Hva skal til for at du bryter ut av et forhold?

[Peaches]

5 minutter siden, waco skrev:

Så da kan man spørre seg, - kan man få glede av andre, - eller er all glede man får av andre egentlig en glede hos seg selv?

Hm... 🤔

[waco]

10 minutter siden, Peaches skrev:

Hm... 🤔

Grunnen til at jeg reflekterte over dette er jo det faktumet at man kan jo ikke oppleve noen glede av andre dersom man ikke har noe glede selv. Er man deprimert blir man jo bare mer deprimert av glade folk.

Man er sin egen lykke smed, det er derfor det finnes mennesker som liker å skade.

[Peaches]

2 minutter siden, waco skrev:

Grunnen til at jeg reflekterte over dette er jo det faktumet at man kan jo ikke oppleve noen glede av andre dersom man ikke har noe glede selv. Er man deprimert blir man jo bare mer deprimert av glade folk.

Man er sin egen lykke smed, det er derfor det finnes mennesker som liker å skade.

Man kan fortsatt være glad på andres vegne selv om man er deprimert. Så man kan absolutt få glede av andre, men igjen er ikke dette en genuin glede for andre, men en glede for seg selv.

[waco]

Akkurat nå, Peaches skrev:

Man kan fortsatt være glad på andres vegne selv om man er deprimert. Så man kan absolutt få glede av andre, men igjen er ikke dette en genuin glede for andre, men en glede for seg selv.

Det er lettere å være lykkelig med andre. Er man altfor glad alene er det ganske utmattende.

[Peaches]

4 minutter siden, waco skrev:

Det er lettere å være lykkelig med andre. Er man altfor glad alene er det ganske utmattende.

Hvorfor skal det være utmattende?

[waco]

1 minutt siden, Peaches skrev:

Hvorfor skal det være utmattende?

Man må jo dele lykken med noen? For eksempel du opplever noe fint, - da er det også fint å dele den fine opplevelsen. Blir ensomt i lengden å bare samle gode opplevelser man aldri kan fortelle til andre mennesker.

[Peaches]

4 minutter siden, waco skrev:

Man må jo dele lykken med noen? For eksempel du opplever noe fint, - da er det også fint å dele den fine opplevelsen. Blir ensomt i lengden å bare samle gode opplevelser man aldri kan fortelle til andre mennesker.

Men hvorfor får man glede av å dele gleden sin? Skryt? 🤔

[Gjest Anonym Bruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har som voksen nå hatt den første ærlige samtalen med min mor om dette. Hun mener folk skiller seg alt for lett og ikke er villige til å jobbe for forholdet.

Hun er stolt av at hun og min far fremdeles er gift etter alle de år. Samtidig innrømmer hun at han ikke har vært noen god og tilstedeværende far for oss barna, og at det de to har til felles og som de kan snakke om er EN felles hobby. Hun kan ikke lene seg på han når livet blir tøft, han er ingen sparringspartner for henne. De to er veldig ulike, men har det nok helt greit sammen,  fordi ingen av de har noen høye forventninger til parforholdet. 

På en måte tenker jeg ‘greit nok’, det er deres valg. Jeg vet at hadde de skilt seg hadde vi mistet kontakten med pappa, det er så vidt vi har kontakt i dag og det er kun mammas fortjeneste. Alle vi søsknene er på forskjellige måter skadet av å ha hatt en dårlig pappa, men hvem vet hvordan vi hadde taklet en skilsmisse og en påfølgende mangel med kontakt med pappa. 

Jeg har nok også egentlig innerst inne vært litt stolt over at mine foreldre fremdeles er gift, men nå tenker jeg at det kanskje ikke er et så lykkelig ekteskap. Jeg hadde ingen mistanke om dette da jeg var liten, trodde deres ekteskap var verdens beste, for det var jo det jeg var vandt til.

Jeg har selv et barn i dag, og jeg merker at jeg får litt grunnen rykket opp under meg etter denne samtalen. Jeg er glad i min samboer og forventer ikke å være stormende forelsket resten av livet, men jeg ønsker meg ikke et ekteskap som mine foreldres.

Nå føler jeg at jeg ikke vet i det hele tatt hva som gjør at man burde gå eller bli. Før var mine foreldres ekteskap en rettesnor, men nå er jeg bare forvirret. 

Anonymkode: dfb59...7f9

Intrs. tråd du her tar opp.   Hva hadde alternativet blitt ,og hvilke råd ville du gjitt til din far og mor om de valgte å skille seg ?.  Deler din mors oppfattning av at mange gjir altfor lett opp,eg ingen tvil om at det er barna som oftast lider mest under eit skilsmisse utan at mange foreldre selvsagt  ønsker å vedgå det.   

