Jeg vil bare være alene..

[AnonymBruker]

Jeg har en 7-åring som jeg og far har hatt 50/50 for i mange år, men siste året har jeg vært helt alene med han. Jeg jobber hver dag, følger på aktiviteter på ettermiddagen, og bursdager og treninger for å få helgene til å gå.

Far har ikke vært i bildet dette året og moren min har prøvd å hjelpe til å være barnevakt én helg i mnden. Nå er det sommerferie og vi har 3 uker fri. Deilig, men også stressende. Har ikke råd til å reise noe sted og orker heller ikke gå på skogtur og sykkeltur hver dag i tre uker.

Sønnen min er en håndfull noen ganger og vi går til PMTO-terapi, fordi jeg sliter med å sette grenser og å klare å stå i situasjoner, fordi jeg alltid er sliten og helst bare vil være alene. Jeg er lei konflikter og kjefting og stress, og jeg savner alenetid, tid med venner, med kjæresten min som bor langt unna. Akkurat nå er det ingenting jeg heller vil, enn å få sove alene en natt å ligge lenge i senga en dag å se på serier og ikke gjøre en dritt! Jeg føler at jeg ikke har noe glede i meg lenger, jeg vil liksom bare være helt i fred, jeg orker ingenting.

Noen ganger når moren min har passet sønnen min, har jeg ikke overskudd til å møte venner heller. Jeg sitter for meg selv og kverner tanker og depper over livet. Jeg er ikke suicidal, men skal innrømme at jeg har tenkt tanken på at jeg virkelig ikke orker dette mer. Men så tenker jeg på sønnen min, så forstår jeg jo at jeg aldri kunne utsatt han for det.

Er det andre aleneforeldre som føler det sånn? Skal hver dag være en kamp for å holde ut dagen, kan det ikke bare være litt kjipt innimellom, men at man kan flyte gjennom ellers? Hvordan kommer jeg ut av dette negative mønsteret?

Anonymkode: 9df23...e9d

[Million]

Du skriver ikke hvorfor far brått har falt helt ut av livet til sju-åringen din dette siste året? Jeg forstår deg sånn at han var tilstede (til en viss grad?) tidligere år, men hvorfor er han ikke det nå lenger? Er dette noe som kan gå an og sette seg ned og ta en lang prat om, og kanskje få han inn i livet til barnet sitt igjen? Få han til å forstå hvor viktig det er å være tilstede i sitt barns liv?

Eller er han ute av livet til barnet fordi han har flyttet utenlands eller sitter i fengsel eller noe sånt, så det er umulig for dem å treffes?

[AnonymBruker]

Tror ikke det er uvanlig å føle det slik du gjør. Du må be om hjelp. Ta kontakt med barnevernet og spør om de kan hjelpe deg med avlastning. Kanskje du har noen venner eller familie som kunne vært avlastningshjem? Det er sikkert litt skummelt å skulle ta kontakt med de, men de er der for å hjelpe. Jeg vet om flere som har fått og får hjelp til avlastning fra barnevernet. Det er en ordning både barn og foreldre er fornøyde med. 

Jeg håper det ordner seg 

Anonymkode: 88af1...a35

[Gjest Monikk]

7 minutter siden, Million skrev:

Du skriver ikke hvorfor far brått har falt helt ut av livet til sju-åringen din dette siste året? Jeg forstår deg sånn at han var tilstede (til en viss grad?) tidligere år, men hvorfor er han ikke det nå lenger? Er dette noe som kan gå an og sette seg ned og ta en lang prat om, og kanskje få han inn i livet til barnet sitt igjen? Få han til å forstå hvor viktig det er å være tilstede i sitt barns liv?

Eller er han ute av livet til barnet fordi han har flyttet utenlands eller sitter i fengsel eller noe sånt, så det er umulig for dem å treffes?

Det er omstendigheter som gjør at han ikke kunne være der, ja. Han skal få samvær igjen snart, men jeg og han sliter også med å komme overens, så barnets oppførsel var likedan før som nå, og jeg står liksom i alt alene, uansett.

[AnonymBruker]

Det er nok ikke unormalt å føle seg slik når man er alene om ansvaret og aldri får avlastning. Én helg i måneden er jo ikke mye alenetid. Har ikke barnet noen venner du kan sende han litt til? Få noen timer alene for deg selv på dagen i det minste

Anonymkode: 0bbe5...028

[Gjest Monikk]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok ikke unormalt å føle seg slik når man er alene om ansvaret og aldri får avlastning. Én helg i måneden er jo ikke mye alenetid. Har ikke barnet noen venner du kan sende han litt til? Få noen timer alene for deg selv på dagen i det minste

Anonymkode: 0bbe5...028

Det er det og, at han vil ikke ut å leke. Vi bor i ett nabolag med mange barn, men sønnen min vil ikke ut, med mindre noen kommer å ringer på hos oss. I skoledager ville han ut hver dag, men da hadde vi ikke tid. Nå når det er ferie, vil han ikke. Og om han går ut, er det løping inn og ut hele tida, så jeg får jo ikke fred i mer enn en kvarter.. Jeg har ingen venner med barn heller, så vi er ganske aleine der og. 

