Hvorfor varer ikke ungdomskjærester?

[AnonymBruker]

Hvorfor ender de aller fleste forhold som ble inngått før fylte 25 år?

Anonymkode: 07430...7c6

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen par som har vært sammen siden 8. klasse. Det ene paret er sent i 20 årene nå, de andre paret nærmere 60!

Ellers går det fort i oppløsning ja. Det er en tid med mye utvikling og forandring, de flytter til forskjellige steder for å studerer forskjellige ting. 
Ellers er jeg også vitne til noen jeg gikk i klasse med som var sammen på ungdomsskolen, og som fant tilbake til hverandre i voksen alder.

Anonymkode: 85f39...390

[Sharita]

Fordi man er umodne, trenger å høste flere erfaringer, leve litt før man slår seg til ro. Jeg var sammen med verdens nydeligste fyr da jeg var 18 år, han var da 16 år. Vi mistet hverandre, rett og slett fordi vi ikke var modne for å slå oss til ro. men glemte hverandre aldri. Nå 12 år senere er denne fantastiske mannen min igjen❤ 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Sharita skrev:

Fordi man er umodne, trenger å høste flere erfaringer, leve litt før man slår seg til ro. Jeg var sammen med verdens nydeligste fyr da jeg var 18 år, han var da 16 år. Vi mistet hverandre, rett og slett fordi vi ikke var modne for å slå oss til ro. men glemte hverandre aldri. Nå 12 år senere er denne fantastiske mannen min igjen❤ 

Fantastisk

Anonymkode: 783fa...282

[Gjest HerrBæsjerumpehull]

De fleste forhold som blir inngått etter fylte 25 ender vel også?

[Sharita]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fantastisk

Anonymkode: 783fa...282

Jaaaaa😍 det er jo helt vanvittig at det ble sånn etter så mange år fra hverandre

[AnonymBruker]

Da jeg var tenåring var jeg mest opptatt av at fyren var kul, hadde store biceps, svarte klær og hørte på metal. Ikke noe å bygge et langvarig forhold på med andre ord. Ikke ønsket jeg et lamgvarig forhold heller, vill reise og feste.

Anonymkode: a90fc...42e

[AnonymBruker]

5 timer siden, Sharita skrev:

Fordi man er umodne, trenger å høste flere erfaringer, leve litt før man slår seg til ro. Jeg var sammen med verdens nydeligste fyr da jeg var 18 år, han var da 16 år. Vi mistet hverandre, rett og slett fordi vi ikke var modne for å slå oss til ro. men glemte hverandre aldri. Nå 12 år senere er denne fantastiske mannen min igjen❤ 

Hva legger du i "leve litt"? Ligge rundt? Ikke alle synes det er givende/fristende.

Anonymkode: ac814...4c6

[AnonymBruker]

Samme grunnen til at mange vennskap fra ungdommen kanskje ikke holder; Man endrer seg som en person. 

Anonymkode: 10555...c99

[AnonymBruker]

Da man er 18 år, og får seg kjæreste, så er vel det viktigste at han er kjekk og kul. Ikke så mye og bygge ett langt liv på.

Og som ung, så forandrer man seg hele tiden, så kanskje man var ganske like da man var 20, men da man var 30, så var man på forskjellig planet. 

Jeg møtte selv min mann da jeg var 20 år, jeg tenkte jo overhodet ikke på at vi skulle tilbringe framtiden sammen. Men vi ble gravide på p-pillen, gjorde det beste ut av det, giftet oss, og fikk 1 barn til. Så var vi 30 år, og begge hadde endret seg i helt motsatt retning, han var og alt for umoden til å være far. Så barn, hus og hjem sto helt alene på meg. Så da fant jeg ut, at jeg hadde det bedre uten han. 

Nå er jeg 40 år og singel, nå kjenner jeg jo meg selv 100%, og vet hva jeg ønsker i en mann. 

Anonymkode: 27899...272

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg synes noen på nærmere 25 år kan defineres som en "ungdomskjæreste", da er man jo faktisk relativt voksen. Jeg har inntrykk av at mange møter sin utkårede rundt den alderen, via studier, vennekrets osv. Noen blir jo skilt senere i livet da, men ikke alle. Jeg møtte samboeren min på en fest som 24-åring, er nå 28 og fremdeles like fornøyd med forholdet. Hvis jeg skal tippe så vil jeg tro det er han jeg kommer til å få barn med om noen år.

Men forhold før 20-års alder er nok ofte vanskelig å få til å funke, ja. Man er gjerne blendet av spenningen ved det å ha en kjæreste, og det er ikke så viktig hvilke egenskaper kjæresten har. Man deler ikke nok til at det holder når den store forelskelsen har dempet seg, og man søker ulike retninger i livet. Pluss at man gjerne har trang til å være singel, utforske andre osv. Jeg er er veldig glad for at kjæresten jeg hadde på videregående ikke er min nåværende kjæreste - vi hadde alt for lite til felles og var totalt ulike som personer.

 

 

Anonymkode: 8a97a...462

[AnonymBruker]

Begge søskene mine har vært sammen med sine ektefeller siden barnehagen. Og de er fortsatt lykkelige og forelska selv om de har passert 40. 

