35 år og gamer

[AnonymBruker]

En gang ble folk satt ut av at menn likte menn og kvinner likte kvinner også.

Er det ikke godt at vi liker forskjellige ting?

Anonymkode: 88bf1...76a

[Gjest HanenIFlokken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, vet du hva, når du presenterer statistikk så ligger bevisbyrden hos deg. Ærlig talt.

Anonymkode: 88bf1...76a

Fornøyd?

[Opplyst]

3 timer siden, FrøkenMånestråle skrev:

Oi, jeg blir 35 neste år... Må jeg slutte å spille da?? 

Eller det gjelder kanskje bare menn? 

Menn får alltid strengere straffer enn kvinner. 

[FantasDick]

Vi har 3 barn, er over 30 år og gamer begge to. Koselig hobby å ha sammen, men jeg hadde spilt uavhengig av om han gjorde det.

Han er tilogmed over 35

 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, HanenIFlokken skrev:

Fornøyd?

Og hva er definisjonen av gamer her? Har nemlig sett at de som spiller på mobil blir definert som gamere, og det er virkelig bare tull.

Anonymkode: 88bf1...76a

[Opplyst]

38 minutter siden, HanenIFlokken skrev:

Fornøyd?

Slike tall er alltid feministisk skit. Omtrent som når NRK dekker The Gathering, og er svært påpasselig med at det er likefordeling av bilder og omtale mellom de 5000 mennene og de 7 kvinnene som er der.

Det den statistikken der ikke forteller er hvilke type spill det er snakk om, og forskjellen dem imellom. Mest sannsynlig dekker den absolutt alt av spill, inkluderte søte og billige telefonspill som kvinner like gjerne er troendes til å kjøpe til sine barn.

Når det derimot er snakk om store, tunge og dyre titler, som det egentlig er det vi snakker om når vi snakker om dataspillere, så er nok menn totalt dominerende. Med et hederlig unntak av The Sims. 

 

Endret 6. juli 2018 av Opplyst

[FantasDick]

Angående de tallene som presenteres for kvinnelige gamere over her, så inkluderer disse mobilspill. Venninna mi som tror at skjermen er selve pc'en er ingen gamer selv om hun er ram på Candy Crush.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir helt satt ut når jeg hører at godt voksne familiefedre seriøst bruker tid på gaming. Når de attpåtil presterer å kalle det en hobby, og mener den er på linje med hobbyer som strikking, fotball og bøker...altså

Jeg strikker. Dvs at jeg produserer plagg til familien som gjør nytte på kalde dager. Jeg kan til og med selge det jeg produserer, og tjene penger på det. Ikke minst greier jeg å være sosial, og snakke med folkene rundt meg, mens jeg holder på med et strikketøy Jeg leser bøker. Dvs at jeg lærer noe, om det er faglitteratur, historiske romaner, skjønnlitteratur, så har det en nytteverdi for meg som menneske, idet jeg tilegner meg både faglig og kulturell kapital. Jeg spiller ikke fotball, men mannen min gjør. Ikke bare er det sosialt, men han holder seg i sabla god form også.

En gamer ser jeg på som et forvokst barn, en som har hang til avhengighet, en taper. En som sitter med halvåpen munn, og med øynene stivt på skjermen, lukket inne i sin egen spilleboble, mens det virkelige livet glir forbi, et sted hvor han ikke er, ikke deltar. Jeg greier ikke å ta gamere seriøst, og jeg kunne aldri, aldri vært sammen, langt mindre få barn med, en person som tilbringer store deler av hverdagen sin på noe så altoppslukende, og med så liten nytteverdi som gaming. Fytti.

Anonymkode: bea58...df8

Om du ikke forstår at spill kan ha en mye høyere edukativ verdi enn skjønnlitteratur, er du et sørgelig menneske.

Du har fått med deg at esport begynner å ta av? Du vet hvor mye penger det er i spill og hvor mye bransjen sysselsetter?

