Hodestups, sinnsykt, absurd forelsket

[AnonymBruker]

Jeg er snart 30 år og har vært i 3 seriøse forhold som varte i minimum 2 år hver. (Jeg er dårlig til å være singel). For 8 måneder siden ble det slutt med min daværende samboer. Jeg var knust og følte meg forlatt, ensom og ulykkelig. Venner støttet meg gjennom bruddet og jeg kom meg over det.

Bestemte meg for to måneder siden for at nå skulle jeg være singel en stund. Lære meg å være alene. Sammen med denne bestemmelsen kom en tilfredshet med å være alene og jeg innså at jeg klarte meg godt som singel. Jeg skulle definitivt være singel en stund. 

Jeg studerte med en mann som jeg i denne sammenheng velger å kalle Emil. Emil og jeg har kjent hverandre og vært gode venner i snart 2 år. Vi ble veldig godt kjent siste året på studiet og han var virkelig ingenting annet enn en kompis, for han er overhodet ikke min type men jeg fant ham alltid fascinerende. 

Plutselig en dag betrodde Emil til meg at han likte meg. Jeg gikk med på å gå på en date med ham og etter det sa alt fullstendig pang for meg. Jeg trodde virkelig at jeg i en alder av 29 hadde vært forelsket før. Jeg føler en umiddelbar trygghet med ham. Vi kan snakke om alt. Jeg trodde ikke det var mulig og jeg sliter med å forstå det. Jeg klarer ikke tenke, klarer ikke fungere. Føler meg som en tretten år gammel jente som er forelska for første gang. Jeg er aldri nervøs når jeg er med ham, alt bare passer.  Sammen med Emil er verden i balanse. Sammen med ham kan hva faen som helst skje og jeg hadde ikke brydd meg. Så lenge jeg kan være nær ham. 

Jeg som skulle være singel en stund, sitter her som et forvirret barn og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg smiler konstant og klarer nesten ikke gjøre jobben min fordi jeg er så hinsides forelsket. 

Er det virkelig slik det skal føles? Jeg trodde virkelig jeg hadde vært forelsket før, men aldri på denne måten. 

Noen andre som har hatt en slik åpenbaring i voksen alder? Hvordan håndterte dere det? Er så utrolig forvirret at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Det er en elektrisitet mellom oss jeg ikke trodde var mulig å oppleve. Likevel føler jeg ikke at det haster med noe. Vi er ikke sammen. Fortsatt singel, men tar ting rolig. Alt er ok og jeg bare vet at denne mannen er den rette. 

Selv når jeg skriver dette, klarer jeg ikke tenke annet enn at jeg savner Emil og gleder meg til neste date. 

Anonymkode: dbac4...ab0

[AnonymBruker]

Greit.

Anonymkode: f1ce5...fde

[McFlurry]

Denne åpenbaringen kan komme både tidlig og sent i livet. Du har oppdaget din første ordentlige forelskelse i en alder av 29, og det er fantastisk! Mye tid igjen av livet, og god tid til å lære og kjenne hverandre. Du har også med deg erfaringer som tilsier at dette kan være noe ekte. Masse lykke til med kjærligheten❤️

[AnonymBruker]

Jeg er 45 år og har ennå ikke opplevd ordentlig forelskelse...

Anonymkode: 34b7d...63c

[AnonymBruker]

16 timer siden, McFlurry skrev:

Denne åpenbaringen kan komme både tidlig og sent i livet. Du har oppdaget din første ordentlige forelskelse i en alder av 29, og det er fantastisk! Mye tid igjen av livet, og god tid til å lære og kjenne hverandre. Du har også med deg erfaringer som tilsier at dette kan være noe ekte. Masse lykke til med kjærligheten❤️

Takk for svar. Jeg tror du har et godt poeng... Jeg bare er litt i sjokk over hva mine tidligere forhold har vært. Jeg innser at alt jeg har trodd og tenkt har vært feil. Emil er perfekt. Ikke på en naiv "han er feilfri"-måte, men han er perfekt for meg. Jeg har aldri stolt så mye på noen som jeg gjør med ham og jeg har aldri følt meg så trygg før. 

Anonymkode: dbac4...ab0

[AnonymBruker]

Å, så koselig! Skulle virkelig ønske jeg kunne si jeg følte det samme med mannen min 😊 Dessverre gjør jeg ikke det, men jeg kommer ikke til å gå fra ham pga. datteren vår og av praktiske årsaker. 

Lykke til, jeg håper det blir dere to.

Anonymkode: 2562c...7d3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å, så koselig! Skulle virkelig ønske jeg kunne si jeg følte det samme med mannen min 😊 Dessverre gjør jeg ikke det, men jeg kommer ikke til å gå fra ham pga. datteren vår og av praktiske årsaker. 

Lykke til, jeg håper det blir dere to.

Anonymkode: 2562c...7d3

Hvordan havnet du i et forhold med en mann du ikke elsker? 

Anonymkode: 0fcc4...dc6

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan havnet du i et forhold med en mann du ikke elsker? 

Anonymkode: 0fcc4...dc6

Det er slike som trenger "noen" . De tenker fornuft foran følelser og spenning..litt mer sånn "han der har økonomi, utd. Og virker mann nok til og ta seg av mine barn" . Trenger jo ikke være galt det, men i mine øyne virker det helt døden.

Anonymkode: c1c92...147

[Cbunke90z]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg tror du har et godt poeng... Jeg bare er litt i sjokk over hva mine tidligere forhold har vært. Jeg innser at alt jeg har trodd og tenkt har vært feil. Emil er perfekt. Ikke på en naiv "han er feilfri"-måte, men han er perfekt for meg. Jeg har aldri stolt så mye på noen som jeg gjør med ham og jeg har aldri følt meg så trygg før. 

Anonymkode: dbac4...ab0

Den "perfekt for meg" biten er det dessverre mange som overser eller ikke skjønner, de lager et bilde om hvordan den perfekte mannen eller kvinnen må være. Men før du har opplevd å være forelsket i en person hvor det forsatt er ting som ikke er 100% men det betyr ikke noe fordi på alle andre måter så er personen perfekt for deg, skjønner folk det ikke. Og dessverre er det ofte at det bare er slik den ene veien mens du har vært heldig og opplever det tilbake. Når du da føler deg trygg samtidig så kommer du aldri til å vil gi slipp, og utifra det du beskriver bør du forberede deg på at uansett hva som skjer her i verden kommer du til å elske han for resten av livet. Den personen eier en del av deg som ikke kan beskrives, nesten som at man har gått hele livet med noe som har manglet. Hadde gjort hva som helst for å oppleve det tilbake, men gratulere deg så mye, og kan bare tipse deg om at du ikke bør følge noen "spille regler", ikke si X før så og så lang tid, ikke gjøre Y før etter Z etc. Med tanke på at han sa det først tror jeg nok at han sa at han likte deg og ikke sa noe mer fordi han ikke ville skremme deg vekk. Sjansen er nok større for at han har elsket deg i lengre tid, så ikke hold tilbake og for guds skyld ikke gi slipp. Dette er en gang i livet type opplevelse og gjør du det riktig vil det kan vare tils dere er gamle og grå. 

[AnonymBruker]

Jeg har det slik nå, og er i slutten av tjueårene. Jeg synes det er skummelt og fantastisk på en gang, har aldri følt det slik for noen før. Det er som om alt faller på plass. Tidligere har jeg hatt en del forpliktelsesangst, holdt alle på en viss avstand, og fått hetta hvis de prøver å gjøre forholdet mer seriøst. Nå er jeg helt avslappet, og det er en merkelig følelse. Jeg kan ikke annet enn å håpe på at han føler noe av det samme, hvis ikke er jeg fucked. Vi har bare datet et par måneder.

