Å gå fra sovende barn

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå snakket jeg om med babycall med kamera. Å gå fra barna uten dette er selvsagt uansvarlig, men jeg skal love deg du hører en brannvarsler igjennom en babycall. 

Selvsagt gjør de det og det kan de ved at du spretter opp ved at du ser eller hører dem. Jeg kan faktisk være rasker inn på mine barns soverom i 1. etg. fra naboens terrasse enn jeg kan fra mitt eget soverom i 2. etg. Man driver jo ikke å somler med slike ting som sko hvis barnet er redd da hopper man rett i støvlene og springer. 

Det gjør jeg koser meg glugg hos naboen og har 0 dårlig samvittighet for det. Barna er minst like trygge ved at jeg sitter med en babycall enn om jeg sitter i loftstuen 2. etasjer over. Hysteri!

Anonymkode: 12919...bcf

Nå må du slutte å overdrive. Du må lese hva HI handler om. Det handler ikke om å kunne være i et annet rom eller vegg i vegg med naboen. At du bor så nært nabo at du stikker over der,  og er helt avslappet er selvfølgelig helt greit. Noen lever med naboen sin hage rett ved siden av. De fleste er enig at dette er helt innafor. 

Man står ikke inne på soverommet til barna og stirrer hele natten. I HI er det snakk om et lite stykke. Noe TS ikke synes er greit. Det å bli kalt hysterisk er ikke veldig hyggelig. De fleste syns ikke det er hysterisk. Fordi småbarn burde få kontakt med foreldre raskt. Dessuten er jeg erfaring med at det er krøll med babycall. 

Foreldre får ta sin egen vurdering på risiko, avstand og ansvar. Trenger ikke kalle folk hysterisk for de tar andre vurderinger enn deg selv. Det er faktisk helt lov så lenge man ikke skader barna. Og hvilke barn har blitt skadet at foreldre/voksene er i nærheten når de sover? Et grunnleggende behov i barn er trygghet.

Anonymkode: c44d3...6e4

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå må du slutte å overdrive. Du må lese hva HI handler om. Det handler ikke om å kunne være i et annet rom eller vegg i vegg med naboen. At du bor så nært nabo at du stikker over der,  og er helt avslappet er selvfølgelig helt greit. Noen lever med naboen sin hage rett ved siden av. De fleste er enig at dette er helt innafor. 

Man står ikke inne på soverommet til barna og stirrer hele natten. I HI er det snakk om et lite stykke. Noe TS ikke synes er greit. Det å bli kalt hysterisk er ikke veldig hyggelig. De fleste syns ikke det er hysterisk. Fordi småbarn burde få kontakt med foreldre raskt. Dessuten er jeg erfaring med at det er krøll med babycall. 

Foreldre får ta sin egen vurdering på risiko, avstand og ansvar. Trenger ikke kalle folk hysterisk for de tar andre vurderinger enn deg selv. Det er faktisk helt lov så lenge man ikke skader barna. Og hvilke barn har blitt skadet at foreldre/voksene er i nærheten når de sover? Et grunnleggende behov i barn er trygghet.

Anonymkode: c44d3...6e4

Hi skriver om 100 til 150 meter. Det er helt sammenlignbart med oss. Det er  HYSTERISK! Ikke noe annet å kalle det!

å foreslå at barn ikke får dekket sitt grunnleggende behov for trygghet og stabilitet er vanvidd! 

Anonymkode: 12919...bcf

[AnonymBruker]

On 7/1/2018 at 12:26 AM, AnonymBruker said:

Du er så absolutt ikke på jordet  man går ikke i fra sovende barn, selv om det kun er til naboen. 

Husker mamma fortalte at hennes foreldre hadde gått til en nabo når hun sov, og den redselen hun hadde når hun våknet og ingen var hjemme, og strømmen hadde gått i tillegg. Kan tenke meg den frykten et barn har da.

Vi har et nabopar med barn som snakker om hvor koselig det ville vært med en sydentur sammen, da barna våre er jevngamle (1-3 år), for på kvelden kan vi jo bare ta med oss babycallen ned i restauranten/baren på hotellet når ungene sover. Kjenner jeg grøsser av at noen i det heletatt kan vurdere noe sånt.

Anonymkode: c0598...c2e

Minner om Madeleine McCann. 

Anonymkode: ed2ca...ba0

[Fru Uperfekt]

Når eldste er såpass ung hadde jeg aldri gjort det

Er ikke så lett for de uten barn å se utfordringene til de som har små barn

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hi skriver om 100 til 150 meter. Det er helt sammenlignbart med oss. Det er  HYSTERISK! Ikke noe annet å kalle det!

