Verktøy mot det å tenke negativt

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å være en mer positiv person, og for meg enklere sagt enn gjort. Jeg kan lett irritere meg, og gnage over småting, rett og slett ubetydelig ting. I går feks, brukte jeg en halvtime med å irritere meg fordi jeg plutselig så at naboen har begynt å bruke litt av det nye gjerdet mitt (som jeg har betalt 40 000 for) til å låse sykkelen sin fast i gjerdenettingen. Sier jeg i fra blir det dårlig stemning, og jeg vet jo at det spiller ingen rolle om han har gjort det. Jeg bare blir frustrert over at folk/naboer tar seg til rette når jeg selv prøver å ta hensyn. Skal jeg da virkelig gi mer F jeg også..? 

Det samme er om noen begynner å prate i stillevogna på toget eller tar sekken sin på sidestolen sånn at folk MÅ spørre om det er ledig her. Jeg unngår situasjoner som jeg vet det kan oppstå ubehagelig. Feks klippe plen på søndager. Det er en uskrevet regel at det ikke man skal gjøre dette, og jeg gjør det ikke. Fordi jeg ikke vil bli snakket til. Likevel hører jeg fler naboer gjøre dette. Altså, jeg irriterer meg ikke over at folk klipper plen på søndager, men jeg irriterer meg da over meg selv som ikke "tørr" å gjøre det samme.

Som du skjønner så er dette meget slitsomt. Gruble lenge over kommentarer som en kollega har sagt eller gjort mot meg. Eller som jeg selv har sagt som kom feil ut (i følge meg selv). Redd for hva folk tenker om meg. La det si det som det er: jeg liker å bli likt! 

Dårlig selvtillit kanskje? Jeg hører jo andre folk kan irritere seg over ting.. eller oppleve ubehagelig ting. Forskjellen er at de blir ferdig med det på under 5 minutter, mens jeg gnager over forskjellige ting kanskje i en time. Jeg tenker altfor mye.. spekulerer, ser for meg hypotetiske situasjoner for å eventuelt være forberedt på at ting KAN skje. 

Dette begynner å bli slitsomt. Det går utover høye skuldre, stive muskler og personlighet. Har dere noen nyttige tips til meg før dette går for langt, og før jeg tar kontakt med psykolog? Jeg funger fint sånn ellers. Helst ikke tro at jeg bare går rundt å er negativ. Jeg har satt ting litt på spissen, men til syvende og sist tenker jeg som regel alltid konsekvenser. 

Håper på POSITIVE svar  og seriøse tilbakemeldinger. 

Anonymkode: b427b...43a

[Gjest Overrasket]

Det er mange ting du kan forsøke. En av dem kan være å lære å ta de kampene du synes er viktige nok. Istedenfor å aldri si ifra om noe og holde alt innvendig, kan det hjelpe å faktisk si i fra om noe. Jeg sier f.eks. i fra om oppførsel i stillevogner på tog. Jeg sier også fra om brudd på ikke-røyke-soner. Det gjør det også lettere å være tilfreds tross småting som ikke er så viktige.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette begynner å bli slitsomt. Det går utover høye skuldre, stive muskler og personlighet. Har dere noen nyttige tips til meg før dette går for langt, og før jeg tar kontakt med psykolog? Jeg funger fint sånn ellers. Helst ikke tro at jeg bare går rundt å er negativ. Jeg har satt ting litt på spissen, men til syvende og sist tenker jeg som regel alltid konsekvenser. 

Jeg sliter veldig med akkurat det samme, så jeg følger tråden, og håper også på positive og seriøse tilbakemeldinger eller tips. Om noen kan anbefale bøker så tar jeg gjerne det også. Norsk går, men helst på engelsk. ☺️

Anonymkode: f18b8...188

[AnonymBruker]

Har du det bra i samlivet ditt? På jobben?

Ellers er vi mennesker født med ulike personligheter. Noen er mer "nevrotisk"anlagt enn andre. Dvs.behov for kontroll. 

Anbefaler deg meditasjon/mindfulness. Ellers er det helt innafor å si ifra og ta plass her i verden.!

Klem

 

Anonymkode: ace2c...c1c

[AnonymBruker]

Jeg er litt som deg. For meg har det hjulpet å legge bort grublinga. Jeg tenker, hvorfor skal jeg bruke så mye energi på ting jeg ikke får gjort noe med? Man kan ikke endre folk, og folk gjør mye rart. Noen treffer man hver dag og kan ta en prat med om det er noe som plager en, andre ser man i korte øyeblikk og derfor er det bare tull å bruke energien sin på å irritere seg over dem. Altså, enten sier du ifra om noe er et problem, eller så legger du hele greia bort. 

En annen ting som har hjulpet meg er å tenke at alle er forskjellige. Noen plages ikke så mye med irritasjon, og de prøver jeg å lære av. Jeg har lært meg å drite i mer, la være å bry meg så mye om ting som egentlig ikke er viktige. Gjør det virkelig noe at naboen låser sykkelen sin til gjerdet ditt? Gjør det egentlig så mye om en nabo klipper plenen en søndag? (Skjer det hver søndag bør du ta en prat.) Hvor mye tid og energi skal du bruke på å irritere deg? Dette er noe du kan velge. 

Anonymkode: c8abc...3dc

[AnonymBruker]

TS her!

