Hvordan jobbe seg gjennom sorg og problemer uten alkohol?

[AnonymBruker]

Etter et alvorlig tungt forhold preget med psykisk og fysisk vold, klarte jeg ikke å ta innover meg alle realisasjonene og inntrykkene som kom etter bruddet når jeg endelig var ute av tåka. 

Nå har jeg innsett at jeg holder ut uten alkohol så lenge jeg kan dytte de tankene og minnene og åpenbaringene som strømmer på vekk, men etter noen dager må jeg ha en øl eller en drink, bare for å roe ned og få fred. 

 

Bestemt meg for å slutte, og daglig kommer flashbacks, traumer, minner. 

 

Skal jeg kontakte fastlegen, kan det være medisin å få for dette?

Anonymkode: 122a5...32f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter et alvorlig tungt forhold preget med psykisk og fysisk vold, klarte jeg ikke å ta innover meg alle realisasjonene og inntrykkene som kom etter bruddet når jeg endelig var ute av tåka. 

Nå har jeg innsett at jeg holder ut uten alkohol så lenge jeg kan dytte de tankene og minnene og åpenbaringene som strømmer på vekk, men etter noen dager må jeg ha en øl eller en drink, bare for å roe ned og få fred. 

 

Bestemt meg for å slutte, og daglig kommer flashbacks, traumer, minner. 

 

Skal jeg kontakte fastlegen, kan det være medisin å få for dette?

Anonymkode: 122a5...32f

Du bør definitivt ta kontakt med fastlege. 

Ellers vil jeg gjerne anbefale deg boken til Tommy rosen. Revovery 2.0 

kort sagt, du må fylle livet ditt med noe annet. Ønsker deg lykke til og sender deg en stor klem 🤗❤️

Anonymkode: 849f6...21d

[Muskath]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Etter et alvorlig tungt forhold preget med psykisk og fysisk vold, klarte jeg ikke å ta innover meg alle realisasjonene og inntrykkene som kom etter bruddet når jeg endelig var ute av tåka. 

Nå har jeg innsett at jeg holder ut uten alkohol så lenge jeg kan dytte de tankene og minnene og åpenbaringene som strømmer på vekk, men etter noen dager må jeg ha en øl eller en drink, bare for å roe ned og få fred. 

 

Bestemt meg for å slutte, og daglig kommer flashbacks, traumer, minner. 

 

Skal jeg kontakte fastlegen, kan det være medisin å få for dette?

Anonymkode: 122a5...32f

Alkohol hjelper ikke på dette. Da vil tankene komme sterkere tilbake etterpå pluss dårlig samvittighet for alkoholen. Du gjør lurt i å snakke med legen om dette.  Jeg har erfart at det går an å jobbe seg gjennom vonde ting, hjernen slipper litt og litt gjennom.   Du klarer det etter hvert, litt og litt.  Kanskje du kan få hjelp av medisiner.  

Ikke bruk alkohol på den måten, det er absolutt ingen hjelp i det, bare skade.

Endret 19. juli 2018 av Muskath

[AnonymBruker]

Du må la deg selv sørge, la deg selv bryte sammen og gråte, eller ligge i fosterstilling noen timer. Sett på trist musikk og føl deg for jævlig hele dagen. Så etterhvert se om du føler for å lage en god middag, noe med mye sunt. Sunn mat påvirker humør og er bedre som trøstemat enn junk. Lag deg favorittretten din som har mye grønt. 

Så kjenn etter om du føler for å gjøre noe, rydde litt, vaske innerst i kjøkkenskap og få noe gjort. Føl så på hvor deilig det føles at det er ryddig og ordentlig etterpå. Om det ikke har blitt natt, ring en venn eller familiemedlem og prat litt om ingenting spesielt. Eller spør om dere skal ta en kaffe utendørs. Føl litt på hvordan det er å prate med noen. Gå gjerne en tur og føl på den friske luften, på solen, vinden eller regnet alt ettersom. Pust dypt inn og bare føl på hvordan kroppen din føles. 

Anonymkode: 55f2a...87b

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, jeg skjønner at jeg har forsøkt å være sterk, gå videre, skyve det bak meg, leve videre. Jeg har ikke ligget og grått hele dagen, eller ikke gått ut på dagesvis. Ikke latt oppvaska stå, ikke hørt trist emosjonell musikk, ikke latt meg lide, sørge og ligge knekt. Ikke følt på noen av de følelsene. Sikkert derfor alt er så intenst, sikkert derfor jeg beyter ut i gråt helt plutselig, for så å slutte helt plutselig også. Jeg har ikke innsett hvordan jeg har krevd styrke av meg selv før jeg så svarene deres her. Og jeg som trodde jeg var så selvinnsiktig... 

Anonymkode: 122a5...32f