Jeg gir egentlig blaffen i hva du syns, men det er jaggu mye du har feiloppfattet

Anonymkode: 6adc4...7bd

[Vannballongkrig]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir helt satt ut når jeg hører at godt voksne familiefedre seriøst bruker tid på gaming. Når de attpåtil presterer å kalle det en hobby, og mener den er på linje med hobbyer som strikking, fotball og bøker...altså

Jeg strikker. Dvs at jeg produserer plagg til familien som gjør nytte på kalde dager. Jeg kan til og med selge det jeg produserer, og tjene penger på det. Ikke minst greier jeg å være sosial, og snakke med folkene rundt meg, mens jeg holder på med et strikketøy Jeg leser bøker. Dvs at jeg lærer noe, om det er faglitteratur, historiske romaner, skjønnlitteratur, så har det en nytteverdi for meg som menneske, idet jeg tilegner meg både faglig og kulturell kapital. Jeg spiller ikke fotball, men mannen min gjør. Ikke bare er det sosialt, men han holder seg i sabla god form også.

En gamer ser jeg på som et forvokst barn, en som har hang til avhengighet, en taper. En som sitter med halvåpen munn, og med øynene stivt på skjermen, lukket inne i sin egen spilleboble, mens det virkelige livet glir forbi, et sted hvor han ikke er, ikke deltar. Jeg greier ikke å ta gamere seriøst, og jeg kunne aldri, aldri vært sammen, langt mindre få barn med, en person som tilbringer store deler av hverdagen sin på noe så altoppslukende, og med så liten nytteverdi som gaming. Fytti.

Anonymkode: bea58...df8

Jeg kjenner en lege på 33 som gamer. Han jobber på sykehus med de sykeste og eldste som trenger akuttbehandling fordi de ellers dør den kvelden. Han har 50 til 60 timers uker, og jeg tipper han kan tjene mer på gaminga si, enn du kan på strikkinga, når vi snakker om spill som man tjener penger på. Men han er sikkert en taper.

Lillebroren min gamer fortsatt. Han er siv.ing, jobber over 50 timer i uka, trener like mye,som en landslagsløper i kvinnelangrenn gjør, har selv dame. Gamer med venner og seg selv de få gangen han har noe tid ledig. Ikke-pengetjenende gaming, dvs kun underholdning. Men han er sikkert også bare en jævla taper.

Seriøst, du kan kalle disse folka tapere, fordi du strikker. Fy faen, det er bra du poster som anonym bruker. Jeg må faen meg finne noe annet i ferien enn å lurke på KG. Og nå skal jeg prøve å legge meg igjen. Får jo mareritt av å lese sånne håpløse kommentarer.

[StovnerJune]

Blir det ikke litt feil å fokusere på selve gamingen her? Jeg tenker det her handler om ansvarsfordeling og hvis en person ikke tar sin del men sitter og surrer med egne ting så blir det frusterende for den andre. Jeg ser ikke helt om det da spiller noen rolle om vi snakker om gaming eller å lese Dostojevski.

[Tabris]

Jeg er 40 år og gamer. Både på mobil, PC og PS4. Som andre sier så er det ikke hva man liker å gjøre i fritiden som er problemet, men om det tar overhånd og går utover familien.

[matrobot]

Akkurat nå gamer jeg lite for tiden (for det er ingen spill interesserer meg nå), men når jeg gamer, pleier jeg å game etter ungenes leggetid (dvs ca kl 21). Da spiller jeg ca 2-3 timer før jeg legger meg. Gaming er en fin måte å simulere hjernen og få tiden til å gå. Ekstra bedre får det meg til å glemme å spise, så slipper jeg å overspise om kveldene  

Av og til gamer jeg med ungene (hvis spillet interesserer meg). Det er utrolig morsomt å gjøre det sammen. Dessuten er det fint å følge med hva de gamer. Mange klager f.eks. på at ungene spiller Fortnite uten å forstå noe av spillet. Her mener jeg at det er bare å følge med, lære av spillet,forstå spillet, snakke om spillet og eventuell spille sammen hvis man er interessert.