Steg 1: I går kveld ga jeg faktisk F, og gjorde noe jeg aldri har gjort før. Sier ikke at dette skal bli en vane, men det skjedde. Jeg sneik i bilkøen! Det gikk fra to-felt over til ett-felt, og det var lang kø i høyrefelt på E6. Jeg la meg først bakers i køen, og det var ingen kø i venstrefelt. Flere biler kjørte forbi. Jeg sa til meg selv.. "nei vet du hva" nå skal jeg ta litt plass her i verden, og dermed svingte jeg brått til venstre og kjørte forbi en haug med biler. (har dårlig samvittighet overnfor de som sto i køen). Sykeste var at jeg ikke merka køen da jeg kjørte i venstre feltet. Kjørte forbi kanskje 100 biler og bare smatt inn rett før det ble ett-felt. Jeg skammer meg, og er fullt klar over at det er sånn som det jeg gjorde at det blir kø!! Følte jeg fikk litt som fortjent da en av de bilene jeg kjørte hadde en ca. 60 år gammel dame inni seg, som strakk ut den lange armen, med en tilsvarende lang finger.. og vaiet i vei. Aldri sett det før. En opplevelse! Som sagt, jeg skal ikke gjøre dette til vane, men det var litt befriende. 

Steg 2. I dag morges dro jeg å trente på min feriedag. Deilig! men selvfølgelig kan jeg ikke gjøre noe med at jeg irriterer meg over de som ikke rydder opp etter seg. En muskuløs voksen kar pumpet i vei, og bare går fra alle de løsvektene på apparatet han ble ferdig med. Skal jeg virkelig være moralpolitiet og si pent i fra. (og sannsynligvis få et surt/fornærmet blikk tilbake). Eller la dette være de ansattes jobb? Jeg telte til 10 inni meg, sa til meg selv "STOPP", og forsøkte å ikke tenke noe mer over dette. Selv rydder jeg etter meg, og håper over tid at dette smitter over. 

Anonymkode: b427b...43a

[Uglems]

23 timer siden, Overrasket skrev:

Det er mange ting du kan forsøke. En av dem kan være å lære å ta de kampene du synes er viktige nok. Istedenfor å aldri si ifra om noe og holde alt innvendig, kan det hjelpe å faktisk si i fra om noe. Jeg sier f.eks. i fra om oppførsel i stillevogner på tog. Jeg sier også fra om brudd på ikke-røyke-soner. Det gjør det også lettere å være tilfreds tross småting som ikke er så viktige.

Er i samme situasjon som ts, og det du skriver virker ut som et godt råd! Takk;)

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her!

Steg 1: I går kveld ga jeg faktisk F, og gjorde noe jeg aldri har gjort før. Sier ikke at dette skal bli en vane, men det skjedde. Jeg sneik i bilkøen! Det gikk fra to-felt over til ett-felt, og det var lang kø i høyrefelt på E6. Jeg la meg først bakers i køen, og det var ingen kø i venstrefelt. Flere biler kjørte forbi. Jeg sa til meg selv.. "nei vet du hva" nå skal jeg ta litt plass her i verden, og dermed svingte jeg brått til venstre og kjørte forbi en haug med biler. (har dårlig samvittighet overnfor de som sto i køen). Sykeste var at jeg ikke merka køen da jeg kjørte i venstre feltet. Kjørte forbi kanskje 100 biler og bare smatt inn rett før det ble ett-felt. Jeg skammer meg, og er fullt klar over at det er sånn som det jeg gjorde at det blir kø!! Følte jeg fikk litt som fortjent da en av de bilene jeg kjørte hadde en ca. 60 år gammel dame inni seg, som strakk ut den lange armen, med en tilsvarende lang finger.. og vaiet i vei. Aldri sett det før. En opplevelse! Som sagt, jeg skal ikke gjøre dette til vane, men det var litt befriende. 

Steg 2. I dag morges dro jeg å trente på min feriedag. Deilig! men selvfølgelig kan jeg ikke gjøre noe med at jeg irriterer meg over de som ikke rydder opp etter seg. En muskuløs voksen kar pumpet i vei, og bare går fra alle de løsvektene på apparatet han ble ferdig med. Skal jeg virkelig være moralpolitiet og si pent i fra. (og sannsynligvis få et surt/fornærmet blikk tilbake). Eller la dette være de ansattes jobb? Jeg telte til 10 inni meg, sa til meg selv "STOPP", og forsøkte å ikke tenke noe mer over dette. Selv rydder jeg etter meg, og håper over tid at dette smitter over. 

Anonymkode: b427b...43a

Dette er ikke sniking. Det er en totalt misforstått form for høflighet å legge seg bakerst når det fortsatt er ledig plass i flere titalls meter fremover i det andre feltet. Trafikken blir treigere av at alle skal legger seg i ett felt lenge før den egentlige flettinga skal skje. Folk må lære seg å bruke begge felt heeelt frem til fletting og ikke lage kø lenge før det er nødvendig. Hva skal vi med doble felt når vi ikke utnytter dem maksimalt?

Men jeg skjønner følelsen. Jeg kvier meg også for å suse frem i venstre felt når kødannelsen starter mye tidligere. Men nå begynner heldigvis folk å bli oppmerksomme på denne problematikken, da det er blitt skrevet en del om det i media de siste årene. Så bare fortsett med den praksisen, du.

Anonymkode: 6daf5...02b