Vil ha Tattovering, og foreldrene mine er uenige

[Gjest Jegskulleønskeat]

Hei. Jeg er 20 år, og har lyst på flere tatoveringer.

Hva ville dere gjort? Sagt ifra på forhånd eller bare tatt den?

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[Fantastica]

Du er myndig. Du kan gjøre det du vil.

[Nuttery]

Jeg pleier å si fra i etterkant. Mine foreldre avskyr tattoveringer som pesten, og det er greit! Men jeg er ikke interessert i å høre om hvor stygt/uattraktivt/etc de syntes det er når jeg skal til å ta en til.

De sier sjeldent noe når tatoveringen er tatt.

[AnonymBruker]

Er 47 år, er utrolig enig med foreldrene dine, og det eneste jeg kan råde deg til er: ikke gjør det. Og skal du tatovere deg, gjør det en plass som ikke syns. Men selv om du er en fremmed, så skjærer det meg i hjertet at unge mennesker gjør slikt og ødelegger seg selv slik. Ser det jo overalt nå. Hadde du vært min datter..... det hadde rett og slett vært en stor sorg. Hvis du ønsker å ta hensyn til dine foreldre, la vær. Hvis du ønsker å skåne dem lest mulig, fortell det til dem på forhånd. Om 30 år, tror du virkelig at et så synlig merke som symboliserer «en kamp du kjempet» da du var 20, er verdt det? Tenk på alle de kampene som kommer til å komme. Selv om denne situasjonen er altoverskyggende og viktig nå, kommer det ikke sekunder, men år og tiår og faktisk et halvt hundre pr som du skal leve i kroppen din, det kommer kamper og seire og symboler og levd liv du ikke har plass på kroppen til å markere. Vent fem år. Er den tatoveringen så viktig for deg, er den jo verdt å vente på. Du skal tross alt bære den i kanskje 70 år. 

Anonymkode: 81db2...3e3

[Tran09]

Samme greia her Foreldrene mine hater tattoeringer, er det styggeste, grimmeste, mest useriøse og de uten en skikkelig fremtid som har tattiser. Jeg som er gulleungen deres (med god utdanning og jobb, mann og barn. Et "vellykket A4 liv" sådan) Så tok jeg 3 tattiser på ferie, uten dem tilstede. Kom hjem, sendte bilde til dem på snapchat og møtt med "jaja, du er er jo voksen da..".  Forventet betydelig mer motstand og reaksjon, bli nermest dratt med til laserklinikk og gjort arveløs. Søskna mine (alle under 18) synes tattisene er kule, og at jeg er dritkul som tok dem  Ble verre i hode mitt enn det ble i virkeligheten. Du er myndig, og foreldrene kan ikke bestemme over deg. Er ikke sikkert at de er overlykkelige for det, men det er din kropp og du bestemmer  

[AnonymBruker]

Du er myndig så det spiller ingen rolle om du sier det til dem eller ikke. 

Vil legge til at jeg ikke kjenner en eneste person som tok tatovering da de var 20 og ikke angrer nå når de er 25-35..

Anonymkode: 8ee6a...6fd

[AnonymBruker]

Jeg er 44 og synes tatoveringer er flott kroppskunst. Men, er kun et men, den du er i dag, er ikke den du er om 10 år, så selv om du mest sannsynlig ikke vil angre så tenk godt igjennom motiv. De hodeskskalletatoveringene jeg ville ha som ung, er jeg veldig glad for jeg ikke tok da jeg i dag er en fargerik, blomsterleskende "hippie".

Anonymkode: 595fb...478

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er myndig så det spiller ingen rolle om du sier det til dem eller ikke. 

Vil legge til at jeg ikke kjenner en eneste person som tok tatovering da de var 20 og ikke angrer nå når de er 25-35..

Anonymkode: 8ee6a...6fd

Har tre tattoveringer, tok alle før jeg fylte 20. Det er nå 10 år siden. Angrer ikke på en eneste en :) hadde jeg tatt samme motiv i dag? Mest sannsynlig ikke. Men de er en del av meg. Kan legge til at ingen av de ble tatt med en spesiell betydning i bakhodet :) 

