Fjerne begrepet "dating" = håp for kjærligheten?

[AnonymBruker]

Er interessert i å høre hva folk tenker. Er selv i et forhold,men har en del venninner som sliter med å finne seg en livspartner. Å jeg har vært i et forhold så lenge at jeg tror jeg også hadde fått problemer om jeg plutselig skulle ut på markedet igjen. 

Det som skremmer meg er denne "datingen". Jeg skjønner meg ikke helt på det, da jeg syns det høres litt diffust ut. Hva legger dere i det? Om jeg feks ble bedt med ut på date,så hadde jeg svart nei, men sagt at : "men vi kan heller finne på noe sammen".  Å gå på date med noen høres jo for meg ut som at man skal vurdere hverandre, enten om man vil ha seg en sexpartner eller kjæreste. Også bygges det kanskje opp forventninger som det er alt for tidlig å ha.  Jeg har en teori om at hvis man fjerner det begrepet, at man kun blir enige om å treffes der det måtte være ønskelig, fokuserer på å gjøre noe koselig osv,så kanskje det hadde tatt bort litt av presset som jeg hører mange prater om. Det skal ikke ligge i kortene at date nr 3 skal ende med sex kan man si. For det presset der vil jeg ikke ha om jeg skulle ha møtt noen. 

jeg har som sagt venninner som har vært singel i mange år, men de har datet uttallige menn. De har dratt på restauranter, på fjellturer, på fotballkamp, men så stopper det bestandig opp et sted. 

Med dating hører det med forventninger, så for min del hadde jeg lagt forventningene igjen hjemme, og heller bare kalt det for et møte. Om jeg liker vedkommende kan man jo møtes igjen. Å det møtet skulle ikke innebære at man skulle sitte å spørre hverandre ut om jobb og interesser/lidenskaper/seksuelle preferanser, men heller bare chille med en kopp kaffe, en gåtur i fjæra osv.  Snakke om løst og fast, uten å føle et press om at man skal finne en match med én gang. 

Kan hende jeg er helt på bærtur,  men noe er det jo som gjør at enkelte dater og dater men aldri lander.  Én ting er iværtfall helt sikkert - jeg skal ALDRI finne meg en date på tinder. 

Anonymkode: 87465...6b2

[AnonymBruker]

Blir vel også litt et definisjonsspørsmål. Om du kaller det en date eller et møte. Begge skjønner vel sånn noenlunde hva det går ut på. 

Ellers er jeg ganske enig med deg. En date/møte bør ikke være et intervju. 

Jeg har vært sammen med noen menn, vært gift en gang og hatt noen seriøse forhold, men har aldri 'datet'.

Det at vi har blitt kjent har vært enten på byen, gjennom venner eller studier/jobb. Og det har vært ganske naturlig at vi har blitt litt kjent (noen ganger over litt tid men vanligvis ikke så veldig lang tid) og så har vi f eks tatt følge hjem, endt med et kyss eller evt mer. Så snakker vi kanskje på telefon og meldinger og blir enige om å møtes igjen. Og hver gang har det liksom vært slik at da er vi sammen.

Har aldri hatt noen prat om vi er 'eksklusive' eller ikke. Det har på en måte bare blitt sånn, og det har skjedd fort hver gang. Og det har ikke føltes nødvendig å ha den praten. 

Selvsagt trenger ikke matchen å komme med en gang, men det har skjedd hver gang for meg. 

Anonymkode: 77264...2bc

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke definisjonen har noe som helst å si, problemet er nok heller at man har laget seg en kultur som i hovedsak er styrt av at man ikke skal ha lov til å stille krav til andre mennesker i det hele tatt. Jeg mener: det er bare sårende og nedbrytende å drive å treffe et menneske over lang tid, der man oppfører seg som kjærester på alle plan, men f.eks ikke blir tillatt å kalle den andre kjæresten sin. Bare det i seg selv skaper bare masse utrygghet der man kanskje bare ikke gidder å gi noe mer, eller trekker seg fordi hele den fasen som liksom skal være bare gøy, i stedet føles som å gå på nåler og er bare fryktelig slitsom.

Jeg tror ikke venninnene dine gjør noe feil, eller at det er noe unormalt med dem på noen måte. Det er stort sett menn som tværer og trekker ut datingfaser på den måten du beskriver, der kvinner ikke har så mye de skulle sagt fordi de vil bli stemplet som needy og de stiller krav, og gjerne som for dørmatte/blir friendsonet om de finner seg i alt.

