Cinzia Skrevet 30. juni 2018 #1 Skrevet 30. juni 2018 Jeg lurer ganske enkelt på hvor strenge dere er ift å gå fra barn når de sover? Vi har barn i alderen 2-7 år og opplever stadig at vi blir invitert til naboer sånn spontant en kveld, med en forventning om at vi da går fra barna. Det er helt uaktuelt for oss så lenge det ikke er snakk om å sitte vegg i vegg med vårt eget hus. Senest i går kveld opplevde vi dette: Det var da invitasjon hos et vennepar som bor 100-150 m fra oss, og hvor vi ikke vil se vårt eget hus fra deres. Det tar bare 2 min å løpe hit, men det er jo allikevel uaktuelt for oss å gå dit uten å ha barnevakt. Dette møter vi lite forståelse for. Jeg kan strekke meg så langt at jeg kan ha en ganske ung barnevakt, iom at vi kan være hjemme nærmest på sekundet dersom en av ungene trenger oss eller noe skulle skje, men jeg lar ikke så små barn være alene hjemme sovende. Vi møter egentlig lite forståelse for dette (ble beskrevet som hysteriske i går), og jeg blir litt overrasket...er vi helt på jordet?? 6
AnonymBruker Skrevet 30. juni 2018 #2 Skrevet 30. juni 2018 Dere er svært sosiale når dere har slike problemstillinger. Anonymkode: 997f6...a4e 4
Cinzia Skrevet 30. juni 2018 Forfatter #3 Skrevet 30. juni 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Dere er svært sosiale når dere har slike problemstillinger. Anonymkode: 997f6...a4e Det er vel helst naboene som er sosiale, for vi har så langt takket nei alle ganger. 5
Lycka Skrevet 30. juni 2018 #4 Skrevet 30. juni 2018 Nei, dere er ikke helt på jordet. Tydeligvis naboene deres som er det. Hadde aldri gått fra mine barn da de var på den alderen heller. De som ikke forstår det kan umulig ha barn selv. 37
nordlending Skrevet 30. juni 2018 #5 Skrevet 30. juni 2018 Det er jo ikke hysteri. Hva hvis det for eksempel skulle begynne å brenne? Siden dere ikke ser huset, vil dere ikke oppdage det med en gang, og da er det ikke akkurat heldig at barna sover der alene. 15
AnonymBruker Skrevet 30. juni 2018 #6 Skrevet 30. juni 2018 Det går fint for vår del. Vår Babycall med kamera rekker både 150 og 200 m. Da har vi hele tiden kontroll og ser dem hele kvelden om det skulle være noe. Anonymkode: 12919...bcf 7
Cinzia Skrevet 30. juni 2018 Forfatter #7 Skrevet 30. juni 2018 Tusen takk for svar! Det er jo akkurat det jeg tenker på også. I tillegg til at de vil bli veldig redde hvis de våkner og oppdager at de er alene (selv om vi har babycallen på). Men aller mest tanken på brann etc ja. Men godt å høre at vi ikke er helt fjerne! 4
Cinzia Skrevet 30. juni 2018 Forfatter #8 Skrevet 30. juni 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Det går fint for vår del. Vår Babycall med kamera rekker både 150 og 200 m. Da har vi hele tiden kontroll og ser dem hele kvelden om det skulle være noe. Anonymkode: 12919...bcf Men da ser dere dem. Her er det snakk om at det er mange hus mellom.
Gjest BearMama Skrevet 30. juni 2018 #9 Skrevet 30. juni 2018 11 minutter siden, Cinzia skrev: Jeg lurer ganske enkelt på hvor strenge dere er ift å gå fra barn når de sover? Vi har barn i alderen 2-7 år og opplever stadig at vi blir invitert til naboer sånn spontant en kveld, med en forventning om at vi da går fra barna. Det er helt uaktuelt for oss så lenge det ikke er snakk om å sitte vegg i vegg med vårt eget hus. Senest i går kveld opplevde vi dette: Det var da invitasjon hos et vennepar som bor 100-150 m fra oss, og hvor vi ikke vil se vårt eget hus fra deres. Det tar bare 2 min å løpe hit, men det er jo allikevel uaktuelt for oss å gå dit uten å ha barnevakt. Dette møter vi lite forståelse for. Jeg kan strekke meg så langt at jeg kan ha en ganske ung barnevakt, iom at vi kan være hjemme nærmest på sekundet dersom en av ungene trenger oss eller noe skulle skje, men jeg lar ikke så små barn være alene hjemme sovende. Vi møter egentlig lite forståelse for dette (ble beskrevet som hysteriske i går), og jeg blir litt overrasket...er vi helt på jordet?? Naboene er på bærtur. Du har rett. Neste gang de spør så si at det å forlate sovende småbarn går under omsorgssvikt og at det er hårreisende at de oppfordrer til det. Har de små barn selv?
