Svar på kommentar om at psykisk syke er svake (tråd om selvskading)

[JaVel]

6 timer siden, SunnivaOslo skrev:

👏👏👏👏

Det et hva jeg og mener. Du kan ikke kalle deg sterk når du gjør det svake folk gjør. Å drikke bort sorger, dope seg eller kutte seg for å takle motgang er ikke et tegn på styrke.

Du er sterk når du kjemper deg igjennom ting uten å ty til drastiske handlinger.

Du glemmer et viktig moment, barn som vokser opp i familier hvor det foregår grov mishandling av enten psykisk/ fysisk eller seksuell karakter, lærer seg ofte ikke modne mestringsstrategier, tilværelsen består i å scanne omgivelsene for fare. Hvis da disse barna vokser opp til å bli selvskadere for å takle den mentale smerten, så kan ikke jeg kalle dem svake og meg selv sterk siden jeg ikke driver med selvskading. Hvis jeg absolutt skulle brukt begrepet sterk/ svak, noe som er en voldsom forenkling. så måtte jeg selv hatt lignende traumatiske opplevelser i min oppvekst, og selv valgt å ikke selvskade, på tross av mine traumatiske opplevelser. Et eks, hvis min nabo er i en trafikkulykke og brekker begge beina, kan ikke jeg kalle mitt skjelett sterkt siden jeg ikke har brukne bein, som min nabo. Han har opplevd et fysisk traume, det har ikke jeg.

Endret 17. juli 2018 av JaVel

[Rosatoast]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er sterk når du jobber deg ut av destruktiv adferd som feks rus, selvskading. Min kropp selvskader seg selv på ett vis. Jeg hverken ruser meg eller kutter meg men kroppen er full av arr, sår og utslett som kommer av psykisk belastning. Ofte får jeg også smerter i kroppen som en reaksjon på situasjoner jeg ikke får tak i hva er eller hvorfor. Jeg står i det, har ikke noe valg. Jeg kjemper for å få en frisk kropp og for å finne bedre måter å ta ut de psykiske tingene på. Dessverre er det lite hjelp å få som faktisk hjelper men jeg prøver alt jeg får tilbud om i tillegg til at jeg jobber mentalt med meg selv. Det innebærer 3 dager i uken med en behandling som ikke virker (men må fullføres for å få prøve neste behandling) i to måneder. I tillegg kommer timene jeg har med samtaleterapi annenhver uke. Jeg mener ikke jeg er sterk, jeg har ikke noe valg skal jeg leve. 

Anonymkode: e7e79...766

Trist å høre. Du har psykosomatiske lidelser? Høres ihvertfall slik ut, da jeg har det selv og sliter mye med smerter i kroppen hvis jeg har psykiske belastninger, stress osv..

Anbefaler på det sterkeste å gå til en privatperson og ikke statlig. Alternativ behandlingsmetoder har fungert mye for meg ❤️ 

Tankefeltterapi har fungert veldig bra for meg, med tanke på psykosomatisk. Det er en behandlingsform som løsner følelser som sitter i kroppen  

[Brimi]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det å skade seg selv med vilje er i mot menneskers natur. Vi er smarte, vår natur er å finne mestringsstrategier som ikke påfører oss fysisk skade fordi fysisk skade ikke gir oss noen som helst fordeler, heller tvert i mot. Instinkter sier fysiske skader gjør oss svake og sårbare for angrep av andre arter osv og minsker sjansen for overlevelse (sett i naturvitenskapelig perspektiv). Vårt mål er å være fysisk friske.

Anonymkode: d61fa...129

Det er menneskers natur å ville lindre smerte. Å påføre fysisk smerte lindrer den psykiske. Med mindre man kutter seg veldig dypt, så er det ikke fare for at sårene gjør en sårbare.

Nei, vår natur er ikke å finne mestringsstrategier som ikke skader oss. Vår natur er å finne mestringsstrategier som funker og når vi har funnet noe som funker, er vi mer tilbøyelig til å bruke samme metode om igjen. 

Siden du er så glad i menneskers natur og dets instinkter. Har du tenkt på at selvskading er med på å fremme overlevelse? At hvis man ikke klarer å komme ut av den mentale tilstanden man er i så fort som mulig, kommer man ikke til å overleve? 