De finnes kapt eit ekteskap hvor forelskelsen varer livet ut, og det ikkje oppstår problemer  . Må  bare beundre dine foreldre at de har greitt å holde dette skuldt overfor barna.   En gammel tante / enke på 86  innrømmet at hun kanskje hadde hatt det bedre som skilt etter 60 års ektekap.    (De har forøvri 3 voksne barn idag som var uvitende til problema innenfor ekteskapet)

Eg har etterhvert sett hvilke  følger / splittelser og problemer skilsmisser kan påføre en familie.     Idag har vi eit velferdssytem som fanger opp en rekke støtteordninger overfor skilde forledre i motsetning til tidligere,men kanskje er dette noe som vil komme til å endre seg.    Idag er det skole ,barnehager og øvige fritidsordninger som i all hovudsak ta seg av omsorgen for barna.   Kravmentaliteten krever at begge foreldre har sin inntekt,for å bære kostnadene i eit hjem.    Norske velferdsordniger har vert av de beste i verden,men mest sansynleg er festen over for de fleste,og ein vil sjå gradbis endringer.

 

[liljene]

Mitt første forhold var giftig. Vi trakk det verste ut av hverandre. Mitt andre forhold. Jeg var aldri fornøyd. Nå får barna to foreldre som har mer overskudd og klarer å vise glede over å være med barna sine. 

Jeg tror kvinnene led mye i stillhet fordi de ikke hadde andre valg. De ble utstøtt, kombinert med dårlig råd, hvis de ble skilt. 

Det var min grunn for å ta en utdanning. Jeg velger å bo sammen med en mann fordi jeg vil og ikke fordi jeg må. 

[waco]

11 minutter siden, Peaches skrev:

Men hvorfor får man glede av å dele gleden sin? Skryt? 🤔

Det er nok for å skryte ja. Eller intelligente mennesker kan dele ting de har opplevd dårlig for at andre ikke skal oppleve tilsvarende dårlig. Og det er jo en glede i seg selv.

Å føle glede på andres vegne er ikke alltid like lett, men det kan også være en glede. La meg forklare. En skiløper løper inn mot mål, - den gleden han har over å vinne over andre mennesker som gjør andre til tapere, - er også den samme gleden og ekstase publikum opplever når de heier han inn til mål.

Victor hugo mente at den fulle lykke er å nyte dersom man skader. Det er bare veldig få mennesker som klarer dette her, men det er de sanne lykkelige. Det er ikke rart at folk flest skulle ønske de var psykopater og kunne gjøre hva som helst uten å bry seg om noen andre enn seg selv!

[Peaches]

4 minutter siden, waco skrev:

Det er nok for å skryte ja. Eller intelligente mennesker kan dele ting de har opplevd dårlig for at andre ikke skal oppleve tilsvarende dårlig. Og det er jo en glede i seg selv.

Å føle glede på andres vegne er ikke alltid like lett, men det kan også være en glede. La meg forklare. En skiløper løper inn mot mål, - den gleden han har over å vinne over andre mennesker som gjør andre til tapere, - er også den samme gleden og ekstase publikum opplever når de heier han inn til mål.

Victor hugo mente at den fulle lykke er å nyte dersom man skader. Det er bare veldig få mennesker som klarer dette her, men det er de sanne lykkelige. Det er ikke rart at folk flest skulle ønske de var psykopater og kunne gjøre hva som helst uten å bry seg om noen andre enn seg selv!

Å være psykopat er nok herlig for psykopaten selv, ja. Men samfunnet avhenger av at folk hjelper hverandre. Jeg vet ikke helt om man bare kan være fullt og helt lykkelig dersom man skader andre. En psykopat har nok lettere for å føle seg lykkelig enn deg og meg, men mengden lykke det er mulig å føle tror jeg heller varierer fra person til person.

[AnonymBruker]

Forhold går opp og ned. Har nå vært sammen med gubben i 11 år, og har et like langt forhold bak meg. Jeg har perioder jeg knapt orker at han eksisterer, og perioder jeg føler meg nyforelska. Det oppstår konflikter og situasjoner som må jobbes gjennom, og den dagen jeg ikke føler at han er villig til å gjøre sin del av jobbingen for at forholdet skal gå videre, den dagen gir jeg opp. Da er det ingenting positivt igjen, og ingenting som gjør at jeg ønsker å bli. Med eksen hadde jeg et konfliktfullt forhold, og jeg gikk den dagen jeg skjønte at jeg kjempet for å få forholdet til å vare på egenhånd. 

Anonymkode: 92130...37a

[waco]

21 minutter siden, Peaches skrev:

Å være psykopat er nok herlig for psykopaten selv, ja. Men samfunnet avhenger av at folk hjelper hverandre. Jeg vet ikke helt om man bare kan være fullt og helt lykkelig dersom man skader andre. En psykopat har nok lettere for å føle seg lykkelig enn deg og meg, men mengden lykke det er mulig å føle tror jeg heller varierer fra person til person.