Så langt er ungene mine for unge for Fortnite (og spillet er ikke noe for meg, hehe)  

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg blir helt satt ut når jeg hører at godt voksne familiefedre seriøst bruker tid på gaming. Når de attpåtil presterer å kalle det en hobby, og mener den er på linje med hobbyer som strikking, fotball og bøker...altså

Jeg strikker. Dvs at jeg produserer plagg til familien som gjør nytte på kalde dager. Jeg kan til og med selge det jeg produserer, og tjene penger på det. Ikke minst greier jeg å være sosial, og snakke med folkene rundt meg, mens jeg holder på med et strikketøy Jeg leser bøker. Dvs at jeg lærer noe, om det er faglitteratur, historiske romaner, skjønnlitteratur, så har det en nytteverdi for meg som menneske, idet jeg tilegner meg både faglig og kulturell kapital. Jeg spiller ikke fotball, men mannen min gjør. Ikke bare er det sosialt, men han holder seg i sabla god form også.

En gamer ser jeg på som et forvokst barn, en som har hang til avhengighet, en taper. En som sitter med halvåpen munn, og med øynene stivt på skjermen, lukket inne i sin egen spilleboble, mens det virkelige livet glir forbi, et sted hvor han ikke er, ikke deltar. Jeg greier ikke å ta gamere seriøst, og jeg kunne aldri, aldri vært sammen, langt mindre få barn med, en person som tilbringer store deler av hverdagen sin på noe så altoppslukende, og med så liten nytteverdi som gaming. Fytti.

Anonymkode: bea58...df8

Jeg tjener penger på gaming, kan tjene ca 20 000 i måneden på det, jeg har truffet mennesker verden over via gaming og jeg har reist verden rundt pga gaming hobbyen min og deltatt i turneringer i kina, japan, usa, canada, frankrike, tyskland, nederland, england, irland, pluss sverige, finland og danmark. Tenker du ikke gjør DET med strikkehobbyen din gitt.

Så ta deg en bolle og skjerp deg, du kritiserer gamere for å være barnslig, men her er det faktisk du som har driti deg ut.

Anonymkode: a0198...4ea

[AnonymBruker]

Kan ikke tenke meg noe mer uattraktivt enn et voksent menneske som gamer.

Anonymkode: e8f1b...1a5

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir helt satt ut når jeg hører at godt voksne familiefedre seriøst bruker tid på gaming. Når de attpåtil presterer å kalle det en hobby, og mener den er på linje med hobbyer som strikking, fotball og bøker...altså

Jeg strikker. Dvs at jeg produserer plagg til familien som gjør nytte på kalde dager. Jeg kan til og med selge det jeg produserer, og tjene penger på det. Ikke minst greier jeg å være sosial, og snakke med folkene rundt meg, mens jeg holder på med et strikketøy Jeg leser bøker. Dvs at jeg lærer noe, om det er faglitteratur, historiske romaner, skjønnlitteratur, så har det en nytteverdi for meg som menneske, idet jeg tilegner meg både faglig og kulturell kapital. Jeg spiller ikke fotball, men mannen min gjør. Ikke bare er det sosialt, men han holder seg i sabla god form også.

En gamer ser jeg på som et forvokst barn, en som har hang til avhengighet, en taper. En som sitter med halvåpen munn, og med øynene stivt på skjermen, lukket inne i sin egen spilleboble, mens det virkelige livet glir forbi, et sted hvor han ikke er, ikke deltar. Jeg greier ikke å ta gamere seriøst, og jeg kunne aldri, aldri vært sammen, langt mindre få barn med, en person som tilbringer store deler av hverdagen sin på noe så altoppslukende, og med så liten nytteverdi som gaming. Fytti.

Anonymkode: bea58...df8

Æsj, for en dømmende person du er. Fysj. Du kan ta den fiktive kapiteln din og stikke den et sted sola aldri skinner.

Anonymkode: fc8fa...7a3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan ikke tenke meg noe mer uattraktivt enn et voksent menneske som gamer.

Anonymkode: e8f1b...1a5

Åssen er dette sammenlignet med en voksen som leser mye eller har film og serier som hobby?

