Svar på kommentar om at psykisk syke er svake (tråd om selvskading)

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen som har påstått det da?

Anonymkode: e737d...635

Leste dette lengre oppe. "Hvorfor mangler vi som feks har ptsd sperrer på feks hva og hvor mye vi deler med andre mennesker tror du? Lurer fordi jeg gjør det samme, viste ikke det hadde noe med ptsd min å gjøre. Trodde jeg hadde dårlige sosiale antenner (er sikkert en kombinasjon)"

Anonymkode: 20947...949

"Litt av forklaringen jeg har fått på akkurat det er at hvis man er ute og det er mange inntrykk og stressfaktorer så havner man lett utenfor det det snakkes om som toleransevindu, og da har man mindre kapasitet til overs til å bruke på ting som filter og å monitorere seg selv på de områdene".

Anonymkode: fc1c8...870

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Leste dette lengre oppe. "Hvorfor mangler vi som feks har ptsd sperrer på feks hva og hvor mye vi deler med andre mennesker tror du? Lurer fordi jeg gjør det samme, viste ikke det hadde noe med ptsd min å gjøre. Trodde jeg hadde dårlige sosiale antenner (er sikkert en kombinasjon)"

Anonymkode: 20947...949

"Litt av forklaringen jeg har fått på akkurat det er at hvis man er ute og det er mange inntrykk og stressfaktorer så havner man lett utenfor det det snakkes om som toleransevindu, og da har man mindre kapasitet til overs til å bruke på ting som filter og å monitorere seg selv på de områdene".

Anonymkode: fc1c8...870

Jeg får uansett ikke det til å bli en påstand om at "PTSD får folk til å buse ut med private detaljer om eget liv)

Anonymkode: e737d...635

[AnonymBruker]

3 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg merker selv at det er vanskelig å være med mennesker over en tid uten å snakke om sykdom. Jeg har det heletiden fremme i tankene, og jeg har opplevd mye traumer da jeg var barn. Nå som jeg går i behandling opptar det nok mer tid enn det gjorde da jeg var mindre. Jeg prøver å ikke snakke om det jeg tenker på, men det er ikke lett å bevisst styre samtalen unna det man tenker på omtrent konstant.

Men ville du introdusert det for mennesker du knapt hadde snakket med en halvtime i en uformell sammenkomst?

Anonymkode: 1c234...a42

[Gjest Jegskulleønskeat]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men ville du introdusert det for mennesker du knapt hadde snakket med en halvtime i en uformell sammenkomst?

Anonymkode: 1c234...a42

Nei, ikke i det heletatt. Skulle blitt ganske nære venninner før jeg nevnte det. Jeg er god på å skjule det jeg sliter med, selv for de nærmeste.

[Gjest aell]

5 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg merker selv at det er vanskelig å være med mennesker over en tid uten å snakke om sykdom. Jeg har det heletiden fremme i tankene, og jeg har opplevd mye traumer da jeg var barn. Nå som jeg går i behandling opptar det nok mer tid enn det gjorde da jeg var mindre. Jeg prøver å ikke snakke om det jeg tenker på, men det er ikke lett å bevisst styre samtalen unna det man tenker på omtrent konstant.

Den ser jeg. Å gå i terapi, jobbe for bli frisk osv krever mye tid og krefter. Man må faktisk tenke på terapien, og hvilke grep man skal ta i hverdagen for å bli bedre. Samt jobbe aktivt med å endre tankeprosesser og reaksjonsmønstre, hver eneste dag. Siden man bruker såpass mye tid på dette er det ikke unormalt at man ubevisst eller bevisst styrer samtaler inn på temaer som omhandler sin egen sykdom.

Hvis jeg interesserer meg for et tema, og i tillegg tenker mye på dette så snakker jeg svært mye om det. En periode var jeg særs  interessert i et lite fagområde innen biologi. Man kan trygt si at mine venner også lærte (ufrivillig) veldig mye om dette fagområdet. Fordi jeg tenkte så mye på det falt meg helt naturlig å styre samtaler inn på det temaet. Jeg har også en tendens til å tenke mye på min egne lidelser, hvordan jeg skal bruke det jeg har lært i terapi og hvordan jeg kan hjelpe meg selv. Derfor vil disse temaene tidvis komme opp i samtaler med nære venner, og det er ikke fordi jeg ønsker oppmerksomhet eller sympati, og det får jeg ikke heller. Jeg snakker dog aldri om dette til andre enn mine 3 nærmeste venner.

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Åååhh, toleransevinduet har jeg lært om..kommer jeg utenfor det blir det krøll ja. Enten under eller overaktivert, så høres jo logisk ut det du sier.

Anonymkode: 20947...949

Ganske typisk for meg er at jeg buser ut med alt når jeg er over toleransevinduet mens når jeg er under er jeg helt taus. 

Anonymkode: e7e79...766

[AnonymBruker]

http://lunach.psykmagasinet.no/toleransevinduet-hva-er-egentlig-det-alle-har-det-men-fa-vet-om-det/

synes denne forklarer det bra

Anonymkode: e7e79...766

[aiba]

Jeg skada meg en periode da jeg var yngre. Det var ikke svakt, men det var ikke fremsynt og smart heller. Hadde jeg bare visst det var hjelp å få mot problemene mine. Sukk. 

[AnonymBruker]

På 19.7.2018 den 1.05, SunnivaOslo skrev:

Så du kutter deg fordi det er så jævla kult og fascinerende? Er du en av dem som gjerne viser frem arrene og forteller hvor dypt og hvor ofte du kutter deg og da? Gjerne på fest for å få alles oppmerksomhet?

Jeg skrev ikke at jeg fortsatt holdt på med det.  

På fest kutter jeg strupen, på alle jeg ikke liker. I bring blood to the table. That’s how we like it! 

Anonymkode: eace4...bec