[Rosatoast]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sterke skader ikke seg selv med vilje. Det du sier har null logikk. De sterke er de som sliter og som haR andre mestringsstrategier enn å gjøre noe så ulogisk som å påføre seg selv skade med vilje. Da er det ikke styrke som ligger bak,  men noe helt annet.

Anonymkode: d61fa...129

Har aldri møtt noen med en psykisk lidelse som virkelig sliter, eller med store belastende traumer. Som ALDRI i sitt liv har gjort noe destruktivt eller selvutslettende for å ha noe annet å tenke på, eller for å skape andre følelser. 

Jeg tenker at du prater med null erfaring av sterke psykiske belastninger. Og hvis du har erfaring, vil jeg gjerne høre om dine sunne og logiske mestringsstrategier, og hva du egentlig sliter med. 

[Rosatoast]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det å skade seg selv med vilje er i mot menneskers natur. Vi er smarte, vår natur er å finne mestringsstrategier som ikke påfører oss fysisk skade fordi fysisk skade ikke gir oss noen som helst fordeler, heller tvert i mot. Instinkter sier fysiske skader gjør oss svake og sårbare for angrep av andre arter osv og minsker sjansen for overlevelse (sett i naturvitenskapelig perspektiv). Vårt mål er å være fysisk friske.

Anonymkode: d61fa...129

Målet til menneskene i natur, er ikke å holde seg fysisk friske. For 10000 år siden tviler jeg sterkt på at det var et sentralt tema, og de hadde nok ikke like mye kunnskap da, som nå. Selv om de hadde sine metoder mot sykdom og skader! Selvfølelig ville ikke huleboerne bli angrepet av samurai-tigere, men de var ikke særlig smarte. Var de?

Kunnskap er noe som har kommet med årene, hvis du påstår at mennesker er smarte så vil jeg påstå at det er det dummeste jeg har hørt. Ja, vi har mye kunnskap, men mye kunne vært unngått her i verden, hvis mennesker faktisk var virkelig smarte. Tenker at du refererer mest til deg selv og egen kunnskap her.

Det som derimot ligger i menneskers natur, er å flykte når de føler frykt og gå til angrep. Vi er pattedyr med instinkter som alle andre pattedyr. Bare vi er mer komplekse med et stort følelsesregister og irrasjonelle, automatiske kognitive tanker. Lurer på hva alle dyrene hadde gjort, hvis de var like komplekse som menneskene? Katter hadde tatt selvmord når kattungene ble tatt fra dem etter 8 uker, for å sette det på spissen . Men ja, akkurat dette var jo et interessant tema.

[AnonymBruker]

7 timer siden, SunnivaOslo skrev:

👏👏👏👏

Det et hva jeg og mener. Du kan ikke kalle deg sterk når du gjør det svake folk gjør. Å drikke bort sorger, dope seg eller kutte seg for å takle motgang er ikke et tegn på styrke.

Du er sterk når du kjemper deg igjennom ting uten å ty til drastiske handlinger.

Om det er mangel på empati eller du rett og slett ikke klarer å sette deg inn i dette aner jeg ikke.

Jeg ble misbrukt som barn i mange år. Overgrep flere ganger daglig. Mor var psykisk syk, svært nedlatende, manipulerende og kunne ikke brydd seg mindre, tross hun viste om overgrepene. Far jobbet stort sett og når han var hjemme var han sur, aggressiv, hardhendt og truende. På skolen ble jeg mobbe og utfryst. Hadde ingen venner. Jeg måtte tre inn i en voksen liv som barn hvor jeg måtte klare meg på egenhånd alene.. Dette er kun toppen av isfjellet.

Jeg prøvde å snakke med lærere, mine foreldre og legen. Legen henviste meg videre til psykolog, men psykologen var på ingen måte i stand til å hjelpe meg. Moren min var ofte med, hvor hun sa at jeg løy om alt og lo det bort. Heldigvis ble hun kastet ut og jeg fikk fortsette med psykologen alene, men det hjalp ikke. Etter flere psykiatere og psykologer ble jeg bare verre og begynte å gi opp håpet om å bli bedre. Jeg var nede i et så dypt mørkt hull jeg aldri trodde jeg skulle komme meg ut av. Jeg skrek og gråt flere timer hver dag,  satt som regel i hjørnet på rommet mitt og gråt til jeg ikke hadde flere tårer, der følte jeg meg tryggest. Ingen av de voksne rundt meg brydde seg. Jeg ble påminnet hver dag hvor lite betydningsfull jeg var, at jeg kun var til bruk for de voksne når de trengte det. 