Cinzia Skrevet 30. juni 2018 Forfatter #10 Skrevet 30. juni 2018 8 minutter siden, BearMama skrev: Naboene er på bærtur. Du har rett. Neste gang de spør så si at det å forlate sovende småbarn går under omsorgssvikt og at det er hårreisende at de oppfordrer til det. Har de små barn selv? Nei, de er barnløse (enda).
Gjest BearMama Skrevet 30. juni 2018 #11 Skrevet 30. juni 2018 Akkurat nå, Cinzia skrev: Nei, de er barnløse (enda). Heldigvis...og det forklarer litt 😬 Ikke bry deg om dem 😊
AnonymBruker Skrevet 30. juni 2018 #12 Skrevet 30. juni 2018 Jeg gikk fra mine i dag, de er fra fem og opp til 12. Jeg var borte en halvtime, før de våknet, og eldste var godt informert i går kveld. Det var første gangen, og det stresset meg. Jeg hadde ALDRI gått fra tre barn fra sju og ned. Det hadde sikkert gått strålende, men for meg blir det feil. Neste gang blir den ene hjemme og den andre går til naboen, så slipper dere å si nei hver gang Anonymkode: 87100...7e4 8
Gjest BearMama Skrevet 30. juni 2018 #14 Skrevet 30. juni 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg gikk fra mine i dag, de er fra fem og opp til 12. Jeg var borte en halvtime, før de våknet, og eldste var godt informert i går kveld. Det var første gangen, og det stresset meg. Jeg hadde ALDRI gått fra tre barn fra sju og ned. Det hadde sikkert gått strålende, men for meg blir det feil. Neste gang blir den ene hjemme og den andre går til naboen, så slipper dere å si nei hver gang Anonymkode: 87100...7e4 Det blir annerledes med en 12 åring som er tilstede og som vet hvordan han kan komme i kontakt med dere
AnonymBruker Skrevet 30. juni 2018 #15 Skrevet 30. juni 2018 Jeg er nå godt voksen, men kan fremdeles kjenne på den følelsen da jeg gikk inn i stua og ingen var der, stua var helt tom, stolen der mamma alltid satt i på kveldene var tom, sofaen der pappa alltid satt i var tom, jeg ropte og ropte, men ingen svarte, alt helt tomt. Det var bare helt grusomt. Jeg vekte broren min og han løp opp og ned gata og hylgrein og ropte på foreldrene våres, mens jeg stod på trappa og hylgrein. Joda de var blitt bedt til noen naboer og gikk dit etter vi var sovnet. Dette var 70-80 tallet så fantes ikke babycall etc. Har selv barn idag og aldri i livet om de skal få samme opplevelse. Synes ikke dere er kjipe som takker nei TS. Det er ikke mange år av alle årene man sannsynligvis skal leve, så å sitte hjemme disse viktige barneårene er ikke noe offer for min del. Anonymkode: 051bb...255 36
AnonymBruker Skrevet 30. juni 2018 #16 Skrevet 30. juni 2018 45 minutter siden, BearMama skrev: Det blir annerledes med en 12 åring som er tilstede og som vet hvordan han kan komme i kontakt med dere Du kan virkelig ikke forlange at en på 12 år skal ha et så stort ansvar med søsken og hus. Ting kan skje veldig fort. Anonymkode: 5cc29...3a9 1
Gjest BearMama Skrevet 30. juni 2018 #17 Skrevet 30. juni 2018 (endret) 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du kan virkelig ikke forlange at en på 12 år skal ha et så stort ansvar med søsken og hus. Ting kan skje veldig fort. Anonymkode: 5cc29...3a9 30 minutter? Vi var lengre hjemme alene enn det etter skolen da vi gikk på barneskolen.... Endret 30. juni 2018 av BearMama
kflu Skrevet 30. juni 2018 #18 Skrevet 30. juni 2018 Hadde ALDRI gått ifra sovende barn. Vil aldri at mitt barn skal føle seg aleine noen gang. 7
AnonymBruker Skrevet 30. juni 2018 #19 Skrevet 30. juni 2018 I nabohuset og fungerende babycall hafde jeg glatt gjort det. Msn kan være mange steder/holde på med diverse i eget gjem sånn at man ikke er tilgjengelig for barn på sekundet. Anonymkode: dd2bc...dbb 4
Gjest Reputation Skrevet 30. juni 2018 #20 Skrevet 30. juni 2018 Neste gang de inviterer til selskap, kan ikke de komme bort til dere?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå