Jeg bare vet at han finnes, men foretrekker dette fremfor intens nyforelskelse!

[AnonymBruker]

Likt en mann i et par år nå, som jeg pga avstand aldri ble ordentlig kjent med. Jeg har aldri vært en slik som har vært åpen om følelsene mine og det har vært vondt. Tenkte at endelig, kanskje det skjer meg. Blir så langt hvis jeg må fokrlare hvorfor det ikke ble oss, men det var ikke pga fraværende interesse eller trekantdrama. 

Men jeg opplever dessverre ikke forelskelse som  noe godt. Bare i starten. Jeg blir sjalu, jeg analyserer alt hva andre kommenterer til han, hva han evt legger i en kommentar. Jeg føler meg ikke god nok og tenker at til slutt blir jeg valgt bort uansett. Jeg blir livredd for at han skal finne seg noen og analyserer også hva han skriver til meg....

Nå, føler jeg at jeg endelig begynner og slappe av igjen. Jeg føler jo noe der, jeg vil helst at vi blir sammen, men det blir så vanskelig. Jeg føler også at jeg "ødela" alt da jeg hadde sjansen. Han er en trygg "forelskelse" nå... han er langt borte, og jeg kan synes at det er verdens peneste mann som jeg ville vært der for uansett. Jeg vil ikke oppleve en ny forelskelse, for det føles vanskeligere og vanskeligere med tiden, særlig nå som Tinder er kommet og folk har fått et annet syn  på forhold enn hva man hadde før. Forelskelser er et mareritt  han er er trygg , langt borte, kan beundres. orker ikke å omgås noen som jeg er forelsket i...  fordi heg føler det er for godt til å være sant uansett om det blir klaff med DEN man liker..

Anonymkode: 66c52...6f3