Når jeg fylte 15 gikk jeg til politiet på egenhånd og anmeldte overgriperen. Mor og far ble sure på meg og jeg fikk ingen støtte. Overgriperen innrømte det meste, men rettsaken tok likevel 4 år av min ungdom. 

Etter å bli behandlet dårlig i store deler av livet av voksne som egentlig skulle vært der for meg, klarte jeg rett og slett ikke mer. Å skade meg selv ga meg pause fra alt det vonde. Jeg flyttet fokuset over på noe annet som ikke gjorde halvparten så vondt som alt jeg slet med. Og tro meg, jeg kjempet hver eneste dag, både for å fungere og få hjelp. 

Det var ikke før jeg var 21 at jeg fikk den hjelpen jeg trengte og ble sakte men sikkert bedre. I dag tenker jeg, fy faen å sterk jeg har vært når alt sto på. Alle de valgene jeg har tatt, alle kampene jeg har kjempet og at jeg mot alle odds lever og klarer meg fint her i livet. 

Jeg skjønner at det er vanskelig å forstå når man ikke har vært der selv. Men da er det også bedre å spørre, lære og lytte enn å dømme mennesker som er langt nede. 

Anonymkode: 996d3...ac9

[AnonymBruker]

4 timer siden, Rosatoast skrev:

Trist å høre. Du har psykosomatiske lidelser? Høres ihvertfall slik ut, da jeg har det selv og sliter mye med smerter i kroppen hvis jeg har psykiske belastninger, stress osv..

Anbefaler på det sterkeste å gå til en privatperson og ikke statlig. Alternativ behandlingsmetoder har fungert mye for meg ❤️ 

Tankefeltterapi har fungert veldig bra for meg, med tanke på psykosomatisk. Det er en behandlingsform som løsner følelser som sitter i kroppen  

Tusen takk, det var gode råd. Tankefeltterapi var en god ide, jeg skal undersøke om det er mulig å finne noen som driver med det. 

Anonymkode: e7e79...766

[SunnivaOslo]

6 timer siden, JaVel skrev:

Du glemmer et viktig moment, barn som vokser opp i familier hvor det foregår grov mishandling av enten psykisk/ fysisk eller seksuell karakter, lærer seg ofte ikke modne mestringsstrategier, tilværelsen består i å scanne omgivelsene for fare. Hvis da disse barna vokser opp til å bli selvskadere for å takle den mentale smerten, så kan ikke jeg kalle dem svake og meg selv sterk siden jeg ikke driver med selvskading. Hvis jeg absolutt skulle brukt begrepet sterk/ svak, noe som er en voldsom forenkling. så måtte jeg selv hatt lignende traumatiske opplevelser i min oppvekst, og selv valgt å ikke selvskade, på tross av mine traumatiske opplevelser. Et eks, hvis min nabo er i en trafikkulykke og brekker begge beina, kan ikke jeg kalle mitt skjelett sterkt siden jeg ikke har brukne bein, som min nabo. Han har opplevd et fysisk traume, det har ikke jeg.

Poenget mitt er å takle ting på en dårlig måte er destruktivt og ikke det sterke folk gjør. Du er ikke sterk i psyken. Når folk sier at de er sterke, men gjør svake handlinger,så betyr det veldig lite for meg hva som har skjedd tidligere. Det høres kynisk ut, men det finnes folk som har opplevd det du nevner og allikavel klarer å snu dette. Det er ikke sånn at man skal tenke "Du ble utsatt for noe fælt så da har du lov til å være destruktiv". Det er sånn som de på venstresiden i politikken tenker det. Han har opplevd krig så da forstår jeg godt at han går og knivstikker folk på åpen gate,stakkars han er jo traumatisert..

Endret 17. juli 2018 av SunnivaOslo
Skrivefeil

[SunnivaOslo]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om det er mangel på empati eller du rett og slett ikke klarer å sette deg inn i dette aner jeg ikke.

Jeg ble misbrukt som barn i mange år. Overgrep flere ganger daglig. Mor var psykisk syk, svært nedlatende, manipulerende og kunne ikke brydd seg mindre, tross hun viste om overgrepene. Far jobbet stort sett og når han var hjemme var han sur, aggressiv, hardhendt og truende. På skolen ble jeg mobbe og utfryst. Hadde ingen venner. Jeg måtte tre inn i en voksen liv som barn hvor jeg måtte klare meg på egenhånd alene.. Dette er kun toppen av isfjellet.

