt i seks uker uten å dusje!!!! I over 30 varmegrader inne!!! Vi bytter lyspærer for ellers sitter hun i mørket, vi slår av og på TV og radio ellers sitter hun i stillhet hele døgnet. Dette er dagens tilbud til gamle svært hjelpetrengende og verre skal det bli med årene sier politikerene. 

Anonymkode: 00ae7...587

[AnonymBruker]

Jeg har barn, men har full forståelse, for de som ikke ønsker barn. Jeg skulle selv ikke ha barn, men da man gjentatte ganger blir gravid på p-pillen, så får man barn. For å ta abort flere ganger er ikke gøy, og jeg steriliserte meg etter barn nummer 2. Det og ha barn er utrolig slitsomt, og krevende. Og ansvaret tar jo aldri slutt. Og jeg har da overhodet ingen garanti, for at de kommer å besøker meg på gamle hjemmet. Jeg ønsker at mine barn, skal leve livet sitt, og gjøre det meste ut av det, bo i utlandet, oppleve verden. 

Anonymkode: 41e13...df4

[Gjest BearMama]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne går ut til alle norske 30-35 åringer som sier at de ikke tror de vil ha barn, deriblant venner av meg og. Hvem skal besøke dere på gamlehjemmet? Hvem skal komme i familiemiddager og bursdager? Hvor er det blitt av flokk-mentaliteten, den som faktisk er essensiell for oss mennesker?

Det er uhorvelig tøft å få barn. Kroppen forandres,og blir aldri som før (føles det som!), lommeboka tømmes, man føler på nye følelser som sårbarhet og ikke minst tror jeg at man blir mye mer altruistisk. Alenetiden som var så uhorvelig viktig er nesten helt borte, man bekymrer seg om alt man ikke trodde man skulle bekymre seg over. Nå har jeg en liten unge, men bare tanken på at barnet mitt skal oppleve mobbing, eller bare kjipe folk, den tanken er vond altså. 

Så tilbake til spørsmålet mitt. Hvorfor er det så mange i fertil alder som bestemmer seg for at de ikke vil ha barn. Jeg har inntrykk av at det er mange flere enn før. I min vennegjeng er det 3-4 som bare vet de ikke vil få barn, sier de. Dette er folk som fra før har en veldig liten familie, to gamle foreldre, eller bare noen søsken.. Alle skal selvsagt ikke være A4, og jeg respekterer alles valg. Men noen av disse, jeg lurer på om de egentlig vet hva de gjør.. Og at de potensielt kan ende opp som veldig ensomme. 

Anonymkode: 23691...68f

Pensjonisttilværelse i varmere strøk og drikke fruktige drinker og nyte livet til de dør?

Og som mor så kan en ikke forvente at ungene skal renne ned dørene når du er gammel og skral. Har du gjort en god jobb så har de sine egne liv. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper mine husker meg som ung og sprek og lever sine egne liv når jeg er for gammel for å delta. Folk må slutte å være så egoistiske at de tror de har noe vettugt på planeten å gjøre i 80-100 år. Gi plass til de nye generasjonene, så får vi heller dope oss inn i en mest mulig bedagelig død vi som er gamle, senile skrukketroll sammen. Noe annet er bare egoistisk.

Anonymkode: ec318...c7c

Haha, dette var jo veldig satt på spissen, men jeg er faktisk litt enig. Jeg håper selvsagt at noen av mine fire barn og deres barn kommer og hilser på av og til, men jeg har ingen planer om å lene meg tungt på dem i alderdommen eller ha kjempehøye forventninger til ukentlig besøk og underholdning av gamla (meg).

På lista mi over hvorfor jeg er glad for å ha barn, er "besøk på gamlehjemmet" omtrent på tusendeplass. Merkelig at dette argumentet blir tillagt så stor vekt av mange.

Anonymkode: 81be4...a45

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker said:

Denne går ut til alle norske 30-35 åringer som sier at de ikke tror de vil ha barn, deriblant venner av meg og. Hvem skal besøke dere på gamlehjemmet? Hvem skal komme i familiemiddager og bursdager? Hvor er det blitt av flokk-mentaliteten, den som faktisk er essensiell for oss mennesker?

Det er uhorvelig tøft å få barn. Kroppen forandres,og blir aldri som før (føles det som!), lommeboka tømmes, man føler på nye følelser som sårbarhet og ikke minst tror jeg at man blir mye mer altruistisk. Alenetiden som var så uhorvelig viktig er nesten helt borte, man bekymrer seg om alt man ikke trodde man skulle bekymre seg over. Nå har jeg en liten unge, men bare tanken på at barnet mitt skal oppleve mobbing, eller bare kjipe folk, den tanken er vond altså. 

Så tilbake til spørsmålet mitt. Hvorfor er det så mange i fertil alder som bestemmer seg for at de ikke vil ha barn. Jeg har inntrykk av at det er mange flere enn før. I min vennegjeng er det 3-4 som bare vet de ikke vil få barn, sier de. Dette er folk som fra før har en veldig liten familie, to gamle foreldre, eller bare noen søsken.. Alle skal selvsagt ikke være A4, og jeg respekterer alles valg. Men noen av disse, jeg lurer på om de egentlig vet hva de gjør.. Og at de potensielt kan ende opp som veldig ensomme. 

Anonymkode: 23691...68f

Jeg er veldig glad i barn, og skulle så gjerne hatt noen selv. Men dessverre har jeg problemer med alkohol, og selv om jeg har vært edru i tre år vil jeg ikke ta risikoen. Jeg føler faktisk ikke jeg har rett til å ta det valget for uskyldige barn. Det er de som taper om jeg ikke var så sterk som jeg trodde, og begynner å drikke igjen.

For andre kan det være andre utfordringer som man ikke nødvendigvis snakker høyt om, som er grunnen. Og mange vil (Eller kan) ikke få barn, såklart - uten at det er noe mer enn det.

Hvorfor er det så mange som synes det er egoistisk å ikke få barn, i en allerede overbefolket verden?

Anonymkode: 816c5...abd

[Lammelåret]

1 time siden, Merovingian skrev:

Dette er vel deres valg og egentlig ikke noe du burde bry deg om. Konsentrer deg om deg selv og dine valg og la dem gjøre som de vil.

Du hadde ikke likt det hvis de hadde blandet seg inn i dine valg og ønsker