Anonymkode: a93a8...8c9

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er 47 år, er utrolig enig med foreldrene dine, og det eneste jeg kan råde deg til er: ikke gjør det. Og skal du tatovere deg, gjør det en plass som ikke syns. Men selv om du er en fremmed, så skjærer det meg i hjertet at unge mennesker gjør slikt og ødelegger seg selv slik. Ser det jo overalt nå. Hadde du vært min datter..... det hadde rett og slett vært en stor sorg. Hvis du ønsker å ta hensyn til dine foreldre, la vær. Hvis du ønsker å skåne dem lest mulig, fortell det til dem på forhånd. Om 30 år, tror du virkelig at et så synlig merke som symboliserer «en kamp du kjempet» da du var 20, er verdt det? Tenk på alle de kampene som kommer til å komme. Selv om denne situasjonen er altoverskyggende og viktig nå, kommer det ikke sekunder, men år og tiår og faktisk et halvt hundre pr som du skal leve i kroppen din, det kommer kamper og seire og symboler og levd liv du ikke har plass på kroppen til å markere. Vent fem år. Er den tatoveringen så viktig for deg, er den jo verdt å vente på. Du skal tross alt bære den i kanskje 70 år. 

Anonymkode: 81db2...3e3

Herlighet, så glad jeg er for at du ikke er mora mi.. 

En stor sorg? Er du seriøs? Det er mye som kan være en stor sorg; alkoholmisbruk, skillsmisse, å ikke få barnebarn osv. 

Tatovering er ikke en av disse. Skjerp deg. 

Anonymkode: 05c62...cb7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er myndig så det spiller ingen rolle om du sier det til dem eller ikke. 

Vil legge til at jeg ikke kjenner en eneste person som tok tatovering da de var 20 og ikke angrer nå når de er 25-35..

Anonymkode: 8ee6a...6fd

Du kjenner ikke meg, selvsagt. Jeg tok min første tatovering da jeg var 14, angrer ikke. Jeg tok min andre, da jeg var 15 angrer ikke på den heller, jeg tok min 3 da jeg var 15 1/2, den dekker halve ryggen, angrer ikke på den heller. Nå er jeg snart 43, og har brukt nærmere 300.000,- på tatoveringer, det angrer jeg ikke på. Get the point? 

Anonymkode: 9ba90...4dd

[AnonymBruker]

Jeg satte meg på bakbeina da datter ville ha tatovering. Hun var da under 18 år. Jeg lot henne velge selv da hun ble 18 fordi jeg visste at det hadde jeg ingenting med. Hun stoppet på 2 samt et par pietcinger. Ta den tatoveringen og ikke si noe til foreldrene dine. Du er voksen og tar egne valg som også betyr at du må ta konsekvensene. 

Anonymkode: 81c0a...281

[AnonymBruker]

Det er lov å ta hensyn til sine familiemedlemmer

Jeg var i motsatt posisjon for 10år siden. Jeg ville tatovere meg, hadde valgt motiv og plassering. Men mine to tenåringsbarn blånektet. De syntes det var det mest pinlige de kunne tenke seg, at moren deres skulle ha tatovering. Så jeg tok hensyn til dem og ventet. Nå i dag, ville de nok fortsatt vært i mot, men ikke like fortvilte. Selv har jeg fått et annet syn på saken, og er faktisk glad for at jeg ikke har den tatoveringen. 

Anonymkode: 1aa8b...dcc

[Snaskesnusken]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er 47 år, er utrolig enig med foreldrene dine, og det eneste jeg kan råde deg til er: ikke gjør det. Og skal du tatovere deg, gjør det en plass som ikke syns. Men selv om du er en fremmed, så skjærer det meg i hjertet at unge mennesker gjør slikt og ødelegger seg selv slik. Ser det jo overalt nå. Hadde du vært min datter..... det hadde rett og slett vært en stor sorg. Hvis du ønsker å ta hensyn til dine foreldre, la vær. Hvis du ønsker å skåne dem lest mulig, fortell det til dem på forhånd. Om 30 år, tror du virkelig at et så synlig merke som symboliserer «en kamp du kjempet» da du var 20, er verdt det? Tenk på alle de kampene som kommer til å komme. Selv om denne situasjonen er altoverskyggende og viktig nå, kommer det ikke sekunder, men år og tiår og faktisk et halvt hundre pr som du skal leve i kroppen din, det kommer kamper og seire og symboler og levd liv du ikke har plass på kroppen til å markere. Vent fem år. Er den tatoveringen så viktig for deg, er den jo verdt å vente på. Du skal tross alt bære den i kanskje 70 år. 

Anonymkode: 81db2...3e3

Det hadde vært en stor sorg dersom ditt voksne barn valgte å tatovere seg? Det finnes da verre ting som kan skje med ditt voksne barn enn en tatovering som vedkommende selv velger å ta. 