Jeg prøvde å snakke med lærere, mine foreldre og legen. Legen henviste meg videre til psykolog, men psykologen var på ingen måte i stand til å hjelpe meg. Moren min var ofte med, hvor hun sa at jeg løy om alt og lo det bort. Heldigvis ble hun kastet ut og jeg fikk fortsette med psykologen alene, men det hjalp ikke. Etter flere psykiatere og psykologer ble jeg bare verre og begynte å gi opp håpet om å bli bedre. Jeg var nede i et så dypt mørkt hull jeg aldri trodde jeg skulle komme meg ut av. Jeg skrek og gråt flere timer hver dag,  satt som regel i hjørnet på rommet mitt og gråt til jeg ikke hadde flere tårer, der følte jeg meg tryggest. Ingen av de voksne rundt meg brydde seg. Jeg ble påminnet hver dag hvor lite betydningsfull jeg var, at jeg kun var til bruk for de voksne når de trengte det. 

Når jeg fylte 15 gikk jeg til politiet på egenhånd og anmeldte overgriperen. Mor og far ble sure på meg og jeg fikk ingen støtte. Overgriperen innrømte det meste, men rettsaken tok likevel 4 år av min ungdom. 

Etter å bli behandlet dårlig i store deler av livet av voksne som egentlig skulle vært der for meg, klarte jeg rett og slett ikke mer. Å skade meg selv ga meg pause fra alt det vonde. Jeg flyttet fokuset over på noe annet som ikke gjorde halvparten så vondt som alt jeg slet med. Og tro meg, jeg kjempet hver eneste dag, både for å fungere og få hjelp. 

Det var ikke før jeg var 21 at jeg fikk den hjelpen jeg trengte og ble sakte men sikkert bedre. I dag tenker jeg, fy faen å sterk jeg har vært når alt sto på. Alle de valgene jeg har tatt, alle kampene jeg har kjempet og at jeg mot alle odds lever og klarer meg fint her i livet. 

Jeg skjønner at det er vanskelig å forstå når man ikke har vært der selv. Men da er det også bedre å spørre, lære og lytte enn å dømme mennesker som er langt nede. 

Anonymkode: 996d3...ac9

Men hvorfor valgte du den løsningen? Hvorfor fikk du ikke utløp for følelsene på en sunnere måte? Hvorfor destruktiv?

Nå er ikke dette en konkurranse, men jeg har opplevd på en måte verre ting. Jeg kjenner og folk som har opplevd verre. Noen takler ting dårlig og har endt opp ødelagte og andre takler ting bedre. Hvorfor takler noen det på en dårlig måte? Hva er det med deres psyke som gjør at de fremfører negative ting som KUN går utover de selv?

Jeg skjønner at det er lett å tenke "Jeg har det mye verre enn deg så ikke uttal deg", men du er langt fra den eneste som har vært gjennom ting,glem aldri det.

Uansett så er det bra å høre at du ser på deg selv som sterk og at du har klart å snu destruktiv atferd.

 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, SunnivaOslo skrev:

Men hvorfor valgte du den løsningen? Hvorfor fikk du ikke utløp for følelsene på en sunnere måte? Hvorfor destruktiv?

Nå er ikke dette en konkurranse, men jeg har opplevd på en måte verre ting. Jeg kjenner og folk som har opplevd verre. Noen takler ting dårlig og har endt opp ødelagte og andre takler ting bedre. Hvorfor takler noen det på en dårlig måte? Hva er det med deres psyke som gjør at de fremfører negative ting som KUN går utover de selv?

Jeg skjønner at det er lett å tenke "Jeg har det mye verre enn deg så ikke uttal deg", men du er langt fra den eneste som har vært gjennom ting,glem aldri det.

Uansett så er det bra å høre at du ser på deg selv som sterk og at du har klart å snu destruktiv atferd.

 

Vet du.. man kan ikke tenke på at noen har det verre så man derfor mister rettigheten til å føle som man gjør. 

Jeg driver ikke selvskading men er ganske suicidal. Gjør dog ikke tåpelige forsøk for å få oppmerksomhet  og har heller ikke behov for å snakke med noen om det, med unntak av min behandler. Jeg syntes ting er vanskelig som de er om ikke noen besserwissere skal dele traumer inn i kategorier der kun nederste kategori har lov til å føle som de gjør og resten burde bare ta seg sammen. 