TS

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen TS. Sommerferie er utfordrende. Jeg er også aleneforeldre, 100%. Og det hjelper ikke å få avlastning bare noen timer hos venner. Jeg kjente tidlig i ferien et veldig stort behov for å være alene, hvile ut, uten å bli avbrutt på noe som helst måte, det føltes nesten som jeg klikket, og lurte på hvordan jeg skulle klare så mange dager til skolen begynte igjen. Har ett barn som prater konstant, selvfølgelig veldig hyggelig, men er bare meg barnet da venter respons fra da det ikke er flere enn meg her. Det går bedre når vi er på farten, men da er vi på farten og jeg får ikke hvile, og praten går uten stopp. Føltes som om hodet mitt eksploderte snart. Så kom redningen, barnet ble bedt med på tur av noen venner og var borte 4 netter. Og det var virkelig det jeg trengte. Hvilte og sov, og gjorde mine ting, og ble skikkelig ladet opp. Nå har jeg det mye bedre i ferien. Gjør det du kan for å få noen til å ha barnet ditt flere netter, det blir såå mye bedre når man er mer uthvilt, og man føler seg som en så mye bedre mamma.
Ser du skriver at han kan være en håndfull...kan dette handle om at faren ikke er der for han akkurat nå...går igrunn utifra at dette har vært et tema for deg, men ville bare nevne det forde
Kan også legge til at jeg fikk besøkshjem via barnevernet, en helg i mnd i 2-3 år ble det. Det hjalp den gangen, har det ikke mer nå. Der la de veldig vekt på hvor viktig det er for foreldre med voksentid/alenetid. Nå var ikke det argumentet mitt for å få det, men det var noe de var opptatt av.
Håper du finner en løsning som fungerer for dere.

Anonymkode: a40dd...bdd

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen TS. Sommerferie er utfordrende. Jeg er også aleneforeldre, 100%. Og det hjelper ikke å få avlastning bare noen timer hos venner. Jeg kjente tidlig i ferien et veldig stort behov for å være alene, hvile ut, uten å bli avbrutt på noe som helst måte, det føltes nesten som jeg klikket, og lurte på hvordan jeg skulle klare så mange dager til skolen begynte igjen. Har ett barn som prater konstant, selvfølgelig veldig hyggelig, men er bare meg barnet da venter respons fra da det ikke er flere enn meg her. Det går bedre når vi er på farten, men da er vi på farten og jeg får ikke hvile, og praten går uten stopp. Føltes som om hodet mitt eksploderte snart. Så kom redningen, barnet ble bedt med på tur av noen venner og var borte 4 netter. Og det var virkelig det jeg trengte. Hvilte og sov, og gjorde mine ting, og ble skikkelig ladet opp. Nå har jeg det mye bedre i ferien. Gjør det du kan for å få noen til å ha barnet ditt flere netter, det blir såå mye bedre når man er mer uthvilt, og man føler seg som en så mye bedre mamma.
Ser du skriver at han kan være en håndfull...kan dette handle om at faren ikke er der for han akkurat nå...går igrunn utifra at dette har vært et tema for deg, men ville bare nevne det forde
Kan også legge til at jeg fikk besøkshjem via barnevernet, en helg i mnd i 2-3 år ble det. Det hjalp den gangen, har det ikke mer nå. Der la de veldig vekt på hvor viktig det er for foreldre med voksentid/alenetid. Nå var ikke det argumentet mitt for å få det, men det var noe de var opptatt av.
Håper du finner en løsning som fungerer for dere.

Anonymkode: a40dd...bdd

Hei. Kan jeg bare spørre.. vedr. avlastning gjennom BV- hvordan fikk du det? Jeg hadde det i noen måneder da barnet var yngre, hos min mor. Jeg har ikke hatt en helg alene på det jeg kan huske, er også 100% alene, og skulle gjerne hatt en helg annenhver måned ihvertfall. Det blir for kjedelig hos moren min, dessverre.. jeg trodde det kun er de med spesielle behov som kan få avlastning??

Anonymkode: 44d46...55f

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Kan jeg bare spørre.. vedr. avlastning gjennom BV- hvordan fikk du det? Jeg hadde det i noen måneder da barnet var yngre, hos min mor. Jeg har ikke hatt en helg alene på det jeg kan huske, er også 100% alene, og skulle gjerne hatt en helg annenhver måned ihvertfall. Det blir for kjedelig hos moren min, dessverre.. jeg trodde det kun er de med spesielle behov som kan få avlastning??

Anonymkode: 44d46...55f

Jeg skrev et brev til BV, der jeg forklarte situasjonen min. Barnet er friskt og velfungerende, men jeg hadde noen helseutfordringer samt lite nettverk til avlastning pga sykdom hos flere i nettverket mitt. Derfor søkte jeg. Ble så kalt inn til møte, mulig noen  ringte meg først. Ble møtt av ei veldig hyggelig dame som viste forståelse og respekt. Er mulig det er forskjell fra kommune til kommune hva BV legger til grunn for at du får, men du kan jo ta en tlf å høre hva de tenker om din situasjon.

Anonymkode: a40dd...bdd

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev et brev til BV, der jeg forklarte situasjonen min. Barnet er friskt og velfungerende, men jeg hadde noen helseutfordringer samt lite nettverk til avlastning pga sykdom hos flere i nettverket mitt. Derfor søkte jeg. Ble så kalt inn til møte, mulig noen  ringte meg først. Ble møtt av ei veldig hyggelig dame som viste forståelse og respekt. Er mulig det er forskjell fra kommune til kommune hva BV legger til grunn for at du får, men du kan jo ta en tlf å høre hva de tenker om din situasjon.

Anonymkode: a40dd...bdd

Takk, jeg skal snakke med dem... 

Anonymkode: 44d46...55f

[AnonymBruker]

For en elendig pappa som har satt seg selv i denne situasjonen. Gutter får veldig dårlige levevilkår når far er fraværende i oppveksten. Veldig trist for sønnen din.

Anonymkode: 46a11...40e

[AnonymBruker]

Du må spørre foreldrene til eksen om hjelp. Vil de ikke møte sitt eget barnebarn? Høres ut som en gjeng med white trash hele gjengen. Jobber ikke, gir faen i egne unger og bare opptatt av seg selv. 

Anonymkode: 46a11...40e