AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #1 Skrevet 25. juni 2018 Lurer på om mange her inne er avholds? Tenker da i den grad at du holder deg unna alt av alkohol og narkotika. Jeg vurderer sterkt å bli det. Og er vel egentlig bare litt nysgjerrig på å høre om noen som har tatt den stien, hvordan det har endret livet ditt, hvor vanskelig det var, osv. Er anonyme alkoholikere en god ide? Eller klarte du deg fint på egenhånd? Hvordan vil det prege meg å være sammen med noen som fortsatt drikker? Men det handler vel hovedsakelig om min egen innstilling (så lenge h*n ikke presser meg til å drikke såklart) Anonymkode: 5b5e6...d9a
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #2 Skrevet 25. juni 2018 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Lurer på om mange her inne er avholds? Tenker da i den grad at du holder deg unna alt av alkohol og narkotika. Jeg vurderer sterkt å bli det. Og er vel egentlig bare litt nysgjerrig på å høre om noen som har tatt den stien, hvordan det har endret livet ditt, hvor vanskelig det var, osv. Er anonyme alkoholikere en god ide? Eller klarte du deg fint på egenhånd? Hvordan vil det prege meg å være sammen med noen som fortsatt drikker? Men det handler vel hovedsakelig om min egen innstilling (så lenge h*n ikke presser meg til å drikke såklart) Anonymkode: 5b5e6...d9a Er du alkoholiker? Da bør du jo ikke bare vurderer å bli avholds, men bli det så fort som mulig, og da er det selvfølgelig lurt å få hjelp fra f.eks AA. Anonymkode: 98a9f...980 4
Anna Maria Skrevet 25. juni 2018 #3 Skrevet 25. juni 2018 Ja jeg er etter hvert blitt avholds. Ikke fordi jeg synes det er noe galt i å ta seg noe for meg som ikke har et alkoholproblem, men utelukkende fordi jeg får migrene av å "lukte" på en vinflaske, og etter to cider er det alltid et anfall. Det er ikke verdt det for meg, så det er min grunn til å holde meg unna alkohol. Jeg går på en medisin som er blitt et b-preparat nå pga avhengighetsfare selv om det er et antiepileptika, men bruker det for nervesmerter, så må fortsette med det, men har alltid holdt meg unna narkotika. Det er mange grunner ulike folk kan ha til å holde seg unna alkohol. Noen av prinsipp, men uansett er det et poeng at har en av en eller annen grunn best av å holde seg helt unna, bør en bare gå for det. Du har dine grunner, og det er slik at har en et problem med alkohol, bør du ta et klart standpunkt i fohold til det. Det blir etter hvert en vane det også, selv om det kan være vanskelig i starten. AA er en god ide å prøve ut, om du finner ut at det ikke er så enkelt på egen hånd. Så bare gå for det. Lykke til! 2
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #4 Skrevet 25. juni 2018 Jeg kan vel kalle meg det, etter mange år uten alkohol. Det var aldri et bevisst valg, men etter noen tette svangerskap og ammeperioder, så frister det lite å begynne å drikke igjen. Jeg har rett og slett blitt så voksen, at jeg nå ser hvor tåpelig jeg blir når jeg drikker. Og sånn vil jeg ikke være lenger. Jeg har ingen problem med å være edru på fest, og alle er glade for å ha en sjåfør når kvelden er slutt. Men det hender andre har problemer med at jeg ikke drikker, og at jeg må "forklare" meg. Da sier jeg som sant er, at jeg blir så ustabil når jeg drikker, og at jeg derfor foretrekker å være edru. Anonymkode: 6465d...8dc
Pringle Skrevet 25. juni 2018 #5 Skrevet 25. juni 2018 Jeg har aldri brukt narkotika, det har aldri appellert til meg, og aldri fått noe positivt ut av alkohol, har heller ikke opllevd drikkepress, så det har ikke vært vanskelig å holde meg unna. Kan ikke si det har endret livet mitt. Jeg definerer meg ikke som avholds heller, det impliserer for meg et standpunkt som jeg aldri har tatt. Jeg bryr meg ikke om at andre drikker, men jeg vanker ikke med folk som åpenlyst bruker narkotika. 1
Måbarefåsiat... Skrevet 25. juni 2018 #6 Skrevet 25. juni 2018 Alltid holdt meg unna narkotika. Selvsagt. Når det gjelder alkohol, så drikker jeg omtrent aldri. Kanskje en gt nå i sommer, et glass sangria.. men drikker aldri vin eller øl. Øl liker jeg ikke, vin får jeg migrene av.