å foreslå at barn ikke får dekket sitt grunnleggende behov for trygghet og stabilitet er vanvidd! 

Anonymkode: 12919...bcf

Det du skriver gir ikke mening. I ditt forrige innlegg skriver du at "Jeg kan faktisk være rasker inn på mine barns soverom i 1. etg. fra naboens terrasse enn jeg kan fra mitt eget soverom i 2. etg", og nå skriver du at 100-150 meters avstand er sammenlignbart med din situasjon. Så, hva er greia? Bor du vegg-i-vegg med naboen din, eller 150 meter unna?

De fleste foreldre vil nemlig mene at det er en vesensforskjell å sitte i hagen til en nær nabo som bor vegg-i-vegg, og det å gå lenger bort i gata til et hus som ikke er i direkte kontakt med ditt eget. 

Anonymkode: 9bcd2...b7e

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du skriver gir ikke mening. I ditt forrige innlegg skriver du at "Jeg kan faktisk være rasker inn på mine barns soverom i 1. etg. fra naboens terrasse enn jeg kan fra mitt eget soverom i 2. etg", og nå skriver du at 100-150 meters avstand er sammenlignbart med din situasjon. Så, hva er greia? Bor du vegg-i-vegg med naboen din, eller 150 meter unna?

De fleste foreldre vil nemlig mene at det er en vesensforskjell å sitte i hagen til en nær nabo som bor vegg-i-vegg, og det å gå lenger bort i gata til et hus som ikke er i direkte kontakt med ditt eget. 

Anonymkode: 9bcd2...b7e

min nærmeste nabo er kanskje 100 meter unna. 

Anonymkode: 12919...bcf

[AnonymBruker]

Et kamera eller vanlig babycall vil aldri være noen fullgod erstatning for å ha ordentlig tilsyn med barna ved å være der fysisk. Jeg synes det er skremmende mange som stoler på ar teknologien fungerer som den skal.

Anonymkode: ed2ca...ba0

[Lumos]

Jeg hadde aldri gått på fest eller lignende 100-150 meter fra huset, selv om vi så huset vårt og hadde babycall. For det første er det ikke alle lyder babycallen fanger opp, plutselig kan den være tom for strøm, du kan være litt for langt borte til at den tar inn signalet osv. Hadde også vært skeptisk mtp. branntilløp, spesielt siden ungen har soverom i andre etasje. Barna kan også våkne og bli redde. Kunne strukket meg til å sitte på naboens terrasse, den er like ved vår egen, og så nært huset vårt at vi kunne hørt ungen om callen ikke tok inn lyden av en eller annen grunn. 

[AnonymBruker]

Ville sakt det samme som dere TS, eg vet selv hvordan min sønn reagerer når han våkner opp på kvelden og vi ikke er tilstede. De få gangene vi er ute så har han alltid hatt barnevakt fra nær familie som han kjenner godt. Men selv ikke de pleier og være gode nok for han når han våkner opp hysterisk på kveldstid. 

 

Eventuelt be de gi beskjed litt tidligere slik at dere har mulighet til og skaffe en barnevakt. 

Anonymkode: 7b2aa...4bf

[AnonymBruker]

På 2.7.2018 den 22.26, AnonymBruker skrev:

Hi skriver om 100 til 150 meter. Det er helt sammenlignbart med oss. Det er  HYSTERISK! Ikke noe annet å kalle det!

å foreslå at barn ikke får dekket sitt grunnleggende behov for trygghet og stabilitet er vanvidd! 

Anonymkode: 12919...bcf

Det er ikke hysterisk bare fordi andre tar andre valg enn deg. Noen velger å være helt alkoholfri rundt barn, andre velger å ta et glass vin til mat. Man er vel ikke hysterisk verken om man drikker et glass vin, eller ikke drikker vin. Det er et valg man kan få lov til å ta som et voksent menneske.

Det som kan være hysterisk med det er når noen blander seg opp i slike valg. Du er HYSTERISK hvis du ikke tar et glass vin til maten, du er HYSTERISK hvis du ikke stikker bort til naboen som bor 150 meter fra huset ditt. 

Brannalarmer og babycall er hjelpemidler de er ikke barnevakt. Når et barn våkner skal de har raskt tilgang til foreldre/voksen. Det er ingen her som har sagt at det er viktig hvem som eier eiendommen. Så hvis du har rask tilgang til ditt hus fra hagen til naboen, og du kan løpe bort til barnet ditt i rekordfart, og har tatt en vurdering på at det er greit. Så er det et valg du har tatt, og det er ikke noe vi andre kan vurdere. 

