Dere som ble mobbet, hvordan går det med dere i dag?

[Gjest Sjokoladeknask]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hadde egentlig vært fint å komme i kontakt med andre som har opplevd noe av det samme , men jeg skammer meg sånn at jeg har på AB-funksjonen 😔

Anonymkode: a06d1...09a

Det er mobbere som skal skamme seg. Ikke folkene de har mobbet. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde egentlig vært fint å komme i kontakt med andre som har opplevd noe av det samme , men jeg skammer meg sånn at jeg har på AB-funksjonen 😔

Anonymkode: a06d1...09a

  Det er ikke du som skal skamme deg, det er mobberne.

Anonymkode: 4ac4f...452

[Oddy]

Vet ikke om det akkurat var mobbing men jeg og min ''gjeng'' av 5 andre ble vel alltid utestengt av de andre i klassen. Ble aldri inkludert i ting. Husker også på barneskolen det var ei jente som alltid 'brukte'' meg- Fikk meg til å gjøre alt for henne fordi jeg tørte ikke å si henne imot Det var i før i 6-7klasse jeg hadde fått nok og faktisk brølte til henne at nå måtte hun slutte fordi jeg gidde ikke mer. Husker hun dro i meg og jeg sa noe som: KAN DU GI ***** Å BESTEMME OVER MEG HELE TIDEN?!  SLUTT Å RØR MEG! Husker jeg dyttet henne bort hahah. Og etter det var hun livredd meg og snakket aldri med meg. 

Men ja 1-7klasse = Mobbet av hun jenta men det var flere også som hun jenta mobbet.

8-10: Jeg og 5 andre utstengt av de andre i klassen. Husker også jeg var sjenert og tørte aldri å si noe

Det som var enda fælere var at de 5 var også alle sjenerte og ingen av dem hadde egentlig ingen å være med. SÅå jeg tok intiativ å førte oss alle sammen så ingen trengte å være alene. Dessverre i 10 klasse gikk alle de i mot meg og gjorde det ubehagelig å komme på skolen. Husker på slutten jeg ga klar beskjed at de måtte slutte å baksnakke meg og flokke seg rundt meg (jeg var ofte borte fra skolen og  hver gang jeg kom tilbake så var de flokket rundt pulten min som et avhør)  Jeg sa alltid jeg var syk men de visste nok at jeg skulket. 

 

På vgs var det egentlig helt perfekt, veldig kjekk klasse og jeg hadde mer bein i nesa. Sa noen noe til meg slo jeg hardt tilbake Jeg skulket også på VGS men jeg hadde lært fra ungdomskolen så hivs noen elever sprte meg om hvorfor jeg var borte sa jeg enten: Jeg skulka eller ''ikke bry deg''.

 Jeg er egentlig litt glad for det gikk som det gikk i barndommen, hadde det ikke vært for det hadde jeg nok fortsatt vært sjenert og ikke slått tilbake. Nå er mye mer frempå og ikke et snev av sjenert

 

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde egentlig vært fint å komme i kontakt med andre som har opplevd noe av det samme , men jeg skammer meg sånn at jeg har på AB-funksjonen 😔

Anonymkode: a06d1...09a

send meg gjerne pm også☺️

jeg har ikke fått meg til å oppsøke andre

Anonymkode: 34ba1...317

[AnonymBruker]

Ble daglig mobbet fra barneskolen til videregående uten at det ble tatt tak i på en reell måte.

Sluttet på videregående etter 8 uker fordi de mine nye klassekamerater begynte å mobbe meg etter «pålegg» fra gamle klassen min.

Da hadde jeg mitt første selvmordsforsøk. Jeg brukte et år på et mørkt rom, knapt kontakt med andre før jeg følte meg i stand til å være med andre igjen.

Så flyttet jeg til andre siden av landet og begynte på en ny videregående og bodde på hybel. For første gang i livet følte jeg meg verdsatt og likt.

Men jeg klarte ikke å fullføre og få studiekompetanse. Leit men jeg var for preget av de foregående årene og slet med konsentrasjon og tålmodighet. 

Begynte å jobbe i barnehage og det har vært fantastisk!

Har verv som verneombud og fått mye skryt av jobben min.

Er 35 år, har to herlige barn og en veldig snill og forståelsesfull ektemann❤️

Anonymkode: 1065a...ff3

[AnonymBruker]

så bra at livet ditt skinner nå❤️

forferdelig at det kunne gått helt annerledes, med et tragisk utfall.

skulle vært store konsekvenser for både mobbere og lærerer/andre som ignorerer dette!

Anonymkode: 34ba1...317

[AnonymBruker]

1 time siden, Stella Rose skrev:

Jeg ble selv mobbet som barn og tenåring, og sliter i dag med sosial angst, klarer ikke å stole på andre, har laget meg en mur som ingen kommer i gjennom, for å nevne noe.

Hvordan har det gått med dere?

Har blitt mobbet fra 1 klasse tilslutten av vgs. Lite venner, og de vennene jeg hadde flyttet jeg alltid vekk fra. Før jeg begynte på en ny skole med flere mobbere. Idag(som er faktisk bare et år etter vgs) så går det kjempe bra. Har en fantastisk kjæreste, har bil. Studerer på høyskole og skal snart flytte for meg selv med kjærsten. Sliter fortsatt litt med å stå opp for meg selv da. Er 20.(var egt ikke ment som et skryte innlegg..)

Anonymkode: 4f6e2...896

[Amantheia]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

send meg gjerne pm også☺️

jeg har ikke fått meg til å oppsøke andre

Anonymkode: 34ba1...317

Vanskelig å sende deg PM når du er anonym  

[AnonymBruker]

1 hour ago, Stella Rose said:

Jeg er forresten 38. Har mange ganger lurt på om disse som mobbet, har tenkt på i ettertid, hvor mye mobbing kan ødelegge et menneske? 

Jeg er også veldig tilbakeholden, noe som gjør at andre tar meg for å være sjenert, men de skulle bare vist.

Noen tenker nok på hva de har gjort, men mange barnemobbere er neste generasjon psykopater. Vet om en som nå er butikksjef og han er like motbydelig og kvalm som tiden på barne -og ungdomsskolen.

Anonymkode: 1cf33...680

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen tenker nok på hva de har gjort, men mange barnemobbere er neste generasjon psykopater. Vet om en som nå er butikksjef og han er like motbydelig og kvalm som tiden på barne -og ungdomsskolen.

Anonymkode: 1cf33...680

Forskjellen er at som voksen, så har man mulighet til å utvikle seg til å kunne forsvare seg, det være seg både verbalt og fysisk. Om jeg blir mobbet i voksen alder, så skal motstanderen bli mishandlet. 

Anonymkode: 12b90...1fa

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Forskjellen er at som voksen, så har man mulighet til å utvikle seg til å kunne forsvare seg, det være seg både verbalt og fysisk. Om jeg blir mobbet i voksen alder, så skal motstanderen bli mishandlet. 

Anonymkode: 12b90...1fa

Mobbere fortjener all jævelskap som finnes, men i praksis er det ikke alltid så lett å få satt dem på plass uten å gå med i dragsuget selv. F. eks på en arbeidsplass.

Anonymkode: 1cf33...680

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mobbere fortjener all jævelskap som finnes, men i praksis er det ikke alltid så lett å få satt dem på plass uten å gå med i dragsuget selv. F. eks på en arbeidsplass.

Anonymkode: 1cf33...680

Nei, ikke åpenlyst - for da kan man bli tatt for dårlig eller uakseptabel oppførsel selv, men man kan gjøre mye anonymt. F. eks. knekke blyantene som ligger på kontoret (må sørge for å ikke bli tatt) slik at vedkommende er veldig klar over at "noen" følger med Eller f. eks. ta konfrontasjonen utenfor kontorlokalene og helt utenfor jobbsammenheng. Følg mobberen litt hjem, og på et øde sted planter man en knyttneve i ansiktet på vedkommende f. eks. 

Anonymkode: 12b90...1fa

[stine40]

49 minutter siden, Amantheia skrev:

Vanskelig å sende deg PM når du er anonym  

haha glemmer at jeg har ab

[AnonymBruker]

Vansker med å stole på folk, angst, depresjon og sosiale vansker (vansker med å ta kontakt med folk)

Anonymkode: 2f2a0...d0f

[AnonymBruker]

Jeg ble ikke direkte mobbet, men ble utfryst og ignorert. Endte med at jeg sluttet på vgs. Fullførte aldri, men fikk studiekompetanse som privatist. 

Sliter med sosial angst og unnvikende personlighetsforstyrrelse i dag. Har ikke høyere utdanning og mottar AAP. Sliter veldig med å forholde meg til andre mennesker over lengre perioder. 

Anonymkode: e4868...f10

[Doge]

Jeg ble mobbet (utfrysing, ignorering, stygge kommentarer, dytting osv) mesteparten av skoletiden min. Som voksen sliter jeg med å få gode venner fordi jeg har problemer med å ta kontakt og åpne meg opp for andre. Føler meg ofte usynlig og at jeg, i kontakt med andre folk, ikke vet hva jeg skal si i fordi det har ikke noe å si uansett hva jeg sier. Føler meg generelt ensom og nedstemt selv om livet liksom er bra og jeg har en del angst og uro som gjør at jeg ikke klarer å slappe av. 

Siden lærene på alle skolene jeg gikk på visste om mobbingen, men ikke gjorde noe, føler jeg meg ofte uvel og usikker dersom en person som er lærer plutselig skulle dukket opp. Et eksempel var da jeg en gang var på en date med en kjempesøt jente og daten gikk strålende. Helt til hun nevnte at hun var midt i lærerutdanningen. Jeg fikk helt noia

[AnonymBruker]

Mobbeoffer i store deler av barndommen. Sliter i dag med depresjon, noe jeg har gjort sammenhengende i flere år nå, noe som holder meg utenfor ordinært arbeidsliv og eventuelt studier. Har hatt et par alvorlige perioder tidligere også. Årelang terapi har ikke hjulpet mye. Har også vært innlagt på psykiatrisk ved en anledning, frivillig. Er snart en 23 år gammel mann, og ser egentlig ikke helt hvordan livet mitt skal bli bedre med det første.

Prøver å få dagene til å gå ved å gjøre aktiviteter jeg opplever som positivt. Blant annet frivillig arbeid. Men jeg er forferdelig ensom, har ingen nære venner. Tilbringer mesteparten av tiden min alene. Forsøker så godt jeg kan å få mer personlig kontakt med andre, men det gir ikke de helt store resultatene, dessverre. Savner å ha noen nære bekjente jeg kan ha en mer direkte vennerelasjon til.

Noen kjæreste har jeg aldri vært i nærheten av, har ikke engang debutert seksuelt.  Har også prøvd meg litt forsiktig frem på sjekkemarkedet, men ingen respons i den retning. Verken på datingsider eller i form av direkte kontakt, f. eks på byen. En person jeg kan føle nærhet og kjærlighet til i et parforhold, er noe jeg lengter veldig etter. De fleste mennesker har et elementært behov for å føle seg verdifull og elsket som en sjelevenn, også jeg. Får ikke så mye som et romantisk blikk slengt i min retning.

Skrekkscenarioet er at jeg ender opp som en gammel og forlatt mann, som lurer på hvor i all verden livet mitt egentlig ble av. De negative opplevelsene jeg har i bagasjen, har helt klart påvirket meg som person videre i livet, på godt og vondt. Bedre blir det ikke av at jeg også har fått konstatert en fysisk sykdom med tiden. Håper at skjebnen også vil meg vel. Det kan ikke være meningen at en snill, omsorgsfull og empatisk person som meg skal lide meg gjennom mesteparten av hverdagen.

Anonymkode: 69cf0...9da

[Joesi]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har flyttet langt vekk fra stedet der jeg vokste opp, så nå går det bedre. Drar ikke «hjem» om jeg ikke er helt nødt til det, og har ingen kontakt ned noen derfra bortsett fra foreldrene mine. Sliter med å stole på at folk virkelig vil være venner med meg, forventer nesten at de før eller senere dolker meg i ryggen. Har ingen nære venner.

47 år, gift, frivillig barnløs, fagbrev i et godt betalt yrke.

Anonymkode: 20edf...974

Samme her, det at jeg ikke tror noen virkelig vil være venn med meg. Jeg kan i ettertid se at mange mennesker som ikke kjenner min fortid, (jeg har flyttet 50 mil hjemmefra) har ønsket å være min venn, men jeg har ubevisst avvist dem..det er trist. Jeg ble mobbet/frosset ut fra barneskole til ungdomsskolen, flyttet på videregående da gikk det bedre. Det som har ødelagt mest, er vel at jeg ble mobbet av folk i nær familie..

Jeg har litt sosial angst, som jeg jobber med, det går bra. Har lært meg å sette ting i perspektiv, og reflekterer kanskje mer enn de fleste over ting. Jeg kjenner kanskje aller mest på frykten når jeg går inn på en skole med mange barn.. 12 åringer er skikkelig skumle🙄

Er  i slutten av 30 åra, 3 barn og jobber innen matproduksjon.

[AnonymBruker]

Grovt mobbet fra alder 6-16, hadde nesten ingen venner, utfrysning, latterliggjort, fysisk og materiell vold og ødeleggelse..

Er idag godt gift, to barn, tatt høyere utdannelse, god økonomi, sosialt sterk, godt likt og generelt respektert. 

Stolt av den jeg! Til mobberne: eat shit. 

Anonymkode: 153c2...79f

[AnonymBruker]

17 timer siden, Stella Rose skrev:

Jeg ble selv mobbet som barn og tenåring, og sliter i dag med sosial angst, klarer ikke å stole på andre, har laget meg en mur som ingen kommer i gjennom, for å nevne noe.

Hvordan har det gått med dere?

Hvorfor laget du ny profil?

Anonymkode: b5d65...a46