Anonymkode: 7b1f1...934

[Gjest Overrasket]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Sammen med ham kan hva faen som helst skje og jeg hadde ikke brydd meg. Så lenge jeg kan være nær ham. Er det virkelig slik det skal føles?

Anonymkode: dbac4...ab0

Ubetinget ja.

 

[AnonymBruker]

Så fantastisk det høres ut

Anonymkode: 9f4d2...ef8

[AnonymBruker]

Jeg hater når folk ikke oppdaterer her inne, så jeg tenkte jeg skulle gjøre det. Jeg og Emil har hatt en fantastisk uke sammen. Vi er begge stormende forelsket og man kan vel si vi er blitt et par. Alt føles naturlig sammen med ham. Ingen nervøsitet, ingen usikkerhet. Alt bare passer. Jeg tror jeg har funnet min sjelevenn selv om jeg egentlig ikke tror på slikt. Jeg tror aldri før jeg har følt meg så sikker på noe. 

På 10. juli 2018 den 16.45, Cbunke90z skrev:

Den "perfekt for meg" biten er det dessverre mange som overser eller ikke skjønner, de lager et bilde om hvordan den perfekte mannen eller kvinnen må være. Men før du har opplevd å være forelsket i en person hvor det forsatt er ting som ikke er 100% men det betyr ikke noe fordi på alle andre måter så er personen perfekt for deg, skjønner folk det ikke. Og dessverre er det ofte at det bare er slik den ene veien mens du har vært heldig og opplever det tilbake. Når du da føler deg trygg samtidig så kommer du aldri til å vil gi slipp, og utifra det du beskriver bør du forberede deg på at uansett hva som skjer her i verden kommer du til å elske han for resten av livet. Den personen eier en del av deg som ikke kan beskrives, nesten som at man har gått hele livet med noe som har manglet. Hadde gjort hva som helst for å oppleve det tilbake, men gratulere deg så mye, og kan bare tipse deg om at du ikke bør følge noen "spille regler", ikke si X før så og så lang tid, ikke gjøre Y før etter Z etc. Med tanke på at han sa det først tror jeg nok at han sa at han likte deg og ikke sa noe mer fordi han ikke ville skremme deg vekk. Sjansen er nok større for at han har elsket deg i lengre tid, så ikke hold tilbake og for guds skyld ikke gi slipp. Dette er en gang i livet type opplevelse og gjør du det riktig vil det kan vare tils dere er gamle og grå. 

Jeg har ingen planer om å gi slipp på ham. Vi har snakket masse og innser at vi har noe helt spesielt som ingen av oss har lyst til å ødelegge. Vi passer utrolig bra sammen, har samme grunnverdier, mye felles interesser, men tåler godt å være uenige i ting og. Han er det beste som har skjedd meg, og jeg har ingen planer om å ødelegge dette. Alt dette har jeg sagt til ham og vi føler det samme om hverandre.

Vi gjør ting i vårt tempo og slik vi begge er komfortable med.  På vår måte og slik vi føler er rett. Jeg har virkelig tatt til meg rådene dine og jeg er takknemlig for at du tok deg tiden til å skrive. Tusen takk! 

TS

Anonymkode: dbac4...ab0

[Xcase33]

On 7/9/2018 at 9:12 PM, AnonymBruker said:

Jeg er snart 30 år og har vært i 3 seriøse forhold som varte i minimum 2 år hver. (Jeg er dårlig til å være singel). For 8 måneder siden ble det slutt med min daværende samboer. Jeg var knust og følte meg forlatt, ensom og ulykkelig. Venner støttet meg gjennom bruddet og jeg kom meg over det.

Bestemte meg for to måneder siden for at nå skulle jeg være singel en stund. Lære meg å være alene. Sammen med denne bestemmelsen kom en tilfredshet med å være alene og jeg innså at jeg klarte meg godt som singel. Jeg skulle definitivt være singel en stund. 