Anonymkode: a7300...bc4

[AnonymBruker]

1 time siden, SunnivaOslo skrev:

Men hvorfor valgte du den løsningen? Hvorfor fikk du ikke utløp for følelsene på en sunnere måte? Hvorfor destruktiv?

Nå er ikke dette en konkurranse, men jeg har opplevd på en måte verre ting. Jeg kjenner og folk som har opplevd verre. Noen takler ting dårlig og har endt opp ødelagte og andre takler ting bedre. Hvorfor takler noen det på en dårlig måte? Hva er det med deres psyke som gjør at de fremfører negative ting som KUN går utover de selv?

Jeg skjønner at det er lett å tenke "Jeg har det mye verre enn deg så ikke uttal deg", men du er langt fra den eneste som har vært gjennom ting,glem aldri det.

Uansett så er det bra å høre at du ser på deg selv som sterk og at du har klart å snu destruktiv atferd.

 

Nei det kan du umulig ha gjort med den holdningen og såpass lite kunnskap og forståelse. "På en måte opplevd verre TING"? Ok? Så har ikke jeg opplevd ting eller en hendelse, jeg hadde det slik fra jeg var født. Jeg var en sexdokke som barn for en eldre kar i mange år, i tillegg til alt annet. Det jeg skrev var som sagt kun toppen av isfjellet. Selvfølgelig og desverre så finnes det alltid noen som har det verre, uten tvil og aldri sagt noe annet. 

Det å ikke ha noen rundt seg som hjelper deg har også mye å si for hvordan man reagerer.

At du i det hele tatt kan sitte og spørre hvorfor et barn ikke handler annerledes er helt ufattelig. 

Hva mener du jeg skulle gjort? Hva kunne jeg gjort for å få utløp for det på en sunnere måte? 

 

Anonymkode: 996d3...ac9

[Martin13]

"En blir ikke redd for å kjøre bil før man har vært i ulykke", er det et ordtak som heter.

Av og til blir man psykisk syk uten å ha gjort noe feil. Like lite feil som om man havner i en bil eller fly ulykke. 

Stoltheten til enkelte mennesker er det som gjør at mennesker missforstår hverandre til de grader.

[AnonymBruker]

At brukere utleverer sterkt personlige hendelser i denne tråden for å forsøke å overbevise enkelte som mener de er overherrer over hvordan man bør håndtere disse hendelsene, er mildt sagt trist.

Dere som mener dere er sterke: vis det ved å ikke dømme andre!

Anonymkode: 14f0c...9b9

[AnonymBruker]

On 7/16/2018 at 12:17 PM, AnonymBruker said:

Er blodet som kommer ut etter kuttene egentlig tårer som kommet ut feil vei?

 

Anonymkode: 1c234...a42

Fint sagt!

Leste en gang at sårene etter selvskading er måte å blottstille sitt skamfulle indre. At man viser verden hvor elendig man er(i egne øyne). Husker desverre ikke hvem som skrev det.

Anonymkode: 1018e...ba8

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

At brukere utleverer sterkt personlige hendelser i denne tråden for å forsøke å overbevise enkelte som mener de er overherrer over hvordan man bør håndtere disse hendelsene, er mildt sagt trist.

Dere som mener dere er sterke: vis det ved å ikke dømme andre!

Anonymkode: 14f0c...9b9

Mennesker som hoverer i eller nyter andres lidelse er de svakeste av dem alle.

Anonymkode: 1018e...ba8

[AnonymBruker]

2 hours ago, SunnivaOslo said:

Poenget mitt er å takle ting på en dårlig måte er destruktivt og ikke det sterke folk gjør. Du er ikke sterk i psyken. Når folk sier at de er sterke, men gjør svake handlinger,så betyr det veldig lite for meg hva som har skjedd tidligere. Det høres kynisk ut, men det finnes folk som har opplevd det du nevner og allikavel klarer å snu dette. Det er ikke sånn at man skal tenke "Du ble utsatt for noe fælt så da har du lov til å være destruktiv". Det er sånn som de på venstresiden i politikken tenker det. Han har opplevd krig så da forstår jeg godt at han går og knivstikker folk på åpen gate,stakkars han er jo traumatisert..