TS har tatt valg etter det hun syns er greit, og hvordan hun bor. Hvorfor er folk hysterisk fordi de vil være nær sovende barn? Barnet er 2 år, og veldig mange barn i den alderen kan våkne opp flere ganger i løpet av en kveld eller natt. 

 

Anonymkode: c44d3...6e4

[Handful]

Ferierte på en øy der alle kjente alle osv, sånn som i den grusomme brannhistorien. Det ble forventet at vi skulle være sosiale i de andre husene etter leggetid, men det var uaktuelt for oss. Så de så litt rart på oss, men dem om det. Dessuten er jo det den beste tiden på døgnet, endelig litt tid for oss selv! 😅

[Gjest Anonymus Notarius]

På 30.6.2018 den 23.45, BearMama skrev:

30 minutter? Vi var lengre hjemme alene enn det etter skolen da vi gikk på barneskolen....

Det er stor forskjell på å være hjemme på dagtid og om natta. 

Mine barn på 8 og 10 er hjemme alene et par timer på ettermiddagen hver dag, men jeg har aldri gått fra dem når de sover, og kommer heller ikke til å gjøre det på noen år. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Det er stor forskjell på å være hjemme på dagtid og om natta. 

Mine barn på 8 og 10 er hjemme alene et par timer på ettermiddagen hver dag, men jeg har aldri gått fra dem når de sover, og kommer heller ikke til å gjøre det på noen år. 

Jeg er helt enig. Stor forskjell å være alene et par timer etter skole, og det å være alene på kveld/natta når man er to år. Det er så stor forskjell at man ikke kan sammenligne det en gang.

Det så viktig at foreldre ikke undervuderer sin egen rolle, og ikke tar til seg hvor viktig det er for barn å ha foreldre rundt seg mens de sover. 

Anonymkode: c44d3...6e4

[AnonymBruker]

På 30.6.2018 den 22.21, Cinzia skrev:

Jeg lurer ganske enkelt på hvor strenge dere er ift å gå fra barn når de sover? Vi har barn i alderen 2-7 år og opplever stadig at vi blir invitert til naboer sånn spontant en kveld, med en forventning om at vi da går fra barna. Det er helt uaktuelt for oss så lenge det ikke er snakk om å sitte vegg i vegg med vårt eget hus. Senest i går kveld opplevde vi dette: Det var da invitasjon hos et vennepar som bor 100-150 m fra oss, og hvor vi ikke vil se vårt eget hus fra deres. Det tar bare 2 min å løpe hit, men det er jo allikevel uaktuelt for oss å gå dit uten å ha barnevakt. Dette møter vi lite forståelse for. Jeg kan strekke meg så langt at jeg kan ha en ganske ung barnevakt, iom at vi kan være hjemme nærmest på sekundet dersom en av ungene trenger oss eller noe skulle skje, men jeg lar ikke så små barn være alene hjemme sovende. Vi møter egentlig lite forståelse for dette (ble beskrevet som hysteriske i går), og jeg blir litt overrasket...er vi helt på jordet??

Mine foreldre ble med på ting ute i nabolaget de da. Lillesøster var 3 og jeg 6 år. Hun våknet først og vekte meg da hun ikke fant mamma. Husker fortsatt at vi satt på sengen til foreldrene våre og holdt rundt hverandre. Lenge. Vi visste ikke hvor de var og ante ingenting om hvordan vi skulle ta kontakt med noen. 

Anonymkode: 2c29d...162

[Ulrikke]

Jentungen her er 12, og jeg går fortsatt ikke fra henne sovende. En gang måtte jeg kjøre faren på legevakta da klokka var godt over midnatt for eksempel, da vekket jeg henne og sa at hun kunne se på ipad eller noe mens jeg var borte hvis hun ville det istedenfor å sove. 

Men jeg ser jo selv at jeg er litt uenig med meg selv, for når hun har sommerferie for eksempel, og vi går på jobb, så går vi jo før hun har stått opp. Og det synes hun er helt ok  

Men små barn? Nei! 

[kvinneguide]

På 30.6.2018 den 22.21, Cinzia skrev:

Jeg lurer ganske enkelt på hvor strenge dere er ift å gå fra barn når de sover? Vi har barn i alderen 2-7 år og opplever stadig at vi blir invitert til naboer sånn spontant en kveld, med en forventning om at vi da går fra barna. Det er helt uaktuelt for oss så lenge det ikke er snakk om å sitte vegg i vegg med vårt eget hus. Senest i går kveld opplevde vi dette: Det var da invitasjon hos et vennepar som bor 100-150 m fra oss, og hvor vi ikke vil se vårt eget hus fra deres. Det tar bare 2 min å løpe hit, men det er jo allikevel uaktuelt for oss å gå dit uten å ha barnevakt. Dette møter vi lite forståelse for. Jeg kan strekke meg så langt at jeg kan ha en ganske ung barnevakt, iom at vi kan være hjemme nærmest på sekundet dersom en av ungene trenger oss eller noe skulle skje, men jeg lar ikke så små barn være alene hjemme sovende. Vi møter egentlig lite forståelse for dette (ble beskrevet som hysteriske i går), og jeg blir litt overrasket...er vi helt på jordet??