Jeg studerte med en mann som jeg i denne sammenheng velger å kalle Emil. Emil og jeg har kjent hverandre og vært gode venner i snart 2 år. Vi ble veldig godt kjent siste året på studiet og han var virkelig ingenting annet enn en kompis, for han er overhodet ikke min type men jeg fant ham alltid fascinerende. 

Plutselig en dag betrodde Emil til meg at han likte meg. Jeg gikk med på å gå på en date med ham og etter det sa alt fullstendig pang for meg. Jeg trodde virkelig at jeg i en alder av 29 hadde vært forelsket før. Jeg føler en umiddelbar trygghet med ham. Vi kan snakke om alt. Jeg trodde ikke det var mulig og jeg sliter med å forstå det. Jeg klarer ikke tenke, klarer ikke fungere. Føler meg som en tretten år gammel jente som er forelska for første gang. Jeg er aldri nervøs når jeg er med ham, alt bare passer.  Sammen med Emil er verden i balanse. Sammen med ham kan hva faen som helst skje og jeg hadde ikke brydd meg. Så lenge jeg kan være nær ham. 

Jeg som skulle være singel en stund, sitter her som et forvirret barn og aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg smiler konstant og klarer nesten ikke gjøre jobben min fordi jeg er så hinsides forelsket. 

Er det virkelig slik det skal føles? Jeg trodde virkelig jeg hadde vært forelsket før, men aldri på denne måten. 

Noen andre som har hatt en slik åpenbaring i voksen alder? Hvordan håndterte dere det? Er så utrolig forvirret at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Det er en elektrisitet mellom oss jeg ikke trodde var mulig å oppleve. Likevel føler jeg ikke at det haster med noe. Vi er ikke sammen. Fortsatt singel, men tar ting rolig. Alt er ok og jeg bare vet at denne mannen er den rette. 

Selv når jeg skriver dette, klarer jeg ikke tenke annet enn at jeg savner Emil og gleder meg til neste date. 

Anonymkode: dbac4...ab0

 Ja rart det der med mannfolk som plutselig får følelser for deg etter at nyheten om at du er singel kommer. Mannfolk man var SIKKER på bare var venner?  for en timing liksom...

All jokes aside ..menn kan aldri bare være venner med kvinnfolk, selv om det går andre veien. Det mest utrolige er jo at han klart å komme ut av friendzonen din og få deg forelsket. Det er veldig sjeldent sånt skjer.

[AnonymBruker]

Har det på samme måte som deg. Jeg var sammen med en mann jeg følte var den rette og da han gjorde det slutt tenkte jeg at jeg aldri kom til å føle det samme for noen mann igjen. Jeg har vært singel i flere år og hatt det bra med det og har heller ikke engang likt en eneste mann jeg har møtt, frem til nå for bare noen uker siden. Det sa bare pang for meg også fra første stund, og jeg trodde virkelig ikke man kunne forelske seg i noen på noen dager, men har nå funnet ut at det er fullt mulig, haha! Jeg har ikke fortalt han at jeg har forelsket meg i han allerede, men samtidig er jeg veldig sikker på at han føler det samme som meg. Vi har vært sammen annenhver dag de siste ukene og jeg føler meg som en tenåring. Tenker på han stort sett hele dagen og drømmer om han på natta. Jeg synes det er så fint dette med forelskelse at man kan fortsette å oppleve at den er annerledes hver gang man forelsker seg og at den kan være så mye sterkere enn det man har opplevd før. Jeg trodde da jeg var sammen med min eks at det var bare en som var rett for meg, men nå tror jeg det er flere som er "den rette" for oss alle

Anonymkode: 95851...e9f

[AnonymBruker]

1 time siden, Xcase33 skrev:

 Ja rart det der med mannfolk som plutselig får følelser for deg etter at nyheten om at du er singel kommer. Mannfolk man var SIKKER på bare var venner?  for en timing liksom...