Ja jeg tror at den lykken psykopater opplever er litt oppskrytt. Jeg tenkte på det her om dagen. La oss si at man aldri fikk dårlig samvittighet samme hvor mye man plagde mennesker, ville man fremdeles hatt en dårlig samvittighet over at man ikke har plagd nok. Narsissister bruker jo masse tid på å overbevise seg selv om hvor mye bedre den er enn andre mennesker, og kan bli like lei seg for å ikke få det andre har, som det vanlige folk blir av å bli lei seg over å skade andre mennesker.

Alle mennesker tror jeg har alle disse ulempene eller egenskaper som kalles misunnelse, og det være litt narsissist, og det å vise psykopatiske trekk. Det jeg tror er at det handler om å kunne regulere disse følelsene slik at du ikke andre mennesker hver gang du gjør hva du har mest lyst til. 

[AnonymBruker]

Egentlig vil jeg ut nå. Gift og med barn. Vil være singel og nyte livet - trives ikke som forelder. Ikke i det hele tatt, faktisk.Håper han vil skille seg. Finnes ikke nostalgisk i utgangspunktet, men savner at det bare var oss to. 

Nå er han i utlandet, og savner han ikke så mye. Han er snill som en nordnorsk sommerdag er lang, men savner følelsen av at å være forelsket. Han vil lite. Han lager mat og vasker opp. Rydder aldri, vasker aldri, bare hvis jeg spør. Han er litt kjedelig, og jeg kjeder meg

Vi skriver "elsker deg" hver kveld, men vet ikke om jeg virkelig føler det

Anonymkode: a11b9...cbc

[Nuttery]

Mine foreldre har vært gift i 30 år, og jeg skammer meg på deres vegne. De gjør ikke hverandre noe godt, de spiller ut det værste i hverandre, ikke liker de hverandre; ikke er de hyggelig rundt hverandre osv.

Personlig er de stolte over at de holder sammen, fordi «man skiller seg ikke» og «ekteskap varer livet ut».

Tenk det, å være stolt over å «holde ut» og leve ulykkelig med en person resten av livet bare på trass. Det er dedikasjon det!

Endret 18. juli 2018 av Nuttery

[waco]

43 minutter siden, Nuttery skrev:

Mine foreldre har vært gift i 30 år, og jeg skammer meg på deres vegne. De gjør ikke hverandre noe godt, de spiller ut det værste i hverandre, ikke liker de hverandre; ikke er de hyggelig rundt hverandre osv.

Personlig er de stolte over at de holder sammen, fordi «man skiller seg ikke» og «ekteskap varer livet ut».

Tenk det, å være stolt over å «holde ut» og leve ulykkelig med en person resten av livet bare på trass. Det er dedikasjon det!

Det kan jo være at det er hyggeligere å være ulykkelige og trist sammen med noen enn å være ulykkelig og trist ensom?

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Egentlig vil jeg ut nå. Gift og med barn. Vil være singel og nyte livet - trives ikke som forelder. Ikke i det hele tatt, faktisk.Håper han vil skille seg. Finnes ikke nostalgisk i utgangspunktet, men savner at det bare var oss to. 

Nå er han i utlandet, og savner han ikke så mye. Han er snill som en nordnorsk sommerdag er lang, men savner følelsen av at å være forelsket. Han vil lite. Han lager mat og vasker opp. Rydder aldri, vasker aldri, bare hvis jeg spør. Han er litt kjedelig, og jeg kjeder meg

Vi skriver "elsker deg" hver kveld, men vet ikke om jeg virkelig føler det

Anonymkode: a11b9...cbc

Men du blir jo ikke kvitt ungene fordet om du skiller deg - eller har du tenkt å be ham overta hovedomsorgen for barna etter skilsmissen? 

Anonymkode: 5f045...2c4

[Nuttery]

33 minutter siden, waco skrev:

Det kan jo være at det er hyggeligere å være ulykkelige og trist sammen med noen enn å være ulykkelig og trist ensom?

De blomstrer når de ikke er sammen, så tror ikke det er tilfellet.

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men du blir jo ikke kvitt ungene fordet om du skiller deg - eller har du tenkt å be ham overta hovedomsorgen for barna etter skilsmissen? 

Anonymkode: 5f045...2c4

 

Ja

Anonymkode: a11b9...cbc

[waco]

18 timer siden, Nuttery skrev:

De blomstrer når de ikke er sammen, så tror ikke det er tilfellet.

Blomstrer de når de er alene var vel heller det jeg spurte om?