Grunnen til at dere møter lite forståelse er ikke at årsaken ikke er legitim, men fordi mange setter egne behov fremst. 

[Gjest BearMama]

58 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Det er stor forskjell på å være hjemme på dagtid og om natta. 

Mine barn på 8 og 10 er hjemme alene et par timer på ettermiddagen hver dag, men jeg har aldri gått fra dem når de sover, og kommer heller ikke til å gjøre det på noen år. 

Nå snakket vi om natten. Det tilfellet jeg siterte var at hun forlot barna 30 minutter på morgenen før de sto opp der 12 åringen var klar over det og søskene ikke var for ung.

[Skogkløver]

Det ville jeg aldri gjort. Vi går gjerne ut og jobber i hagen eller drikker en kopp kaffe på terrassen til naboen (i andre halvdelen av tomannsboligen vår). Men da med babycall, det tar oss mindre enn 10 sekunder til inngangsdøren vår om det skulle være noe. Lengre borte enn det ville vært uaktuelt.

[Highhopes]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre ble med på ting ute i nabolaget de da. Lillesøster var 3 og jeg 6 år. Hun våknet først og vekte meg da hun ikke fant mamma. Husker fortsatt at vi satt på sengen til foreldrene våre og holdt rundt hverandre. Lenge. Vi visste ikke hvor de var og ante ingenting om hvordan vi skulle ta kontakt med noen. 

Anonymkode: 2c29d...162

 

På 30.6.2018 den 23.37, AnonymBruker skrev:

Jeg er nå godt voksen, men kan fremdeles kjenne på den følelsen da jeg gikk inn i stua og ingen var der, stua var helt tom, stolen der mamma alltid satt i på kveldene var tom, sofaen der pappa alltid satt i var tom, jeg ropte og ropte, men ingen svarte, alt helt tomt. Det var bare helt grusomt. Jeg vekte broren min og han løp opp og ned gata og hylgrein og ropte på foreldrene våres, mens jeg stod på trappa og hylgrein. Joda de var blitt bedt til noen naboer og gikk dit etter vi var sovnet. Dette var 70-80 tallet så fantes ikke babycall etc. Har selv barn idag og aldri i livet om de skal få samme opplevelse. Synes ikke dere er kjipe som takker nei TS. Det er ikke mange år av alle årene man sannsynligvis skal leve, så å sitte hjemme disse viktige barneårene er ikke noe offer for min del.

Anonymkode: 051bb...255

Disse historiene er i seg selv grunn til å ikke finne på noe slikt.

Tenk, her er det voksne mennesker som fortsatt etter 30 husker hvor redd de var som barn når foreldrene forlot dem hjemme alene etter leggetid.

Kjenner jeg får helt vondt inni meg med tanken på hvor redd små barn blir av noe sånt. 

[AnonymBruker]

På 30.6.2018 den 22.21, Cinzia skrev:

Jeg lurer ganske enkelt på hvor strenge dere er ift å gå fra barn når de sover? Vi har barn i alderen 2-7 år og opplever stadig at vi blir invitert til naboer sånn spontant en kveld, med en forventning om at vi da går fra barna. Det er helt uaktuelt for oss så lenge det ikke er snakk om å sitte vegg i vegg med vårt eget hus. Senest i går kveld opplevde vi dette: Det var da invitasjon hos et vennepar som bor 100-150 m fra oss, og hvor vi ikke vil se vårt eget hus fra deres. Det tar bare 2 min å løpe hit, men det er jo allikevel uaktuelt for oss å gå dit uten å ha barnevakt. Dette møter vi lite forståelse for. Jeg kan strekke meg så langt at jeg kan ha en ganske ung barnevakt, iom at vi kan være hjemme nærmest på sekundet dersom en av ungene trenger oss eller noe skulle skje, men jeg lar ikke så små barn være alene hjemme sovende. Vi møter egentlig lite forståelse for dette (ble beskrevet som hysteriske i går), og jeg blir litt overrasket...er vi helt på jordet??

Det er ikke lov å gå ifra barn. Dette er uansvarlig, TS.

Anonymkode: 26d70...1c5