-

Anonymkode: 6adc4...7bd

[Oardnji]

https://www.ranker.com/list/celebrities-who-are-gamers/celebrity-lists

 

Mila Kunis er barnslig.
Henry Cavill er barnslig.
Megan Fox er barnslig.
Robin Williams etc etc etc

[Emmelise]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir helt satt ut når jeg hører at godt voksne familiefedre seriøst bruker tid på gaming. Når de attpåtil presterer å kalle det en hobby, og mener den er på linje med hobbyer som strikking, fotball og bøker...altså

Jeg strikker. Dvs at jeg produserer plagg til familien som gjør nytte på kalde dager. Jeg kan til og med selge det jeg produserer, og tjene penger på det. Ikke minst greier jeg å være sosial, og snakke med folkene rundt meg, mens jeg holder på med et strikketøy Jeg leser bøker. Dvs at jeg lærer noe, om det er faglitteratur, historiske romaner, skjønnlitteratur, så har det en nytteverdi for meg som menneske, idet jeg tilegner meg både faglig og kulturell kapital. Jeg spiller ikke fotball, men mannen min gjør. Ikke bare er det sosialt, men han holder seg i sabla god form også.

En gamer ser jeg på som et forvokst barn, en som har hang til avhengighet, en taper. En som sitter med halvåpen munn, og med øynene stivt på skjermen, lukket inne i sin egen spilleboble, mens det virkelige livet glir forbi, et sted hvor han ikke er, ikke deltar. Jeg greier ikke å ta gamere seriøst, og jeg kunne aldri, aldri vært sammen, langt mindre få barn med, en person som tilbringer store deler av hverdagen sin på noe så altoppslukende, og med så liten nytteverdi som gaming. Fytti.

Anonymkode: bea58...df8

Gud som jeg er drittlei Norges mani med strikking! Men hey, jeg broderer, det betyr at jeg gjør poengløse ting pene. Jeg leser krimbøker, som betyr at jeg lærer hvordan jeg best kan utføre kriminelle handlinger og forhåpentligvis slippe unna med det. 
Ekte nytteverdi. Kun det beste er godt nok.

Forøvrig vil jeg nevne at NRK viste en dokumentar hvor de introduserte gaming til pensjonister. Som bedret livskvaliteten dems på flere måter. Hukommelse, kognitive evner, de ble alle bedre. Og de syntes det var gøy, som selvsagt er viktig i seg selv.

I tillegg behøver ikke hobbyer ha "nytteverdig" i den forstand at man bruker det som trening for å holde vekta eller fordi du vil ha en ny genser. En hobby er der som et tidsfordriv hvor du gjør noe du liker. Liker du det så har det nytteverdi for deg selv å gjøre det.

Gaming for meg handler mye om det sosiale og ha et tidsfordriv hvor man kan slappe av. Jeg har møtt mange mennesker gjennom f. eks. World of Warcraft. To av dem reiser til Norge hvert år for å feire jul med meg og mannen min. Og ja, mannen min gamer også. For det meste sammen med kompiser slik at han kan være sosiale med dem selv om de bor i andre land (eller på andre siden av Norge) og han ikke har muligheten til å se dem. 

Interessant hvordan gamingindustrien er blant de topp 3 innbringende innen underholdning men det er tydeligvis ikke meningen at vi skal innrømme at vi tar del i det.

For et kjedelig liv du fanger deg selv inn i.

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok aldri kalt meg selv en gamer, selv om jeg liker å spille litt selv så er ikke det en fullgod hobby, det er avkobling.

Anonymkode: 6dc85...3a5

[Mr. Kilmister]

På 5.7.2018 den 21.32, AnonymBruker skrev:

Er det innafor å være 35 år og gamer? Min samboer mener at jeg ikke respekterer hobbyen hans, og at jeg legger restriksjoner på hva han får lov til å gjøre eller ikke. Jeg sier at han ikke får sitte å spille/streame mens barna er hjemme/våkne. Men helt ærlig synes jeg at 35 år gamle menn skaø gjøre andre ting en å spille store deler av dagen

Anonymkode: 27e6d...05f

Han er ikke 20 år. Han er familiefar. På tide å bli voksen.