 

Anonymkode: 0e893...29f

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere som har holdt sammen helt siden ungdomstiden, og selv ble jeg sammen med mannen min før jeg var 18 år. Er fortsatt sammen med ham og er nå 42 år gammel, så jo, noen forhold fra ungdomstiden holder. Istedenfor å vokse fra hverandre, har vi på tross av forskjeller vokst sammen mens vi ble eldre. Så det skjer jo, selv om det ikke er så vanlig. 

Anonymkode: b57cf...ffc

[AnonymBruker]

Før fylte 25 var vel å ta i litt, vel? Før fylte 20, hadde vel vært mer riktig? Veldig mange forhold inngått før fylte 20 ryker, men jeg ser jo veldig mange, både nære og bekjente, som har blitt sammen tidlig i 20-årene som holder sammen i mange år eller for alltid.  Veldig mange forhold ryker uansett, så jeg ville absolutt sagt at "det varte" hvis man var sammen fra 21 til 51 f.eks. Jeg er selv 29 og har vært sammen med mannen siden jeg var 21. De aller fleste i min vennekrets og mine bekjente som er i forhold, har vært sammen siden før de ble 25. Mange er gift og har barn.

Anonymkode: d2c1f...3b5

[AnonymBruker]

Giftet meg når jeg var 25, hadde da vært sammen i 10 år. Noen år etter ble vi skilt. Det er mange grunner, men enkelt sagt vokste vi fra hverandre sakte, og fant ikke tilbake igjen. Man utvikler seg så mye i 20-årene, og jeg føler man aktivt må jobbe for å holde sammen (som i alle forhold). 

Har mye større tro på meg og kjæresten nå, møttes i slutten av 20-årene og dette er noe helt annet. Vi har våre erfaringer begge to, er voksne, og kan faktisk prate om ting. Grunnlaget for forholdet er mer trygt og stabilt enn med eksen. 

Anonymkode: 99382...52a

[AnonymBruker]

(AB for to innlegg siden igjen her)

For å svare på det du egentlig spør om, så tror jeg forhold inngått i ungdommen ryker fordi man forandrer seg så mye i den alderen. Man blir også veldig lett blendet av forelskelse og forelsket i forelskelsen. Man kan ha veldig sterke følelser, som går over til null følelser. Jeg tror ikke det er like vanlig med så ekstreme forskjeller i følelsesregisteret etterhvert som man blir eldre. Ellers endrer nok smaken seg, og hvilke kvaliteter man ser etter. Jeg hadde helt andre kriterier som 16 enn som 20. Jeg lot meg lede av utseende og falsk sjarm som 16-åring, men som 20-åring visste jeg bedre. Den rette personligheten ble mer og mer viktig, og utseende ble mindre og mindre viktig. Etter 20 er mange også såpass voksne at de ikke utvikler seg i totalt forskjellige retninger, og heller kanskje er mer opptatt av å engasjere seg i hverandres interesser og utvikle seg som par.

Anonymkode: d2c1f...3b5

[Sharita]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva legger du i "leve litt"? Ligge rundt? Ikke alle synes det er givende/fristende.

Anonymkode: ac814...4c6

Leve litt er jo opp til hver enkelt hva man føler man har ett behov for før man slår seg til ro. Om det er å rase ifra seg, om det er festing, studier, flytting httpga høyskole, oppleve nye ting, møte nye folk, finne seg sjæl på ett vis-hva enn det måtte innebære for hver enkelt. Er jo greit å høste noen erfaringer, å ha hatt ett slags egent liv før man knyter på seg foldeskjørtet og står der å rører i gryta😂

[AnonymBruker]

Jeg syns man fremdeles kan endre seg en del etter 25, og jeg har dessverre en del i vennekretsen som ikke har klart å bevare forholdet de gikk inn i som 25-26-åring. F. eks har man endret litt kriterier, det som var viktig som 24-åring er mindre viktig nå som 30-åring. For meg har ansvar blitt mye mye mer viktig, for nå eier man jo bolig sammen og skal kanskje bli foreldre en dag. Tenkte ikke så mye på det da jeg var 21 år! 

Sier man ikke at personligheten først er ferdigutviklet i midten/slutten av tjueårene forresten?

Anonymkode: 462f3...652

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere ungdomskjærester som fremdeles holder sammen. Tre par i min vennekrets. Ett av de parene sliter (ble kjærester som 17 åringer) , men de to andre er de mest harmoniske par jeg kjenner. Begge par var bare 14-15 da de ble kjærester. Har blitt voksen sammen, og er fremdeles utrolig gode venner. De er så samstemte at det er helt utrolig. 

Kom forresten på ett par til, i nær familie. Sammen fra de var 16, og et sterkt par det også. 

Anonymkode: ad6f0...2ac

[AnonymBruker]

Hei!

Er ikke 25 år.

er 20 år og kjæresten er 20.

vi har vært sammen siden vi var 13 år gamle, og flyttet nettopp inn i et hus sammen. jeg har virkelig troen på at noen kan klare det om man bare modner sammen

Anonymkode: 10996...b29