All jokes aside ..menn kan aldri bare være venner med kvinnfolk, selv om det går andre veien. Det mest utrolige er jo at han klart å komme ut av friendzonen din og få deg forelsket. Det er veldig sjeldent sånt skjer.

Han innrømmet jo da at han hadde hatt følelser for meg lenge, så det er ingen hemmelighet. Jeg innså da han  sa det at jeg hadde hatt følelser for ham en stund og... uten å egentlig være klar over det  

Anonymkode: dbac4...ab0

[Cbunke90z]

På 15.7.2018 den 19.12, Xcase33 skrev:

 Ja rart det der med mannfolk som plutselig får følelser for deg etter at nyheten om at du er singel kommer. Mannfolk man var SIKKER på bare var venner?  for en timing liksom...

All jokes aside ..menn kan aldri bare være venner med kvinnfolk, selv om det går andre veien. Det mest utrolige er jo at han klart å komme ut av friendzonen din og få deg forelsket. Det er veldig sjeldent sånt skjer.

Er jeg forelsket i en venn? ja, men har jeg også hatt kvinnelige venner jeg kanskje til og med synes er attraktive men bare vil ha et platonisk forhold til? Ja ihvertfall så er d 8 kvinner jeg har hatt slike rene vennskaps forhold, uten at d var friendzone fra noen av oss. Friendzone brukes for lett når d egentlig bare bør brukes om 1 har følelser og ikke den andre. Når jeg lærte meg å ikke være redd for kvinner (ble ikke bra behandlet under oppveksten, og da mener jeg ikke avvisning eller manglende oppmerksomhet), hadde jeg d faktisk lettere å bli venn med kvinner enn menn en lang periode. For behandlingen jeg fikk fra menn var voldelig.

Endret 17. juli 2018 av Cbunke90z

[Xcase33]

6 hours ago, Cbunke90z said:

Er jeg forelsket i en venn? ja, men har jeg også hatt kvinnelige venner jeg kanskje til og med synes er attraktive men bare vil ha et platonisk forhold til? Ja ihvertfall så er d 8 kvinner jeg har hatt slike rene vennskaps forhold, uten at d var friendzone fra noen av oss. Friendzone brukes for lett når d egentlig bare bør brukes om 1 har følelser og ikke den andre. Når jeg lærte meg å ikke være redd for kvinner (ble ikke bra behandlet under oppveksten, og da mener jeg ikke avvisning eller manglende oppmerksomhet), hadde jeg d faktisk lettere å bli venn med kvinner enn menn en lang periode. For behandlingen jeg fikk fra menn var voldelig.

Selvsagt så blir man ikke venn med kvinnfolk på egen alder man ikke synes også er attraktive. Er jo ikke vennskap som er intensjonen. Friendzonen er noe man havner i hos kvinnfolk, en plass man ikke vil være, er svært sjeldent det går an å komme ut fra den. Og du vet hvorfor du havner i friendzonen og ikke i fuckzonen hos kvinnfolkene? 

Voldelig behandling fra menn i oppveksten? håper du har oppsøkt dem og gitt noe tilbake? 😮 

[Cbunke90z]

1 time siden, Xcase33 skrev:

Selvsagt så blir man ikke venn med kvinnfolk på egen alder man ikke synes også er attraktive. Er jo ikke vennskap som er intensjonen. Friendzonen er noe man havner i hos kvinnfolk, en plass man ikke vil være, er svært sjeldent det går an å komme ut fra den. Og du vet hvorfor du havner i friendzonen og ikke i fuckzonen hos kvinnfolkene? 