Har man overlevd vold og omsorgssvikt så er man sterk. Punktum. Er bortimot utrolig at du klarer å presse ut dette du skriver.

Anonymkode: 1018e...ba8

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk veldig lei av "selvskadere har bare vært sterke for lenge" svadaet. Man er ikke sterk fordi man kutter seg selv, men man er ikke nødvendigvis svak heller. Det blir veldig generaliserende. Man kan ikke heller ikke bastant påstå at noen er svake eller sterke, det er faktisk ikke så svart/hvitt. Psykisk syke mennesker kan være "sterke", friske mennesker kan være "svake", og omvendt. Sykdom har ingenting med å være sterk eller svak. Dog kan hvordan man selv håndterer sykdommen være en indikator på dette, ikke at det betyr at man er svak fordi man tar i bruk destruktive mestringsstrategier, men hvis man ikke setter seg fast i en "stakkars meg" mentalitet og gnåler over hvor fælt man har det, og ikke gjør en innsats for å faktisk bli frisk, så kan en jo diskturete hvor "sterk" vedkommende er. Dog er ikke sterk eller svak noe man i grunn kan kategorisere mennesker som. Vi har alle våre svake sider, og mennesker eg for komplekse til å enten være svake, eller sterke. 

Anonymkode: 58132...bfa

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 17.7.2018 den 0.26, AnonymBruker skrev:

Fordi det å skade seg selv med vilje er i mot menneskers natur. Vi er smarte, vår natur er å finne mestringsstrategier som ikke påfører oss fysisk skade fordi fysisk skade ikke gir oss noen som helst fordeler, heller tvert i mot. Instinkter sier fysiske skader gjør oss svake og sårbare for angrep av andre arter osv og minsker sjansen for overlevelse (sett i naturvitenskapelig perspektiv). Vårt mål er å være fysisk friske.

Anonymkode: d61fa...129

Vel, for meg ble det en bedøvende effekt på innvendig smerte.

Endret 3. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

3 timer siden, SunnivaOslo skrev:

Poenget mitt er å takle ting på en dårlig måte er destruktivt og ikke det sterke folk gjør. Du er ikke sterk i psyken. Når folk sier at de er sterke, men gjør svake handlinger,så betyr det veldig lite for meg hva som har skjedd tidligere. Det høres kynisk ut, men det finnes folk som har opplevd det du nevner og allikavel klarer å snu dette. Det er ikke sånn at man skal tenke "Du ble utsatt for noe fælt så da har du lov til å være destruktiv". Det er sånn som de på venstresiden i politikken tenker det. Han har opplevd krig så da forstår jeg godt at han går og knivstikker folk på åpen gate,stakkars han er jo traumatisert..

Du virker enkel i din tankegang, evnen din til å tenke komplekst virker redusert, med andre ord, siden vi nå er inne på sterk vs svak,  er du en svak person, siden sterke mennesker ( vinnerne) er i stand til komplekse tankerekker.

Anonymkode: fc1c8...870

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er faktisk veldig lei av "selvskadere har bare vært sterke for lenge" svadaet. Man er ikke sterk fordi man kutter seg selv, men man er ikke nødvendigvis svak heller. Det blir veldig generaliserende. Man kan ikke heller ikke bastant påstå at noen er svake eller sterke, det er faktisk ikke så svart/hvitt. Psykisk syke mennesker kan være "sterke", friske mennesker kan være "svake", og omvendt. Sykdom har ingenting med å være sterk eller svak. Dog kan hvordan man selv håndterer sykdommen være en indikator på dette, ikke at det betyr at man er svak fordi man tar i bruk destruktive mestringsstrategier, men hvis man ikke setter seg fast i en "stakkars meg" mentalitet og gnåler over hvor fælt man har det, og ikke gjør en innsats for å faktisk bli frisk, så kan en jo diskturete hvor "sterk" vedkommende er. Dog er ikke sterk eller svak noe man i grunn kan kategorisere mennesker som. Vi har alle våre svake sider, og mennesker eg for komplekse til å enten være svake, eller sterke. 

Anonymkode: 58132...bfa

Interessant det du skriver, Jobbet på en psykiatrisk avd hvor mange var selvskadere, det som var spesielt med dem, er at jeg ikke møtte en, som så på seg selv som et offer. Hvorfor de ikke hadde hang til offer-tankegang, vet jeg ikke, det må en psykolog eller psykiater svare på.

Anonymkode: fc1c8...870