[Husholdning1]

Du gjør som du vil, men regner lov å være såpass smart at man ikke tar en tatovering.

[Fru Uperfekt]

1 time siden, Jegskulleønskeat skrev:

Hei. Jeg er 20 år, og har lyst på flere tatoveringer. Jeg har en fra før og angrer ikke et sekund. Jeg vet akkurat hvor jeg skal ha den neste, og tenker at jeg skal den på armen. Den er ikke veldig stor, men symboliserer en kamp jeg kjemper.

Foreldrene mine liker ikke tatoveringer og ser helst at hvis jeg skal ha en at jeg ikke tar den på armene da den vil bli synlig. Jeg vil jo at den skal bli synlig. For meg og for andre. 

Jeg vet ikke om jeg bare skal ta tatoveringen uten å si noe på forhånd. Det gjorde jeg sist og da sa de at jeg burde ha sagt ifra på forhånd. Men hvis jeg sier ifra nå at jeg har tenkt å ta en ny, så prøver de å overbevise meg om det motsatte. Da blir det til at jeg ikke hører på dem, at jeg gjør akkurat som jeg vil. 

Hva ville dere gjort? Sagt ifra på forhånd eller bare tatt den?

Din kropp ditt valg

[Fru Uperfekt]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er myndig så det spiller ingen rolle om du sier det til dem eller ikke. 

Vil legge til at jeg ikke kjenner en eneste person som tok tatovering da de var 20 og ikke angrer nå når de er 25-35..

Anonymkode: 8ee6a...6fd

Jeg angrer ikke på mine og er 43 år, skal ha ny neste sommer (tegner på den for tiden)

Alle jeg har kan kles vekk med t-skjorte og shorts 

[AnonymBruker]

Min eldste tatovering er 15 år gammel og jeg angrer ikke på den. Ei heller på de 10 andre jeg har tatt litt etter litt. Man er sin egen herre og jeg kommer aldri til å la andres meninger, ikke en gang mine foreldres, styre hvordan jeg skal se ut. Det velger jeg helt og holdten selv. Min far hater tatoveringer som pesten, men er høflig nok til at han lar vær å kommentere når jeg kommer innom dem og har fått en ny. Det skulle bare mangle. 

Anonymkode: e8783...714

[AnonymBruker]

Jeg tok tatovering da jeg var 22, noe nerdete som har betydd mye for meg hele oppveksten og som også ser pent ut. Har den på håndleddet, og liker den minst like godt nå som jeg er blitt 28 - har aldri angret et sekund så om det er noe som betyr mye for deg, Så kan du kanskje forklare det til foreldrene dine også? De trenger ikke dom velsignelse, men det hjelper jo litt på forholdet deres kanskje:)

Anonymkode: cdffd...d0b

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Er 47 år, er utrolig enig med foreldrene dine, og det eneste jeg kan råde deg til er: ikke gjør det. Og skal du tatovere deg, gjør det en plass som ikke syns. Men selv om du er en fremmed, så skjærer det meg i hjertet at unge mennesker gjør slikt og ødelegger seg selv slik. Ser det jo overalt nå. Hadde du vært min datter..... det hadde rett og slett vært en stor sorg. Hvis du ønsker å ta hensyn til dine foreldre, la vær. Hvis du ønsker å skåne dem lest mulig, fortell det til dem på forhånd. Om 30 år, tror du virkelig at et så synlig merke som symboliserer «en kamp du kjempet» da du var 20, er verdt det? Tenk på alle de kampene som kommer til å komme. Selv om denne situasjonen er altoverskyggende og viktig nå, kommer det ikke sekunder, men år og tiår og faktisk et halvt hundre pr som du skal leve i kroppen din, det kommer kamper og seire og symboler og levd liv du ikke har plass på kroppen til å markere. Vent fem år. Er den tatoveringen så viktig for deg, er den jo verdt å vente på. Du skal tross alt bære den i kanskje 70 år. 

Anonymkode: 81db2...3e3

Himmel og hav!

Jeg er 42 og er fortsatt glad i tatoveringene jeg tok da jeg var 17 og 21.

Anonymkode: 661d5...c5a

[AnonymBruker]

https://www.google.no/search?q=70+year+old+tattoo&oq=tatto+70+y&aqs=chrome.1.69i57j0l2.9259j1j4&client=tablet-android-acer&sourceid=chrome-mobile&ie=UTF-8#imgdii=Q1FSOzVBSW5sRM:&imgrc=rbxLV_fO8lficM:

 

Synes det er like kult på ei dame på 70. 

Anonymkode: 595fb...478