Voldelig behandling fra menn i oppveksten? håper du har oppsøkt dem og gitt noe tilbake? 😮 

Vel for meg er intensjonen bestandig vennskap først, har ikke lyst å ende opp i et forhold hvor jeg bare jatter med i håp om å få sex. Behøver ikke at vi har alle samme interesser, ikke alltid være enig heller, kan hun utfordre meg intellektuelt har jeg satt mer pris på samtaler med dem enn med enkelte ordentlig familie medlemmer. Jeg havner ikke i friendzonen fordi jeg har bare 2 ganger i mitt liv vist romantisk interesse, og første var etter jeg skjønte at hun ikke satt på meg i 2 timer i bar overkropp for å varme seg. Jeg utelukker meg selv som noe annet enn venn før de en gang kan ta avgjørelsen, har dermed fått lært mye hva som foregår når andre menn ikke er til stedet, jeg er så harmløs at de sier venninne ting foran meg, de måtte til og med si til meg at hun var lei av å vente på å se om jeg kom til å prøve seg før jeg trodde hun likte meg. 

Jeg er også medisinkt ødelagt så jeg har fjernet meg selv fra the gene pool, så å ikke vil bli far gjør jobben å være singel veldig enkel.

Ikke oppsøkt noen men vet ca hvordan d går, 1 ble fengslet og 1 fikk d klassiske 2 barn, mistet håret, fikk ølmage og mistet så jobb og kone pga alkohol. Resten fikk de normale livene med utdanning, bra jobb og familie. Noe jeg sterkt ønsket når jeg var 16, tenkte jeg kunne gjøre livet bedre for den neste generasjonen og ikke gi dem en slik oppvekst som min. Men traff aldri noen og uansett fikk søsteren min barn med en idiot så har egentlig fått vært med å oppdra han. Bokstavelig talt eneste grunnen til at jeg lever er at jeg vil ikke forlate han og gikk han d innblikket i virkeligheten jeg fikk, selv om jeg fysisk kan gjøre lite. 

[Xcase33]

10 hours ago, Cbunke90z said:

Vel for meg er intensjonen bestandig vennskap først, har ikke lyst å ende opp i et forhold hvor jeg bare jatter med i håp om å få sex. Behøver ikke at vi har alle samme interesser, ikke alltid være enig heller, kan hun utfordre meg intellektuelt har jeg satt mer pris på samtaler med dem enn med enkelte ordentlig familie medlemmer. Jeg havner ikke i friendzonen fordi jeg har bare 2 ganger i mitt liv vist romantisk interesse, og første var etter jeg skjønte at hun ikke satt på meg i 2 timer i bar overkropp for å varme seg. Jeg utelukker meg selv som noe annet enn venn før de en gang kan ta avgjørelsen, har dermed fått lært mye hva som foregår når andre menn ikke er til stedet, jeg er så harmløs at de sier venninne ting foran meg, de måtte til og med si til meg at hun var lei av å vente på å se om jeg kom til å prøve seg før jeg trodde hun likte meg. 

Jeg er også medisinkt ødelagt så jeg har fjernet meg selv fra the gene pool, så å ikke vil bli far gjør jobben å være singel veldig enkel.

Ikke oppsøkt noen men vet ca hvordan d går, 1 ble fengslet og 1 fikk d klassiske 2 barn, mistet håret, fikk ølmage og mistet så jobb og kone pga alkohol. Resten fikk de normale livene med utdanning, bra jobb og familie. Noe jeg sterkt ønsket når jeg var 16, tenkte jeg kunne gjøre livet bedre for den neste generasjonen og ikke gi dem en slik oppvekst som min. Men traff aldri noen og uansett fikk søsteren min barn med en idiot så har egentlig fått vært med å oppdra han. Bokstavelig talt eneste grunnen til at jeg lever er at jeg vil ikke forlate han og gikk han d innblikket i virkeligheten jeg fikk, selv om jeg fysisk kan gjøre lite. 

Tror ikke helt du forstod hva som menes med "friendzoned" ...men skjønner at du har ditt å stri med så kanskje vi skal legge ballen død her.