Gå til innhold

Han sier han ikke føler det samme lenger.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 3 år og har en datter sammen på 1 år.

I det siste har vi hatt en vanskelig periode med mye krangling og en jente som krever mye oppmerksomhet og aktivisering. 
Vi har hatt det tøft, det har vært mange tårer og jeg har følt at han ikke har brydd seg om meg. Han tar ikke på meg på samme måten og «ser» meg liksom ikke. Vi har kranglet MYE og ikke vært så særlig snille med hverandre dessverre.. Dette har pågått i ca 1,5 mnd.
Vi har hatt et fantastisk forhold frem til nå, masse kjærlighet, små turer osv.

Det har også gått supert helt fint frem til vi begge var ferdige med permisjon og hverdagen kom. Vi jobber nå begge to og har familie som passer lille frem til bhg-start i august, litt av et puslespill.

For noen dager siden sa han at han må jobbe så hardt for sånne kjæresteting som før føltes så lett og naturlig og at han ikke lenger føler det samme. Han sier dog at han fortsatt elsker meg og vil være sammen med meg og fortsette å prøve. Han sender meg fortsatt flere mld når vi er på jobb og borte fra hverandre og det virker som han virkelig VIL få det til. Det er ingen andre, det har han lovet.

Noen av dere som har gode tips eller erfaringer? Hvordan forholder jeg med til dette? Gir jeg han litt plass? Eller er det for sent?
 

Anonymkode: e3ce3...ca4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ville bedt han flytte ut for en periode. Det er helt normalt at forholdet og følelser endrer seg av å få barn. Det er det en del menn som har tungt for å innse. Jeg tror du er tjent med å sette han i en posisjon der han må føle på livet uten dere: noen ganger det det eneste måten å få trykt inn budskap i menn. 

Anonymkode: 4b76b...09e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror rett og slett dette kan handle om at hverdagslivet plutselig kommer tilbake etter en lang tid hvor en eller begge av dere har hatt permisjon. I tillegg trenger den lille mye tid og oppmerksomhet av dere, og da er det naturlig at man ikke får like mye tid til hverandre. Dette er noe som kanskje kommer til å gå seg til etter hvert som rutinene blir mer vant, men jeg ville kanskje prøvd å ordne en barnevakt innimellom slik at dere kan pleie kjærligheten ved å ha en date, eller rett og slett kose dere hjemme en kveld! :) Ikke gi opp, jeg har troen på dere!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, McFlurry skrev:

Jeg tror rett og slett dette kan handle om at hverdagslivet plutselig kommer tilbake etter en lang tid hvor en eller begge av dere har hatt permisjon. I tillegg trenger den lille mye tid og oppmerksomhet av dere, og da er det naturlig at man ikke får like mye tid til hverandre. Dette er noe som kanskje kommer til å gå seg til etter hvert som rutinene blir mer vant, men jeg ville kanskje prøvd å ordne en barnevakt innimellom slik at dere kan pleie kjærligheten ved å ha en date, eller rett og slett kose dere hjemme en kveld! :) Ikke gi opp, jeg har troen på dere!

Jeg håper virkelig du har rett. ❤️ Jeg gråter og gråter, og det hjelper nok ikke på at han skal finne tilbake følelsene sine..

Anonymkode: e3ce3...ca4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange med et lite barn har det sånn. Blir bedre når ungen er litt større. 

Anonymkode: 7e228...9a4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler han ikke det samme ? Altså i småbarns perioden har en ikke tid til å kjenne så mye på kjærestefølelser men en gjør det ikke slutt for det. Er dere veldig unge?

Anonymkode: 9db54...20d

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler han ikke det samme ? Altså i småbarns perioden har en ikke tid til å kjenne så mye på kjærestefølelser men en gjør det ikke slutt for det. Er dere veldig unge?

Anonymkode: 9db54...20d

Han er 24. Jeg er litt eldre. Føler også at han gir seg veldig lett.. Er som om det er veldig lett å kaste alt vi har vært igjennom ut vindu for en liten hump i veien.

Anonymkode: e3ce3...ca4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville anbefalt å ta kontakt med familievernkontoret eller en privat familieterapaut. Vi gjorde det, men dessverre altfor sent til å redde forholdet. Jeg tror vi hadde holdt sammen i dag om mannen min hadde sagt hva han hadde behov for i småbarnsperioden, og ikke gått å tenkt på det i to år før han sa noe :( 

Anonymkode: e5ea1...984

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 gått å tenkt på det i to år før han sa noe :( 

Anonymkode: e5ea1...984

Hadde ikke barn, men låter kjent. Eksen min bare holdt alt inne, og frustrasjonen sev i stedet ut gjennom masse småting som ikke hadde med hovedsaka å gjøre. 

Anonymkode: 7e228...9a4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...