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #7 Skrevet 25. juni 2018 Jeg drakk normalt i mange år og er oppvokst med tanken om at vin og øl hører med til kos, fest, avslapning osv. Etter en tid merket jeg at jeg var litt for glad i følelsen av å være brisen, og at tankene på en fredag litt for fort gikk i retning av å åpne en vin. Har aldri vært fysisk avhengig, men det finnes så mange gråsoner og jeg følte selv at det kunne være en slippery slope og at prisen for kos/avslapping var i ferd med å bli for høy. Så jeg kuttet tvert, og etter de første alkoholfrie helgene/feriene/festene har jeg aldri angret. Tvert imot, jeg føler meg generelt mye bedre enn jeg gjorde før, og savner ikke drikkingen på en plass. Anonymkode: bc422...486 1
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #9 Skrevet 25. juni 2018 Nå har jeg aldri hatt som mål å bli avholds, men synes alkohol kun smaker når det er varmt nok. Så ufrivillig avholds grunnet klima😂 Men brus smaker best uansett. Anonymkode: ab103...bc4 1
Gjest Sjokomilkshake Skrevet 25. juni 2018 #10 Skrevet 25. juni 2018 (endret) Drakk et par smirnof ice og cider en sommer da jeg var 18, men har ikke drukket siden det, egentlig. Er 21 nå (blir 22). Likte ikke den ettersmaken av alkohol og det kjentes ut som noen hadde smelt til meg i bakhodet. Koser meg heller med brus når andre koser seg med alkohol. Ikke alle i familien som vet jeg ikke drikker tydeligvis, for i bryllupet vårt i fjor ble jeg beskyldt for å være gravid fordi en av gjestene byttet ut velkomstdrinken jeg fikk med brus i lik farge, i likt glass🙈 Narkotika, røyk, snus osv har jeg aldri rørt og har ingen planer om det heller. Har mistet en del «venner» med tiden for å si det sånn, for jeg er jo ikke morsom å ha med seg på ting😋 Endret 25. juni 2018 av Sjokomilkshake
Apekatten Skrevet 25. juni 2018 #11 Skrevet 25. juni 2018 Jeg er avholds. Jeg merker det er mye drikkepress blant noen, og jeg må bestandig forklare hvorfor jeg ikke drikker når jeg er ute på byen. Jeg trives mye bedre som edru, liker ikke følelsen av å bli beruset, og hater å være fyllesyk. 1
LynetmcQueen Skrevet 25. juni 2018 #12 Skrevet 25. juni 2018 Jeg drikker ikke, og har aldri gjort det, bortsett fra en gang eller to i russetiden for 30!!! år siden. Er vel ikke noen spesiell grunn, da jeg var ung var det fordi jeg var redd for å miste kontrollen. Nå når jeg er gammel, er årsakene at jeg er redd for at hvis jeg først blir brisen eller full, så vil det oppleves så deilig at jeg vil gjenta det. Livet er ganske crappy, så en flukt hadde vært kjærkommen. Videre er jeg også redd for at jeg ville sagt mye jeg i etterkant hadde angret på. Så derfor, ingen alkohol på meg.
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #14 Skrevet 25. juni 2018 Jeg er avholds. Bestemte meg i 13-årsalderen da jeg har opplevd mye vondt som liten pga min far som er alkoholiker. Dessuten synes jeg fyll er avstøtende til de grader. Anonymkode: daeb0...ded 2
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #15 Skrevet 25. juni 2018 Jeg blir så trist når jeg ser mine venner nærmest endrer personlighet og at de konkurrerer om å bli mest mulig «drita».. hva er greia liksom? I tillegg blir man forgiftet i kroppen, doven og kanskje litt lat dagen derpå? Anonymkode: daeb0...ded 2
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #16 Skrevet 25. juni 2018 Jeg har diagnosen bipolar 2 og føler meg rusa som det er til tider, så her trengs ingen stimuli i form av nervegift. Anonymkode: daeb0...ded
Gjest middagshøyden Skrevet 25. juni 2018 #17 Skrevet 25. juni 2018 Ja. Jeg er ikke prinsipielt avholds, men drikker bare ikke. Narkotika har jeg aldri prøvd og har heller ikke tenkt å gjøre det. Rus interesserer meg rett og slett ikke.
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #18 Skrevet 25. juni 2018 Har selvfølgelig aldri tatt narkotika. Er vel så godt som avholds, har ikke drukket alkohol på over 2 år. Anonymkode: 18a69...50f
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #19 Skrevet 25. juni 2018 Jeg har aldri likt smaken av alkohol. Har drukket svært lite. Nå går jeg på medisiner som ikke skal kombineres med alkohol, ikke noe offer. Anonymkode: 143cd...ebe
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #20 Skrevet 25. juni 2018 6 hours ago, AnonymBruker said: Jeg drakk normalt i mange år og er oppvokst med tanken om at vin og øl hører med til kos, fest, avslapning osv. Etter en tid merket jeg at jeg var litt for glad i følelsen av å være brisen, og at tankene på en fredag litt for fort gikk i retning av å åpne en vin. Har aldri vært fysisk avhengig, men det finnes så mange gråsoner og jeg følte selv at det kunne være en slippery slope og at prisen for kos/avslapping var i ferd med å bli for høy. Så jeg kuttet tvert, og etter de første alkoholfrie helgene/feriene/festene har jeg aldri angret. Tvert imot, jeg føler meg generelt mye bedre enn jeg gjorde før, og savner ikke drikkingen på en plass. Anonymkode: bc422...486 Samme her. Savner også følelsen av "brisen". Det er lite som slår den...men det sluttet sjelden så bra som det begynte. Anonymkode: 31244...0a2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå