Hva er best for skilsmissebarn?

[AnonymBruker]

At man skiller seg når barna er 3 og 5 år eller når de er 13 og 15 år? 

Og, er det best å ha ett fast bosted for barna (dvs at mor og far flytter inn og ut), eller at barna skifter mellom mor/far annenhver uke?

Erfaringer?

Anonymkode: 372d1...3a1

[hocane]

Det er ille uansett. Barn trenger like mye en far som en mor som er regelmessig i hjemmet for å få en sunn og balansert oppvekst.

[AnonymBruker]

Jeg skilte meg når barna var 4 og 14, begge tok det tungt på hver sin måte. De bor fast hos denne ene og har ikke samvær, så bosted kan jeg ikke svare for.

Anonymkode: d3935...3b4

[Gjest nicecar]

Fast bosted.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, hocane skrev:

Det er ille uansett. Barn trenger like mye en far som en mor som er regelmessig i hjemmet for å få en sunn og balansert oppvekst.

Jeg er helt enig, men nå har det seg slik at min mann har vært utro og han vet ikke hva han føler for meg. Jeg vet ikke om jeg klarer å stole på han igjen. Skal jeg bli for barna sin del om han vil prøve igjen? 

Anonymkode: 372d1...3a1

[Gjest BearMama]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

At man skiller seg når barna er 3 og 5 år eller når de er 13 og 15 år? 

Og, er det best å ha ett fast bosted for barna (dvs at mor og far flytter inn og ut), eller at barna skifter mellom mor/far annenhver uke?

Erfaringer?

Anonymkode: 372d1...3a1

Det beste er å skille seg når man er ulykkelig i forholdet sitt og beholder vennskapet med den andre forelderen og ser og lytter på hva barnet trenger fremfor en selv. At en samarbeider og tenker på barnets beste i enhver situasjon, også bosted. Et barn vil ha det best med en stabil hverdag der de kan bo i området de har vokst opp i med gode foreldre som samarbeider. Foreldrene bør bor i nærheten til hverandre slik at barnet slipper pendling og stress når de skal være med mor eller far. Og foreldrene burde klare å opprettholde en så god tone at de kan finne på ting sammen som en få,ikke i blandt som f.eks bursdager, fritidsaktiviter etc.

Barn blir sjeldent skadet av skilsmissen i seg selv. Det er ringvirkningene av egoistiske og egosentriske foreldre som bruker barna som en brikke i et maktspill der barnet blir en kasteball uten noen form for stabilitet med foreldre som snakker stygt om hverandre og saboterer samvær som er skadelig for barnet.

[hocane]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er helt enig, men nå har det seg slik at min mann har vært utro og han vet ikke hva han føler for meg. Jeg vet ikke om jeg klarer å stole på han igjen. Skal jeg bli for barna sin del om han vil prøve igjen? 

Nei, du bør selvsagt ikke fortsette forholdet dersom han har vært utro. Det er ufyselig og uakseptabelt.

 

[AnonymBruker]

Barna vil ikke leve i et hjem, hvor det er en dårlig tone og dårlige vibber. Det ødelegger barna mer, enn en eventuell skilsmisse. Da kan vi tilogmed prate om relasjons-problemer og traumer i ungdom/voksen alder! 

Ungene vil at både du og far skal ha det bra, og hvis dere har det bra fra hverandre, på hvert deres bosted. Ja vel, da er det flott! Bare ikke utsett barna for en dårlig oppvekst, som foreldre TROR er bra for barna. Fordi de absolutt skal prøve å "skåne dem" for hvordan verden virkelig er! 

Det er nok vanskeligere når de er tenåringer, da har dem allerede levd under samme tak som dere begge i såpass mange år. Men mye mulig de hadde funnet en lettelse i det, hvis den dårlige stemningen hadde vært der siden de var 3 år gamle. Da er jo skaden allerede skjedd, for 10 år siden. 

Anonymkode: 4a612...be9

[tussi680]

Har ikke vært borti skilsmisse mens barna var små eller i tenårene, men faren til barna slo opp når de var voksne og hadde flyttet. De reagerte uansett. Det var ingen god følelse for dem selv om de begge var i midten av 20 årene.

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

At man skiller seg når barna er 3 og 5 år eller når de er 13 og 15 år? 

Og, er det best å ha ett fast bosted for barna (dvs at mor og far flytter inn og ut), eller at barna skifter mellom mor/far annenhver uke?

Erfaringer?

Anonymkode: 372d1...3a1

For barna er ikke lokasjon alfa og omega. Men at mamma og pappa klarer å legge igjen egoet på trappa og feirer jul, bursdag, påske og spiser søndagsmiddag sammen der de fast og nitidig sammen oppdrar ungene ER alfa og omega. All forskning viser at voksne, siviliserte foreldre er suksessfaktoren. Skal du og partner kjantre som småunger og baksnakke hverandre så søk hjelp for å oppdra dere selv før dere oppdrar barn.

 

Barn takler skilsmisse helt fint. De takler ikke og skal ikke takle at mor sier at far er en "drittsekk" og at far sier at mor er ei "utro ku" og at de nekter møte opp i konfirmasjon sammen. Da burde barnevern inn. 

9 timer siden, hocane skrev:

Det er ille uansett. Barn trenger like mye en far som en mor som er regelmessig i hjemmet for å få en sunn og balansert oppvekst.

Du sier jo deg selv imot her. Først forsøker du å si at barn behøver foreldre som er (mentalt og fysisk) til stede for å trives. Så sier du at skilsmisse er "ille". De færreste forhold som går i brudd hadde to mentalt stabile og tilgjengelige voksne før bruddet. Men de aller fleste har det etterpå..  

Anonymkode: 96aec...bb7