Jeg tror hovedproblemet er at veldig mange menn tror at det finnes en "drømmedame" der de liksom skal våkne opp én dag og tenke at "dette mennesket vil jeg være med resten av livet" eller noe sånt. De virker ikke som de skjønner at man faktisk tar en beslutning om at en person "er den rette" og bare går for det og at man faktisk må forplikte seg og gi trygghet for å få frem det beste i andre mennesker. 

Anonymkode: bc1f2...001

[Duff]

Det siste der Ab 001 er cluet. Man bestemmer seg, her vil jeg bli, dette er stoppestedet mitt. Når jeg og min mann sliter i forholdet er det en ting vi alltid tar opp, vi har bestemt oss så dette skal vi klare. Ferdig snakka og Gud så mye enklere det er å løse flokene med den bestemmelsen i bakhode. 

[AnonymBruker]

For meg er det helt på bærtur å fjerne dating for å kalle det å finne på noe sammen. Med venner og potensielle venner finner man på noe sammen. For eksempel menn som vil bli kjent å spør om vi skal finne på noe sammen annser jeg som useriøse (romantisk sett) og friendzoner med en gang. Mens menn som bruker dating begrepet tar jeg seriøst og som at vi blir kjent for å se om vi har den type kjemi som gjør at vi kan utvikle det til noe romantisk. For meg er det altså helt fjernt å skulle fjerne dating begrepet for da blir alt bare venner da. 

Anonymkode: af0b8...e13

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

kultur som i hovedsak er styrt av at man ikke skal ha lov til å stille krav til andre mennesker i det hele tatt. Jeg mener: det er bare sårende og nedbrytende å drive å treffe et menneske over lang tid, der man oppfører seg som kjærester på alle plan, men f.eks ikke blir tillatt å kalle den andre kjæresten sin. Bare det i seg selv skaper bare masse utrygghet der man kanskje bare ikke gidder å gi noe mer, eller trekker seg fordi hele den fasen som liksom skal være bare gøy, i stedet føles som å gå på nåler og er bare fryktelig slitsom.

Jeg som skrev over. 

Er veldig enig. Synes det er så rart at man kan holde på i månedsvis og knapt nok vite om den andre holder på med andre. Og kanskje ikke tørre å spørre hvis man lurer. 

Det virker som "kjæreste" er det nye "forlovede" omtrent. Folk er liksom livredde for å være kjærester? Må være heeeelt sikker først. Og i den tiden kan begge drive med hva som helst som faller dem inn, holde på med flere og liksom maksimere sjansene sine. Men i mange tilfeller så blir det ikke noe ut av noen av disse sjansene. Fordi man ikke satser ordentlig. 

Merkelig. 

Anonymkode: 77264...2bc

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg som skrev over. 

Er veldig enig. Synes det er så rart at man kan holde på i månedsvis og knapt nok vite om den andre holder på med andre. Og kanskje ikke tørre å spørre hvis man lurer. 

Det virker som "kjæreste" er det nye "forlovede" omtrent. Folk er liksom livredde for å være kjærester? Må være heeeelt sikker først. Og i den tiden kan begge drive med hva som helst som faller dem inn, holde på med flere og liksom maksimere sjansene sine. Men i mange tilfeller så blir det ikke noe ut av noen av disse sjansene. Fordi man ikke satser ordentlig. 

Merkelig. 

Anonymkode: 77264...2bc

Veldig useriøst opplegg. Å henge eller finne på noe dabber som oftest ut i dette her. Derfor syntes jeg det er viktig å opprettholde dating begrepet når målet faktisk er at man utvikler det til et seriøst forhold og det er det som er intensjonen om alt stemmer, og at ikke bare pulevenn eller uforpliktende og uetablerende relasjon er intensjonen. 

Anonymkode: af0b8...e13

[AnonymBruker]

Ts her.

kan godt hende dere har rett i at begrepet må få lov å bli værende, jeg er bare nysgjerrig:) Jeg har selv aldri vært på date,da jeg ble sammen med min kar for en del år siden..det er 15 år siden for å være nøyaktig, så mye har jo forandret siden da. Men er fortsatt ung(31), så man gjør seg jo opp noen tanker om hvordan ting hadde gått for seg hvis jeg hadde vært nødt til å kaste meg uti det som for meg fremstår mer som en lek/et spill. Nå snakker jeg jo selvfølgelig bare ut ifra hvordan ting foregår her i kretsene jeg bor, jeg aner jo ikke hvordan det er andre steder.

De fleste single jeg kjenner har jo tinder,og den appen framstår for meg som mer en puleapp enn noe annet...men de fleste er jo klar over det,så de lener seg mer på håpet om at sengehyggen var så hyggelig at det frister til gjentagelse,for deretter å bli permanent.  

Men for min egen del holder jeg fast ved at jeg ikke ville ha kalt det for en date. Mest fordi jeg føler at det følger med så mange spilleregler som jeg ikke klarer å sette meg inn i. Mtp dette med sex feks. Av en eller annen grunn ender jo de fleste dater med sex etter en liten (liiiten!) stund for disse venninnene mine. Nå snakker jeg om to forskjellige,ikke en hel gjeng:) 

å når vi snakker om hvordan ting ble ledet dit hører jeg jo at de forventet selv at det skulle skje..! "Ja nå var jo dette 4 daten da,så det er jo ikke så merkelig".  Så med det mener jeg at det virker som at det er en slags felles forståelse for hvordan spillet skal utarte seg, å det uten lovnad om noe mer etter det. 

Anonymkode: 87465...6b2

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

kan godt hende dere har rett i at begrepet må få lov å bli værende, jeg er bare nysgjerrig:) Jeg har selv aldri vært på date,da jeg ble sammen med min kar for en del år siden..det er 15 år siden for å være nøyaktig, så mye har jo forandret siden da. Men er fortsatt ung(31), så man gjør seg jo opp noen tanker om hvordan ting hadde gått for seg hvis jeg hadde vært nødt til å kaste meg uti det som for meg fremstår mer som en lek/et spill. Nå snakker jeg jo selvfølgelig bare ut ifra hvordan ting foregår her i kretsene jeg bor, jeg aner jo ikke hvordan det er andre steder.

De fleste single jeg kjenner har jo tinder,og den appen framstår for meg som mer en puleapp enn noe annet...men de fleste er jo klar over det,så de lener seg mer på håpet om at sengehyggen var så hyggelig at det frister til gjentagelse,for deretter å bli permanent.  

Men for min egen del holder jeg fast ved at jeg ikke ville ha kalt det for en date. Mest fordi jeg føler at det følger med så mange spilleregler som jeg ikke klarer å sette meg inn i. Mtp dette med sex feks. Av en eller annen grunn ender jo de fleste dater med sex etter en liten (liiiten!) stund for disse venninnene mine. Nå snakker jeg om to forskjellige,ikke en hel gjeng:)  

å når vi snakker om hvordan ting ble ledet dit hører jeg jo at de forventet selv at det skulle skje..! "Ja nå var jo dette 4 daten da,så det er jo ikke så merkelig".  Så med det mener jeg at det virker som at det er en slags felles forståelse for hvordan spillet skal utarte seg, å det uten lovnad om noe mer etter det.  

Anonymkode: 87465...6b2

Tror du skulle prøvd å være litt singel i dagens samfunn, før du bestemte deg for hvordan ting er.

Anonymkode: 676df...c90

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tror du skulle prøvd å være litt singel i dagens samfunn, før du bestemte deg for hvordan ting er.

Anonymkode: 676df...c90

Hvis jeg har kommet med påstander beklager jeg det,da har jeg formulert meg feil. Men jeg har rett til å ha en mening og et synspunkt, samtidig som at jeg er åpen for at disse kan endres.

Dette var for å få høre hvordan andre ser på saken,å om det kunne være noe som lignet min teori.

ts

Anonymkode: 87465...6b2

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært på en eneste date i hele mitt liv. Likevel er jeg i gang med mitt andre langvarige forhold. Har bare levd livet og møtt menn jeg har blitt kjent med og etter hvert har det utviklet seg følelser. Skulle jeg gått på date og vurdert fra første stund om det var noe følelser der så hadde jeg ikke blitt sammen med noen av de to mennene i livet mitt.

Anonymkode: 53962...ca4

[AnonymBruker]

Baserer svaret på overskriften.

Dating i den forstand definisjonen står som, er altså på norsk stevnemøte.

Problemet med dating som fenomen med tanke på definisjon av hva det innebærer, er en fight der gutten ofte settes i en posisjon hvor han må imponere.

Dating typisk sett er middag, kino, røde roser osv.

Jeg ber aldri folk ut på date: jeg ber folk ut på middag, kino og kaffe.

Date som begrep er et ''spill''. Et spill der oddsen for å vinne for guttens del er risikabel.

 

Jeg ber aldri folk ut på date. Vi begge vet det er en date hvis jeg eskalerer, skaper spenning, og vi åpenbart ikke har en fastsatt relasjon enda. Det har mye med blikk-kontakt, berøring og bare den spenningen at man er to fremmede som ikke enda vet hvor de har hverandre; for de er ikke på date. De tar en kaffe for å gå fra ukjente til kjente, og... that's it.

- Hilsen en som aldri dater.

Anonymkode: ce376...54d

[AnonymBruker]

Fullstendig enig. Rister på hodet av alle som som snakker om dating og date. 

Anonymkode: c3347...81b

[AnonymBruker]

Så utrolig forfriskende å lese at det finnes folk i Norge som er uten for "tinder-kulturen". Jeg selv voksen dame som syns dating er vanskelig nok som det er, og at nettdating med tinder og annet tull bare har gjort alt verre. Mitt inntrykk er at alt dreier seg om et spill der målet er å få seg uten å gi noe (bruk og kast). Jeg tenker litt på dette om dagene og blir bare mer og mer oppgitt. 

 

Anonymkode: 63d38...39c

[Gjest Overrasket]

Helt enig med at det ikke skal ære sex på tredje stevnemøte. Det er for sent.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Overrasket skrev:

Helt enig med at det ikke skal ære sex på tredje stevnemøte. Det er for sent.

Men man vil ikke ha sex og så bli dumpet. Det er frekt gjort. 

Anonymkode: e3fed...211

[Gjest Overrasket]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Men man vil ikke ha sex og så bli dumpet. Det er frekt gjort. 

Anonymkode: e3fed...211

Det kan skje uansett om det et fjerde stevnemøte eller fjerde måned med stevnemøter. Det er frekt, men ikke tidsbestemt. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Overrasket skrev:

Det kan skje uansett om det et fjerde stevnemøte eller fjerde måned med stevnemøter. Det er frekt, men ikke tidsbestemt. 

Holder meg unna for å være sikker. Er blitt dypt såret etter langvarig forhold og skal aldri oppleve slikt shitt igjen. Er derfor i frivillig sølibat. 

Anonymkode: e3fed...211

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så utrolig forfriskende å lese at det finnes folk i Norge som er uten for "tinder-kulturen". Jeg selv voksen dame som syns dating er vanskelig nok som det er, og at nettdating med tinder og annet tull bare har gjort alt verre. Mitt inntrykk er at alt dreier seg om et spill der målet er å få seg uten å gi noe (bruk og kast). Jeg tenker litt på dette om dagene og blir bare mer og mer oppgitt. 

 

Anonymkode: 63d38...39c

Mitt intrykk er at det handler om at man skal finne noe som duger til å bli kalt "kjæreste". Om de får personen er det godt nok. Er 25, singel på 3 året. Jeg har aldri hatt tider eller vært på "datingsider". Tenker det er et sted de som virkelig sliter henger seg på. Finnes hauger med mannfolk i det virkelige liv.

Anonymkode: c3347...81b

[AnonymBruker]

Når du er 25 så er det virkelig i gen grunn til å være på tinder. Når voksenlivet tar deg, så kommer du til å se at mellom jobb, unger, ungers fritidsaktiviteter, div. Voksenansvar (pleie syke foreldre, lufte hunden, og annet i indre krets) og egne aktiviteter, så er det ikke mye tid til å spontant stikke ut i verden å lete opp nye bekjentskaper. Da er det greit å sende en søknad, og lage en planlagt avtale om møte, som passer begges liv, for å møte noen nye. Når du blir voksen, så er faktisk egentid og deg selv det du har minst av.

 

og TS, du har aldri vært singel. Du er sammen med din barndomskjæreste. Tiden har endret seg, livet har endret seg. Men du har helt rett i at det ikke nødvendigvis er til det bedre.

Anonymkode: 413e0...b51